Søndagstema – Behind the back

Er det en ting vi jenter er god på, så er det baksnakking. Det er en forferdelig egenskap vi har fått, men jeg regner med de fleste kjenner seg igjen i at det nesten er umulig å la vær. Men for all del, jeg har en bestevenn som har et hjerte av gull og hun kunne ikke brydd seg mindre om baksnakking. Altså, det faller henne ikke inn å gjøre noe sånt. Så, det er vel håp for oss alle. Nå mener jeg ikke altså at jeg er dronninga av baksnakking her, for egentlig så er jeg i mot det. Jeg ville aldri med vilje sagt noe stygt om en person for å såre denne personen. Det er så langt i fra meg som du kommer. Og hvis jeg er i en større folkemengde og hører en gjeng snakke stygt om noen andre i denne forsamlingen, ja da tenner det på alle plugger. Det er noe som jeg virkelig syns er lavmål, og jeg er ikke redd for å si i fra at det syns jeg er barnslig oppførsel!

Det som er min svakhet når det kommer til dette temaet er vel “sladder-siden”. Hvis jeg møter en venninne som jeg ikke har sett på lenge så er det nesten umulig å unngå gossip. Og er det snakk om gossip er det nesten umulig å unngå å snakke om personen sladderet omhandler. Man kan komme med sin mening om det at hun og han skal ha barn sammen, eller det at hun og han har gjort det slutt. Men jeg regner med dette er ufarlig. Man mener i alle fall ikke noe vondt med det.

Forresten, en ting jeg lurer på er hva andre sier om meg bak min rygg. Jeg kan ikke være så trangsynt å tro at det ikke skjer, for det gjør det nok en eller annen gang. Jeg kan se for meg at hvis det skjer mellom noen som ikke kjenner meg vil det nok bli fokusert på det at jeg bruker alt for mye sminke, og den hårfargen der den kan da aldri være ekte. Eller hvem tror hun at hun er når hun sprader rundt i sin Louis Vuitton. Den er helt sikker ikke ekte den heller. Haha, jeg vet ikke jeg. Men jeg ser for meg at det sies noe i den duren.

Er det blant mennesker som kjenner meg derimot tror jeg at de vil forlate mitt blonde ytre og gå litt dypere til verks. Som regel så prøver jeg å være hyggelig mot alle slik at ingen skal ha noen grunn til å snakke stygt om meg. Men jeg har fått et lite inntrykk av at av og til så kan jeg være litt streng. Eller streng blir vel kanskje ikke det rette ordet, men litt for ordentlig på visse ting. Med tanke på at jeg har vokst opp med leger rundt meg på alle kanter, vil jeg bestandig ha et litt “lege-syn” når det kommer til for eksempel sex. Og istedet for at jeg syns det er såå spennende at man har hatt et one-night-stand så begynner jeg med en gang å mase om beskyttelse og kjønnssykdommer og alt det der. Haha, ganske så sært i grunn. Såå, hvis det er noe de skal kritisere bak min rygg, så kanskje det er om noe sånt. Men, man kan jo aldri vite og det er kanskje best at man ikke vet også. 

Hvordan er dere når det kommer til baksnakking?

Søndagstema – testosteron

Nå er det alt for lenge siden jeg har skrevet et søndagstema. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har på en måte unngått det litt. Tror det har med inspirasjonen og tiden å gjøre. Uansett, nå har jeg hatt så mange rare ideer til akkurat dette innlegget at jeg må prøve å skrive det. Hvorfor jeg har gått rundt og tenkt på testosteron og gutter, det er en annen sak. Haha, men hele temaet har fasinert meg og gjort meg undrende i det siste. So lets have some testosterone fun!


Testosteron er guttenes kjønnshormon og testosteronet gjør at guttene kommer i puberteten og utvikler penis, kroppsmasse, kroppshår og dypere stemme. Testosteronet er også nødvendig for normal seksualfunksjon og ereksjon. Man kan vel understreke at testosteronet er et nyttig hormon, men av og til får det meg til å lure. Man kan vel ikke basere gutters oppførsel på det at de har masse testosteron i kroppen, men det er nok med på å avgjøre litt. Ta for eksempel en singel gutt ute på byen. Er han ikke på utkikk etter et langt og lykkelig forhold, kan du nesten banne på at dette testosteronet gjør at han er desperat etter et one night stand. Jenta kan være så søt hun bare vil, for gutten vil garantert noe annet når lysene på utestedet skrus på og det er på tide å gå hjem.. Det er nesten litt rart å tenke på at single jenter (ikke alle, men helt sikkert mange) går ut på byen i håp om å finne the one. Mens gutta er ute på byen i håp om å finne en jente som duger for ei natt. Haha, dette blir vel kanskje satt litt på spissen. Men dere skjønner essensen i det jeg skriver.


