I dag har bestevenn bursdag! Gratulerer så masse med dagen vennen ♥ Jeg er akkurat på vei ut døren for å feire henne. Men tenkte jeg bare skulle legge med et bilde av antrekket mitt først. I sommer når jeg var i USA med Karen så fikk jeg så dilla på alle hennes bandasjekjoler i freshe farger at jeg tenkte at en slik en må jeg og ha. Litt skeptisk bestilte jeg en kjole fra Ebay faktisk (China style), og overraskende nok skuffet den ikke! Den er åpen i ryggen, sitter som et skudd og gulfargen er to die for. Bestiller gjerne en ny en i en litt mer høstlig farge. Jeg er kanskje kledd litt sommerlig til at det snart er Oktober. Men det får gå. Skoene er fra Steve Madden, cardigan fra Just Female og veska er fra Michael Kors! ♥
Fikk noen leserspørsmål angående medisinstudiet for en stund tilbake som jeg enda ikke har svart på (lenge leve sommeren og latskapen). så etter en ny påminnelse tenkte jeg at nå må jeg sette meg ned å svare. Gjør jo så mye nytt og spennende i høst at jeg må bli flinkere til å dele det med dere der ute som er interessert i medisinstudiet i Trondheim!
1. I russetiden hadde vi tre heldagsprøver (en i norsk, en i biologi og en i kjemi) – sistnevnte var faktisk 16. mai så det å lese i russetiden måtte jeg bare belage meg på. Min første eksamen hadde jeg rundt 20. mai så prøver og eksamener gikk vel egentlig i ett hele tiden. Jeg var selvfølgelig med ut i helgene, men en skikkelig crazy russ var jeg ikke. Ville ikke risikere å bli syk, kanskje få meningitt eller forsove meg til heldags så jeg hadde nok en plan gjennom hele feiringen. Egentlig så spilte ikke dette så stor rolle. Feste har man nok av tid til å gjøre senere i livet, og det å rølpe rundt i Trondheim har ikke akkurat vært favoritten.
2. Nei, jeg kan ikke huske at jeg syns det var pinlig. Jeg var aldri 100% sikker på at jeg ville studere medisin, så kan ikke komme på at jeg svarte at jeg ville bli lege heller hvis noen spurte. På den tiden ville jeg nok bli popstjerne. Hehe, men da jeg begynte på videregående gikk jeg og bestevenninna mi til rådgiveren på Follo for å spørre han om mulighetene angående hva man skal velge som fag og så videre. Da sa jeg at jeg tenkte på medisin, og da “lo” han vel egentlig bare litt av meg. Jeg måtte ikke belage meg på å klare å komme rett inn der. Men den som ler sist, ler best. hehehe.
3. Snittet mitt på ungdomskolen var litt lavere enn snittet mitt på videregående. Kanskje det lå rundt 5,4-5,5. Husker ikke helt nøyaktig. Bare man har en god basis fra ungdomskolen og kan det grunnleggende så tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvilket snitt man går ut med.
4. På medisinstudiet ved NTNU så har vi faktisk ingen prøver, innleveringer og så videre. Vi har en eksamen til sommeren (består av en skriftlig del på 6 timer og en muntlig del på 45 minutter). Her får man enten bestått eller ikke bestått og man slipper “stresset” karakterer kan bringe med seg. Ellers har vi obligatoriske fag som vi må være med på. Det er obligatorisk oppmøte på PBL (1. og 2 klasse er dette to ganger i uken – 3. og 4 klasse er det en gang i uken), allmennlegekontor-utplassering (er hver 14 dag 1. og 2. året) og uketjenste (man er utplassert på forskjellige avdelinger 3. og 4 året).
5. Det er gratis å studere medisin i Norge. Man må betale en semesteravgift på rundt 430 kroner hvert semester. Ellers bruker man penger på bøker og sosiale eventer. Jeg husker jeg var veldig usikker på om jeg ville begynne å studere medisin i Trondheim eller Bergen. Jeg hadde litt lyst til å flytte lengre hjemmefra enn 40 minutter, men samtidig så fikk medisinstudiet i Trondheim så mye skryt at jeg kunne ikke unnlate å søke der. Er veldig glad for at jeg kom inn i Trondheim da, for det er et veldig bra studie!
