Søndagstema – kjønnssykdommer

Klamydia smitter over 15-20.000 nordmenn årlig og med herpes er det ikke så rent lite smittetilfeller der heller.. (mellom 20-40% i aldersgruppen 20-40 år er smittet) De fleste vet ikke en gang at de er smittet med klamydia, siden symptomene kan være så beskjedne i mange tilfeller. Tenkt deg å gå rundt med en bakterie i underlivet, og så vet man ikke en gang at man er smittet. Det vil man ikke ha noe av. Dessuten kan ubehandlet klamydia gi komplikasjoner som betennelse i eggstokkene hos kvinner og det kan igjen føre til sterilitet! Tenk deg det at man kanskje mister muligheten til å få barn, bare fordi man var redd for å teste seg. Kjønnssykdommer er noe herk, og jeg føler det er litt viktig å belyse temaet!


Klamydia, HPV (kjønnsvorter) og herpes er de vanligste kjønnssykdommene i Norge. Klamydia er en bakterie som gir en infeksjon i underlivet. Dette kan merkes med svie ved vannlating, utfloden kan forandre farge og man kan få underlivssmerter og feber. Hos de aller fleste merker man ikke symptomer i det hele tatt. Behandling er en enkel antibiotikakur og den er gratis! Herpes er et virus som gir sår som etter hvert blir skorpebelagt, svie og smerte. Har man først fått herpes blir man aldri kvitt det. Da er det deg og herpesen til døden skiller dere ad. Det finnes altså ikke noen behandling for å bli kvitt viruset, men man kan ta en smertelindrende behandling. HPV er et virus det finnes mange ulike typer av. Noen gir kjønnsvorter, andre ingen symptomer og to typer kan lede til livmorhalskreft.

Blir du litt satt ut over alt jeg sier? Bra! For en kjønnssykdom er virkelig noe man aktiv bør prøve å unngå. Hva kan man da gjøre for å unngå dette? Eller hvordan merker man i det hele tatt at man har det? Tricky questions, som jeg skal prøve å besvare.


For det første tror jeg det er kjempeviktig å ikke la flauheten styre deg. Jeg skjønner godt det kan være megaflaut å gå til legen sin å be om en klamydiatest, herpessjekk eller what ever. Men man må bare prøve å komme over denne støyten, for man vil vel ikke tenke om 10 år når man har blitt steril. “Enn hvis jeg bare hadde testet meg den gangen.” Legen er uansett kjempevant til disse “flaue” situasjonene, og for han/hun er det ikke ubehagelig at man kommer for å teste seg. De er der jo for å hjelpe.

Så ikke sitt i sofaen å gruble om du skal dra til legen eller ikke. Har du byttet seksuellpartner, eller du begynner å få en liten mistanke om at noe muffins foregår der nede, så anbefaler jeg og ta en sjekk. Just in case. Man kan aldri være helt sikker på partneren eller seg selv.

En annen ting som er viktig er å snakke åpent med partneren sin. Ikke bare kjør på med sex første daten, men ta deg tid til å bli kjent og vær åpen om muligheten for å få en kjønnssykdom. Å teste seg før man inngår et nytt forhold is the key, eller bruk kondom som beskyttelse. Da vet man at man er på den sikre siden, og man slipper alt det styret som eventuelt kan komme etter på.

Men tro meg. Jeg vet at dette ikke er bare-bare. Det er ikke meningen at jeg skal sitte her å gi en skjennepreken eller noe sånt. Men jeg prøver kanskje å skremme litt, sånn at man skal skjønne hvor viktig dette er. For jo flere som får øynene opp, jo lettere blir det å unngå spredning! For noen av dere er kanskje ikke dette med samleie og kjønnssykdommer en realitet en gang. Men da håper jeg at når det en gang kommer så langt så har dere min stemme i hodet, og tenker dere om to ganger.


Hva tenker dere rundt dette?
Er det noen spørsmål rundt tema, så er det bare å spørre. 

søndagstema – kjærlighet

Kjærlighet. Vi hadde ikke klart oss uten selv om det kan drive oss til vanvidd noen ganger. Selv er jeg helt avhengig av kjærlighet. Husker da jeg var mindre og drømte om rikdom og berømmelse. Da tenkte jeg hele tiden at om det ikke skjedde hadde det ikke noen ting å si, bare jeg fant ekte kjærlighet. Og det tror jeg gjelder for meg i dag også. Spiller ingen rolle hvilken jobb jeg får, hvor jeg bor eller om jeg er rik eller ei. Det viktigste er at jeg har funnet kjærligheten. Da tror jeg at jeg skal gå igjennom livet lykkelig. Ingen vesker i verden kan veie opp for kjærlige blikk og kleine dårlig-ånde-kyss om morgenen!