Det som fikk meg til å begynne å skrive dette innlegget var en høylytt guttegjeng på bussen som jeg sverger på at måtte være i puberteten. Det lyste testosteron på lang vei. Han ene hadde fått baksiden med hormoner og hadde ansiktet fult av acne, han andre hadde fått utdelt en god del veksthormon og det var tydelig at stemmen var i stemmeskifte. Han siste husker jeg ikke så mye av, men det var tydelig at han prøvde på sitt beste å være skikkelig kul. De satt rett foran meg, men jeg tror ikke passasjerene bak i bussen hadde problemer med å høre dem heller. Her var det snakk om hvem som kunne pumpe mest jern på trening, det var konkurranse om hvem som best kunne herme etter en fyr som de tydligvis gikk i klasse med og det var snakk om puling. Ja, sistnevnte var de veldig glad i å snakke om. Selv om han ene begynte å rødme litt da temaet kom opp.

For meg som satt bak var det bare underholdene å høre på. Men det fikk meg virkelig til å begynne å tenke litt. Hadde det vært en jentegjeng som satt foran meg hadde nok temaet heller vært sminke, gutter og litt baksnakking. De hadde hvisket til hverandre og fnist med et litt ondskapsfult smil. Det er helt klart at det er en forskjell på oss. Men det er vel kanskje en bra ting. Når vi snakker om forskjeller her, så kan vi ikke unngå å gå innpå temaet sex. I følge mine erfaringer så er gutter mer sexfikserte enn jenter. Så nettopp et program på NRK der de gikk rundt å spurte ulike par om hvor ofte de hadde sex. Det fikk meg til å trekke litt på smilebåndene da mannen i forholdet sa at han skulle nok helst ønske seg at de hadde sex fire ganger i uken og så svarer konen at en gang i uken, det må nå være mer enn nok! Haha, er det ikke typisk?


Kan tenke meg det må være frustrerende for gutten å “hele tiden” måtte be om sex. De skulle vel helst ønske seg at jentene kastet seg over dem og tok saken i egne hender. Dette testosteronet kan ikke være enkelt å leve med. Tenk deg det å tenke på sex hele tiden. Ikke det at jeg vet om de gjør det hele tiden, men slik jeg har forstått det er det mange som gjør det. Eller hva med den situasjonen der plutselig noe begynner å stige under buksa, uten at man helt kan forklare hvorfor. Det skal ikke være lett å være gutt heller. Eller for alt jeg vet, så digger de det. Det er vel kanskje litt spennende å gjemme porno (ja, jeg tror de fleste gutter ser på det) fra foreldre og kjærester. Eller det å tilfredstille seg selv hver kveld. Det minner meg på den første gangen jeg hørte en gutt snakke om onanering. Jeg var vel 14-15 og husker jeg fikk et lite hjerteinfarkt når han fyren buste ut med at “ja, selvfølgelig runket han hver kveld. Hvordan skulle han ellers få til å sove om kvelden?”. Haha, tror jeg trygt kan si at jeg var i sjokk resten av kvelden.


Ja, så hvordan skal man avslutte et slikt innlegg? Jeg er litt usikker selv. Jeg må vel understreke at alt jeg har skrevet ovenfor trenger ikke å være faktabasert. Heller mer slik jeg tenker meg at ting er ut i fra det jeg selv har erfart, hørt andre snakke om fortelle meg og så videre. Men regner med dere forstår det. En ting er i alle fall sikkert og det er at gutter er flotte. Og jeg er glad for at jeg har min personlige armkrok å ligge i! 

Hva tenker dere rundt dette?
Gøy med søndagstema igjen? 

Søndagstema – pregnancy!

Forrige uke så var det en av dere som ville at jeg skulle skrive et søndagstema om graviditet. Hvordan man blir det og hva man kan gjøre for å unngå det. Jeg regner med de fleste vet hvordan man blir gravid, men det er ikke sikkert alle sammen vet at sæden kan overleve i opptil 5 dager inne i jenta og øke sjansen for graviditet. De sædcellene er noen luringer. For at man skal bli gravid er man avhengig av at jenta er befruktningsdyktig og har eggløsning. Eggløsningen kommer omtrent 14 dager før menstruasjonen, men man kan aldri være helt sikker på når man har den. Man er også avhengig av at sæden kommer fram til rett plass som er egglederen. Egglederen er et 11 cm langt rør som strekker seg fra eggstokkene og inn til livmoren. Hvis alt dette klaffer, kan man få en befruktet eggcelle som kan utvikle seg å bli til et foster. De første ukene etter befruktning er embryoet veldig sårbart og det kan ende i en spontan abort.

