Søndagstema – bad people

Hei og hopp! Haha, for en intro. Føler meg som tigergutt eller noe. Eller han ville vel sagt “who ho ho hoo! HDPB. Ha det på badet”. Hehe, nå blir det litt for mye mimring til alle de timene jeg og Oda brukte foran TVen da vi var små for å se Ole Brum. Uansett, tenkte det var på tide med et nytt søndagstema nå. Hadde egentlig planer om å skrive det forrige uke, men så rakk jeg det ikke siden jeg var i Stavanger. Men da kommer jeg bare sterkere tilbake i dag.


Dagens tema er mennesker som ikke er bra for deg. Fikk litt inspirasjon da jeg leste Ulrikke Lund sine innlegg om å kutte ut mennesker som skaper negativitet i livet ditt. Og jeg er helt enig i det hun skriver. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å kutte ut de dårlige vanene. Det var ikke før jeg leste det innlegget at jeg begynte å tenke over hvilke mennesker jeg har i livet mitt. De fleste vennene mine er godhjertet og jeg er ganske så sikker på at de vil meg det beste her i livet. Men jeg har noen som jeg ikke helt skjønner meg på. Noen som bestandig har litt tvilsomme moraler, bryter avtaler, glemmer deg. Ja, ikke akkurat beskrivelsen på en god venn.


Det som forundrer meg er at jeg har holdt ut med slike personer så lenge. Mennesker som egentlig ikke bryr seg om meg og som lyger for å fremme sitt eget rykte. Ta bare det å bryte en avtale. Hvis ikke man har en ekstremt god grunn, så burde man ikke bryte en avtale sånn uten videre. Vet ikke om dere husker at jeg for noen uker siden skrev at jeg var så irritert på en fyr som hadde skuffet meg. Han hadde bare latt meg stå der og vente i kulden, gitt faen i at vi hadde en avtale, og kom med den dummeste unnskyldningen jeg noen gang hadde hørt. Hvorfor han gjorde det vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker. Jeg fikk i alle fall følelsen av at han ikke gadd, og dermed fant på en tragisk unnskyldning for å slippe unna. Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Men etter at vennskapet vårt har vært som dette i mange år nå er jeg rett og slett lei. Nå er det jeg som ikke gidder noe mer! Nok for være nok. Lyver man og bryter nok avtaler vil det tilslutt slå tilbake på deg! Så når personen i etterkant prøver å være hyggelig, sende meldinger og late som ingenting har skjedd. Da gidder jeg ikke å bry meg! Som Ulrikke Lund sa. Kjenner du noen som stadig er et stikk i hjertet ditt, hvorfor omgås du de? Det er til syvende og sist ditt eget ansvar.” Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. Skygge unna nei-mennesker og heller fokusere på de som bringer glede inn i livet mitt!

Meningen med dette innlegget var altså å fremme budskapet til frøken Lund om å ta ansvar i ditt eget liv. Selv om det er enkelt å holde seg til de dårlige vanene, burde man gjøre noe med det hvis disse personene er kilden til negativiteten, irritasjonen og sinnheten i ditt eget liv. Jeg har så mange ganger ville kastet telefonen i veggen etter enda en avtale som ble brutt, etter at jeg en gang til fikk servert en løgn, etter alle de vonde ordene. Men av en eller annen dum grunn klarer de å snike seg inn i livet ditt igjen. De kommer med en unnskyldning, og vips så er man tilbake der man begynte. 


Jeg skal i alle fall nå bli flinkere til unngå slike mennesker. De er bare kilden til irritasjon og bekymringer uansett og kanskje en gang i blant kan de lage litt interessant drama. Nei, det er nok best å styre unna!

Sliter dere med nei-mennesker i livet deres?


11 kommentarer
    1. kjempebra skrevet!! Oh… Forresten, jeg har (som jeg gjør nå fremover) helt tilfeldig plukket ut en person som har kommentert på min blogg den siste måneden til å bli ukens bloggleser. Skjekk om det ble deg da… 😉

    2. Jeg tror jeg kan virke litt sånn “nei-ete” av og til, men det er bare hvis jeg ikke vil noe.
      Prøver og være åpen og spontan, så de fleste av mine venner er også sånn! 🙂

    3. Enig i det. Sitter fast med en selv -finnes ikke noe like irriterende!! Skal da følge rådet ,og prøve og unngå henne litt gradvis….

    4. Elsker søndagstemanene dine Hanna, og ikke minst bloggen! Stå på!! Ja jeg har desverre noen nei-mennesker i livet mitt.. 🙁

    5. Egentlig ganske interressant at du spør om det, fordi ja, det gjør jeg.
      Jeg og ei jente ble bestevenner i rundt 3. klasse og var det til ca. 8 klasse. I 6 trinn ble hun venn med ei ny jente – og det er jo selvfølgelig helt greit, men hun kuttet meg og de gamle vennene hennes ut. Brøt avtaler gjorde hun, for å være med hun nye. De eneste gangene hun hadde tid for meg var da den nye bestevennen hennes (la oss kalle henne Ine) var opptatt. Når jeg spurte henne om vi skulle finne på noe når hun i utgangspunktet ikke hadde noen avtaler, bare avbrøt hun det og sa at hun _kanskje_ skulle være med Ine. Og slik kokte vennskapet våres bort; vi var nesten aldri sammen mere.
      Så nå, i niende klasse, vil jeg egentlig ikke engang definere oss som venner. Jeg kjenner et stikk inni meg når jeg tenker på det; hvor fort ting kan forandre seg. Noen år tilbake ville jeg aldri forestilt meg en dag uten henne, og nå husker jeg ikke sist vi var sammen. Men hun beviser bare hvilken venn hun egentlig er …

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg