Svar på spørsmålsrunden – medisinstudiet!

Ja, i dag er det akkuratt 3 måneder siden jeg postet på bloggen at jeg skulle svare på spørsmål angående medisinstudiet, så nå er det vel på tide å få gjort noe med dette. Har hatt det hengende over skuldrene mine i lang nok tid nå. Hehe, ikke bra. Så nå skal jeg ta meg en pause fra denne eksamenslesningen en liten stund og besvare ferdig spørsmålene. Legger ut svarene i to-tre runder, så det ikke blir alt for mye tekst. B to the way, eksamenslesing er så kjedelig/slitsomt at jeg snart tror jeg knekker sammen. Jeg trenger virkelig et friskt pust og en liten (les stor) pause fra den leseboblen jeg lever i nå. Dagen består virkelig av eat, sleep, read – repeat – og virkelig ingenting annet. Ja, ja. Jeg må nå igjennom det uansett om jeg vil eller ikke.


Det beste med å studere medisin i Trondheim. Det er et litt tricky question. Det er mye bra og jeg husker når jeg begynte medisin så var jeg så imponert av alt. Nå derimot er det en del ting som irriterer meg. For eksempel så var det en periode i høst (eller når det var) at foreleser ikke møtte opp og man brukte unødvendig tid på å vente. Studieseksjonen er litt opp og ned og det er mye tull og fram og tilbake. Frister blir ikke holdt og så videre. En siste ting som jeg ikke liker ved medisinstudiet i Trondheim så er det eksamene vi har. For oss er det slik at vi har en stor eksamen med alt vi har lært fra August til Mai (to semestre). Det er en del og det er helt umulig og få oversikt over alt. Det er mye stress, tårer og redsel når det kommer til eksamen og alt er avhengig av denne ene dagen. Da skulle jeg mye heller ha hatt mange mindre eksamener, istedet for en stor. Slik at det går an å organisere seg litt bedre.

Uansett, tenkte jeg skulle begynne å fortelle hva jeg syns er dårlig med medisinstudiet i Trondheim, før jeg fokuserer på det som er bra. For det er en god del som er bra også! Jeg syns jeg har lært mye i løpet av de fire årene jeg har gått her og jeg har fått møtt mange spennende og interessante pasienter når jeg har vært på uketjeneste på de ulike avdelingene rundt omkring på St. Olav. De fleste forelesere er engasjerte og vil lære bort kunnskapen sin og man får prøvd seg en del i praksis som og ta blodprøver av hverandre, ta opp full anamnese av pasient, skrive en journal, undersøke nyfødte, gjøre flere gynekologiske undersøkelser, være med på fødsel og mye mer spennende! Så om du velger å begynne i Trondheim så tror jeg nok du kommer til å bli fornøyd. Men man må forbrede seg psykisk på at det kommer til å bli mye jobbing, lesing og eksamensstress. Men det er nok verdt det helt til slutt.

Jeg hadde selv matte, kjemi, fysikk og biologi på vg2 og når jeg gikk vg3 valgte jeg bort fysikken. Dette fordi jeg aldri har vært noe spesielt interessert i fysikk og jeg trengte ikke mer enn ett år med fysikk for å komme inn på medisin. Jeg vil anbefale og fortsette med biologi (du lærer mye relevant som man kommer til å ha første året på medisin), men ellers så må det være opp til deg hva du selv føler du liker best å lese om.

Videre spør du om det er mange på medisin som velger å ta et år fri før man begynner på studiet (folkehøgskole, militære, friår og så videre) og det tror jeg det er en del som gjør. Jeg har ikke noe statistikk, men en god del av dem jeg har snakket med har hatt et pause år før de begynte. Mange begynte også rett på og noen har brukt et år eller tre på og ta opp fag for å komme inn. Aldersforskjellen i klassen er ganske jevnt fordelt fra ung til litt mindre ung. Hehe!

Siden jeg var liten har jeg hatt en liten medisin-spire i meg. Jeg ryddet nettopp ut av rommet mitt og der fant jeg en morsom bok jeg hadde laget som liten. boken inneholdt journaler jeg hadde skrevet angående pasientene jeg hadde hatt på kontoret. Jeg var type 12 år, så hvordan jeg hadde fått med meg at man skulle skrive små journaler etter hver legetime, vet jeg ikke. Men jeg må ha fanget det opp må jobb til mamma og pappa.

