Lotus Elise

Gjett hvem som nettopp ringte meg da? Kanskje ikke så vanskelig å gjette med tanke på at svaret står i overskriften. Haha, men Lotus Elise, fyren som hjalp meg med flybilletter til L.A eller han jeg var på vinsmaking i Napa med, ringte meg i alle fall for å prate. Kjempegøy å føre en samtale på engelsk igjen. Kjenner jeg savner å bruke engelskkunnskapene mine. Føler meg litt mer eksotisk når jeg prater engelsk og i alle fall gøy når jeg merker en bedring av mitt eget vokabular. Anyway, nå ble det mye babling her. Lotus Elise ringte for å be meg ut på middag når jeg reiser til New York. Ååh, nå kjenner jeg at jeg gleder meg!

Liker dere å prate engelsk?

Rockefeller center

En ting man burde gjøre hvis man reiser til New York er å besøke Rockefeller Center, helst ved nattestid. Da får man se den fantastiske utsikten over New York City, og bare drømme seg bort. Jeg satt og så gjennom bilder fra New York og kom over noen bilder jeg og Oda tok fra the top of the rock! Fikk meg i alle fall til å savne New York noe inderlig. I dag er det forresten bare 13 dager til jeg reiser tilbake. Yey!

Man må betale 23 dollar for å komme opp på observasjonsdekket, but its totally worth it!

Empire State Building in between ♥

Inne har de også noe opplegg, med diskoblinkede rom, butikker og mye annet gøy. Oda og jeg fant det veldig interessant å danse rundt i det diskoblinkende rommet, for hver gang vi beveget oss byttet lysene farge. Var ganske stilig i grunn.

Er ikke New York nydelig?

3 awful ways to get dumped

I det siste har det blitt mye skriblerier om ulike gutter, dating and so on. For å ikke virke som den selvgode jenta som flyter i ulike tilbud, tenkte jeg å vise en helt annen side av meg og gutter. En side som jeg ikke skriver om så ofte. Jeg snakker selvfølgelig om dumping! Tenkte å dele med dere de tre verste måtene jeg har blitt dumpet på opp gjennom årene. Akkurat som alle andre, har jeg fått hjertet mitt knust i tusen biter. Da gjelder det å ha en bestevenn ved sin side som hjelper deg gjennom hele prosessen!

Tredjeplassen går til en situasjon jeg var i i fjor. Det var like før sommerferien skulle begynne, og jeg husker jeg var litt nedfor. Helt ut av det blå, får jeg en Facebook-melding fra en fyr jeg fant veldig tiltrekkende og da var hele sommeren reddet. Vi flørtet, møttes et par ganger og livet var herlig. Den siste gangen jeg møtte ham, hadde jeg laget en liten lapp som jeg la igjen på rommet. Hva jeg hadde skrevet der skal vi ikke gå nærmere inn på, men jeg hørte aldri noe mer fra ham. Jeg ble rett og slett ignorert, “dumpet”, gjort om til luft. Kall det hva du vil. Kjipt var det i alle fall! Det å bli ignorert er en av de verste måtene å bli “dumpet” på. Da vet man ikke hva man har gjort galt, hvorfor han ikke vil ha mer kontakt og så videre. Eneste positive med situasjonen var at det var lett å komme seg videre!


La meg ta dere tilbake til fjerde klasse ved Orkanger barneskole. Året var 1999 og jeg var superforelsket i en gutt i klassen min. Heldig som jeg var, endte det opp med at vi ble kjærester. Jeg tror jeg fikk en venninne til å spørre kompisen hans om han ikke kunne spørre gutten jeg likte om vi kunne bli sammen. Ha-ha, mange kjenner vel til den regla der. Jeg var en veldig dedikert kjæreste og ga ham både et sølvhalskjede med et halvhjerte (jeg hadde den andre halvdelen) og den nyeste Westlife-CD-en, hvor jeg hadde limt på masse bilder av oss to på selve CD-en.

Ukene gikk, og jeg trodde vi hadde det bra. Helt til alt raste sammen en tidlig vårdag. Det var langfri og jeg sto ute og snakket med noen venner. Plutselig kjenner jeg noen prikke meg på skulderen og jeg snur meg. Der står min daværende kjæreste, som sekunder etter sluttet å bli det. Han rakte ut armen og ga meg halskjedet tilbake, CD-en hadde han knust i tusen biter og ødelagt alle de fine bildene. “Det er SLUTT!” sa han, før han gikk sin vei! Der stod jeg hjerteknust og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. It’s tough love, you guys!

Førsteplassen går til en dumping jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg var 15 år og 9 måneder gammel, og trodde jeg hadde funnet kjærlighet. Vi hadde det ganske bra sammen. Han fikk hjertet mitt til å slå raskere, det kilte gjennom hele kroppen når jeg så ham og han fikk meg bestandig til å le. Lite visste jeg at noen måneder senere ville alt dette ende. Det var februar og jeg feiret 16-årsdagen min. Han hadde sagt at han skulle komme, og jeg husker jeg gledet meg som en liten unge. Da han endelig ankom festen, gikk han bort til meg og sa at vi måtte snakke sammen.