Selv om kjærlighet alltid vil være det samme, har måten å uttrykke det på forandret deg gjennom tidene. Da bestemor var ung rodde bestefar i all slags vær over til der bestemor bodde bare for å være sammen med henne. Det fantes ikke vei, så båten var det eneste alternative. De kunne kanskje ta seg en dans sammen på dansegulvet, og da jeg spurte henne om kyssing ble det helt stilt. Litt knis og fnis fra bestemor sin side og så sier hun det at “nei det har jeg glemt, kjære deg”. Ikke det at jeg tror på henne, men på begynnelsen av 1900-tallet hadde nok kysset en helt annen betydning enn det har i dag! 


Sammenlignet med bestemor har måten man bruker for å fange oppmerksomheten til det motsatte kjønn forandret seg litt. Bestefar rodde land og strand for å være sammen med sin utkårete, mens jeg sendte en uskyldig klassevenninne bort til gutten jeg likte og tvingte henne til å spørre om han ikke ville være sammen med meg. Det var friminutt i femte klasse og alt kunne skje. Selv sto jeg i en krok sammen med resten av venninnegjengen og ventet på det skjebnesvangere svaret. “Ja,” sa hun. “Han svarte JAA!”. Jeg hadde vel aldri vært som lettet som jeg var den gangen. Dette måtte være kjærlighet.

I går derimot forstod jeg hvor langt teknologien egentlig har kommet. Min kjære, søte tremening kunne fortelle meg at hun hadde fått seg kjæreste. Jeg hopper i taket av spenning og sier at hun må fortelle meg alt. Sendte dere lapper på skolen? Fikk du venninna di til å spørre for deg? Eller hvordan skjedde det egentlig. Da ser hun litt dumt på meg, og sier. “Hanna… Vi ble sammen på mail så klart!” Litt paff må jeg innrømme at jeg ble. Så kunne hun fortelle meg at de skypet hver fredag i mange timer og at de hadde sendt 63 meldinger til hverandre.

At tiden har forandret seg på 93 år, det kan jeg i alle fall skrive under på.

Kjærlighet kommer vel i alle typer og fasonger, og at de fleste av oss ikke kan klare oss uten den er helt sikkert. Vi streber etter å finne den rette i frykt for å tilbringe resten av livet alene. Men hvem er egentlig den rette? Det er et godt spørsmål. Hvordan vet man hvordan kjærlighet følels ut? Er standaren slik vi ser det på film hvor de lever lykkelig i alle sine dager? Finnes det en soulmate der ute som bare er for meg? Og hvorfor kan ikke alle de romantiske øyeblikkene jeg opplever ha romantisk soundtrack i bakgrunnen? Hehe, jeg tror ikke jeg blir helt klok på denne kjærligheten. Men jeg vet at jeg er en liten håpløs romantiker, selv om det skal litt til før jeg innrømmer det. Er vel redd for å bli skuffet hvis jeg finner ut at det jeg håper på egentlig ikke finnes. 

Hva tenker dere om kjærlighet?

Søndagstema – skuffelse

Dere vet den følelsen man får når man har brukt timesvis på å gjøre noe hyggelig for noen andre, og når man endelig kommer til stykke, gleder seg til å se reaksjonen og sitter med et håp om at dette skal bli vidunderlig. Så får man ingen reaksjon fra motparten. Personen bryr seg kanskje ikke på samme måte som du gjør, ser ikke det morsomme i det, eller tenker kanskje rett og slett annerledes enn det du gjør. Den følelsen man sitter igjen med da, skuffelse, er noe av det kjipeste jeg vet.

Selv er jeg ikke noe bedre. Vet at jeg har skuffet andre før. Den gangen jeg ditchet en spadag med en person jeg bryr meg mye om, for å dra på en meningsløs date som bare endte i et eventyr som ikke hadde noe happy ending. Det er en dag jeg angrer litt på. Å komme hjem å vite at jeg hadde skuffet noen, bare så jeg kunne få å være sammen med en gutt, var ikke en spesielt morsom følelse. Men om ikke noe godt kom ut av det den gangen, vet jeg at jeg selv har lært noe av det nå. Man må ikke ta andres følelser for gitt, og ikke fokuser for mye på seg selv. Kommer som regel ikke noe godt ut av det.

Selv føler jeg at jeg har opplevd en god del skuffelse. Kanskje ikke av den alvorlige typen, hvis man kan kategorisere det inn i grad av skuffelse, men en type som ikke er noe gøy å oppleve. Har blitt skuffet av venner, gutter, familie og fremmede. Men det er vel ikke så mye man kan gjøre med det. Det er vel en del av det å være menneske. Det å ha muligheten til å skuffe noen andre.

