Det er så sykt rart å tenke på, men for 4 måneder siden fantes det ikke et eneste tegn til livsgnist i meg. Det eneste jeg ville gjøre var å krølle meg inn i et teppe å se på Criminal Minds (blod og brutale drap var det som fikk dagene til å gå). Mens nå er ting helt annerledes. Jeg føler virkelig for å leve livet, smile, spre glede og være lykkelig. Er så utrolig rart å tenke på at jeg var skikkelig motløs bare for noen måneder siden. Det føles ut som det er en vag drøm, jeg ikke husker så mye av. Grunnen til at jeg plutselig tar opp dette nå er fordi pappa viste meg et bilde fra en hyttetur vi var like før skolestart og det fikk meg til å begynne å tenke. Føler blikket mitt viser akkurat hvordan jeg hadde det: careless! Hadde heller ikke spist på 4 dager (sånn type bokstavlig talt. Det var helt umulig å prøve å spise noe så jeg overlevde på bringebærsaft og luft).

Uansett, tenkte bare å poste dette bilde og vise alle dere der ute at når man føler man har nådd bunnen så går det oppover igjen. Jeg lover! Man trenger bare litt tid, venner og familie som stadig minner deg på hvor god du er, og en herlig gjeng med nysgjerrige blogglesere som også viser at de er der for deg! Det var spesielt en venn fra USA som holdt motet mitt oppe. Han skrev melding til meg hver dag og lurte på hvordan jeg hadde det, oppmuntret meg til å finne en postitiv ting med dagen og lyttet til alle de rare tanker og meninger jeg hadde. Det er så godt å tenke på at det finnes så mange herlige mennekser der ute, og ikke alle er ute etter å gjøre livet vanskelig for deg!

Håper det går bra med alle dere, og at livet smiler tilbake. Jeg er her i alle fall for alle og en hver, slik som dere var der for meg! ♥