The Goose

Jeg har ikke hatt tid til å logge inn på bloggen på over en uke og når jeg logger meg inn ser jeg en liten diskusjon angående Canada Goose jakken min. Først vil jeg bare si til Siri at det ikke var noe spesiell grunn til at kommentaren din ikke ble godkjent annet enn det rent praktiske at jeg faktisk ikke hadde logget inn og sett den. Deretter, jeg vet at det er mange som er i mot Canada Goose jakkene. De har i løpet av de siste årene fått mye negativ omtale og mediastyr. For å forklare hvilket syn jeg har på Canada Goose, kan jeg fortelle om den gangen jeg kjøpte min første jakke. Det var 2008, det var vinter, 20 minus grader på Orkanger og det var kaldt. Jeg var i Trondheim på oppdrag fra mamma om å finne meg en varm jakke. Til nå hadde jeg brukt boblejakker fra Bik Bok, men følte at jeg burde ta steget videre og kjøpe meg noe med skikkelig kvalitet. Jeg var på Retro og der hang det en svart, nydelig liten sak, som passet perfekt og var den varmeste jakken jeg noen gang hadde prøvd. Husker jeg ringte mamma for å spørre henne om hva egentlig dette Canada Goose merket var. Jeg hadde aldri hørt om det, men likte jakken kjempegodt. Hun kunne fortelle meg at en slik jakke hadde pappa når han var ung, og at den var laget for å tåle vinterføret på “Nordpolen”, så da måtte nok den være varm nok til meg også. Jeg fikk jakken til jul og siden den gang har den vært min beste venn om vinteren.

Mitt første inntrykk av Canada Goose var positivt. Jakken holdt meg varm gjennom hele vinteren og den var fin å se på. Det at det var en Coyote pels på kragen tenkte jeg ikke stort over de første årene. Dens funksjon er faktisk IKKE å provosere, men å holde på varmen. Jeg vet at Trondheim ikke er nordpolen, men noen ganger om vinteren så er det virkelig ikke langt unna. Jeg har prøvd mange ulike vinterjakker og uansett hvor mange som sier at andre jakker er varme nok, så stemmer dette absolutt ikke for meg! Jeg merker stor forskjell når jeg pakker meg inn i den store hetten på Canada Goose jakken og kjenner at pelsen varmer huden min og det gjør at det å stå å vente på bussen som bestandig er forsinket blir utholdelig.

Dette er min opplevese av Canada Goose. En jakke som holder meg varm om vinteren og gjør det å leve i Trondheim om vinteren, OK. Uansett hvor mange av dere som hakker ned på at jeg bruker jakken, eller sier at nå ble dere skuffet og syns jeg er dum/teit/eller jeg vet ikke hva. Så får jeg håpe at dere ser min side av saken når dere leser igjennom dette. Jeg har tatt en standpunkt og det er slik jeg ser på saken. Jeg forstår at mange kan bli provosert, man sånn får det nå en gang bare være. Canada Goose gjør at jeg kommer meg gjennom den kalde vinteren, og jeg vil ikke slutte å bruke jakken min til tross for at noen blir skuffet.

Ble kanskje litt langt dette innlegget her, så nå må jeg runde av og heller begynne å lese på spiseforstyrrelser.

Soon to be old!

Hihi, nå har jeg snart bursdag (les, i morgen) og blir oldis. Hehe, neida. Blir jo bare 24 år, men det føles så mye mer enn 23. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har lyst til å bli eldre, men heller holde meg på begynnelsen av 20-årene. Men det er kanskje fordi jeg har følt at de siste årene har bare flydd forbi. Siden jeg kom hjem fra USA har årene gått unna på et blunk og jeg føler nesten tiden går i fra meg. Kanskje og fordi at når man var 21 hadde man mye mindre ansvar og peiling på livet. Haha, da var man mer ung og uskyldig! Men om jeg vil det eller ikke fyller jeg år om noen timer, så det er vel bare å gjøre det beste ut av det! I morgen skal jeg ha bursdagsmiddag hjemme i leiligheten og på torsdag reiser jeg til Aberdeen! Kjæreste-kos, det blir cool.