Grunnen til at jeg skriver alt dette her er vel for å få ut en del av meg selv, som jeg føler har vært litt innestengt. Hvor lenge vil jeg ikke si så mye om. Men det kan være alt fra uker, måneder, år til timer, minutter, sekunder. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det ut heller. Vet bare at jeg føler meg ganske skuffet. Hvordan det ble sånn, vet jeg ikke. Verden er merkelig. Jeg vil så gjerne ha svar på hvorfor alt blir sånn det blir, men av og til må man vel bare nøye seg med det å ikke vite. Det å være skuffet forandrer i alle fall en god del. Jeg har lyst til å skrike, men holder alt inne i meg. Jeg har lyst til å være sint, men putter på et ytre smil og later som ingenting. Det verste er når jeg skal prøve å være sint, men så får personen meg til å smile og da er jeg solgt. Da er det som om jeg glemmer hele greia. Hvorfor jeg gjør dette. Det er et godt spørsmål. Men jeg vil vel ikke være en skuffelse for noen andre.


Hvorfor jeg skriver alt dette vet jeg ikke. Men på en måte er det litt godt å få det ut av systemet. Kanskje det får meg til å tenke på ting på en helt annen måte og jeg finner en løsning på det jeg lurer på. En ting er i alle fall sikkert og det er at jeg er lei av at mennesker skuffer meg. Kanskje jeg burde bli klarer på å si i fra hva jeg egentlig vil. Vi får se hva det blir til tilslutt. Man kommer i alle fall ingen vei hvis man ikke tar saken i egne hender, og prøver å fikse det som er feil.

Blitt skuffet av noen i det siste?

Søndagstema – inspirasjon

Yo søtinger, eller jo som Jan Eggum sa da han skulle synge Vinni’s Tomorrow. Haha, så sykt bra! Anyways, har dere hatt en fin søndag så langt? Jeg har lest til eksamen, øvd enda mer og den siste timen har jeg brukt på å måke snø sammen med naboen min siden mamma og pappa er på ferie i La Manga. Jeg trudde virkelig ikke jeg skulle bruke kvelden på å måke snø, men faktisk så var det ganske oppkvikkende å få litt frisk luft og tenke på noe annet enn denne eksamen. Tærne mine er kalde som istapper da, så tror resten av kvelden skal tilbringes under et ullteppe!

Uansett, greia med dette innlegget var å få ny input på hva jeg skal skrive om på søndagstemaene fremover. I dag har jeg ikke hatt tid til å tenke på noe annet enn skole, og lista mi med ideer har gått mot slutten. Har jo holdt på å skrive om ulike tema siden i høst. Så ikke rart jeg begynner å gå tom litt for ideer. Så det er her dere kommer inn. Legg igjen en kommentar om noe dere vil jeg skal skrive om på søndagstemaene fremover og så skal jeg klare å finne på noe fornuftig og spennende å skrive!

Har dere noen ønsker?

Søndagstema – players!

For noen uker siden fikk jeg en mail av søte Renate som hadde et godt forslag til et søndagstema jeg burde skrive. Hun lurte på om jeg ikke kunne skrive et innlegg om playere, og det kan jeg veldig gjerne gjøre. Føler jeg har opplevd en dose playing i løpet av livet hvor både jeg og venninnene mine har vært offeret. Får at ingen skal skjønne hvem jeg refererer til så må jeg kanskje skrive litt i koder og gjøre om på settingen. Men samtidig så burde egentlig alle guttene der ute som har såret meg eller mine venner, fått en dose ydmykelse på bloggen, så kanskje de lærer til neste gang!


De fleste gutter har vel en liten player i seg, og etter min erfaring så er det verre hvor yngre man er. Da skal man tøffe seg for kompisene, utnytte de stakkars, håpefulle jentene og gi litt faen i verden. Forresten så trenger ikke dette å bare gjelde gutter. Det finnes nok en god del jenter som gjør det samme også, men de er ikke dagens hovedfokus. Uansett, gutter som player jenter. Det første som popper opp i hodet mitt er samvittighet. Hvordan har disse guttene samvittighet til å lure så mange jenter? Late som om de bryr seg, og så ler de egentlig bak ryggen hennes når dagen er omme.

Jeg skjønner det ikke. Og tror ikke jeg kommer til å skjønne det heller. Han kan være den snilleste og kjekkeste gutten du kjenner. Han gir deg bestandig komplimenter og hvisker søte ting i øret ditt. Kaller deg baby og får deg til å føle deg spesiell. Samtidig som alt dette skjer, gjør han akkurat det samme mot en annen uvitende jente og lurer dere begge to trill rundt. Får deg til å ha troen på noe som bare er en løgn. Bah, jeg blir irritert bare av tanken.