Det er en del man må passe på hvis man ikke ønsker å bli gravid, men samtidig er seksuelt aktiv. For det første kan man ha det i bakhodet at man aldri, og da mener jeg aldri skal hoppe av i svingen. Det kan komme noen sædceller ut før den store sædutløsningen og man kan ikke være sikker. Dessuten kan det være vanskelig å trekke seg ut i tide. Man kan vel si det så enkelt at man blir rivet med i øyeblikket. Jeg vet av noen tilfeller der hoppe av i svingen ikke har gått som planlagt og resultatet ble en baby. Så vi kan vel fint konstantere at dette ikke er en sikker metode.

Noe som er mer sikkert derimot er prevensjonsmidler. Her er mulighetene mange og bruker man dem rett kan man være ganske så sikre. Kondomer, p-piller, spiraler, p-ringer og p-stav. Har man en ONS (one night stand) kan det være lurt med kondom. Her må man ikke bare passe på å ikke bli gravid, men også beskytte seg mot kjønnssykdommer. Uansett om gutten/jenta sier han/hun er clean, kan man aldri være helt sikker. Og da er det bedre å passe litt ekstra på. Det eneste problemet med kondom er vel at mange ikke liker å bruke det, siden det kan gjøre samleiet mindre følsomt og man mister litt av nærheten. Så jeg kan forstå den at noen kanskje velger å droppe kondomen, selv om man absolutt ikke burde gjøre det hvis man ikke er sikker.

Selv har jeg blitt “foret” med t-skje om at beskyttelse mot kjønnssykdommer og graviditet er viktig. Jeg tror ikke mine foreldre ville at jeg skulle ende opp som en single mum som 16-åring og de har dermed vært veldig bevisste på dette. Det at de begge er leger gjør ikke saken bedre, og jeg har blitt immun mot awkwarde samtaleemner om sex og alt det der. Men det ser jeg egentlig på som en bra ting. Jeg er glad for at jeg har blitt lært opp til å være forsiktig. De guttene jeg har flørtet med er kanskje ikke like fornøyde når jeg forlanger bevis på at det er fri for alt som heter herpes og klamydia. Hehe, om det er en ting jeg kan si om meg selv så må det være at jeg ikke er lett på tråden. Selv om kanskje det blonde håret og sminken skulle tilsi noe annet. Håper bare at alle dere som leser bloggen og ikke har foreldre som maser om beskyttelse og kjønnssykdommer kan lære noe av meg. Det er mye kulere (syns jeg) å være forsiktig og passe på at man ikke får en kløende sykdom der nede eller blir gravid når man ikke ønsker det.

Hva tenker dere om dette?

 

søndagstema – mistakes

Jeg har tatt mange feil valg opp gjennom tida. For eksempel da jeg var 14 og hadde knallrosa øyenskygge helt opp til øyenbrynene, eller da jeg ble litt gamlere og trodde det var meningen og pudre solpudder i hele ansiktet og ikke bare i kinnene. For ikke å snakke om den gangen jeg gikk rundt med neonfarga tullskjørt stylet sammen med en knallblå topp og grønne sandaler. Men hvem gjør vel ikke sånt? Tror de fleste har tatt noen dumme valg i løpet av livet. Noen feiltakelser er av mindre betydning og man kan se tilbake på dem å le, andre igjen er kanskje mer alvorlig. Men sistnevnte er med på å forme hvem vi er, så de er vel nødvenige de også.

Det første som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på ordet mistake, er en hendelse fra 2007. Det var dagen før vi reiste til USA på ferie og Oda og jeg hadde planlagt en jentedag med lakking av tånegler, barbering av legger, ansiktsmaske og alt det der. Jeg trenger vel ikke å si stort mer enn at jeg klarte å ødelegge det hele på grunn av en gutt. Jeg fikk en melding om å møte en fyr i Trondheim. På den tiden var vi litt på fløtern, så jeg kunne da selvfølgelig ikke gå glipp av dette. Jeg fikk en kompis til å kjøre meg inn til Trondheim, og en annen en til å kjøre meg hjem igjen. Klokka 11 kom jeg hjem, og der satt det en stykk lillesøster og ventet på meg. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på det. Hvordan kunne jeg velge så feil? Beklager på det dypeste søte Oda, hadde det samme hendt igjen hadde jeg valgt deg anytime! Men man trenger vel å ta noen slike dumme valg, for å skjønne hva som virkelig betyr noe og lære av konsekvensene. Det har i alle fall jeg gjort.

