Siden forrige søndagstema handlet om nei-mennesker, tenkte jeg at jeg kunne fortsette på den samme vibben og skrive om hvor ondskapsfulle barn kan være. Jeg begynte å tenke på en hendelse på grunn av at jeg og Ingvild snakket om islam, og i dagene etter på har jeg bare kommet på flere fæle barndomsminner. Ja, dette innlegget skal handle om barn som er slemme mot andre barn. Når jeg tenker tilbake så føler jeg at jeg hadde en fin oppvekst, men når jeg tenker meg ekstra nøye om så kommer plutselig de dårlige minnene tilbake også. Barn altså, de kan kunsten å såre andre. Noen hendelser vil jeg kategorisere som mobbing, mens de fleste var vel bare a weakness of cruelness. Er ikke på noen måte meningen å henge ut noen, må bare få ut tankene mine og ta et lite oppgjør med fortiden!
Det første som popper opp er en kanskje uskyldig hendelse i sandkassen. Jeg husker i alle fall jeg ikke turde å fortelle det til noen, i frykt for at ingen skulle tro meg. Jeg gikk vel i 2. klasse eller noe, hadde nettopp begynt på barneskolen (kullet mitt hoppet over første klasse) og var lykkelig og fornøyd med bøtta og spaden min. Plutselig kommer det to jenter bort til meg. De står og stirrer og ler litt og så kommer hun ene bort og putter sølevann mikset med sann i munnen min. Jeg kjenner enda smaken av sandkornene, og selv om jeg bare var 7 år da det skjedde, har det ikke klart å gå ut av minnet mitt enda.
Det neste dårlige minnet jeg har er fra 5. klassen. Vi hadde nettopp begynt og skulle på skoletur med hele storskolegården. Noe som innebærte at sjette og sjuende også skulle være med. Vi skulle gå til en demning, fange rompetroll og se på småkryp, og jeg var ubevisst om hva som snart skulle komme til å skje. Da jeg nesten var framme til demningen kommer det noen rappkjefta gutter bort til meg og begynner å rope “Haha, Sjur er blitt jente”. “Hallo, Sjur. Hvorfor har du kledd deg ut som ei jente?” “Haha, hvem er det som kaller ungen sin Sjur?!” og sånn holdt det på. Jeg var lita, ubevisst og forstod ikke hvorfor noen skulle ha noe i mot broren min. Hvorfor skulle det gå utover meg? Hvorfor må unger være så ondskapsfulle og slemme? Jeg håper de som gjorde dette mot meg, leser dette og angrer seg bittert! Med tanke på hvor liten jeg var, kunne vel ikke noe værre ha skjedd. Jeg hadde ingen sjangs til å forsvare meg selv, heve meg over det.. Det stikker enda i hjertet mitt når jeg tenker på det.
Det neste jeg husker er vel en litt mildere historie, men den var sannelig ikke noe gøy den heller. Jeg var sammen med en gutt i klassen min og til bursdag eller jul hadde jeg gitt han et sølv smykke med et halvhjerte på, og så hadde jeg andre halvdelen selv. Hehe, blir vel ikke mer cheesy enn det. Uansett, han fikk også en brent CD av Westlife CDen jeg hadde fått av pappa. På CD-coveret hadde pappa printet ut bilder av meg og limt på. Så var det en dag vi var ute og lekte i friminuttet og jeg kjenner noen pikke meg på ryggen. Jeg snur meg og der stod min daværende kjæreste. Han strakte fram armen og sa “her får du det tilbake!” I hånden lå halv-hjerte-smykket og CDen hadde han skrapt i stykker bildene av meg slik at det bare var noen rester igjen. Husker jeg var i sjokk. Hva hadde jeg gjort galt, og hva var pointet med å ødelegge CDen også? Nei, blir ikke klok på det når jeg tenker på det den gang i dag heller. Noen gutter er vel bare slemmere enn andre..