Det verste er at jenta som er fanget i denne løgnen ikke skjønner noen ting. Eller, kanskje hun skjønner det, men gutten er “såå” kjekk at hun fortrenger de tydelige tegnene på at her er det noe som ikke stemmer. Selv har jeg et godt eksempel på dette. Jeg ble betatt av en fyr, og her snakker vi skikkelig betatt. Hadde han bedt meg om kjøre flere timer midt på mørke natta bare for at han ville ha godis, så hadde jeg sikkert gjort det. Han hadde en rar kontroll over meg, og jeg var villig til å gjøre det meste for at han skulle fortsette å like meg. Da vi møttes sa han de fineste ting til meg, fikk meg til å føle meg spesiell og var så kul atte. Jeg levde i en liten boble, der jeg ikke skjønte at denne fyren egentlig bare ville utnytte meg. Jeg var nok ikke den eneste jenta han fikk til å føle seg spesiell, og jeg burde kanskje skjønt tegninga da han bare kunne møtes når han selv hadde lyst og tid.

Jeg syns det er rart å tenke på at jeg kunne gå på noe sånt. Jeg bruker som regel å sette reglene, ikke følge etter som en liten hundevalp! Men før man vet ordet av det har man rotet seg borte i noe man skulle ha holdt seg unna. Men hvordan skal man klare å holde seg unna disse guttene som player jenter. Det er et godt spørsmål. De er som regel bad boys, kjekke og selvtillit til tusen, og av en eller annen dum grunn så er det disse guttene vi tiltrekkes av. Han vet han kan få hvem han vil, og han lever opp til ryktet sitt også. Jentene som “får” han vil være så stolte at de tillater at de blir som en liten skygge i forhold og nesten mister verdigheten sin. Og det er her man kan gjøre en forskjell.

Selv om det er vanskelig, og det er lett å gå i fella, så må man heller være den jenta som faktisk sa nei. Den jenta han aldri fikk, og som han kommer til å erge seg grønn over at aviste han. Håper alle dere søte blogglesere kommer til å bli den jenta, eller kanskje dere allerede er henne! Det ville i alle fall gjort meg stolt! Gi han en skikkelig “dunk i magen” for alle oss andre som en gang i løpet av livet har blitt lurt, grått seg til søvn og følt seg skikkelig dum!


Må bare si at dette innlegget gikk over fra å være et søndagstema til å bli et skikkelig sint innlegg om gutter! Haha, skulle nesten tro jeg hadde en indre irritasjon som plutselig ble sluppet løs. Og det har jeg kanskje også. Ikke at jeg har opplevd det selv så mange ganger, men har sett så mange tilfeller der andre har blitt såret og det gjør meg virkelig sint! Heldigvis så vokser de fleste opp og blir skikkelige gutter, eller burde jeg kanskje skrive menn. Og på en annen måte så skjønner jeg at det er gøy å eksperimentere når man er ung, bare ikke gjør det på andres bekostning så skal jeg bli fornøyd!

Hva tenker dere rundt dette?
Blitt lurt av en gutt før? 

Søndagstema – studieteknikk

Da var det på tide med et nytt søndagstema. Føler søndagstemaene mine har vært litt humpete den siste tiden. Noen søndag kommer de, mens andre ikke. Alt er vel avhengig om jeg har en god ide, eller om tiden strekker til. Vil ikke skrive et dårlig innlegg bare for å skrive noe heller hvis dere skjønner. Og tiden den blir jeg virkelig aldri klok på. Men hyggelig at så mange setter pris på disse innleggene mine i alle fall. Etter ønske fra noen av dere, tenkte jeg at dagens tema skulle handle om studieteknikk. Jeg er absolutt ingen proff, men tenkte å dele hvilke metoder som fungerer for meg. 


// Haha, prektig sa du?

Det aller viktigste for meg er å organisere. Jeg må skrive ned alt jeg skal gjøre, lage lister og deretter ha gleden av å krysse ut punkter jeg har gjennomført. La oss foreksempel ta muntligeksamen jeg skal ha om ikke så lenge. Når jeg nå øver til den har jeg skrevet meg en dag-til-dag-plan som innebærer i detalj hva jeg skal ha gjennomført i løpet av dagen. På denne måten har jeg ingen unnskyldning til å sluntre unna og jeg vet med meg selv at den vil bli gjennomført.

Hvis ikke jeg har en plan, ville jeg nok bare utsatt øvingen til neste dag, og neste dag igjen og øvingen hadde ikke blitt effektiv i det hele tatt. Planen vil også være en oversikt over alt jeg skal komme meg igjennom og jeg vil ha en hvis peiling på hvor langt jeg er kommet i prosessen.


// Helgens plan. Føler i alle fall at jeg har vært litt effektiv. Selv om det betydde å ofre lørdagskvelden!

