Det er kommet inn så mange medisinspørsmål at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne! Virker som jeg har en god del medisinspirer der ute til blogglesere. Og det liker jeg. Liker at dere er så interessert i studiet mitt. Tenkte at jeg begynte å svare på noen spørsmål skriftlig, og så tar jeg en videorunde til helgen når jeg har bedre tid til redigering og sånt. Er en god del spørsmål da, så kan hende jeg må dele det opp enda mer. Uansett, nok snikk snakk. Lets begin!

Du, det kan jeg gjerne komme å gjøre. Hadde vært kjempekoselig og besøkt den gamle skolen min igjen. Men da må du lage en plan med en av lærerne dine, slik at jeg ikke bare møter opp og snakker til meg selv. Hehe. Fag jeg hadde sisteåret på Follo var de obligatoriske fagene (norsk, gym, historie, religion++) og til valgfag hadde jeg S matte, biologi og kjemi. Andre året hadde jeg de samme valgfagene, sammen med fysikk.

Jeg har igjen 3 år og 4 måneder til jeg er ferdig utdannet lege. Det er virkelig ikke lenge det. Litt rart å tenke på at snart er det ikke lenge til jeg kan ha mine egne pasienter, skrive ut mine egne resepter, hjelpe andre mennesker, spre glede, gjøre nytte, tjene penger, leve livet, jobbe i turnus. Ååh, så mange spennende faktorer! Kjenner jeg gleder meg. Men foreløpig veldig fornøyd med å være student.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Spør du meg dette spørsmålet om en måned, får du et helt annet svar. Hehe, neida. Men det er sant at svaret mitt varierer litt. Helt i begynnelsen hadde jeg visst sagt til medstudentene mine at jeg ville bli kirurg, for jeg snakket med en gammel kjenning her om dagen og han hadde fått for seg at det var det jeg skulle bli. Selv måtte jeg le, og bare. Har jeg sagt det? For kirurg har jeg funnet ut at jeg ikke skal bli. Alt for mye blod og gørr for min smak. Tanken om å bli gynekolog har også slått meg, men da jeg forstod hvor mye kirurgi det innebar slo jeg fra meg den tanken. Da jeg jobbet på dialysen i fjor sommer prøvde overlegene der og overtale meg til å bli nefrolog, men jeg tror ikke helt at jeg ender opp der heller. Allmennlege som min mor, eller fylkeslege som min far tror jeg heller ikke at jeg blir. Men dette var vel ikke et spørmål om hva jeg ikke skulle bli. Så hvis jeg tenker nøye på hva jeg tror kunne vært interessant så må det være å jobbe med barn, eller å bli dermatolog. Det er i alle fall hvor tankene mine er nå. Men hvis du spør meg igjen om et år har jeg sikkert et helt annet svar.

Oh, this is a good one. En ting er i alle fall sikkert og det er at hovedgrunnen til at man vil bli lege bør ikke være det at man tjener en del penger. Selvfølgelig er det bra å velge en utdanning med god øknomisk trygghet, men pengene bør ikke være hovedgrunnen til at man vil bli lege. (Ikke det at man tjener så mye heller, man tjener vel nok). Uansett, dette gjelder vel i alle slags type yrker. Hvis det er pengene som driver deg så vil man vel mest sannsynlig bli lei av jobben etter hvert. Man må ha en genuin interesse for faget for å klare å drive på med dette dag ut og dag inn etter at man er ferdig med utdanningen. Når det er sagt så tror jeg det er viktig at man liker mennesker, liker å prate og hjelpe andre. Det hjelper også på om man syns kroppen er spennende og ivrer etter å lære mer om hvordan kroppen fungerer. Jeg syns det er gøy når jeg ser en sammenheng med det vi leser. Altså når jeg kan relatere ulike tema til ting jeg selv har opplevd eller kjenner andre mennesker som har. Men man burde vel bli lege for å hjelpe andre. Det er det hele yrket dreier seg om. Gjøre pasienter frisk og fornøyd!