Husker også en hendelse hvor det var en person som absolutt ikke var bra for meg. Til tross for dette klarte jeg ikke å holde han unna livet mitt og det hjalp ikke hva vennene og foreldrenen mine fortalte meg. Jeg husker jeg var fast bestemt på at jeg hadde rett, og at de ikke forsto situasjonen slik som jeg gjorde. Hva jeg tenkte på da, vet jeg ikke. Den dag i dag klarer jeg å se at det hele absolutt ikke var bra for meg. Psykisk nedbrytning og sjalusi er ikke akkurat en god kombinasjon. Og det hendte ofte at jeg gråt meg i søvn på grunn av en meningsløs krangel. Når jeg ser tilbake på det tenker jeg at det var dumt at det skjedde, men samtidig er jeg litt glad for å ha vært igjennom det. Nå er jeg en erfaring rikere, og hvis jeg havner i samme situasjon senere i livet vil jeg forhåpentligvis takle det bedre. Det jeg prøver å si er at selv om man tar noen dumme valg, kan de være bra for deg også. Da har man lært, og det viktigste er at man fikk prøve og feile selv.

Hva fremtiden min vil bringe vet jeg ikke, men jeg har nok enda igjen noen år med prøving og feiling. Får bare håpe at i de situasjonene hvor det virkelig gjelder, så klarer jeg å velge rett.

Har dere tatt noen “feil” valg opp gjennom tida?

Søndagstema – how to get over a guy

Det er søndag, og på tide med et nytt tema. Jeg har kjæresten liggende “sovende” ved siden av meg, mens jeg skal prøve å være litt kreative for dere. Kanskje ikke det beste tema å skrive om, mens min kjære ligger i armkroken, men siden jeg fikk en liten request forrige uke, skal jeg prøve å skrive noe fornuftig om hvordan man skal klare å komme over en gutt! Da jeg spurte om Daniel sine meninger i sted om hvordan han ville komme over en jente sa han bare. “Det er da lett. Man bare setter seg over og kommer!” Hahah! Huff, jeg dør..

Jeg regner med de fleste reagerer forskjellige når det kommer til et brudd. Og hvordan man reagerer er vel avhengig av hvilket type brudd det er snakk om. Har man vært sammen i over flere år, er det vel vanskeligere å komme over noen enn om man har vært sammen i en liten måned. Uansett lengde på forholdet og hvordan det hele skjedde så er en ting sikkert. Og det er at det å ha kjærlighetssorg er noe dritt! Når jeg tenker tilbake selv på da jeg selv var mindre, husker jeg at det føltes ut som verdens undergang hvis gutten du likte ikke likte deg tilbake. Man føler seg også så sårbar når man gir bort hjerte sitt, og så får man et knust hjerte tilbake.

Det finnes utrolig mange ting man kan gjøre for å prøve å glemme. Jeg husker en gang jeg og Borghild dro på en badestrand for at jeg skulle komme over gutten jeg likte og som dessverre ikke viste de samme følelsene tilbake. Vi hadde med oss en liste hvor vi hadde skrevet ned negative ting og ting jeg ikke likte med han. For hvert punkt på listen så måtte vi gå et skritt ut i det iskalde vannet og tilslutt hadde vi vann langt opp mot magen. Idéen var at for hver gang jeg nå skulle finne på å tenke på han, skulle jeg forbinde det hele med det iskalde vannet og glemme han lettere. Om det funket? Joda, jeg tror det hjalp litt på, og den dag i dag må jeg nesten bare le litt for at jeg følte at hele verden hadde gått i tusen knas.

Så, hva skal man da gjøre om man har fått kjærlighetssorg, hjerte sitt knust eller blitt dumpet på den verst tenkelige måten? Det er vel egentlig ganske opp til hver enkelt og hva som fungerer for dem, men jeg tror det finnes noen punkter som kan hjelpe oss alle. Det viktigste i begynnelsen er å prøve å akseptere det som har skjedd. Innrøm for deg selv at det er virkelig slutt og gråt så mye at du kunne fylt opp en vaskebøtte. Jeg tror ikke det er lurt å holde følelsene inne, og tenke at jeg skal i alle fall ikke ofre en tåre for deg. Det er sunt å gråte og synes synd på seg selv. Bare ikke la det pågå i flere uker og måneder. Få også venninner til å komme over og snakk mye “dritt” om han slik at du føler deg litt bedre i et sekund eller to. Spise masse is og le av de dumme uvanene hans kan vel også hjelpe litt på. Husker jeg og Torunn planla og lage en pappfigur en gang som vi skulle kjøre over med en gressklipper! Haha, man kan si at han gutten ikke haddet behandlet en av oss så særlig bra. Vi ler i alle fall masse av ideen våres i dag.