” Kurt Briskeby – 18 år. Pris: 155 kroner. Jeg sjekket fingeren, smurte inn bedøvelse og tok på bandasje. Kommer tilbake senere (13/7). Hanna Vaage”

Haha, seriøst. Jeg dør. Den boken er fullt med sånne rare små prosedyrer jeg liksom hadde gjennomført. Uansett, jeg tror jeg har hatt det i meg siden jeg var liten. Så valget var egentlig ikke så vanskelig når jeg skulle begynne å søke skole.


// Hehe, jeg måtte jo bare studere medisin. Det lyser jo doktor på lang vei!

Jeg har ikke bestemt meg helt enda for hva jeg har lyst til å spesialisere meg som. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å være 100% sikker før etter turnus, og hvor det er ledig jobb er nok av stor betydning. Men etter vi har vært på hudavdelingen i 3 uker nå, så må jeg innrømme at jeg har likt meg veldig godt der. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å bli dermatologi. Men hvem vet, det får tiden vise.

En typisk hverdag. Det varierer litt i forhold til om det er eksamensperiode eller ikke. Min typiske hverdag nå er å stå opp, lese, spise, lese og så legge meg. Jeg leser virkelig fra morgen til kveld (med noen få avbrekk selvfølgelig). Mens den typiske hverdag i høst, når eksamen var 6 måneder unna er nok litt annerledes. Jeg går på alle forelesninger (de eneste gangene jeg ikke har vært på forelesning i år er hvis jeg har vært ute og reist til Stavanger eller Aberdeen – litt fri må man jo ha). I høst hadde vi som regel skole fra 0815 til 1600 så da dro jeg som regel rett hjem og slappet av. Var bestandig så sliten i hodet etter en lang dag med konsentrasjon, så jeg trengte en liten pause. Deretter ble Macen åpnet på kvelden og jeg måtte lese/skrive notater/forbrede meg på uketjeneste. 

Jeg tror nok ikke jeg har klisterhjerne – jeg må nok pugge en del! Men som regel bruke det å sitte etter at jeg har godt gjennom det nøye. Prøver på en måte å lære meg det slik at jeg forstår det, i stedet for å pugge et tall som jeg bare glemmer neste dag uansett. Det føler jeg er trikset mitt til å klare å huske på alt. Og hvis jeg ikke forstår det jeg leser om er Google og mamma min beste venn! 


// Jeg som har gått løs på ryggen til pappa – plastret i alle fall godt!

Tror jeg gir meg her. Er allerede blitt alt for langt. Resten kommer neste gang jeg trenger en pause fra eksamenslesingen. Hvis det er nye spørsmål, er det bare å skrive dem under innlegget her. Lykke til, til alle dere andre som også leser til eksamen!

Medisinupdate!

Fikk noen leserspørsmål angående medisinstudiet for en stund tilbake som jeg enda ikke har svart på (lenge leve sommeren og latskapen). så etter en ny påminnelse tenkte jeg at nå må jeg sette meg ned å svare. Gjør jo så mye nytt og spennende i høst at jeg må bli flinkere til å dele det med dere der ute som er interessert i medisinstudiet i Trondheim!

1. I russetiden hadde vi tre heldagsprøver (en i norsk, en i biologi og en i kjemi) – sistnevnte var faktisk 16. mai så det å lese i russetiden måtte jeg bare belage meg på. Min første eksamen hadde jeg rundt 20. mai så prøver og eksamener gikk vel egentlig i ett hele tiden. Jeg var selvfølgelig med ut i helgene, men en skikkelig crazy russ var jeg ikke. Ville ikke risikere å bli syk, kanskje få meningitt eller forsove meg til heldags så jeg hadde nok en plan gjennom hele feiringen. Egentlig så spilte ikke dette så stor rolle. Feste har man nok av tid til å gjøre senere i livet, og det å rølpe rundt i Trondheim har ikke akkurat vært favoritten.