Dette spørsmålet føler jeg egentlig er ganske individuelt. Vi er alle forskjellig og har ulike ting som motiverer oss. Men jeg kan gjerne fortelle hva som gir meg motivasjon, når man egentlig har lyst til å kaste skoleboka i bakken og krype under den varme, gode dyna og glemme alt. Jeg har lært meg at det er veldig viktig å ikke presse seg selv for mye. Det kan man gjøre i eksamenstiden, når det virkelig gjelder. Men samtidig så må man vie en god del tid til skolearbeid hvis man har lyst til å se gode resultater. Det hjelper kanskje også å begynne med det du syns er mest interessant og gjør unna det først. Da vil man forhåpentligvis komme i en god lese-stemning og det blir lettere å fortsette med det som er litt mer kjedelig. Ellers elsker jeg å lage lister og oversikter. Jeg må følge en leseplan som jeg kan krysse av på slutten av dagen. Dette gjør at jeg føler jeg må gjennomføre, siden jeg har en plan som jeg må følge. Planen bør derimot ikke være for ambisiøs for da blir den ikke gjennomført. Jeg liker også å tenke slik at hvis jeg leser ekstra mye i dag, så kan jeg heller ta litt fri dagen etter å gjøre noe jeg syns er gøy. Litt avkobling i en ellers så hektisk skolehverdag er viktig. Tanken på at jeg blir smartere når jeg leser den boka, gjennomfører den oppgaven og så videre er også en god motivasjon. Da kan jeg eventuelt brife til andre med hva jeg kan, og så føler seg man litt bedre etter på for at man har lært noe nytt!

Det tror jeg var alt for denne gang, men kommer en ny runde (med video) i helgen. Er fortsatt en god del spørsmål som ikke er besvart, så fortvil ikke om du ikke så spørsmålet ditt her!

Jeg fikk et spørsmål angående huden min, og siden jeg er syk og har plenty of time, tenkte jeg at dette var en god mulighet til å svare på det. So here you go. The story of my skin!

Da jeg var lita jente fikk jeg bestandig små fregner i ansiktet om sommeren. Alle voksne syns det var så søtt, mens jeg hatet det! Jeg følte vel egentlig ingen helt forstod min ergelse helt til jeg møtte Borghild og vi to kunne hate fregner sammen. Hvis jeg ser meg selv i speilet nå er det vel ikke en fregne å finne, så det er litt morsomt å tenke på at jeg brukte så mye tid over å hate noe som forsvant når jeg ble større. Eller, de popper vel litt frem om sommeren. Men nå syns jeg faktisk bare det er fint med litt fregner over nesen. Uansett, pointet med disse fregnene var at når jeg gikk på ungdomsskolen ville jeg gjøre hva som helst for å få de til å forsvinne og da ble Foundation min nye bestevenn.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har eksperimentert opp og i mente med ulike typer foundation. Jeg har prøvd alt som er billig, dyrt og midt i mellom. Og det å finne en foundation man er fornøyd med er virkelig ikke enkelt. Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med en foundation fra Clinique, Even better Makeup, som jeg bruker til hverdags og hvis jeg skal ut mikser jeg den sammen med en fra Guerlain, Aqua Parure. Altså, det er ikke til å stikke under en stol at den “fine” huden min er et resultat av gode sminkeprodukter. Men når jeg utsetter huden min for sminke (nesten hver dag), så er det også kjempeviktig at jeg tar vare på den. Hver gang muligheten byr seg lar jeg den få litt pause slik at porene mine kan lufte seg litt. Å være sminkefri er ikke noe som skjer hver dag, men hvis jeg er syk, har lesehelg eller skal tilbringe dagen i senga med Daniel lar jeg ansiktet få være au naturel. Ellers er det veldig viktig med en god fuktighetskrem som man bruker før man legger foundation, og en god rensekrem for å fjerne alt når kvelden kommer. Når jeg dusjer bruker jeg alltid peeling til ansiktet og hvis jeg husker det bruker jeg en askepott-maske som skal gi meg glød i huden.