Etter at de første dagene er over og man begynner å komme tilbake til hverdagen og savnet begynner å trå inn, tror jeg det er viktig å finne noe å holde seg opptatt med. Det er ikke til å unngå at tankene dine vil vandre til å tenke på han hvis man kjeder seg, og da må man ha noe som kan okkuperer tankene. Kanskje det hjelper å jobbe ekstra mye, være med venner 24/7, finne seg en ny hobby eller et eller annet. Selv ville jeg nok brukt litt tid på å redekorere leiligheten og kvitte meg (gjemme unna) ting, dufter, klær og så videre som minner meg om ham. Og den største okkupasjonen man kan finne seg er en rebound guy! Det høres litt forferdelig ut at man skal hoppe fra det ene forholdet til det neste, men det fungerer faktisk å få litt oppmerksomhet fra andre gutter. En gutt som kanskje får deg til å le og smile igjen, og som kan fortelle deg at han syns du er vakker er et pluss i slike sammenhenger. Dette skal ikke være et nytt og seriøst forhold, men bare noe som kan få tankene dine over på noe annet.

Jeg er som sagt ikke noen ekspert på dette område, men håper jeg har klart å komme med noe fornuftig og kanskje noen morsomme ideer. Det viktigste er vel å gi det hele tid. Går det lang nok tid, så vil man se lysere på verden og glemme de koselige stundene man trodde at man ikke kunne leve uten.

Hva tenker dere om dette?
Har dere noen andre tips å komme med? 

Søndagstema – she’s taken

Da begynner det vel å bli en stund siden sist søndagstema, men nå er eksamen over og jeg har absolutt ikke noen unnskyldning til å ikke holde det jeg lover. Har vært noen hektiske helger i det siste, men nå er jeg free as the bird. Da jeg ikke fikk til å sove i går lå jeg og tenkte litt på hvilket tema jeg kunne skrive om, og plutselig kom det over meg at jeg skulle skrive om gutter som prøver å kapre en jente som allerede er i et forhold. Føler selv at jeg har opplevd en del rare ting her og da kan det vel være litt godt å få luftet tankene.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg er veldig glad i oppmerksomhet, både fra familie venner og det motsatte kjønn. Og som regel bruker jeg å få min dose med oppmerksomhet, men i det sekundet man lover troskap og ærlighet til en annen person, vil noe av den oppmerksomheten man vanligvis bruker å få naturligvis forsvinne litt. Hver gang jeg har gått inn i et offentlig forhold på facebook har det vært med et lite stikk i hjertet for da visste jeg at de dagligdagse, og kanskje litt cheesy kommentarene om hvor fin og flott jeg var ville forsvinne. Noe som egentlig bare er sunt tror jeg. Får det er viktig at man holder seg ned på jorda og ikke lever i troen på at man selv er problemfri. Uansett, hensikten med den lange innledningen her er at det er ikke bestandig dette som skjer! 50 % av guttene fortsetter å fore deg med litt på kanten kommentarer til tross for at man har gjort det offentlig at man har gått inn i et forhold. Og da lurer jeg, hva er det som får gutter til å oppføre seg sånn?

Man skulle tro at når man har ofret singellivet for en spesiell gutt, så skulle resten av gutteflokken akseptere dette og finne et nytt bytte. Men slik er det ikke bestandig. Jeg husker en gang for en stund tilbake siden er fyr som absolutt ikke brydde seg det grann om at jeg hadde kjæreste. Situasjonen var så ubehagelig for meg at jeg rett og slett ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Skulle jeg le, gråte eller springe min vei. Jeg valgte sistnevnte, men i dag så tenker jeg at jeg heller skulle satt han på sin plass. Hehe, det får bli neste gang tenker jeg. Uansett, hva er det som gjør at noen gutter oppfører seg slik? Er det mer spennende at dama er taken, uoppnåelig og opptatt? Eller bryr de seg rett og slett ikke om konsekvensene? Man kan vel bare gruble fram og tilbake. Jeg vet i alle fall at jeg aldri ville prøvd meg på en gutt som var i et forhold. Det er no go.

En annen ting som jeg også stusser over er guttene som vet at man er i et forhold, men bevisst velger å ignorere at man har fått det meg seg og fortsetter som før akkurat som ingenting har skjedd. Eller de guttene man absolutt ikke kjenner og som sender deg en pervers og uappetittlig facebook-chat-melding og tror de er kongen på haugen. Det er kanskje ikke bedre med dem som forteller deg at de venter på deg visst det blir slutt en gang i fremtiden.

