Grafitti!

Oda bestemte seg for å gå litt amok med en sprittusj på gipsen min i sted. Hun hadde egentlig ikke lov til å tegne på den før etter helgen (jeg vil at den skal være rosa og fin ei lita stund i alle fall). Men så ringer hun Daniel, eller han ringte meg og så tar hun telefonen for å få Daniel over på sin side. Det hele ender i alle fall med at de planlegger at hun skal skrive OPPTATT under gipsen min, og at Daniel kommer å tar deg hvis du ikke er snill mot meg! Haha, ble egentlig ganske komisk. Dessuten likte jeg den fine juleengelen hun tegnet ved siden av!

Legg merke til smilefjeset og surfjeset på tærne mine! Haha, Oda altsåå. Bildet beskriver forresten veldig godt hvordan jeg tilbringer dagene mine nå. I stua med Mac’en på fanget og embryologi boka like ved!

Så, hva syns dere om “pynten”?

søkkvåt og god!

Har nettopp kommet hjem fra første skoledag etter “uhellet”, og både jeg og gipsen er søkkvåt etter det kraftige regnværet som befant seg i Trondheim. Ble så kald til slutt at storebror måtte føne meg tørr. Haha, ganske komisk.

Bortsett fra dette var det veldig godt å komme tilbake på skolen. Godt å være sosial igjen, og veldig fint å få litt trøst av medstudentene mine! Til og med foreleseren kom bort å gå meg masse gode råd til hva jeg burde gjøre for at det skulle gro fortere og ikke brytes opp igjen. Hun skremte meg litt med gipsen da. Hun fortalte at det godt kunne hende at jeg måtte ha den på i 7 uker! Er det virkeligheten tror jeg at jeg kommer til å gå på veggen! Forhåpentligvis gror bruddet fort siden jeg er ung og sprek! 

Har dere hatt en fin dag på skolen?

Filmsnutt fra flyplassen!

Fant nettopp denne filmsnutten mellom alle bildene mine fra Milano, og tenkte at når vi først filmen den så måtte den få se dagens lys. Haha. Karen syns det var så morsomt at jeg ble trillet rundt i rullestol, så hun bestemte seg for å filme meg der jeg satt hjelpesløs og i smerter. That’s what friends are for? Er det ikke?

 hihi ♥

Gladlaks!

Take me back to Friday-night, sier jeg bare! Hehe, da var humøret på topp og jeg smilte fra topp til tå! Her er jeg sammen med mister handsome som Karen og jeg kalte han. Han var høy og mørk og de andre jentene kalte han bare kosebamsen! Haha, ikke spør meg hvofor. Ved første møte var han nok litt “overfladisk”, men etter ei stund viste det seg at han var veldig hyggelig. Don’t judge the book by the cover!

Ny yndlingsjakke!

Noen av dere har kommentert hvor den nye jakken min er fra, pris og så videre. Derfor tenkte jeg å infomere dere om dette nå. Hehe, mer bloggete enn dette blir det ikke. Anyways jakken er fra Zara og jeg måtte betale 125 euro for den. (omtrent 975 kroner). Om de har den i Norge vet jeg ikke, men regner med det.


// Haha, litt komisk med den selvlysende gipsen!

Er uansett veldig glad i den nye jakken min. Den gir varme når kulden står på som verst, og hetten gir meg en litt red riding hood følelse, og det liker jeg. Det er en slik type jakke man bare kan gjemme seg under når ting er litt trist og lei, og det trenger vel jeg akkurat nå.

btw, sykt kult at jeg nå har fått 300 likes på facebooksiden min. Hihi, love it!

Hva syns dere om jakken?

Opp og ned, og fram og tilbake!

Da pappa kom og hentet meg på flyplassen i gårkveld fikk jeg en skikkelig stor klump i halsen. Etter å ha reist siden klokken 09.00 søndagsmorgen, var jeg skikkelig sliten. og jeg trodde helt ærlig at jeg aldri skulle komme meg hjem. Hadde litt dårlig samvittighet da foten min okkuperte 3 seter på flyet slik at to av passasjerene ikke fikk være med. Men uheldigvis var det ikke noe jeg kunne gjøre med det. Det var uansett veldig godt å komme hjem selv om formen ikke er helt på topp.


// Det var utrolig mange som glodde når jeg ble trillet rundt i rullestol. Litt ubehagelig faktisk.