2. Nei, jeg kan ikke huske at jeg syns det var pinlig. Jeg var aldri 100% sikker på at jeg ville studere medisin, så kan ikke komme på at jeg svarte at jeg ville bli lege heller hvis noen spurte. På den tiden ville jeg nok bli popstjerne. Hehe, men da jeg begynte på videregående gikk jeg og bestevenninna mi til rådgiveren på Follo for å spørre han om mulighetene angående hva man skal velge som fag og så videre. Da sa jeg at jeg tenkte på medisin, og da “lo” han vel egentlig bare litt av meg. Jeg måtte ikke belage meg på å klare å komme rett inn der. Men den som ler sist, ler best. hehehe.

3. Snittet mitt på ungdomskolen var litt lavere enn snittet mitt på videregående. Kanskje det lå rundt 5,4-5,5. Husker ikke helt nøyaktig. Bare man har en god basis fra ungdomskolen og kan det grunnleggende så tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvilket snitt man går ut med.

4. På medisinstudiet ved NTNU så har vi faktisk ingen prøver, innleveringer og så videre. Vi har en eksamen til sommeren (består av en skriftlig del på 6 timer og en muntlig del på 45 minutter). Her får man enten bestått eller ikke bestått og man slipper “stresset” karakterer kan bringe med seg. Ellers har vi obligatoriske fag som vi må være med på. Det er obligatorisk oppmøte på PBL (1. og 2 klasse er dette to ganger i uken – 3. og 4 klasse er det en gang i uken), allmennlegekontor-utplassering (er hver 14 dag 1. og 2. året) og uketjenste (man er utplassert på forskjellige avdelinger 3. og 4 året).

5. Det er gratis å studere medisin i Norge. Man må betale en semesteravgift på rundt 430 kroner hvert semester. Ellers bruker man penger på bøker og sosiale eventer. Jeg husker jeg var veldig usikker på om jeg ville begynne å studere medisin i Trondheim eller Bergen. Jeg hadde litt lyst til å flytte lengre hjemmefra enn 40 minutter, men samtidig så fikk medisinstudiet i Trondheim så mye skryt at jeg kunne ikke unnlate å søke der. Er veldig glad for at jeg kom inn i Trondheim da, for det er et veldig bra studie!

6. Det finnes så utrolig mange ulike personligheter på medisinstudiet i Trondheim så man skal ikke bekymre seg for at man havner i en klasse med bare supersmarte leksikon som du kaller det. Alle har vi forskjellige interesser, mål med livet og egenskaper – så det vil nok variere hvor mye tid man bruker på å studere og hvor mye man lærer seg. Jobber man jevnt og trutt så skal det nok gå bra.

7. Som regel når man har kommet inn på medisinstudiet i Trondheim så blir man ikke kastet ut. Det skal i alle fall mye til. Man har en eksamen til sommeren. Klarer man ikke denne får man en ny sjanse rett etter sommerferien. Klarer man denne går man videre til neste stadium, klarer man den ikke må man gå opp igjen året. Da har man igjen to nye sjanser. En vanlig eksamen til sommeren og en konteeksamen rett etter sommerferien. Klarer man det ikke på det fjerde forsøket så blir man “kastet” ut av studiet. 

1. Du, det er jeg faktisk litt usikker på. Husker da jeg begynte i 2009 så var det kanskje 2-3 som droppet ut av kullet mitt fordi de ikke følte at medisin var noe for dem. De fleste tror jeg dropper ut fordi de føler medisin var feil valg. Dette kan ta noen måneder og oppdage, eller kanskje noen år. Er veldig sjelden at man blir kastet ut fordi man ikke klarer å gjennomføre eksamen, men man hører jo selvfølgelig noen rykter her og der. 

2. Jeg merker stor forskjell på det pensumet jeg leser til nå, i forhold til det pensumet vi hadde førsteåret. Førsteåret var en glidende overgang fra videregående, og så har det vel egentlig vært progredierende vanskelighetsgrad. Jeg har ikke merker store forskjeller mellom hvert semester, men når jeg tenker på det så blir det mer krevende for hvert år som går. Vi har spirallæring på NTNU, så de første årene går man gjennom basiskunnskap, og deretter bygger man på med kunnskap for hvert år som går.