Når jeg selv ser på huden min uten sminke er jeg svært skeptisk. Jeg finner med en gang hver minste feil og med en gang jeg har litt foundation i ansiktet føler jeg meg mye bedre. Det er nesten litt skummelt å tenke på at hvordan jeg føler meg skal være avhengig av om jeg har sminke på eller ikke, men sånn har det nå en gang blitt. Og jeg skal ikke lyve å si at sånn skal jeg slutte å tenke (bare for å være et bra forbilde eller noe), fordi dette er en løsning som passer for meg. Men jeg merker det at med en gang jeg ble sammen med Daniel så har mitt forhold til sminke forandret seg drastisk. Han liker når jeg pynter meg, men han liker enda bedre når jeg er helt naturlig. Og da blir det ganske naturlig å bruke mye mindre sminke sammen med han. Så det er håp for meg også. Haha!

Men uansett, pointet var å fortelle at huden min er ikke perfekt i det hele tatt. I følge meg selv har jeg aldri hatt perfekt hud, helt naturlig. Like før den-pille-fri-uka merker jeg at kroppen reagerer på hormoner og det kan poppe opp en kvise eller tre i ansiktet, og ellers føler jeg bestandig at jeg har sånn røde flekker, små arr eller hva jeg skal kalle det. Jeg har absolutt ikke huden til en porselendukke, selv om jeg bestandig ønsket meg det da jeg var mindre. Derfor er nok hemmeligheten bak huden min som dere ser på bildene på bloggen, sminke. Oppskriften for meg er fuktighetskrem, deretter en concealer, foundation, pudder for å matte ned det hele og til slutt litt rouge, solpudder og en high lighter. Haha, ikke bare, bare altsåå.

Må heller ikke glemme å nevne at de fleste bildene jeg legger ut er redigert på en eller annen måte. Om det er for å gjøre kantene på bildene runde, eller om det er for å forandre belysning, kontrast eller farger, så blir det meste gjort i picmonkey. Av og til føles det som om jeg tilbringer alt for mye tid der.. Håper du som stilte spørsmålet ble en smule klokere. Helt siden jeg var lita jente har denne huden fasinert meg big time, så om det blir en dermatolog av meg i fremtiden, det gjenstår å se.

// Måtte ha med et sminkeløst bilde her på slutten, selv om det irriterer meg grenseløst at bilde har rundekanter (siden de andre ikke har det). Men når man har fått ny mac, må man ta det man har i arkivet. hehe!

Er du fornøyd med din hud?

Åååh, det irriterer meg sånn at jeg har glemt igjen kameraet mitt i Stavanger og må bruke webcam for å lage videoblogg. Hver gang jeg gjør henger lyden igjen og det blir rart i forhold til bildet på skjermen. Meen, man kan ikke vente til jeg får tilbake kameraet heller så dette får duge denne gang! Syns det var veldig morsomme spørsmål da, så håper dere blir fornøyd med svarene. Begynner i den personlige enden først med spørsmål som hva er det villeste du har gjort, og er du jomfru? Vil du ha svaret, ja da må du se på filmen under!

//Beklager for at denne videoen virker helt rar. Skal fikse bedre utstyr til neste svarrunde!

