Hvordan i all verden jeg har klart å få til dette vet jeg ikke! Eller jeg har vel en liten mistanke om hva og hvorfor alt dette har skjedd! 1 + 2 er 3 og plutselig havnet Hanna på sykehuset! Haha, ikke bra.

Jeg har altså klart å brekke foten å må gå på krykker frem til jul. Selve opplevelsen på sykehuset var en berg og dalbane med følelser og da han italienske doktoren begynte å gipse foten min uten å fortelle meg hva som hadde skjedd (vi hadde nemlig store språkproblemer) kom tårene trillende nedover som en foss jeg ikke klarte å skru av!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Får helt vondt inne i meg når jeg tenker på det. Selv om alle på sykehuset var veldig behjelpelig var det så store språkvansker at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Da jeg skulle ta røntgen var det 3 forskjellige personer som skulle spørre om jeg var gravid og det var virkelig vanskelig. Hun ene begynte å lage en gravidmage, mens en annen fyr bare klappet meg på magen. Haha, priceless.

 Men det som var mest komisk av alt som skjedde var da jeg måtte gå hjem i trusa.  Dere skjønner, jeg hadde på meg den nye buksa jeg kjøpte på Zara i går og den er trangere enn trangest. Det var altså helt umulig å få den over gipsen og jeg hadde ikke med meg en reserve bukse i veska for å si det sånn. Derfor gikk jeg der med halve rumpa bar. Pinlig sier du? Eeh, jaa!

Til tross for en brukket fot og alt for mye hjemlengsel, måtte jeg ikke la dette ta knekken på Milano oppholdet. Så derfor brukte jeg resten av ettermiddagen på shopping. Endte opp på Guess hvor jeg kjøpte meg en nydelig vinterjakke. Har så mye fint å vise til dere når jeg kommer hjem i morgen. Hvis jeg kommer meg hjem da. Den foten begynner å bli et ganske stort problem.

Takk for alle de fine god-bedring kommentarene forresten! Og alle dere der hjemme som har prøvd å ringe eller sendt koselige meldinger. Det hjelper veldig på humøret! ♥