What makes me angry

Egentlig så ser jeg på meg selv som en blid person. Jeg prøver bestandig å se det positive i både situasjoner og folk. Always look at the bright side used to be my motto. Men nå derimot, aner jeg ikke hva som skjer. Men i den siste tiden så skal det utrolig lite til før jeg blir skikkelig sinna/irritert at jeg får vondt i hodet og får lyst til å gråte. Haha, det er skikkelig ille av og til altså. Jeg kan hisse meg sånn opp av de rareste grunner, som jeg før kanskje ikke ville brydd meg om en gang.

Punkt nummer 1 på lista er røykere. Ååh, gurimalla som jeg misliker røykere som utsetter meg for passiv røyking eller den illebefinnende lukten som de sprer omkring seg. Jeg aboslutt hater røyk. Rett og slett, tror ikke det finnes noe bedre adjektiv for å beskrive min avsky. Uansett, om en person velger å røyke så kan ikke jeg gjøre så mye med det. Vil han/hun utsette seg for de farlige kjemikaliene som finnes i røyken og øke riskoen for lungekreft, KOLS, hjertekar-sykdom, hjerneslag, kreft i spiserøret, blærekreft, svelg og strupekreft, kreft i magesekken, livmorhalskreft and the list goes on, så er ikke det mitt problem.

Det som derimot er mitt problem er den passive røykingen de utsetter andre for. Når jeg går rundt på St. Olav så er det opptil flere ganger til dagen jeg får lyst til å kjefte opp en forbipasserende som røyker til tross for at sykehuset er et RØYKFRITT området. Det er akkurat som om de er blinde for alle skiltene som står rundt omkring. Eller så er de bare så hensynløse at de ikke bryr seg om at de forurenser luften på sykehuset. Det er en grunn for at det skal være et røykfritt området. Jeg blir i alle fall irritert, og jeg skjønner ikke hvordan noen kan utsette seg selv og andre for noe så dumt som en røyk! En annen ting som irriterer meg grundig med denne røyken er hvis en person som nettopp har røyket setter seg ved siden av meg på bussen slik at jeg må holde ut med den forferdelige lukten. Jeez, liker det ikke!

De andre punktene på lista irriterer meg ikke i nærheten som denne røyken gjør, men jeg merker at jeg av og til kan hisse meg opp her også. For eksempel hvis det er noe jeg lurer på så må jeg ha et svar (helst med en gang) og da hender det ofte at jeg ringer til personer som er kvalifisert til å hjelpe meg. I høst har jeg ringt mye fram og tilbake i forhold til jobbing på St. Olav, atest på at jeg har jobbet tidligere, lønn og så videre. Og ikke en eneste en av disse “service innstilte” personene har gjort meg fornøyd. Det er akkurat som de misliker jobben sin og blir irritert på meg som ringer for å spørre etter hjelp, selv om det er akkurat derfor de er her. Når jeg skulle spørre et spørsmål angående lønning på St. Olav så ble jeg videresendt av 6 ulike personer før jeg møtte en person som kanskje kunne hjelpe meg. Men hun hadde egentlig ikke lyst. Bah, da kjenner jeg i alle fall at irritasjonen sniker seg inn.

Føler dette innlegget har blitt alt for langt allerede, så jeg tror det holder for i dag. Finnes enda flere ting som irriterer meg da (som personer som kjøper fake klær og vesker – ååh, hva er gøy med å ha en ekte Louis Vuitton veske når hvem som helst kan gå på nettet og kjøpe en kopi til noen hundrelaper? Overfladisk eller ei, jeg liker å kjøpe fine/dyre ting for at det skal være noe ikke alle andre har – og hva med den dumme bussen som bestandig er forsinket og er stappfulle med mennesker. Man skulle tro AtB kunne sette opp flere busser i rushtrafikken for å unngå dette!) Hehe, jaja. Det skal ikke være lett av og til altså. Jeg får heller prøve å fokusere på det som gjør meg glad enn og irritere meg over alt og ingenting. På onsdag skal jeg flytte inn i ny leilighet – det blir staas! ♥

Hva gjør dere sint?

Syk, sånn halvveis!