Da jeg gikk på videregående brukte jeg å gjøre akkuratt det samme. Lage meg en plan som varte i omtrent to uker. Der det stod når jeg skulle øve til den prøven, når jeg skulle gjøre matteleksa og så videre. På denne måten lå jeg alltid foran tiden og følte i alle fall selv at jeg hadde kontroll.


// Siste året på videregående var jeg sa effektiv at jeg gjorde kjemi på stranda da jeg var på påskeferie i La Manga. Hadde kjemiprøve like etter på, så jeg var vel pent nødt til å øve.

Når det kommer til selve måten jeg bruker å studere på, er det litt forskjellig avhengig av hva det går ut på. Handler det om matematikk er vel det lureste man kan gjøre å løse så mange matteoppgaver som mulig slik at man skjønner hvorfor man gjør det og utregningen sitter i fingrene. Er det en biologitentamen man skal øve til brukte jeg en litt annen framgangsmåte.

Det første jeg bruker å gjøre er å finne ut litt kort fakta om det jeg skal lære meg. Søk på google, spørr foreldrene dine eller noen andre personer med god allmennkunnskap. Da blir jeg litt mer forberedt før jeg skal sette meg ned og bruke timesvis på å lese. Da jeg skulle lære meg om hjernen i høst brukte jeg pappa for alt det han var verdt og fikk han til å fortelle meg litt basis kunnskap da han skrudde sammen salongbordet mitt på byåsen.


Det andre jeg bruker å gjøre er å lese i læreboka om stoffet jeg skal kunne, søke på internett og skaffe meg så mye informasjon som jeg føler det er nødvendig å kunne. For hver gang jeg leser noe som jeg tror er viktig skriver jeg det ned i form av notater på Macen. Må innrømme at notatenen mer blir som et sammendrag der jeg har summert opp på min egen måte hvordan jeg forstår tema. Tror det er viktig å skrive ned stoffet på den måten slik at du skjønner det selv. Ikke kopier rett i fra læreboka, men bruk noen minutter på å virkelig forstå det du leser og så skriver man det ned med sine egne setninger.

Det tredje jeg gjør er å diskutere det jeg har lest med noen andre. Tror dette er det viktigste punktet på lista. I alle fall for meg. Nå får jeg testet kunnskapene mine og se om jeg virkelig har lært noe av det jeg leste. Dessuten kan jeg da få andres synspunkter på ting og kanskje få den aha-følelsen man får når man endelig skjønner noe. La oss si man skal prøve å lære seg fotosyntesen. Etter man har lest side opp og side ned er det lurt å fordøye alt stoffet med å fortelle hele regla til foreldrene sine. Da bruker stoffet som regel å sitte bedre, når man har diskutert det høyt med andre.


Det fjerde og siste jeg bruker å gjøre er å gå igjennom stoffet når jeg har lagt meg om kvelden. Dere vet når man legger hodet ned på puta og går igjennom dagen i hode. Da bruker jeg som regel å snakke høyt til meg selv om hovedpunktene til det jeg har lest på, gått igjennom og så videre. Blir som en liten repitisjon før jeg sovner og stoffet jeg har lært skal lagres i hjernen. Det er også viktig å gå gjennom notatene man har skrevet når man skal pugge litt ekstra før prøven og så videre.

Et annet lite tips før vi runder av dette alt for lange innlegget er at man må finne seg en motivator. Dette kan være alt fra lysten til å bevise at man kan klare det man vil, selv om andre ikke tro på deg. Eller det kan være en helgetur til en storby du har lyst til å besøke, kanskje et par nye sko eller gi deg selv lov til å kjøpe den kjolen du har siklet etter. En motivator kan være så mangt. For meg er det tur til London som får meg igjennom disse kjedelige lesedagene.


// En ny LV i samlingen hadde ikke skadet det heller! heheh.

Hvordan bruker dere å studere?

Søndagstema – avhengighet!

Avhengighet… Har både positive og negative sider. Det og endelig få tilgang på det man er avhengig av er en ubeskrivelig følelse de fleste ikke ville vært foruten. Mens på den andre siden kan avhengighet gjøre oss gale til vi tilslutt kanskje ender opp med å gjøre noe vi angrer på.

Avhengighet kommer i alle former og fasonger. Det kan være man er avhengig av å sjekke dørhåndtaket flere titallsganger i løpet av kvelden for å forsikre seg om at den er låst (må innrømme at jeg er litt guilty der), eller det kan være noe litt mer komplisert som narkotikaens avhengighetskapende kraft. Selv er jeg avhengig av mange forskjellige ting. La oss ta sminke for eksempel. Det er sjelden jeg beveger meg utenfor husets fire vegger uten et lag med pudder som kan dekke til sannheten. De eneste unntakene må være hvis jeg er syk og rett og slett ikke har energi nok til å pynte meg, eller hvis jeg har et stykk store solbriller å gjemme meg bak. Det er vanskelig å innrømme, men jeg er nok blitt litt for avhengig. 