Forresten, Jenny kom nettopp her på besøk og så spurte jeg henne om hva hun trodde om hvorfor gutter prøver seg på jenter som er opptatt og hun ga meg et rett fram svar man ikke kan unngå å like. “De gjør det fordi de vil bli sammen med jenta vel!” En fin konklusjon på dagens tema.

Hva tenker dere om dette? Opplevd noe lignende?

Søndagstema – røyk

Heisann dere! Dagens søndagstema blir gjennomført på en litt annerledes måte. Jeg tenkte det kunne være gøy å diskutere et tema på video, i stedet for å bare skrive om det. Videoen ble i alle fall lang, og det til tross for at jeg kuttet ut en god del. Når det kommer til røyking så har jeg så mye på hjertet at det liksom aldri helt vil ta slutt. Hva jeg har på hjertet får dere høre under her. Håper ikke noen føler seg truffet, for jeg er ikke akkurat snill når det kommer til denne røyken. Men det er fordi jeg har så mye i mot det! Så beklager hvis noen blir irritert for det jeg har å si. Hehe, anywho-how.. Snurr film: 


Hva tenker dere rundt røyk?
Skal jeg fortsette å diskutere søndagstema på film? Eller skal jeg fortsette å skrive? 

søndagstema – my brothers friends

Nå begynner det å bli en stund siden sist søndagstema. Det går litt i bølger dette her. Noen søndager er det og andre ikke. Grunnen er vel rett og slett tid. De helgene jeg er bortreist eller har besøk strekker det som regel ikke til å bruke 2-3 timer på et innlegg. Og så er det ikke bestandig jeg har et tema å komme med. Har holdt på siden i høst nå, så begynner å bli litt mindre tema å velge mellom. Men i dag har jeg i alle fall en ide, og det er det uungåelige tema, storebrors kjekke guttevenner! Alle de som har en storebror kan vel kjenne seg igjen i det at storebror har kjekke guttevenner og for en jente er det veldig lett å bli betatt av dem alle sammen. De er eldre, kule og massevis av livserfaring. Hvis man ikke har en storebror selv så gjelder vel det samme prinsippet for venninen din sin storebror. Han har sikkert like kjekke kompiser som du og vennina di kan fnise over.

Det første tilfellet jeg husker er fra da jeg var så lita at pappa fortsatt pusset tennene mine og vasket meg for kvelden. Hver gang pleide han å synge tordivelen og flua for meg, bare bytte ut navnet mitt med en av kompisene til storebror. Jeg husker jeg syns det var så gøy, for han kompisen var så.. Ja, jeg vet ikke hva mini-meg syns om han egentlig. Husker bare jeg smilte og lo, men samtidig syns det var superflaut siden pappa hadde ferska min lille forelskelse. Neste gang det skjedde var det mer “alvorlig”. Jeg hadde blitt fjortis og var superbetatt av Krizzo som han ble kalt på den tiden. Haha, jeg dør litt innvendig når jeg tenker på det nå. Husker vi skrev koz og klemz på msn til hverandre. Han kjøpte meg både bursdagsgave og Valentinesgave og jeg fikk bestandig sitte på fange når har var på besøk hos storebror. Husker jeg var så stolt for at en kompisen av broren min hadde gitt meg oppmerksomhet. Der og da kunne det vel ikke ha blitt bedre.

// Slik så jeg faktisk ut da jeg og Krizzo var på fløtern. Haha, jeg hadde kreppa hår. KREPPA! Ikke spør hva jeg har på meg og hvorfor det oser neonrosa av armene og ørene mine. Men rommet til storebror, der klarte jeg å komme meg inn alikevel! (ps jeg er fjorten år her. Just sayin)

Neste gang var det vel ikke en like heldig hendelse. Jeg var betatt, men den kjekke kompisen så vel bare på meg som en lita lillesøster. Ble i alle fall ikke noe dans på røde roser her. Selv trodde jeg at jeg holdt hele denne lille betattheten helt for meg selv. Men da jeg møtte på samme person en god del år senere, kunne han fint fortelle meg at han hadde forstått hele greia. “Du var jo så forelsket i meg når du var mindre Hanna! hahah”. Selv benektet jeg det hele og smilte lurt. Jeg kan vel ikke noe for hva alle hormonene i ungdomsskoletida fikk meg til å gjøre.

//How could he resist me? Haha, frøken 16åring.