3. Man lærer å måle blodsukker og fettprosent ved å stikke hverandre i fingeren. Vi har også tatt blodprøver av hverandre, lagt inn venflon, tatt arteriell blodglass og satt subacromial-injeksjon i skulderen. Vi har også lært og blodtype blodet vårt (altså avgjøre hvilken blodtype man har) og lært basal og avansert HLR. I høst skal jeg være med på 4 fødsler, utføre en gynekologisk undersøkelse og lære meg å undersøke nyfødte. Kan godt hende det er mer praktiske øvelser vi har lært, men klarer ikke å komme på flere nå.

Håper du/dere fikk svarene man lurte på ♥

 

D to the aniel!

For å ha noe spennende å skrive om i denne eksamensperioden så tenkte jeg at jeg kunne svare på noen av de mange spørsmålene dere har stilt om meg og Daniel. Jeg kommer meg gjennom denne spørsmålsrunden sakte, men sikkert. Hehe, uansett here we go..

Jeg skal ikke lyve og si at det er null problem, for det er faktisk ikke så enkelt. Alle andre kjærestepar jeg kjenner bor enten sammen eller i samme by og tilbringer stort sett hver dag med hverandre. Mens jeg er heldig hvis jeg får være sammen med Daniel i en uke i løpet av en måned eller to. Avstandsforhold er absolutt ikke en enkel sak, men samtidig så ville jeg ikke byttet ut Daniel for alt i verden, så da må man bare få det til å fungere på et eller annet vis. Selvfølgelig har vi perioder som går opp og ned, men det har vel alle kjærestepar. Det viktigste er vel å fokusere på at avstanden ikke er for alltid (da hadde man vel blitt gal til slutt) og så må man stole på hverandre 100%. Jeg mener, jeg kan ikke gå rundt og bekymre meg for hva Daniel gjør når han er ute på byen en lørdagskveld. Jeg har ingen måte å kontrollere det på, og jeg vil heller ikke kontrollere det. Jeg vet med meg selv at jeg kan stole på han, og jeg hadde faktisk blitt sjokkert om noen skulle fortelle meg noe annet.

For å få et avstandsforhold til å fungere er det viktig å være kreativ. Man kan skype, snakke med hverandre helt til man sovner, gi oppmerksomhet via koslige meldinger, overraskelser i posten eller noe annet man føler for å finne på. Man bør også passe på at det ikke går så alt for lenge mellom hver gang man møtes, og når man først møtes utnytte hvert sekund til det fulleste! 

Vi ble offentlig sammen 22 Oktober 2011 og har da vært sammen i ett år, 6 måneder og 1 dag. Jøye meg, visste ikke at vi hadde et og et halvt års dag i går. Hehe, tiden flyr bare forbi. Jeg møtte Daniel et halvt år i forveien da, så vi har vel “flørtet” i snart 2 år, tilbringt utallige timer på telefonen sammen og tatt en god del fly fram og tilbake, Trondheim – Stavanger. Føler vi har opplevd utrolig mye sammen og at vi har kjent hverandre mye lengre enn som så.

Siden jeg studerer medisin i Trondheim og Daniel skal begynne å studere til høsten i Stavanger er ikke det å flytte sammen noe som skjer i nærmeste fremtid. Men jeg ser for meg at når jeg er ferdig med medisinstudiet om tre år at jeg vil flytte til Stavanger. Der bor Daniel, farmor, resten av slekta OG de har mye kortere vintre enn i Trondheim. Sistnevnte er absolutt et viktig punkt og jeg gleder meg til å slippe unna snø og slafs flere måneder i året. Men hva som skjer om tre år er vanskelig å forutse. Enn det, da er jeg 26 og ferdigutdannet lege. Har hele livet foran meg og en verden som bare venter på å bli oppdaget! Ååh, blir excited bare av tanken!

Når jeg spurte Daniel om hva han tenkte om spørsmålet så svarte han bare “nja, la meg se. Det består vel for det meste av pjatting”. Haha, han altsåå. Han har vel forsåvidt rett i det han sier, for det er sjelden det er stille når vi ringes, møtes eller hva enn det måtte være. Jeg er nå ei skravlebøtte i meg selv, så det er kanskje ikke så rart. MEN, bortsett fra pjattingen så føler jeg at forholdet vårt er supert! Det går selvfølgelig opp og ned til tider, men stort sett så har vi det veldig bra. Jeg elsker det at jeg har noen jeg kan fortelle absolutt alt til, en person som får meg til å le og som gjør livet fint igjen når ting ikke går som det skal. 