Noe annet som jeg er helt klart avhengig av, er blogging. Er det noe som gjør meg irritert er det om jeg ikke rekker å poste et blogginnlegg før det er forsent. Og da mener jeg ikke premenstruell jente som er skumlere enn få. Gang dette med 10 og så har du meg en dag noen forhindrer meg i å blogge. Bare ta i sted. Skulle egentlig bruke kvelden på å blogge dette innlegget, men så okkuperer pappa meg, og så sitter jeg her et par timer for sent. Stressa som få, for å bli ferdig i tide. Hehe, uansett. Blogginga er som et narkotika jeg ikke kan leve uten. Skummelt hvor avhengighetsskapende denne skrivingen og posting av overflatiske bilder kan være.


Den skumleste avhengigheten er kjærlighet. Spesielt den som gjør deg blind slik at du ikke ser at du blir behandlet som en dritt. Man er så avhengig av å ha noen der at man helt glemmer fokuset for en liten stund. Og hvem vet hva som kan skje da? Man kan tåle så utrolig mye drittslenging, sjalusi og løgner, bare for å høre de tre ordene på slutten av dagen. “Jeg elsker deg”. Det er tre skumle ord skal jeg si dere. De får deg til å tilgi ting du absolutt ikke burde tilgi, akseptere det mest absurde og gråte deg i søvn for en tullete krangel. Og man skjønner ikke hvor galt det er før man til slutt kommer seg fri. Da gjelder det bare å krysse fingrene for at det ikke var for sent.


En annen ting jeg er avhengig av er oppmerksomhet, men nå føler jeg at jeg har delt nok om meg selv for en kveld, så det får vi ta en annen gang. Avhengighet er i alle fall noe skumle greier, som samtidig kan være spennende å utforske. Det viktigste å tenke på er vel at man passer på at det ikke går så langt at man faller utenfor stupet og mister fokuset om hva som egentlig er viktig her i livet.

Hva er dere avhengig av?

 

Søndagstema – San Francisco!

Blir et litt annerledes søndagstema i dag. Med mangel på ideer, endte jeg opp med å skrive et innlegg om San Francisco. Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg ikke kunne lage et innlegg der jeg tipser dere om ting dere bør få med dere i San Francisco. Jeg er ingen guideekspert, og hele innlegget er basert på mine egne erfaringer om hva man bør og ikke bør gjøre. Tenkte å dele inn innlegget i forskjellige kategorier og jeg starter med shoppingen.

Det blir ikke stort bedre enn shopping i San Francisco. Visste dere at San Fran er kåret til den andre beste byen å shoppe i, i hele USA. Førsteplassen gikk såklart til New York. Er du som meg, glad i designervesker og sko, er Union Square den rette plassen for deg. Der ligger merkebutikkene side om side, rett og slett himmelen for shoppeglade jenter. Du finner blant annet Louis Vuitton, Burberry, Mulberry, Chanel, Dior, Saks Fifth Avenue, Juicy Couture og masse annet snadder.


// Louis-louis ♥

Liker du en blandig av både dyrt og billig er Westfield shopping center kanskje en god løsning for deg. Der finnes det noe for mor og far, gamle og unge, gutt og jente. Ja, dere skjønner tegninga. Her finner du butikker som Guess, Juicy Couture, Bebe, H&M, Forever 21, United Colors of Benetton, Mango, Zara, Hollister and my beloved Victoria’s Secret! Har brukt en del tid og penger på dette senteret. It feels almost like home.


// Ah, Guess. Miss it!

Har du lyst på litt mer vintage shopping. Finne noe annerledes som ikke alle andre har er Hyde Ashberry plassen for deg. En utrolig stilig gate hvor det finnes mange fargeglade og gøyale butikker. Selv har jeg bare kjørt gjennom gaten, men Oda har vært der på shopping og kom hjem med en stor pose fylt opp med accessories. Her kan man nok også finne mange vintage skatter, så absolutt verdt turen om du er på besøk i SF.


// Dette er forresten fra NY. Fant ikke noe bedre bilde.

San Francisco har mye å by på når det kommer til sightseeing. Hovedattraksjonen er vel Goden Gate, og det er virkelig verdt en tur dit. Den rød-oransje brua er et syn for øye, og den perfekte bakgrunnen til en photo shoot. Man kan enten ta en sightseeing-buss hit, eller leiebil. Tar man leiebil kan man kjøre opp mot vista point. Her er utsikten mye bedre, og når man skal kjøre ned igjen, er utsikten breathtaking! 