Tror jeg har kommet med nok eksempler nå, selv om det faktisk er enda flere å ta av. Husker jeg og Borghild laget ringetoner om Ta-ram-tam-tam i trappeoppgangen på videregående og jeg og Tone som sang kjærlighetssanger fra Grease CDen min til min utkårete som satt på naborommet og spilte data sammen med de andre gutta. Lurer på om han noen gang skjønte at det var til ham. Hvorfor man så lett blir betatt av storebror sine venner vet jeg ikke, men jeg kan i alle fall skrive under på at det skjer. Det er vel noe med at storebror er en trygg person, og da blir vennene hans automatisk godkjent de og. Og når man er liten og ikke gammel nok til å dra på fest, og syns guttene i klassen er superkjedelige, hvor skal man ellers finne gutter å forelske seg i da? Da er storebror sitt gutterom, som er fylt opp med eldre gutter, en gylden mulighet man ikke kan la være å fristes av.

// Ta-ram-tam-tam og meg. Jøye meg, det er lenge siden..

Har noen av dere vært betatt av storebror sine kompiser?

søndagstema – cruelness

Siden forrige søndagstema handlet om nei-mennesker, tenkte jeg at jeg kunne fortsette på den samme vibben og skrive om hvor ondskapsfulle barn kan være. Jeg begynte å tenke på en hendelse på grunn av at jeg og Ingvild snakket om islam, og i dagene etter på har jeg bare kommet på flere fæle barndomsminner. Ja, dette innlegget skal handle om barn som er slemme mot andre barn. Når jeg tenker tilbake så føler jeg at jeg hadde en fin oppvekst, men når jeg tenker meg ekstra nøye om så kommer plutselig de dårlige minnene tilbake også. Barn altså, de kan kunsten å såre andre. Noen hendelser vil jeg kategorisere som mobbing, mens de fleste var vel bare a weakness of cruelness. Er ikke på noen måte meningen å henge ut noen, må bare få ut tankene mine og ta et lite oppgjør med fortiden!


Det første som popper opp er en kanskje uskyldig hendelse i sandkassen. Jeg husker i alle fall jeg ikke turde å fortelle det til noen, i frykt for at ingen skulle tro meg. Jeg gikk vel i 2. klasse eller noe, hadde nettopp begynt på barneskolen (kullet mitt hoppet over første klasse) og var lykkelig og fornøyd med bøtta og spaden min. Plutselig kommer det to jenter bort til meg. De står og stirrer og ler litt og så kommer hun ene bort og putter sølevann mikset med sann i munnen min. Jeg kjenner enda smaken av sandkornene, og selv om jeg bare var 7 år da det skjedde, har det ikke klart å gå ut av minnet mitt enda.


Det neste dårlige minnet jeg har er fra 5. klassen. Vi hadde nettopp begynt og skulle på skoletur med hele storskolegården. Noe som innebærte at sjette og sjuende også skulle være med. Vi skulle gå til en demning, fange rompetroll og se på småkryp, og jeg var ubevisst om hva som snart skulle komme til å skje. Da jeg nesten var framme til demningen kommer det noen rappkjefta gutter bort til meg og begynner å rope “Haha, Sjur er blitt jente”. “Hallo, Sjur. Hvorfor har du kledd deg ut som ei jente?” “Haha, hvem er det som kaller ungen sin Sjur?!” og sånn holdt det på. Jeg var lita, ubevisst og forstod ikke hvorfor noen skulle ha noe i mot broren min. Hvorfor skulle det gå utover meg? Hvorfor må unger være så ondskapsfulle og slemme? Jeg håper de som gjorde dette mot meg, leser dette og angrer seg bittert! Med tanke på hvor liten jeg var, kunne vel ikke noe værre ha skjedd. Jeg hadde ingen sjangs til å forsvare meg selv, heve meg over det.. Det stikker enda i hjertet mitt når jeg tenker på det.

Det neste jeg husker er vel en litt mildere historie, men den var sannelig ikke noe gøy den heller. Jeg var sammen med en gutt i klassen min og til bursdag eller jul hadde jeg gitt han et sølv smykke med et halvhjerte på, og så hadde jeg andre halvdelen selv. Hehe, blir vel ikke mer cheesy enn det. Uansett, han fikk også en brent CD av Westlife CDen jeg hadde fått av pappa. På CD-coveret hadde pappa printet ut bilder av meg og limt på. Så var det en dag vi var ute og lekte i friminuttet og jeg kjenner noen pikke meg på ryggen. Jeg snur meg og der stod min daværende kjæreste. Han strakte fram armen og sa “her får du det tilbake!” I hånden lå halv-hjerte-smykket og CDen hadde han skrapt i stykker bildene av meg slik at det bare var noen rester igjen. Husker jeg var i sjokk. Hva hadde jeg gjort galt, og hva var pointet med å ødelegge CDen også? Nei, blir ikke klok på det når jeg tenker på det den gang i dag heller. Noen gutter er vel bare slemmere enn andre..