Dagen i dag har jeg brukt på St. Olavs hospital for å få en second opinion på bruddet i foten. Og herremin for en utrolig lang dag. Nå har jeg virkelig fått smaken på hvordan det er å være pasient å bruke hele dagen på venterommet! Først var jeg på røntgen, men de så ingenting under den hvite store gipsen, så da måtte jeg ta den av å få ny røntgentime. Var forresten godt å gå uten gips i noen timer, lufte foten litt. Haha.

Uansett, etter røntgen nummer 2 er legene usikker på om jeg har et brudd i foten eller ikke. Bruddet er så lite at det er vanskelig å si om det er brudd eller noe annet. Men turnuslegen ville være på den sikre siden å gipse meg alikevel. Så kan man heller ta den av om røntgenlegen bestemmer at det ikke er brudd. Jeg håper selvfølgelig på sistnevnte, men man kan aldri vite. Er mye mer fornøyd med den gipsen jeg fikk i dag! Se på den fine fargen!

Når jeg har kommet meg litt vil jeg poste innkjøp og opplevelser fra Milano. Nå er jeg faktisk helt utslått og min største bekymring er hvordan jeg skal komme meg til skolen!

Hvordan går det med dere forresten? Bedre enn meg håper jeg!

Et lite pust i bakken!

Den første flyturen gikk fint. Nå er det bare to igjen før jeg kan komme hjem til trøst!

Haha, sexy mama!

I’m coming home!

Nå har vi nettopp pakket ned de siste høy-hælte skoene som jeg forøvrig ikke kan bruke på 1-2 måneder, og lukket igjen kofferten. Jeg dro nedover til Milano med 16 kilo i kofferten, og reiser hjem igjen med 23. Noe som betyr at jeg i alle fall har klart å gjøre noe fornuftig mens jeg har vært her! 

Jeg lurer virkelig på hvordan denne dagen skal gå. Krykker, gips og flyplass er noe jeg ikke har vært med på før. Så må innrømme at jeg gruer meg litt. Det blir ikke bedre av at hendene mine er helt såre etter å ha gått med krykker i hele går. Vi skulle kanskje ha droppet middagen på Armani/Nobu, men tatt i betrakting av hvordan det var det var det helt klart verdt det. 

Vil forresten oppdatere dere om alt som skjedde i Milano når jeg kommer hjem. Nå drar vi til flyplassen og vips så er jeg hjemme igjen.

Ønsk oss god tur!

Dette er meg nå!

Hvordan i all verden jeg har klart å få til dette vet jeg ikke! Eller jeg har vel en liten mistanke om hva og hvorfor alt dette har skjedd! 1 + 2 er 3 og plutselig havnet Hanna på sykehuset! Haha, ikke bra.

Jeg har altså klart å brekke foten å må gå på krykker frem til jul. Selve opplevelsen på sykehuset var en berg og dalbane med følelser og da han italienske doktoren begynte å gipse foten min uten å fortelle meg hva som hadde skjedd (vi hadde nemlig store språkproblemer) kom tårene trillende nedover som en foss jeg ikke klarte å skru av!

 

Får helt vondt inne i meg når jeg tenker på det. Selv om alle på sykehuset var veldig behjelpelig var det så store språkvansker at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Da jeg skulle ta røntgen var det 3 forskjellige personer som skulle spørre om jeg var gravid og det var virkelig vanskelig. Hun ene begynte å lage en gravidmage, mens en annen fyr bare klappet meg på magen. Haha, priceless.

 Men det som var mest komisk av alt som skjedde var da jeg måtte gå hjem i trusa.  Dere skjønner, jeg hadde på meg den nye buksa jeg kjøpte på Zara i går og den er trangere enn trangest. Det var altså helt umulig å få den over gipsen og jeg hadde ikke med meg en reserve bukse i veska for å si det sånn. Derfor gikk jeg der med halve rumpa bar. Pinlig sier du? Eeh, jaa!

 

Til tross for en brukket fot og alt for mye hjemlengsel, måtte jeg ikke la dette ta knekken på Milano oppholdet. Så derfor brukte jeg resten av ettermiddagen på shopping. Endte opp på Guess hvor jeg kjøpte meg en nydelig vinterjakke. Har så mye fint å vise til dere når jeg kommer hjem i morgen. Hvis jeg kommer meg hjem da. Den foten begynner å bli et ganske stort problem.

Takk for alle de fine god-bedring kommentarene forresten! Og alle dere der hjemme som har prøvd å ringe eller sendt koselige meldinger. Det hjelper veldig på humøret! ♥