spørsmålsrunde medisin – Del 4

Da kommer endelig svarene på de aller siste spørsmålene. Skulle egentlig poste det tidligere i dag, men vi var på middag hos moren til Daniel og tiden bare fløy av sted! Var kjempekoselig da, er bestandig det hjemme hos Cathrine. Hele denne dagen har egentlig bare forsvunnet på et blunk. Liker ikke det når man stiller klokken fram og man mister en time. Uansett, de siste svarene på spørsmålsrunden kommer her. Filmen er litt hakkete da. Måtte kutte ned en god del siden den bare kunne vare i 10 minutt. Men jeg har fått med det viktigste, tror jeg i alle fall!  

Fornøyd?

Spørsmålsrunde medisin – Del 3

Yo! Da kommer endelig de siste spørsmålene jeg har angående medisinstudiet Klapp på skulderen for at jeg endelig har svart på alle! Woho. For alt jeg vet kan det fortsatt hende dere ivrige medisin-spirer lurer på enda mer, så det er bare å spørre. Jeg går aldri tom for svar, selv om det av og til tar litt lang tid før jeg får delt de med dere. Hehe.

For å være ærlig har jeg vel egentlig så mye tanker rundt dette temaet. Det er selvfølgelig litt kjipt at det er enda flere som kjemper om turnusplassene når man er ferdig, og man kan gå litt inn i forsvarsposisjon når det kommer til dette. For eksempel når det var en spørreundersøkelse om turnusordningen og et av spørsmålene var noe sånt som “vil du helst at de som studerer i Norge skal ha førsterett til turnusplassene” eller noe i den duren (husker ikke helt), kan dere tenke dere til hva jeg svarte på det! Ellers så syns jeg det er en bra mulighet for de som for eksempel ikke har lyst til å studere i Norge (men heller vil oppleve utlandet), eller de som ikke har karakterene til å komme inn, men er utrolig engasjert når det kommer til det å studere medisin. Jeg kjenner en del som studerer i Polen og jeg er sikker på at alle de kommer til å bli utrolig flinke leger når de en dag er ferdig!

Ååh, nå vekker du alle minnene om USA-året mitt. Gjett om jeg savner det å ha friår, nå som jeg skal gå inn i den verste eksamensperioden hittil. Jeg må virkelig få til noe lignende senere i livet. Hehe, uansett. Jeg tror ikke det er så vanskelig å ta seg et friår hvis man har lyst på det. Jeg husker jeg gikk og snakket med en dame som har med permisjon på studiet å gjøre, og fortalte henne situasjonen min om at familien min skulle reise til USA og jeg gjerne ville bli med dem. Jeg husker hun sa at det ikke var noe problem i det hele tatt. De har satt av 10 plasser eller noe sånt på hvert kull slik at personer kan bytte mellom kull uten at det blir for mange på hvert kull. Disse 10 plassene er først og fremst satt av til personer som er gravide eller stryker på eksamen og må gå om igjen. Disse har altså førsteretten på å komme inn på et nytt kull, enn de som for eksempel har et år fri på grunn av reising. Men hun sa og til meg at det hadde aldri hendt at alle disse 10 plassene var opptatt og at man mest sannsynlig ville komme inn på neste kull hvis man hadde et år fri. Hvis det skulle hende at alle plassene var opptatt måtte man eventuelt vente et år til for å begynne igjen. Men man mister aldri plassen sin når man først har begynt. Jeg hadde gjennomført ett år før jeg tok et år fri. Så jeg begynte i nytt kull i andreklasse.

Nei, nå sporer jeg litt av her. Hvor var vi..