6. Det finnes så utrolig mange ulike personligheter på medisinstudiet i Trondheim så man skal ikke bekymre seg for at man havner i en klasse med bare supersmarte leksikon som du kaller det. Alle har vi forskjellige interesser, mål med livet og egenskaper – så det vil nok variere hvor mye tid man bruker på å studere og hvor mye man lærer seg. Jobber man jevnt og trutt så skal det nok gå bra.
7. Som regel når man har kommet inn på medisinstudiet i Trondheim så blir man ikke kastet ut. Det skal i alle fall mye til. Man har en eksamen til sommeren. Klarer man ikke denne får man en ny sjanse rett etter sommerferien. Klarer man denne går man videre til neste stadium, klarer man den ikke må man gå opp igjen året. Da har man igjen to nye sjanser. En vanlig eksamen til sommeren og en konteeksamen rett etter sommerferien. Klarer man det ikke på det fjerde forsøket så blir man “kastet” ut av studiet.
1. Du, det er jeg faktisk litt usikker på. Husker da jeg begynte i 2009 så var det kanskje 2-3 som droppet ut av kullet mitt fordi de ikke følte at medisin var noe for dem. De fleste tror jeg dropper ut fordi de føler medisin var feil valg. Dette kan ta noen måneder og oppdage, eller kanskje noen år. Er veldig sjelden at man blir kastet ut fordi man ikke klarer å gjennomføre eksamen, men man hører jo selvfølgelig noen rykter her og der.
2. Jeg merker stor forskjell på det pensumet jeg leser til nå, i forhold til det pensumet vi hadde førsteåret. Førsteåret var en glidende overgang fra videregående, og så har det vel egentlig vært progredierende vanskelighetsgrad. Jeg har ikke merker store forskjeller mellom hvert semester, men når jeg tenker på det så blir det mer krevende for hvert år som går. Vi har spirallæring på NTNU, så de første årene går man gjennom basiskunnskap, og deretter bygger man på med kunnskap for hvert år som går.
3. Man lærer å måle blodsukker og fettprosent ved å stikke hverandre i fingeren. Vi har også tatt blodprøver av hverandre, lagt inn venflon, tatt arteriell blodglass og satt subacromial-injeksjon i skulderen. Vi har også lært og blodtype blodet vårt (altså avgjøre hvilken blodtype man har) og lært basal og avansert HLR. I høst skal jeg være med på 4 fødsler, utføre en gynekologisk undersøkelse og lære meg å undersøke nyfødte. Kan godt hende det er mer praktiske øvelser vi har lært, men klarer ikke å komme på flere nå.
Er fraværende igjen for jeg har vært i Stavanger i helga og tilbringt tid med Daniel. Er her fortsatt enda da men, og sitter på bussen på vei hjem fra farmor. Må jo bestandig slå to fluer i en smekk mens jeg er her. Uansett, sitter her i fred, med musikken på ørene og titter ut på den solfylte himmelen før han fyren som satt seg ved siden av meg 1 minutt tidligere prikker meg i ansiktet og roper om jeg er død?! Jeg bare, wtf, hvorfor i all verden tar du på meg og bryter stillheten? Han hadde visst et oppdrag og det var å snakke med de han satt ved siden av på bussen. Jeg tar av meg solbrillene, skrur av musikken og tenker at jeg kan vel være bussosial for en gangs skyld jeg og. Men etter han har stilt ett eller to spørsmål blir han dritflau og tør ikke snakke mer. Jeg som hater pinlig stillhet på tvinge hjernen min til å komme på spørsmål som jeg absolutt ikke bryr meg og å stille. Enda mer skeptisk blir jeg når han bare nevner narkotika og drugs. Hehe, heldigvis skulle han gå av lenge før meg så nå kan jeg sitte her med musikken igjen. Haha, gikk ikke så bra å være bussosial. Kanskje neste gang. Nå skal jeg til Daniel og kose med denne herligheten her. De fikk seg valp i helgen og han er så søøt!
Det var her en kveld for 2 uker siden at jeg nettopp hadde kommet ut av dusjen etter trening på 3T og var på vei til å gjøre leggene brunere før jeg skulle reise til Stavanger, når hele blokken min plutselig setter i gang med et stort hyl. Tror det tok noen sekunder før jeg skjønte hva som foregikk, og plutselig står jeg der i panikk når det går opp for meg at det er brannalarmen som uler. Jeg kjenner med en gang at det lukter brent i gangen, jeg begynner å skjelve og har bare lyst til å begynne å gråte. I panikk og adrenalinrush så begynner jeg å pake sammen de viktigste tingene. Jeg må ha med de to Macene mine med alle de tusen bildene, Louis Vuitton vesken og mobilen. Jeg begynner å tenke på alle tingene mine som skal brenne opp. Jeg vil ikke miste Canada Goose-jakka, Kurt Geiger skoene mine, Acnekjolen..