For noen uker siden ble jeg sånn halvveis forskjølet. Jeg merket at det var noe muffins på gang i kroppen, men jeg ble aldri helt sengeliggende hvis dere skjønner. I dag våknet jeg med plutselig oppstått halsvondt og klarer ikke å svelge hvis ikke jeg tar en god dose ibux. Men, formen er fortsatt halvveis fin så føler ikke jeg kan kategorisere meg som syk heller. Så, jeg tror jeg er sånn halvveis syk hvis det går an. Kreativiteten er ikke på topp da, så klarer ikke å pønske ut noe spennende blogginnlegg eller skrive ned notatene om hjerneslag som jeg så gjerne skulla ha fått unnagjort. I stedet for drømmer jeg om å reise til USA og handle på VIctoria’s Secret. Aah, kan ikke noen bare bestille meg en flybillett? Har ernært meg selv på blomkålsuppe og lollipop-is, og nå kjenner jeg det er på tide med en liten blund. Er slitsomt å drømme om bombshell, stay-ups og alt det der vet du.. Haha, huff!

Hva drømmer dere om fortiden?

That smell!

Baah, nå brukte jeg sykt lang tid (eller egentlig ikke) på å skrive et litt morsomt innlegg og så tror dere ikke det hele ble slettet! Ååh, jeg virkelig hater den følelsen. Jeg kan prøve så godt jeg kan å komme på setningene, men det blir liksom ikke helt det samme. Men jeg skal i alle fall prøve. Prøvde å skrive en setning eller tre om at jeg digger gutteparfyme. Hehe, dere vet når noen fremmede går forbi og plutselig så kjenner du en herlig duft inntre nesen, og du klarer ikke å la vær å lukte en gang til for det luker så sykt godt. Eller når Daniel har på seg parfyme når jeg kommer på besøk så er jeg helt solgt for å si det sånn. Jeg tror nervus olfactorius aka den første hjernenerven (eller luktenerven hvis det er mer forståelig) er sykt sensitiv hos meg når det kommer til parfyme. Jeg blir som en unge i en candy store.

Hehe, egentlig skulle jeg blogge denne sære tankegangen min når jeg satt på lesesalen i morrest, men så kom Hanne og vi ble sittende å prate i evigheter. Deretter var det uketjeneste hvor jeg hadde min første vellykkede indirektre laryngoskopi (undersøkelsesmetode hvor man ser på stemmebåndene). woho, stolt. Etter uketjeneste var det rett til byen for å møte Torunn og planlegge bursdagsfest. Vi tenker maskerade. Da jeg kom hjem ble plutselig chatten på facebook helt sykt aktiv og jeg har brukt den siste tiden der (haha). Tenkte egentlig jeg skulle lese, men så fant jeg ut at jeg godt kunne “sykmelde” meg for kvelden. Tror jeg trenger litt lesefri!

Røde lepper på skolen i dag, det liker vi!

Hva tenker dere om parfyme?

It was just a dream

Hei dere! Nå har jeg klart å resie fra kalde Trondheim og havnet i litt-mindre-kalde Stavanger. Kom fram i går kveld og Daniel var utrolig gira på at vi skulle dra ut på en Pub for å nyte torsdagskvelden. Jeg som hadde lest 10 sider i SAS-magasinet om Pub’er i London var skikkelig i stemning, så det var ekstra komisk at vi sovnet nesten med en gang vi kom inn døra til leiligheten til Daniel. Tror ikke det er lurt å sove for mye, for jeg hadde de rareste drømmer i morges, etter at Daniel dro på jobb i 7-tiden. Dere vet når dere drømmer at dere er uvenner eller krangler med noen? Det er sykt frustrerende for i drømmen klarer man nesten aldri å fortelle det man vil si. Man er låst i en dum fase hvor man bare mottar crap fra den andre personen. I tillegg så drømte jeg at alle sammen hadde glemt at jeg hadde bursdag og at jeg ble sendt på rommet for jeg var visst bare i veien! Hahah, somebody stresser med å bli 23. Uansett, det kjipe er at når du våkner så tror man enda at det er sant og man klarer ikke å riste av den ekle følelsen i kroppen. Så her sitter jeg og rabler i vei mens jeg prøver å si til meg selv at det var bare enn drøm og jeg er ikke uvenner med noen. 