Jeg trives kjempegodt på NTNU og medisinstudiet. Trondheim er en skikkelig god studentby og den kan jeg anbefale til alle dere der ute som vurderer og studere i Trondheim. Når man går ut i Trondheim merker man at det er fullt av studenter, og stemningen er bestandig god! Selv om begge mine foreldre er leger, har ikke jeg bestandig visst at jeg vil studere medisin. Når valget skulle tas var jeg faktisk veldig usikker. Ville jeg følge foreldrene mine sine fotspor, eller ville jeg satse på Bergen og NHH. Men når alt kom til alt var det kanskje ikke noe valg alikevel. Det å vokse opp med å være med foreldre på jobb når man er syk og leke med sprøyter og pussbekken, være med på kurs når de er ute og reiser og høre om lege-hverdagen hver dag under middag har nok påvirket meg! Jeg tror ikke man kan få for mange leger. Det er så utrolig mange ulike retninger man kan velge og man vil være trygg i forhold til jobbsammenheng. Hvis drømmejobben for meg ikke skulle befinne seg i Norge, har jeg heldigvis et lite ess i ermet som innebærer USA og noen kontakter der, så jeg tror jeg skal klare meg. Jeg vet ikke helt hvordan arbeidshverdagen min vil bli, men først er det turnus i 1,5 år hvor jeg skal lære meg å være selvstendig. Skoledagene mine nå er hektiske! De to første årene var litt mer “vennlig”, men nå er det mye lesing og man kan ikke sluntre unna!

Som jeg skrev i sted trives jeg kjempegodt som student i Trondheim. Det eneste litt kjedelige er at jeg er så vant med Trondheim siden jeg er fra en plass like utenfor. Trondheim blir derfor ikke så eksotisk i mine øyne (det blir det kanskje ikke hos andre heller da men), men selvfølgelig er det en bra studentby. Og jeg har alle venner og familie i nærhetene så jeg skal ikke klage. Men av og til merker jeg at jeg har lyst på mer. Uansett, jeg vet ikke hvordan det er på de andre studiene på NTNU, men jeg syns medisin er utrolig flink og engasjerte når det kommer til ulike arrangement. Når året begynner har man fadderukene (da er også eldre kull invitert på noen eventer), deretter er det låvefest og juleblot. På nyåret har man ÅRE-tur og Bal medicorum. Deretter kommer den legendarisk helsefesten hvor alle linjer er invitert og så avslutter man det hele med påskeblot før eksamenstiden begynner. I mellom alle disse “festene” arrangerer man også idrettsdag, juleverksted, revy ++. For å være ærlig så vet jeg ikke så mye om idrettslaget til NTNU, men jeg har bare hørt positive ting og det finnes mange ulike lag man kan melde seg på.

Da har jeg faktisk igjen 3 spørsmål, hehe. Såå vi er ikke helt ferdig enda alikevel. Meen, de innebærer at jeg skal vise litt utstyr (pluss at jeg ble litt lei av å skrive), så jeg drar til farmor og filmer de inn nå. Så de kommer før helgen er omme! Hvis du ikke finner svaret på spørsmålet ditt er første svardel her, første film her og andre film her. Er det fortsatt noe du lurer på så bare skriv det i kommentarfeltet under! ♥

Svar på spørsmålsrunden – del 3

Jeg merker at hver gang noen spør meg om, “når kommer egentlig resten av medisinspørsmålene”, får jeg et lite spark i baken og så må jeg fortsette med denne spørsmålsrunden. Tror grunnen til at det går så tregt er at det er litt kjedelig å redigere det jeg har filmet. Kunne jeg postet det hele i et jafs hadde det vært mye enklere. Men det er ganske mange øøømh, fnis og knis som skal redigeres bort. Og noen ganger sier jeg så mye rart at jeg tror det er best jeg sparer dere for det. Så denne redigeringen er en liten fartshump på effektiviteten. Nå har jeg i alle fall redigert ferdig resten av forrige film-runde, og så skal jeg prøve å si noen kloke ord på resten av medisin-spørsmålene før påsken er ferdig. Jeg digger at dere er så engasjert i studiet mitt. Skulle bare ønske jeg rakk å svare, hjelpe og gi råd fortere til dere alle. Anywho, snurr film..  

Vil dere at jeg skal svare resten på video, eller skrive svarene i et innlegg? 

Svar på spørsmålsrunden – del 2

For å blande det litt til og ikke baare svare på spørsmål om medisin, har jeg denne gangen valgt å fokusere på den andre lange listen med spørsmål. Jeg svarer vel egentlig på alt mye rart som hvorfor jeg bodde i USA til om jeg liker snø. Og så babler jeg i vei om kjolene mine og drar meg litt for mye i håret. Hehe, jeg lover at jeg ikke gjør det med vilje. Sikkert litt irriterende å se på, men la gå. Fikk endelig prøvd å filme med speilreflekskameraet jeg fikk til jul, og jeg ble skikkelig fornøyd med kvaliteten. Tror det må bli det faste videokameraet fra nå av, må bare kjøpe meg et større minnekort så jeg slipper å få beskjeden, your card is full, hele tiden. Uansett, here you go.. 