Etter noen sekunder så har jeg fått på meg noen klær, trasker inn i Hunterstøvlene og med MACene mine på slep springer jeg ut i gangen. Jeg ser ingen, føler fortsatt det lukter røyk og alle brannalarmene i hele blokken står på for fullt. Jeg skjønner ingen ting og så kommer det en fyr som begynner å skru ned alle alarmene. Tydeligvis så brenner det ikke. Jeg fant aldri ut hva som egentlig skjedde, men når ingen andre sprang ut i fortvilelse så går jeg også inn til meg selv igjen og puster lettet ut. Først er jeg veldig glad for at det ikke var brann og ingen ble skadet. Dernest kjenner jeg glede over at jeg ikke mister alle tingene mine og deretter begynner jeg å tenke på at jeg ikke har innboforsikring og hva om jeg faktisk skulle ha mistet alle de tingene mine som jeg er blitt så glad i. Da hadde jeg sittet der med ingenting, en skremmende tanke. Derfor passet det veldig at Sparebank 1 kontakter meg angående innbo- og reiseforsikring hos unge. Når man melder flytting til folkeregisteret er man ikke lenger dekket av innboforsikring til foreldrene, og man må skaffe seg egen. For deg mellom 20 og 28 år kan eiendelene dine være forsikret både hjemme og på reise for 129 kroner i måneden. Man kan få dekket alle tingene i boligen sin opptll 300 000 kroner og samtidig får man reiseforsikring som dekker reisegods, reiseulykke, avbrutt reise og så videre. Mer informasjon finner man her.
Snap shots fra sightseeing i Las Vegas i sommer. Har jo tusenvis av bilder på Macen min som jeg enda ikke har delt enda. Er vel på tide å gjøre det nå. Some bloglovin again!
// ÅÅh, det kribler i magen når jeg ser på bildet her. Bestandig kos å stå å undre over Las Vegas.
Det går visst ikke så bra med denne bloggingen. Dagene går virkelig så utrolig fort og det er mye jeg skulle ha gjort som ikke blir gjennomført. Hehe, i morgen skal jeg på visning da. Det blir spennende. Skal selge leiligheten min her på byåsen og flytte til noe litt større. Har allerede planlagt i hodet hvordan klesskapet på rommet skal se ut, så nå gjelder det bare å finne et stort nok soverom. Men det å finne en leilighet det er verdt å se på er derimot ikke enkelt. Enten er det plasseringen, eller så er det for gammelt. Finner bestandig en eller annen feil. Den i morgen ligger midt i sentrum, så er litt skeptisk på at det skal være mye bråk. Men soverommet var nydelig, så visning må jeg på. Ellers har jeg rukket å være en tur i Stavanger siden sist og hatt skole fra 8 til 4. Har vært gjennom det meste av obstetrikk forelesningene så nå kan jeg alt om svangerskap, fødselsangst og komplikasjoner. Får nesten litt fødselsangst selv når jeg sitter og hører på, så det er like så greit at det er en ting som skal skje langt fram i fremtiden. Hehe, uansett. Nå skal jeg legge meg å se litt Keeping up with the Kardashians før jeg entrer drømmeland. Good night ♥♥
I’m in love with a dress – again. Materalistisk lykke altså. Gotta love it!
Fikk kjolen min fra Nelly i dag. Club L drape back dress in burgundy til den nette summen av 199 kroner – finnes her. Jeg har den i størrelse small og den sitter som et skudd. Litt løs ved skuldrene siden kjolen har drape back, men det går fint an å tape med kjoletape. Fargen er rålekker – jeg har aldri eid et plagg i vinrødt før (såvidt du finner noe rødt i det hele tatt i skapet mitt), men jeg skjønner ikke hvorfor for fargen er jo så fin. Liker også veldig godt teksturen på kjolen, den var så god å ta på og lett og bare hoppe inn i. Haha, weird – i know. Legger med noen bilder der man faktisk kan se den virkelig fargen og hvor jeg ikke har gått amok i Picmonkey og redigert selvdiggerbilder av meg selv. Woop ♥