Hadde også tenkt å fortelle om den gangen ei jente i klassen kom bort til meg bare for å kalle meg hjerteløs, men det får bli en annen gang. Tror dette innlegget har nok av situasjoner å ta av. Det er rart å tenke på, for jeg føler ikke oppveksten min har vært fæl på noen som helst måte. Men når jeg tenker nøye tilbake har jeg fått opplevd min del av nedgang jeg også. Det er vel få som lever et liv som er dans på roser. Men jeg skulle bare ønske barn slapp å oppleve slike hendelser som beskrevet ovenfor. Det er helt sikker mange barn der ute som opplever mye verre ting enn meg og mye hyppigere. Og det gjør meg lei meg av å tenke på. Akkurat nå håper jeg bare gjerningsmennene og kvinnene bak mine dårlige minner får et lite stikk av dårlig samvittighet.


Har dere opplevd noe av det samme som barn?

Søndagstema – bad people

Hei og hopp! Haha, for en intro. Føler meg som tigergutt eller noe. Eller han ville vel sagt “who ho ho hoo! HDPB. Ha det på badet”. Hehe, nå blir det litt for mye mimring til alle de timene jeg og Oda brukte foran TVen da vi var små for å se Ole Brum. Uansett, tenkte det var på tide med et nytt søndagstema nå. Hadde egentlig planer om å skrive det forrige uke, men så rakk jeg det ikke siden jeg var i Stavanger. Men da kommer jeg bare sterkere tilbake i dag.


Dagens tema er mennesker som ikke er bra for deg. Fikk litt inspirasjon da jeg leste Ulrikke Lund sine innlegg om å kutte ut mennesker som skaper negativitet i livet ditt. Og jeg er helt enig i det hun skriver. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å kutte ut de dårlige vanene. Det var ikke før jeg leste det innlegget at jeg begynte å tenke over hvilke mennesker jeg har i livet mitt. De fleste vennene mine er godhjertet og jeg er ganske så sikker på at de vil meg det beste her i livet. Men jeg har noen som jeg ikke helt skjønner meg på. Noen som bestandig har litt tvilsomme moraler, bryter avtaler, glemmer deg. Ja, ikke akkurat beskrivelsen på en god venn.


Det som forundrer meg er at jeg har holdt ut med slike personer så lenge. Mennesker som egentlig ikke bryr seg om meg og som lyger for å fremme sitt eget rykte. Ta bare det å bryte en avtale. Hvis ikke man har en ekstremt god grunn, så burde man ikke bryte en avtale sånn uten videre. Vet ikke om dere husker at jeg for noen uker siden skrev at jeg var så irritert på en fyr som hadde skuffet meg. Han hadde bare latt meg stå der og vente i kulden, gitt faen i at vi hadde en avtale, og kom med den dummeste unnskyldningen jeg noen gang hadde hørt. Hvorfor han gjorde det vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker. Jeg fikk i alle fall følelsen av at han ikke gadd, og dermed fant på en tragisk unnskyldning for å slippe unna. Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Men etter at vennskapet vårt har vært som dette i mange år nå er jeg rett og slett lei. Nå er det jeg som ikke gidder noe mer! Nok for være nok. Lyver man og bryter nok avtaler vil det tilslutt slå tilbake på deg! Så når personen i etterkant prøver å være hyggelig, sende meldinger og late som ingenting har skjedd. Da gidder jeg ikke å bry meg! Som Ulrikke Lund sa. Kjenner du noen som stadig er et stikk i hjertet ditt, hvorfor omgås du de? Det er til syvende og sist ditt eget ansvar.” Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. Skygge unna nei-mennesker og heller fokusere på de som bringer glede inn i livet mitt!

Meningen med dette innlegget var altså å fremme budskapet til frøken Lund om å ta ansvar i ditt eget liv. Selv om det er enkelt å holde seg til de dårlige vanene, burde man gjøre noe med det hvis disse personene er kilden til negativiteten, irritasjonen og sinnheten i ditt eget liv. Jeg har så mange ganger ville kastet telefonen i veggen etter enda en avtale som ble brutt, etter at jeg en gang til fikk servert en løgn, etter alle de vonde ordene. Men av en eller annen dum grunn klarer de å snike seg inn i livet ditt igjen. De kommer med en unnskyldning, og vips så er man tilbake der man begynte. 


Jeg skal i alle fall nå bli flinkere til unngå slike mennesker. De er bare kilden til irritasjon og bekymringer uansett og kanskje en gang i blant kan de lage litt interessant drama. Nei, det er nok best å styre unna!

Sliter dere med nei-mennesker i livet deres?