Hva syns dere?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Wohoo, da er det tid før spørsmålsrunde igjen. Kombinerte det med en liten videoblogg, siden det er alt for lenge siden sist! Noe som virkelig merkes. Jeg snakker i et tempo det ikke er lett å forstå, og fniser litt for mye her og det. Hehe, men sånn blir det når man er overtrøtt og egentlig skulle vært i seng for lenge siden. (filmte i går natt skjønner dere)

Mens jeg er i Trondheim og shopper joggesko og feirer at lillesøster er ferdig på videregående, får dere kose dere med videre svar på spørsmålsrunden jeg hadde for hundre år siden. Jeg tror jeg har kommet meg igjennom de fleste spørsmål nå, så vi kan si oss ferdig med den. Hehe, på tide kanskje. Uansett, var noen som ville jeg skulle sette i gang en nye en, så tror jeg gjør det. Lover å svare på alt i løpet av to-tre runder og ikke bruke flere måneder. Forklarer også hvorfor jeg plutselig har fått pannelugg og om barbie er forbildet mitt. Haha, for et spørsmål.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Haha, den luggen trenger virkelig en klipp!

litt surr her og der og svar på to spørsmål fra spørsmålsrunden. Svarer på når og hvor var mitt første kyss og hvor gammel var du da du begynte å utvikle deg? Fniser en del, men hvem gjør vel ikke det når man sitter foran en PC og snakker til seg selv. Iih, stresser sånn med å rekke alt jeg skal rekk. Men det går vel bra. Eller det må gå bra. Enjoy the movie! edit: bah, hater når lyd og bilde ikke henger sammen. Haha, men dere får vel med det relevante uansett!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Når og hvordan var deres første kyss?

Tar meg litt fri fra dagens leseplan og tenkte å svare på noen spørsmål som jeg enda ikke har svart på. Har en hel haug på lager, og lover at svarene kommer etter hvert. Dagens spørsmål er fra Mari og lyder som følger:

Du, det vil jeg faktisk gjøre. Og jeg ser ikke på det som en negativ ting heller, selv om jeg kanskje burde gjøre det. Jeg har helt angst for å bli voksen, få egne barn, få massevis av ansvar, være hjemme om kveldene, gifte meg and the list goes on. Jeg er virkelig ikke klar for voksenlivet enda. Det er så mye mer jeg vil gjøre som ungdom, så mye jeg vil oppleve at jeg har ikke tid til å bli voksen helt enda. Dessuten skremmer tanken meg litt. Ikke det at jeg føler jeg er i faresonen for å nærme meg voksenlivet. Jeg har vel en del år til før jeg blir sett på som en voksen person. Håper i alle fall det. Uansett, det jeg tror er at jeg holder litt på denne barnslige siden av meg, slik at jeg ikke skal bli oppfattet som en voksen. Hvis det gir noen mening? Jeg kniser av de dummeste ting, roter på pikerommet når jeg er hjemme hos mamma og pappa, kan ta dumme avgjørelser, sminker meg litt i overkant ++. Ikke det at jeg helt vet hva som defineres som barnslig, men jeg føler at jeg godt kan være barnslig til tider uten noe problem. Merker også at dette forsvinner litt etter som årene går, og jeg blir nok mer og mer voksen-ish i oppførselen min. Men jeg tror det er viktig å være litt barnslig en gang i blant. Hvis jeg bare skulle vært skoleflink og tatt alt seriøst, hadde jeg nok gått på vegen. Man må unne seg å være barnslig, le og dumme seg ut en gang i blant.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg vet ikke helt hva som menes med dette spørsmålet? Problemer i ungdomstida kan være så mangt. Depresjoner, kroppslige problemer, krangling med venner og familie, usikkerhet ++. Jeg tror ikke noen går gjennom ungdomstiden uten å oppleve noe av dette. Men når jeg tenker tilbake på meg selv så hadde jeg vel så og si ei ganske fin ungdomstid. Det var et kroppslig problem jeg slet en del med. Jeg har aldri nevnt det her på bloggen før, og jeg vet ikke om jeg er helt klar for å nevne det enda heller. Vi får se. Føler jeg deler så mye med dere at jeg nesten ikke har noe for meg selv. Vet ikke om det er helt sunt det heller. Bortsett fra dette så kranglet jeg lite med folk. Husker mamma og jeg hadde en stor kranger da jeg gikk i 8ende klasse da. Det var over en gutt (selvfølgelig), og vi ble vel aldri enige. Hehe, den dag i dag skjønner jeg henne litt. Men syns fortsatt at hun var alt for streng! Depressiv har jeg aldri vært. Er det noen som prøver å se det positive i alt og alle, så er det meg. Kan selvfølgelig være trist og lei en gang i blant, men livsfilosofien min er og være positiv og glad. Usikker var vel jeg også, som så mange andre er i den tida. Men da jeg ble konfirmert begynte gutter å legge mer merke til meg, og da ble jeg mer og mer confident for hver dag som gikk. Nå har jeg opplevd så mye og vet å ha troen på meg selv.