Jeg trodde han skulle gi meg en bursdagsgave, men der tok jeg feil. Han fortalte meg at vi ikke fungerte sammen og at det vi hadde måtte ta slutt. Da jeg spurte om hvorfor, sa han: “Jeg må gjennom to bommer for å komme meg til deg. Det blir alt for dyrt i lengden!” Ha-ha! Jeg husker jeg var helt knust, men når jeg tenker på det nå, tenker jeg bare; “What a jerk!”


Noen andre som har noen dumpehistorier å dele?

Hard to say goodbye

Nå sitter jeg på flyplassen sammen med moroklumpen Andreas og må snart løsrive meg fra hans hyggelige selskap å dra til flyet mitt. Bah, det er kjipt å måtte dra fra Stavanger og alle de hyggelige menneskene som bor her. Men det blir vel greit å komme tilbake til Trøndelag. Nå har jo alle vennene kommet hjem. I kveld skal jeg til bestevenn å mimre om New York og Las Vegas! Gleder meg til å se henne igjen!

Er vi ikke søte?

It’s a date!

I går dere, ble det så jeg dro ut på date med han fyren jeg snakket om! Gjett om jeg er glad for at jeg spurte. Nå er det bare skikkelig kjipt at jeg reiser hjem fra Stavanger i dag, og tilbake til Trøndelag. Men får jeg det slik jeg vil er det ikke lenge til vi sees igjen. Han kom og hentet meg i 7-tiden og etter at han hadde kommet seg igjennom en lang samtale med farmor og fått godkjenning, kunne vi dra. Fikk nesten litt dårlig samvittighet da vi takket nei til å heller sitte hjemme med henne å spise jordbær med sukker og fløte på. Haha, hun er litt søt da.

Det var mye fram og tilbake om hvor vi skulle spise. Han ville ta meg med på en sushi-restaurant, men det må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk til. Noe som jeg fikk høre resten av kvelden. Han var også i sjokk etter at jeg fortalte at jeg aldri hadde smakt krabber. Er det meg som er unormal eller er det flere som ikke har smakt?

Daten min var forresten syykt kjekk! Blir helt svimmel bare jeg tenker på det. Bloggeren i meg skulle gjerne lagt ved bildebevis, men siden ikke alle gutter er helt superfan av denne bloggingen må jeg nok respektere hvis de ikke vil blottlegges! Kan heller fortelle at det kilte gjennom hele kroppen da han kysset meg ute på restauranten. That’s a good thing, isn’t it?

Nå som jeg er i Norge må jeg også passe meg litt for hva jeg skriver, har ikke lyst til å havne i en ny Rafael-situasjon. Så da må de flaue øyeblikkene byttes ut med happiness and sunshine! Heldigvis ingen flaue øyeblikk fra i går. Tror jeg i alle fall. Haha!

Liker dere krabbe?

You’re perfect!

Forleden dag møtte jeg Jacob, søskenbarnet til pappa, for å vandre gatelangs i Stavanger by. Byen er en av de koseligste byene jeg vet om, det eneste negative er brosteinene som ødelegger de høyhælte skoene mine! Dere skulle sett meg på fredag da jeg balanserte fra stein til stein på mine brune Steve Madden. Gutten som holdt meg med selskap holdt på å le seg ihjel av de rare gåmønstrene mine.

Jacob og jeg dro innom hans far som er hjertespesialist. Dette passet meg veldig godt siden jeg syns hjerte er så interessant. Han fortalte meg den lange prosessen han måtte igjennom for å bli spesialist, og viste meg rundt på kontoret. Helt til slutt fikk jeg han til å ta ultralyd av hjertet mitt, for å finne ut om gutten jeg liker hadde ødelagt det helt eller ei. Dette er hva hjertespesialisten ga meg til svar: “Du er like perfekt innvendig som du er utvendig!

Dette er et apikalt 4 kammerbilde av hjerte mitt. Kult, ikke sant?

Etter jeg fikk konstantert at jeg hadde et friskt og raskt hjerte, dro vi for å hente lille Isa i barnehagen. Isa er forresten tremeningen min. Hadde aldri møtt henne før, så det var gøy og endelig få se den lille jenta til Jacob. Farmor er forresten så søt når jeg ber henne om å ta outfit bilde av meg. “Sånn, nå har jeg trykket på knappen Hanna“, og så er vi ferdig. Det blir ikke noe lang bildeserie her i gården nei, bokstavelig talt. Jeg har på meg skjørt og belte fra American Apparel, genser fra Gina Tricot, sko Steve Madden og veske Louis Vuitton.

Har dere tatt ultralyd av hjerte før?

The other chick

Tror dere ikke Andreas og jeg lagde en 10 minutters lang film til dere i går, og når jeg skulle åpne filmen for å redigere var 9 minutter og 47 sekunder av filmen borte. Bare 13 sekunder av filmen var der, noe som irriterer meg grenseløst. Da får dere ikke høre alt det morsomme vi hadde å fortelle, eller se det spennende intervjuet jeg gjorde med Andreas. Legger likevel ved de første 13 sekundene av filmen, så kan dere få en smakebit på den tørre humoren vår. Legger også ved alle bildene Andreas og jeg har knipset og film av hva jeg holder på med foran speilet før jeg går ut!