Planen for i dag er litt usikker. Men jeg skal komme meg opp fra denne senga og dra til farmor for å besøke henne og Vesla. Skal også dedikere en god stund til lesing og så får vi se hva resten av kvelden bringer. Håper uansett alle får en fiin fredag!

Drømte dere noe spesielt i natt?

Tilbakeblikk!

Det er så sykt rart å tenke på, men for 4 måneder siden fantes det ikke et eneste tegn til livsgnist i meg. Det eneste jeg ville gjøre var å krølle meg inn i et teppe å se på Criminal Minds (blod og brutale drap var det som fikk dagene til å gå). Mens nå er ting helt annerledes. Jeg føler virkelig for å leve livet, smile, spre glede og være lykkelig. Er så utrolig rart å tenke på at jeg var skikkelig motløs bare for noen måneder siden. Det føles ut som det er en vag drøm, jeg ikke husker så mye av. Grunnen til at jeg plutselig tar opp dette nå er fordi pappa viste meg et bilde fra en hyttetur vi var like før skolestart og det fikk meg til å begynne å tenke. Føler blikket mitt viser akkurat hvordan jeg hadde det: careless! Hadde heller ikke spist på 4 dager (sånn type bokstavlig talt. Det var helt umulig å prøve å spise noe så jeg overlevde på bringebærsaft og luft).

Uansett, tenkte bare å poste dette bilde og vise alle dere der ute at når man føler man har nådd bunnen så går det oppover igjen. Jeg lover! Man trenger bare litt tid, venner og familie som stadig minner deg på hvor god du er, og en herlig gjeng med nysgjerrige blogglesere som også viser at de er der for deg! Det var spesielt en venn fra USA som holdt motet mitt oppe. Han skrev melding til meg hver dag og lurte på hvordan jeg hadde det, oppmuntret meg til å finne en postitiv ting med dagen og lyttet til alle de rare tanker og meninger jeg hadde. Det er så godt å tenke på at det finnes så mange herlige mennekser der ute, og ikke alle er ute etter å gjøre livet vanskelig for deg!

Håper det går bra med alle dere, og at livet smiler tilbake. Jeg er her i alle fall for alle og en hver, slik som dere var der for meg! ♥

Plapreguri!

Hi there guys! Long time no see! Sorry for at jeg har vært så dårlig med å oppdatere dere men det har virkelig gått i ett siden jeg kom hjem fra Stavanger. Har vært på opplæring på St. Olav etter skolen og ikke kommet hjem før i 11-tiden. Så har det vært å hoppe i seng og sove til neste morgen! Hehe, spennende. Gårsdagen var litt mer spennende da. Jeg ble intervjuet av ei skikkelig søt jente fra Charlottenlund vgs, for en skoleavis de skal lage. Jeg klarer som sagt, aldri å slutte når noen spør meg et spørsmål. Jeg plaprer i vei som ingenting og tenker ikke over at det kanskje var noe jeg ikke burde delt. Haha, jeg er nå i alle fall dønn ærlig, kanskje litt for ærlig til og med! Skal poste intervjuet på bloggen hvis det er stemning for det. Jeg prøvde jo å legge inn en liten moralpreken til alle trønderungdommene også. Hør på hva foreldrene dine sier til deg. De vet som regel best! Det er helt sant altså, det lover jeg.


Anyway, når jeg tok bussen på vei til skolen i dag så satt jeg meg ved siden av en dude og smilte så fint jeg kunne for å hilse på bussmåten. Etter ei lita stund merker jeg at han blir ubekvem og krøller seg sammen for å ikke røre borte i buksa mi. Og her snakker vi en velbygd mann. Det hele toppet seg når han tviholder på telefonen sin som om jeg skulle ha tatt den og bøyer seg fram og lager rare bevegelser med armene for å unngå å komme borte i meg når han tar ut noe fra lomma! Jeg derimot, breier meg ut. Har hetta på, den ene foten henger og slenger. Musikk på ørene og lager små dancemoves! I det ene øyeblikket prøver jeg å sove og i det neste så ser jeg på billetter til new york og så kiler det skikkelig i magen. Så tenker jeg på å reise til Stavanger og så kiler det enda mer!