// 15 år gamle meg. Hvorfor klippet jeg meg lugg. Blæ, savner langt pannehår!

Er dere barnslig? og hvordan er/var ungdomstiden deres?

Tenkte å svare videre på spørsmålsrunden fra i fjor (haha), og så fant jeg et spørsmål det kunne være litt interessant å svare på. Mari skrev:

Jeg har tenkt en del på dette spørsmålet og jeg kan både svare ja og nei. Noen ting, som kanskje allmennheten syns det er flaut å snakke om i all åpenhet, babler jeg i vei om og kjører på uten å tenke at dette er kanskje et sårt tema for noen. Tror gjennom oppveksten min har jeg har blitt immun eller det faller meg helt naturlig inn, å prate om tema som andre syns er på kanten eller flaut. Ta foreksempel seksuelletema som kjønnssykdommer, prevensjon, samleie og så videre. Siden jeg var tenåring har jeg hørt at man må ikke kysse for mange gutter for da er sjangsen stor for å få herpes. Ved middagsbordet kan man diskutere de rareste ting, og viktigheten med prevensjon mot graviditet og kjønnssykdommer er noe jeg har hørt mye om. Ja, dere skjønner tegninga. De fleste syns kanskje slike ting er flaut å diskutere med familien, mens her er det nesten en vanesak.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sier jeg noe dumt, eller gjør noe som andre ville tenkt. (shit, det var flaut). Bruker jeg heller ikke å bry meg så mye. Spesielt hvis jeg sier noe som jeg kanskje ikke burde sagt. Som det visst jeg skal “brife” med geografikunnskapene mine. De er så dårlige at det burde vært flaut. Men får jeg et åpenbart spørsmål jeg burde visst svaret på, og svarer feil, tenker jeg som så at jeg kan så mye annet her i livet at litt feil i geografien kan jeg vel ha.

Ting jeg derimot syns er flaut, er ting som andre igjen syns er helt naturlig (tror jeg). Jeg har to helt sære flauheter, som det nesten er litt flaut å dele med dere. Hehe. For det første klarer jeg ikke å spise noe blant andre hvis en annen person spiser det samme som meg. Weird? I know. La oss ta en hendelse her like etter jul. Vi hadde mikroskopi på skolen og i pausen var jeg så sulten at jeg kunne spist en ku. Jeg hadde en yoghurt fra Tine i veska, men da jeg sa at naboen satt og spiste på den samme grønne yoghurten jeg skulle til å spise, måtte jeg la vær. Haha, vet ikke hvorfor, men noe inne i meg syns det er så flaut. Så da måtte jeg vente til timen var over og spise yoghurthen min et annet sted.

Den andre tingen jeg hater å gjøre i offentligheten er å gå rundt med koffert! Jeg liker det rett og slett ikke, og blir flau når jeg sprader rundt med en plastdings etter meg på gata. Det verste er at en koffert man triller lager så mye lyd, at de fleste vil legge merke til deg. Det å bli flau over noe så naturlig som å gå rundt med en koffert passer ikke akkurat helt inn i livet mitt. Jeg vil si at jeg reiser en god del når jeg har tid, og på reisen er kofferten en ganske viktig del. Haha. Ironisk, men sant. Koffertflauheten må jeg vel bare tråsse. Kanskje hvis jeg kjøper meg en LV-koffert så hadde det vært andre boller. Men det blir vel ikke før en gang i fremtiden!