Hadde også tenkt å fortelle om den gangen ei jente i klassen kom bort til meg bare for å kalle meg hjerteløs, men det får bli en annen gang. Tror dette innlegget har nok av situasjoner å ta av. Det er rart å tenke på, for jeg føler ikke oppveksten min har vært fæl på noen som helst måte. Men når jeg tenker nøye tilbake har jeg fått opplevd min del av nedgang jeg også. Det er vel få som lever et liv som er dans på roser. Men jeg skulle bare ønske barn slapp å oppleve slike hendelser som beskrevet ovenfor. Det er helt sikker mange barn der ute som opplever mye verre ting enn meg og mye hyppigere. Og det gjør meg lei meg av å tenke på. Akkurat nå håper jeg bare gjerningsmennene og kvinnene bak mine dårlige minner får et lite stikk av dårlig samvittighet.
Har dere opplevd noe av det samme som barn?
Så trist 🙁
så utrolig bra skrevet, utrolig sant også!
så trist! bra skrevet 🙂
Tror de fleste opplever slike nedturer i livet sitt, og det er ikke noe gøy. Husker tilbake på noen episoder selv, som innebærer baksnakking og skikkelig bitchy drama jenter.. Men nå gidder jeg ikke en gang å snakke med slike folk..:)
Du er forresten dritpen! 🙂
Husker veldig godt en gang jeg var på vei hjem fra skolen(i 6. eller 7. klasse), og ei jente som var ett år yngre enn meg som jeg ikke hadde noen kjennskap til, kalte meg feit… Det var begynnelsen på noen veldig slitsomme år for min del, men heldigvis ordner alt seg for snille piker!
uff, dette er ting som skjer nesten alle i løpet av barndommen, uheldigvis! .. Jeg har en del hendelser som jeg husker, som for eksempel av vennene mine da jeg gikk i andreklassen skubbet meg inn i søppelstampene og sa etterpå: inne ta på mona, hun har rørt søppelkassene! Så gikk de fra meg..
også en hendelse på vei hjem fra skolen med noen daværende venner da jeg gikk i tredjeklassen. De ba meg ta av meg skoene mine, og så lettlurt som jeg var gjorde det. De tok skoene og kastet de i den lille bekken ved siden av, så gikk de fra meg.
Ble også mobbet da jeg gikk i åttendeklasse av de eneste vennene jeg hadde da. De sa jeg var stygg, hadde gule tenner og at hvis noen gikk forbi meg koms noen til å kaste opp.. De tok også tingene mine og kastet i mellom seg, enten det var på skolen eller på håndballkamper/treninger. Husker også at de trengte meg opp i hjørner å slo meg nedover føttene.
En hendelse til var da jeg var forelsket i en gutt i klassen over da jeg gikk i åttende. Jeg var medlem i elevrådet sammen med han, og jeg skreiv hele engelsktentamen min om han. Jeg spurte han om han ville gå på juleballet med meg, og han sa nei. Da ble jeg så redd for å møte han etterpå siden jeg var så flau, så jeg sluttet i elevrådet. Jeg fortalte det til ei i klassen min som jeg var litt venn med, og da vi skulle finne en ny person til elevrådet spurte læreren hvorfor jeg slutta. Før jeg rakk å svare for meg rakk hun jenta i klassen å si: fordi *** ikke ville gå på juleballet med henne. Det var veldig flaut og jeg ble ganske lei meg.
Uff, ja det er rart at barn kan være så fryktelige slemme.
Selv om ikke alltid ting som du har opplevd som barn, kan være så galt om du opplevde det nå, er det virkelig noe som kan briste i et barns hjerte. Med tanke på at man opplevde det som et lite barn får deg til å føle deg som et barn igjen når du tenker på det, og kan virkelig stikke i hjertet slik det gjorde akkurat da.