Sangen i bakgrunnen er den nye yndlingssangen min. Jojo med the other chick! Ikke le av hvor tullete jeg ser ut når jeg synger. Sangen har så mye energi at det er umulig å la være.

Hva syns dere om sangen?

Kveldens antrekk

Da har jeg nettopp kommet hjem fra middagsselskap hos slekta. Kjempekoselig å se igjen alle sammen, og dele alle de nye opplevelsene med hverandre. Kveldens antrekk bestod av en kjole fra en butikk i Beverly Hills, sko fra Steve Madden, dongerijakke fra Gina Tricot og veske Louis Vuitton.

Nå sitter jeg og vurderer om jeg skal spørre gutten jeg finner litt interessant på date, eller om jeg bare skal la vær. Hva syns dere?

Hva syns dere om antrekket?

Utviklingshemmet aper

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Andreas, nummer 1 som farmor og jeg kaller han, Andreas i klassen min er nummer 2. Skal ikke være enkelt å holde styr på alle guttene sier farmor til meg. Uansett, Andreas 1 er noe for seg selv, og siden jeg vet han sitter klistret foran PCen for å lese bloggen min kan jeg like så godt lage et innlegg om han.

Det positive med Andreas er at han får meg til å le, men og dette er et stort men, han får meg til å le ved at han mobber alt jeg sier og gjør. Han får meg også til å le på andres bekostning. Hørt noe så uforskammet? La oss begynne med å fortelle om i går da jeg skulle spørre farmor om hun trodde på utviklingen av aper og sånt. Da kommer det fra Andreas “Ja, Valbjørg tror du på utviklingshemmet aper?” Jeg skal love dere at biten med lasagne jeg puttet i munnen kom rett ut igjen. Det verste med det var at han gikk og mobbet meg for den setningen hele kvelden. Ikke min feil at han ikke er smart nok til å forstå trøndersk!

Utover kvelden ble “mobbingen” bare verre, så til slutt måtte jeg gi Andreas besøksforbud. Det innebar at han måtte gå 2 meter unna meg som straff. Han klarte ikke denne delen så godt så det endte med at vi avtalte et kompromiss med halveis besøksforbud. Se så glad han ble da.

På grunn av all “mobbingen” ble vi enig om at Andreas skulle lage en scrapbook om mitt liv. Der skulle han bare skrive fine ting, og minst gi meg et kompliment per side. Han tok til og med vare på kinobillettene fra kinodaten vår, som han skulle lime inn og tegne hjerte rundt. Da ble alt tilgitt og besøksforbudet opphørt.

Resten av kvelden satt vi i en knall oransje sofa og delte hemmeligheter med hverandre. Ikke nok med det, vi delte også erfaringene våre med det motsatte kjønn, og jeg må si jeg ble imponert av historiene til Andreas. Ikke la dere lure av det hyggelige utseende, innerst inn er han en liten bad boy. Neida, Andreas jeg bare tuller med deg.


Hva syns dere om Andreas?

Stavanger skuffet ikke

Nå sitter jeg her med farmor og snakker om gårsdagens hendelser og da kom jeg på at jeg kanskje skulle blogge om det også. Har ikke rukket å blogge så mye her nede i Stavanger, for det er så mange ting som foregår på en gang. Blir nesten litt stresset når jeg tenker på det. Uansett nå er det gårsdagens hendelser som skal blogglegges!

Kvelden begynte tidlig etter min mening. Er ikke vant med å starte forspillet i 6-7-tiden, og dere kan tenke dere til hvor stresset jeg var da klokken begynte å nærme seg 7. Rakk heldigvis å gjøre meg ferdig, og plutselig stod sjåføren min i oppkjørselen og ventet. Må si det var en ganske sweet ride farmor klarte å skaffe meg.

Jeg dro ut sammen med Andreas som gikk i kullet mitt på medisin i fjor. Var utrolig hygglig å se han igjen, og praten gikk vel i ett fra start til slutt. Også gøy å høre hvordan andreklasse medisin hadde gått, og annet medisinsnadder eller burde jeg kalle det sladder? Haha, neida.

Jeg vant forresten best kledd, beste lærerpotensialet, hun vil jeg ha med meg hjem fra byen i kveld og søteste par-prisen under en drikkelek vi holdt på med. Hadde det ikke vært for at fyren som ville ha med meg hjem fortalte meg at han syns jeg hadde utseende til en “cleaning lady” hadde jeg kanskje vurdert det. Haha, må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt den før.

Da vi ankom utelivet i Stavanger må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk på hva de hadde å by på. Sist gang jeg var ute var jeg på en fancy nattklubb i Hollywood der vi hadde eget bor og ubegrenset tilgang på champagne og overfladiske mennesker. Stavanger skuffet heldigvis ikke, og jeg lærte at guttene i Norge er like mye gentleman’s som guttene i USA. Eller, i alle fall guttene fra Rogaland. Har igjen å utforske resten av landet!


Hva gjorde dere i går?