 Fornøyd?

Spørsmålsrunde medisin – Del 2

Da er det vel på tide å poste neste del av medisinspørsmål-svarene. Enn at jeg føler jeg har svart på så mange spørsmål, og enda er det en god del igjen. Har også igjen alle spørsmålene som ikke omhandler medisin. Hehe, men det er bra dere er nysgjerrig! I denne omgangen svarer jeg på råd angående medisinstudiet, hvilke typer folk jeg studerer med, hvordan det er å studere medisin på NTNU og hva er det morsomte jeg har gjort på studiet? Håper dere blir fornøyd med svarene. Neste gang skal jeg filme i bedre lys, for irriterer meg litt at det er så mørkt der jeg sitter. Hehe, uansett. Here you go..

I totally agree with you

For ikke så lenge siden bladde jeg meg tilbake i arkivet for å lete etter noen bilder, jeg stoppet opp og leste gjennom gamle innlegg i over en time. Jeg begynte faktisk å smile og le av det jeg selv hadde skrevet. Og det var nesten slik at jeg følte for å reposte det hele, dette måtte jo se dagens lys igjen. Men så vandret tankene over til ørets anatomi og gnisten jeg hadde over å være skikkelig kreativ når det kom til bloggingen, ble slukket av alt skolearbeidet jeg hadde framom meg. Sånn føler jeg det er nesten hver dag siden jeg begynte tredje året. “Blogg-semesteret” hadde en liten røff start da jeg selv hadde det vanskelig i høst. Og når jeg så begynte å skrive igjen, strakk virkelig ikke tiden til så det hele har bare gått i en liten ond sirkel. Med tanke på at jeg enda ikke har lagt ut film og bilder fra Twilight-premieren i november, sier vel sitt.

Så, hvorfor slutter du ikke bare å blogge da, er det kanskje noen som tenker. Det er et godt spørsmål, men jeg føler meg ikke helt klar for det enda. Jeg syns fortsatt det er kjempegøy å drive på med denne bloggingen, få tilbakemeldinger og spre glede (og forhåpentligvis kloke ord). MEN, jeg går på et studie som tar opp 100% av tiden min og jeg må gi 100% tilbake for å klare å stå på eksamen. Vi har en eksamen hvor absolutt alt vi har lært i løpet av et år skal testes. Alt er avhengig av den ene dagen, og jeg vil og må være forberedt til den. Derfor kan jeg ikke gi 100% til bloggen og innleggene blir kanskje ikke like spennende som før. Det hele går ikke på at jeg ikke kan eller er kreativ nok, det hele går på at jeg ikke har tid. Jeg hater dette dumme tidspresset. Skulle ønske jeg hadde tid til å gjøre alt jeg ville. Reise, blogge, oppleve verden.. Det er musikk for mine ører. Men fortiden er jeg stuck i T-town med lesing på agendaen. Men med en gang denne eksamen er ferdig i begynnelsen av juni, er det ferie som står på planen i flere måneder framover og da skal jeg ha massevis av tid! Woho, jeg gleder meg allerede. Uansett kan jeg prøve å bli flinkere til å sette av tid til å lage super-duper-gode-innlegg, og heller bruke litt mindre tid på å surfe meg gjennom nettet. Effektivitet is the key, I guess.

Tror dere at dere klarer å holde ut med meg?

Spørsmålsrunde medisin – Del 1

Da er videoen endelig lastet opp. Tar en god del tid når filen er så stor. Hadde store ambisjoner om å få alt i en film, men den gang ei. Skal vel litt til å kutte ned 40 minutters-video til bare 10 minutter og samtidig ha svart på alt. Når jeg først begynner å snakke så kommer alt bare ut. Det er akkurat som om noen har puttet på meg en 50-øring. Litt fnising her og en del øøøhm-ing der. Og siden jeg visste jeg hadde en god del å svare på høres det ut som jeg går på speed når jeg prater. Hehe, så her er det bare å henge med i svingene!

 

 ♥