For å oppsummere så tror jeg spørsmålet har to svar. I noen tilfeller kan jeg være skikkelig flau, mens i andre skulle jeg kanskje hatt litt flauhet tilstede. Men hvis jeg absolutt måtte svare noe så heller jeg nok mer mot en ikke-flau-type enn en flau type.

Er dere flau?

Hei og god morgen søtinger! Det er kanskje ikke akkurat morgen enda, men denne frøkna ligger fortsatt i senga omringet av rosa puter, en sau og ei stykk veldig stor fysiologibok. Ligger også et par ørepropper ved siden av meg. Men hvordan de kom oppe i senga, eller hvem sine det er har jeg ikke peiling på. Anyways, for å komme i gang med denne dagen, tenkte jeg å svare på noen spørsmål jeg har lovt å svare på ei stund nå, men enda ikke fått tid til å gjøre. Hehe, so here wi go!

Om du ikke er fylt 18 år når du begynner er ikke det et kjempestort problem. Du vil gå glipp av noen utesteeder, men det er vel ikke det viktigste. Du takker ikke nei til medisin, for å vente noen år slik at du er gammel nok til å dra ut. Dessuten er fadderukene lagt opp slik at det er forspill sammen med faddergruppa di først, og det kan man være med på. Det er så variert program i de 14 dagene med fadderuker at jeg er helt sikker på at du får med deg det meste. Rebusløp på sykehuset, jungelrebus i bymarka, gutte-jente-vors, medisinskeleker, idrettsdag, tur til pirbadet, kosekveld med faddergruppa, pup-til-pub, grilling på festningen og mye mer! Det er bare å glede seg!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kom inn på medisin direkte etter videregående. Husker jeg var i La Manga da jeg fikk beskjeden. Jeg hoppet bokstaveligtalt i taket av glede. Sto der og hylte opp og ned og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg hen! Hehe, husker det som om det var i går. Var i alle fall veldig fornøyd! Det var selvfølgelig ikke enkelt å komme rett inn på medisin.Det innebar mye jobbing med fag på videregående. Men jeg hadde to foreldre som støttet meg og ga meg motivasjon til å lese videre når jeg ble lei, og det gjorde ting mye lettere. Hemmeligheten er å jobbe flittig med skolearbeid, i alle fall funket det for meg. Og siden begge foreldrene mine er leger, var det en liten push også.

Hvis jeg skulle valgt noe annet. Hm, that’s a tricky one! Jeg vurderte faktisk å søke på handelshøyskolen i Bergen på førstevalg, i stedet for medisin. Men etter mye fram og tilbake ble den ideen lagt bort. Kunne helt sikkert ha trivdes godt der også. Ellers hadde det vært litt moro og vært advokat!

Det jeg brukte som inspirasjon til å jobbe med skolefag var det at det var gøy å lære noe nytt. For meg sa ga det en god følelse når jeg hadde jobbet hardt med skolearbeidet og faktisk følt at jeg hadde lært noe. Om det var å regne med X og Y, lære seg noe om andre verdenskrig, eller buddhismen, forstå forskjellen på syre og base, plukke blomster til biologiprosjektet eller what ever. Jeg syns det var gøy å lære alt dette, gøy å bli smartere og det var en viktig faktor til å få meg til å jobbe. Med tanke på at utseende mitt ikke gir meg credit for smarthet, så må jeg jobbe ekstra hardt for å motbevise alle de dømmende. Det var også en motiverende faktor det å jobbe mot et mål (altså å komme inn på medisin). Sett deg et mål, eller gi deg selv en belønning når du har klart å lese mye til en prøve. Organiser ting i lister, slik at du har oversikten. Dette funket i alle fall for meg.