Ååh, føler jeg bare papler i vei her også, men jeg får så masse energi i meg når jeg planlegger reising! Energien kommer forhåpentligvis godt med, siden jeg skal være på skolen til klokken 5 i dag. Forelesning fra 8 til 5. Jeg kommer til å være helt surrete i hodet når jeg kommer hjem. Skal lære å sy sting på slutten av dagen da. Det blir forhåpentligvis spennende. Alltid gøy å lære noe nytt!

Hvordan står det til med dere da forresten?

Reflektert, sa du?

Kjenner jeg blir litt provosert, så jeg må bare få ut frustrasjonen min her. Jeg vet de fleste tenker at jeg helt sikkert kan noe for det selv. Siden jeg bruker en god del sminke og har en hårfarge som oser blondhet. Men jeg kan da virkelig ikke forstå hvorfor blonde jenter som bruker en del sminke automatisk blir kategorisert som mindre smart. Skulle man ikke ta seg tid til å snakke med personen før man dømmer. Man kan umulig vite hvordan en person er bare ved å se på utseende. Noen har fått sminkegenet over seg. Liker å bruke tid foran speile å pynte seg opp i kjoler og dull. Men det betyr ikke at man automatisk har mistet kunnskapsgenet. Det går an å ha en kombo av de to, I promise. Uansett, greia var den at han ene fyren ute på down town på fredag ble så overrasket over at jeg ikke var “dum”. Du er jo faktisk reflektert du, sa han til meg. Haha, vet ikke om jeg skal le eller gråte. Så begynte han å legge ut i de lange baner om at man blir ganske fordomsfull når man ser jenter som meg. Jenter som meg. Jaha, hva er galt med oss da. Det lurer jeg på. Men, det er vel lite jeg kan gjøre med disse fordommene. Skal ta på litt ekstra tyggegummifarget leppestift neste gang jeg går ut, bare til ære for deg.

Bortsett fra dette så hadde jeg det utrolig gøy ut med Torunn på fredag. Herlig å ha noen som er der for deg. Til tross for alt maset fra min side. Sleepover party og kjoler og sko som ligger strødd utover gulvet når man kommer hjem. Blir ikke bedre enn det!

Nå skal jeg bruke resten av søndagen på å forbrede meg til neste uke. Karkirurgi og lunge står på planen. Spennende. I alle fall kirurgidelen. Blir interessant å være med på en operasjon der du selv ikke er pasienten.

Har dere hatt en fin helg? ♥

Så merkelig.

Med en gang vi gikk av flyet på værnes, eller egentlig når flyet kjørte inn i en storm og det var turbulens til tusen, hadde jeg en ekkel magefølelse. Jeg var ikke overlykkelig for å se Trondheim igjen, jeg fikk heller en følelse av eksamen og skolestress og at jeg ikke ville at ferien skulle være over. Tenkte der i et sekund eller to at dette kommer til å bli en kjip høst. Mamma prøvde fortvilet å trøste meg litt og tok meg med på peppes for å spise pizza. Ikke at det hjalp så stort og hele veien tilbake til Orkanger var et virrvarr av følelser. Ble ikke bedre av at Daniel ringte heller, da ville jeg enda mer tilbake. Det som ble bedre derimot var å se bestevenn igjen. Vi hadde treningsdate på 3T (gjett om det var godt å begynne å trene igjen etter 5 uker med pause i Stavanger) og med en gang jeg så henne var alle følelser om at Trøndelag var teit borte. Da var det som om jeg ikke hadde vært borte i hele sommer og alt var som før. Det er jammen meg godt å ha en bestevenn. Nå gleder jeg meg bare til at vi skal reise til La Manga sammen. Annette hadde snakket med min gamle Spania-flørt på facebook som egentlig er sur på meg for noe som hendte sist sommer. Men i sekundet hun nevner han, så popper det opp en facebook melding til meg også. Hehe, noe annet ville vel vært urettferdig!

La Manga på onsdag blir så herlig ♥

Ikke sant det er herlig med en bestevenn?