Det at barn er slemme mot andre barn tror jeg kan ha mye med oppdragelsen gjøre. Et barn trenger kjærlighet, omsorg, anerkjennelse, oppmerksomhet, ect. Men barnet ikke får en eller flere ting av dette, så prøver det å få det på andre måter. Det kan f.eks være en faktor til hvorfor noen mobber. De får for lite omsorg hjemme, noe som er forferdelig for barn (uten at de kanskje vet det selv) også gjør de kanskje noe slemt mot andre for at de også skal få kjenne på det samme som mobberen gjør. Jeg tror mye av det er i ubevisthet, og at oppdragelsen har en stor rolle her. Hvis du blir oppdratt av foreldre som ikke bryr seg, så sier det seg kanskje selv hvordan barnet kan bli. Jeg vet ikke, men det høres logisk ut for meg.
Jeg er enig i det du sier. Jeg lurer på hvor barn får for seg en slik ondskap. Jeg jobbet i barnehage en stund, og der fikk jeg se litt av det. Hvis en var uheldig og sprutet litt sand på den han lekte med, så var det ord som: “jeg skal slå ut øyet ditt” og “jeg skal sparke deg”. Jeg vil at du skal blø fordi du sprutet sand på meg! Det er der liksom. Det er sykt å høre på. Hvor tar de det fra og hva får dem til å si noe sånt? Noen har kanskje en tilstand som gjør at de ikke kan noe for slike utbrudd.
Tenkte jeg måtte lese bloggen din. Gjør det en gang i blant. fint det du skriver:)
Raymond Thalseth: aw, så koselig å høre fra deg Raymond! Begynner å bli en liten stund siden sist nå. Kanskje på tide med en ny gjenforening av meg, deg og Annette! Hihi 🙂
Meen, over til kommentaren din. Jeg er ganske enig i det du skriver. Virker logisk for meg også. Er i alle fall glad jeg fikk masse kjærlighet og oppmerksomhet hjemme i fra. Helt sikkert ikke alle som har det sånn!
wow, for noen utsagn! Kanskje de har sett på storebror spille skytespill på playstation eller noe sånt. Det kan vel være ganske så voldelig ;o
Helt enig i at barn kan være ondskapsfulle av og til, men er ikke sikkert de alltid mener det slemt.
btw.. hvorfor hoppet du over 1. klasse? ble nysgjerrig jeg nå 😛
Kristine: Jeg tror de fleste som er født i 90 hoppet over førseklasse. Det var en ny skolereform som begynte da 🙂
En stund siden nå ja. Gjenforening høres koslig ut:)
D er ganske sykt ja. Barn er noen underlige skapninger. Heldigvis lærer de fleste hvordan livet bør være angående slåing og mobbing. Vi vil da være snille mot hverandre:) jeg har tro på tilgivelse i tillegg da. Kanskje mange, selv om motparten hadde angret, ville tatt igjen istede for å bli venner igjen. Det er godt å få tilgitt noe som du kanskje ikke hadde fortjent å få tilgivelse for også:)
Tjohei!
Hehe, jeg beklager, men jeg ler litt når jeg leser dette. Jeg kunne ØNSKE dette var opplevelser jeg hadde istedenfor alle jeg hadde. Jeg vet jo at det ikke er din feil, og at du selv vet at andre har hatt det verre. Men for min del, så er det litt komisk at noen framstiller dette som de vonde minnene fra barndommen. Som sagt, det er ikke din feil, og jeg er glad for at du ikke har gått gjennom det jeg har. Men det får meg til å innse hvor gale enkelte ting som skjedde med meg var.
Jeg føler også jeg har hatt en ganske grei oppvekts, men har ganske vonde minner. Men jeg tror også at de vonde minnene er med på å skape den vi er i dag (ungdom, eller voksen). Elsker bloggen din Hanna!
Uff, barn kan være så slemme! Opplevde også en del på barneskolen, men ble ikke direkte mobbet selv. Men vet fortsatt hvordan mobbing kan ødelegge en person fullstendig til å ikke greie å leve et normalt liv i samfunnet våres fordi man har blitt brytet ned på skolen dag ut og dag inn gjennom hele skolegangen sin. Det er så trist at noen skal bli ødelagt sånn, og blir bare så sint at noen kan faktisk finne på å gjøre slikt mot andre!