Når det gjelder regne/skrivehastightene opp mot eksamen så jobbet jeg nok flere timer hver dag. Inkludert lørdag og søndag. Men jeg kunne selvfølgelig ta meg noen fridager hvis det skjedde noe spesielt. Masse lykke til i alle fall! ♥

Nå må jeg komme meg opp! Brukte litt lengre tid på dette innlegget enn planlagt.

Ha en fin dag alle sammen!

Hei dere ♥ Er kanskje på tide å fortsette å svare på spørsmålsrunden jeg hadde for så mange måneder siden at det er flaut å innrømme hvor lenge det egentlig er. Hehe. Uansett, valgte ut en liten miks av spørsmål som jeg svarer på nå, og så tenkte jeg å svare på flere på video i løpet av uka eller noe. Vi får se hva jeg rekker før Le Paris! 

Hm, det varierer fra måned til måned. Noen ganger bruker jeg litt ekstra på reise, andre ganger sparer jeg og de fleste ganger bruker jeg litt for mye på shopping. Hehe. Uansett. Forrige måned brukte jeg 13.339 kroner hvor 4500 av de gikk med til reise, 2000 til fellesutgifter og resten på mat og shopping. Det er vel ikke så ille. Er det??

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hm, dette var et interessant spørsmål. Tror egentlig ikke jeg har tenkt så mye over det før. Eller nå skrøner jeg. Da jeg var mindre skrev jeg bestandig i skoledagbøkene til vennene mine at drømmeprinsen hadde lyst hår, var superkjekk og rik! Haha, lurer på hvor jeg fikk den ideen fra. Uansett, nå tror jeg ikke det finnes noe spesielt utseende jeg går etter. Den første kjæresten min hadde blondt hår, og den nåværende har brunt. Tror ikke det er hårfargen som gjelder, det er vel mer det indre som teller! Ellers så har både amerikanske og norske gutter fordeler og bakdeler, så jeg vil nok ikke velge en favoritt her heller. Det som jeg liker spesielt med amerikanske gutter (de jeg har møtt i alle fall) er høfligheten og at de kan være litt mer gentlemans. Ellers er norske gutter ganske kjekke da. Er dere ikke enig?

I begynnelsen var det helt forferdelig å komme tilbake til Norge. Jeg gruet meg som bare det å reise fra solfylte California, alle de nye vennene mine, den eksklusive shoppingen i San Francisco, stundene hvor jeg blogget for dere, alle reisene jeg hadde rundt omkring i USA. Det er ikke til å legge skjul på at jeg hadde the time of my life der nede. Så overgangen USA-Norge var rett og slett litt deprimerende i begynnelsen. Men så gikk tiden og jeg møtte Daniel. Han fikk meg til å like Norge igjen og savnet til USA ble mindre. Så begynte jeg å tenke slik at det er bare å reise tilbake. Ta et av semestrene i New York eller reise dit når jeg er ferdigutdannet. Mulighetene er mange, det er det jeg gjør det til som er avgjørende. For tiden trives jeg veldig godt sammen med kull 10, og er innstilt på at USA forblir feriedestinasjonen de nærmeste årene.

Om jeg bruker sminke hver dag. Hm, så og si. De eneste gangene jeg er sminkeløs er hvis jeg ikke skal gjøre noe den dagen slik at jeg kan gå hjemme å daffe, hvis jeg av en eller annen grunn er syk eller hvis det er sommer og jeg skal ligge ute i solen hele dagen. Det er sjelden vare at jeg viser meg uten sminke. Kanskje et uskyldig webcam bilde på bloggen, hjemme hos mor og far (og resten av familien forøvrig) og sammen med Daniel. Da han ikke legger merke til forskjellen har jeg sluttet å bry meg så mye. Hehe, men skal jeg på skolen, ut i Trondheim, på date eller ut og reise. Ja de fleste hverdagsligeting egentlig. Da er sminken på og frøkna fornøyd.

Ble dere noe klokere?