 

Cabel Cars er en annen ting man bør få med seg når man er i San Francisco. Selv om køene har en tendens til å bli milelange, spesielt om våren/sommeren, er det verdt å vente en time eller to i kø. Føles nesten som om man er tatt rett ut av intro-sangen til Full House. Apropo Full House. Det er og en ting man kan få med seg. Dra til huset hvor serien ble “spilt inn” og drøm tilbake til når man var liten og DJ og Steph var heltene.

Ellers så kan man dra til Coit Tower som er SF’s svar på Empire State. Her kan man nyte den nydelige utsikten over San Francisco. Gå rundt i byen og opp og ned alle bakkene, San Francisco er jo kjent for de bratte bakkene sine. Dra ut til alcatraz eller dra ned til Fisherman’s Wharf. Sistnevnte var jeg ikke så begeistret for selv. Var gøy å ha vært der, men var alt for mye sjømat etter min smak og tullete turist-ting.


// Nydelig, eller hva?

Når det kommer til restauranter og uteliv er jeg dessverre utrolig dårlig på navn. Har blitt tatt med på alle slags kule, interessante, dyre og mystiske restauranter, men jeg kan ikke navne på en eneste en. Lurer på om Raf tok meg med ut på middag på 25Lusk (tror det het det), og den restauranten er det ingenting å si på. Når det kommer til utesteder anbefaler jeg Lime på søndager (det ligger i Castro) og Slide er ganske kult på lørdagskveldene. De har til og med en egen sklie man må skli ned for å komme inn. Sweet!

Hvis man har leiebil er det mye morsomt å gjøre utenfor San Francisco. Vil dere ha vakker utsikt og nydelig natur er det bare å sette seg i bilen å begynne å kjøre lang kysten av California. Utsikten er breathtaking og det er mange fine objekt å fotografere. Selv har vi dratt til Santa Cruz og Big Sure. Nydelige plasser alle sammen, og jeg ble like overrasket over den fantastiske naturen hver gang.

Har du lyst til å dra til en stille, rolig og mystisk plass er Muir Woods the place. Her kan du la tankene vandre og øyene hvile på de røde trærne, eller Red Woods som de kalles. Er du “heldig” så møter du kanskje en Bjørn også. Hvem vet?

Napa valley er også noe jeg anbefaler på det sterkeste. Dra på wine tasting, og opplev California på sitt beste. Man drar til utsøkte vingårder som tar pusten fra deg, og får lære en hel del om vin. Den perfekte utflukt å gjøre sammen med noen man er glad i. Venner, kjæreste eller familie. Spiller ingen rolle så lenge sola skinner!

Jeg er forresten utrolig glad for at jeg bodde et år i San Francisco! Har aldri opplevd så mye nytt og spennende før, møtt så mange herlige mennesker og bare kost meg. Det er litt sørgmodig å tenke på at dette ikke er hverdagen min lenger, men kjenner jeg meg selv rett så er det ikke så alt for lenge til jeg er tilbake!

Hva syns dere virket mest spennende?

søndagstema – eldre menn

Det er veldig mange av dere som har bedt meg om å skrive et innlegg om flørting eller forhold med eldre menn. Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg kan ikke si jeg har så veldig god erfaring på dette området, men kanskje det ser litt sånn ut. Hehe, derfor blir dagens tema tanker rundt det å ha forhold med en eldre mann. Hva jeg legger i begrepet eldre kan variere litt. Men kanskje en person som jeg ser på som voksen.

Først vil jeg påpeke at jeg absolutt ikke kunne tenke meg å ha et forhold til en person som er mye eldre enn meg. Før husker jeg at jeg hadde en grense på 5-6 år, men jeg er ikke like “streng” på den lenger. Grunnen til denne grensen ligger i erfaringer og levemåte. For meg er det viktig å leve studentlivet, være ung og ikke tenke så mye på familie og barn. Og jeg tror at hvis jeg hadde blitt sammen med en person på 30 +/-, så hadde fremtidsplanene blitt ganske så forskjellige. Han ville kanskje sett på meg som useriøs og barnslig. Men dette kan selvfølgelig variere fra person til person.


// Disse karene for eksempel, har nok ikke så mye kone og barn i tankene.

Det eksempelet som jeg føler kan beskrive denne forskjellen er forholdet jeg hadde til en fyr som verken var kompis eller kjæreste. Vi lå og vippet frem og tilbake mellom den usikre overgangen på vennskap og kjæresteri,  og det var ikke enkelt å bli klok på oss. Det jeg prøver å formidle er i alle fall at jeg var nok den som trakk meg unna. Hver gang det begynte å bli seriøst i mellom oss, fikk jeg helt panikk. Han var nesten ferdig utdannet etter 5 år på universitetet og jeg var bare så vidt begynt. Han var ferdig med festingen, rølpingen og alt det der. Jeg følte jeg hadde hele livet foran meg. Han ville sitte hjemme å se film i helgene, jeg ville ute på byen og vise meg frem! Ja, dere skjønner tegninga.

Selv om vi hadde det utrolig gøy sammen, og hadde en connection som jeg helt sikkert må lete lenge etter for å finne igjen, var det noe som var galt. Selv om mamma og pappa så på han som den perfekte svigersønn, følte jeg at han ble alt for erfaren og voksen for meg. Og hadde vi blitt sammen ville jeg nok ofret studentlivet for å sitte hjemme med han. Må forresten påpeke at jeg tror ikke alderen var det som ødela. Mer det at han hadde kommet lengre fram i livet og var på et helt annet nivå enn meg. 

Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på hvilken aldersforskjell som er for stor. Tror alt er avhengig av personene og om de er omtrent på samme plass i livet. Men det som jeg syns ble alt for gammelt er alle de eldre mennene jeg og Annette møtte i New York. Bare for at det var gøy å teste det ut, takket vi ja til en middagsinvitasjon med direktøren av American Express og dro ut for å bli noen erfaringer rikere. Det var selvfølgelig gøy å spise god middag, sitte i VIP-seksjonen og leve det gode liv, men jeg ville nok ikke gjort det til en vanesak. Eldre menn er nok ikke tingen for meg.

Personlig så vil jeg nok trives best sammen med gutter på min egen alder, kanskje litt eldre. Men jeg har ikke noe problem med å tøye grensene, flørte og ha det gøy med mennesker som er litt eldre igjen. Det er bare fornuftig å få litt erfaringer i livet bare man ikke tar det for langt og hele tiden vet hva man driver med.

Hva tenker dere rundt eldre menn?

Søndagstema – sjalusi

Etter at Jonas, min trofaste bloggleser og bestevenn til Daniel, så fint foreslo at jeg skulle skrive om sjalusi på dagens søndagstema, kunne jeg ikke gjøre annet enn å høre på han. Dessuten føler jeg at jeg har relativt god erfaring med å oppleve sjalusiens bakside, så da passet det veldig “bra”.


Sjalusi er ikke et enkelt tema og jeg tenkte å skrive om sjalusi og forhold/flørting. Noen har kanskje blitt bitt av sjalusibasillen litt for mye, mens andre ikke merker noe til den i det hele tatt. Det beste er kanskje en mellomting, for man trenger litt sjalusi for at et forhold skal fungere. Selv merker jeg at hvis gutten ikke viser en eneste følelse med sjalusi, så får jeg det intrykket av at han ikke bryr seg. Og da kan man begynne å tråkke på en grense man absolutt ikke burde nærme seg. Bare for å prøve og bekrefte at han bryr seg littegrann i alle fall. Og her kan mye skje, som man helst skulle vært foruten når man tenker seg litt om.

Det er som å leke med ilden og da bør man har ganske god peiling på hva man driver med for å passe på at ingen blir skadet. Som regel når man prøver å gjøre noen sjalu så går det ikke som man selv vil. Det er ingen som vet akkurat hva en annen person føler og grensene til hva som er OK kan være helt annerledes enn dine. Det hele ender kanskje med snørr og tårer og et forhold som er litt svakere enn før.

Det motsatte av å tøye grensene er ikke så mye bedre det heller. En person som nekter deg kontakt med andre gutter, blir sint hvis dere er ute og spiser og du ser på noen andre enn ham, eller tvinger deg til å slette Nettbyen din fordi han skal ha kontroll over at du ikke “flørter” med andre. Dette er absolutt ikke sunt i et forhold, men når man først har havnet i denne situasjonen er det utrolig vanskelig å komme seg ut. Det sies at kjærlighet gjør blind, og det gjør den faen meg også. Man ser det ikke selv før man har kommet seg ut og vekk, og det hjelper ikke hvor mye familien din eller bestevenninnene dine prøver å fortelle deg at dette er absolutt ikke bra for deg.

 

Man burde kanskje skjønne tegninga selv når man relativt ofte gråter seg i søvn, men av en eller annen grunn så klarer man ikke det. Man er fanget inne i en liten boble og det skal ganske mye til før bobla sprekker og man kommer seg løs. Det jeg uansett prøver å formidle med dette her er at sjalusi kan få folk til å gjøre ting man egentlig ikke mener å gjøre. Det er en kraftig følelse de fleste ikke klarer å kontrollere. Og er man i en situasjon hvor man opplever sjalusiens bakside burde man prøve alt man kan for å komme seg vekk. Selv om det ikke er enkelt. Tror det er viktig å høre på venner og familie for de vet som regel hva som er best for deg!

 

Har dere opplevd mye sjalusi?