Hvis dere hadde sett hvordan jeg så ut nå hadde dere vel fått et lite sjokk. Bustete hår, rosa ullsokker, superundertøy og pappas slitte t-skjorte. Haha, har pyntet meg litt da, for har glitter armbånd på håndleddet. Men det er laurdag og da har man lov til å være litt slaskete kledd når man bare skal være hjemme å lese uansett. Lillesøster kom hjem fra jobb i sted og vi har laget nachos! Har allerede rukket å fortelle henne alt for intime detaljer om livet mitt. Haha, når stemningen er god mellom oss klarer jeg aldri å slutte å snakke. Før kvelden er over vet hun vel alt som har skjedd i livet midt den siste tiden! Og så ler vi av alt det som skjedde i La Manga i fjor sommer. Masse dirty secrets der altså. Blir vel ikke noe bedre i år. La oss bare håpe at man slipper halvparten av dramaet vi opplevde i fjor.
Nei, nå babler jeg bare her. Må avslutte innlegget og ta fatt på den gode middagen jeg har foran meg. Må prøve å lure Oda til å spille pasient etter på og. Denne laurdagen blir i alle fall kos!
Da jeg våknet i morges gikk jeg rett ned på Macen min for å sjekke blogg, facebook og mail. Er en “dårlig” rutine jeg har laget meg hvor jeg bare sitter og oppdaterer alt for å sjekke om noe spennende har skjedd. Haha, skulle virkelig funnet noe fornuftigere å bedrive morgentimene med, men siden gårsdagen gikk med til bare å lese kunne jeg vel unde meg selv litt “fri”. Anyway, greia var den at da jeg sjekket mailene min hadde jeg ørt-og-førti ubesvarte mailer fra en kompis som hadde et mål for dagen. Gjøre denne frøkna sjalu!
Med titelen: prøv å gjett hvor jeg er på vei hen! Jeg grubler litt fram og tilbake og tenker at det må være en plass i California siden været er sånn nogenlunde godt og det er bilde av ei strand. Kjenner allerede de små grønne sjalusimonstrene begynner å krype så vidt fram. Så åpner jeg en ny mail og ser dette.
Baah, da er jeg ikke i tvil lenger. Solen skinner og mister Lotus Elise er på vei til Los Angelses for helgen. Han vet så godt at jeg sitter hjemme i kalde Norge, omringet av snø og leser til eksamen. Så sender han meg dette bilde og lurer på om jeg er blitt sjalu enda? Haha, jeg prøver å holde maska og late som ingenting. Så får jeg dette bilde servert i fanget og merker at jeg gjerne skulle byttet plass med han for helgen. Hvem trenger å lese til eksamen når man kan dra på The Oscars i selveste Hollywood?
Bah, jeg liker ikke når noen prøver å gjøre meg sjalu. Jaja, jeg får bare plokke fram mine egne bilder fra Hollywood og drømme meg litt tilbake før alvoret begynner igjen.
Har bare 2 konsultasjoner igjen, og så tar jeg helg! Blir ikke så mye fritid da, siden jeg skal fortsette å gjøre det jeg har gjort fram til nå. Hehe. Men er herlig med helg alikevel! Så det fortjener et smil!
Før jeg gikk inn i mitt (det som ser ut til å være uendelig) shoppingforbud, hadde jeg bestilt meg et skjørt fra asos og i dag lå nydeligheten i postkassen min. Eller jeg måtte vel egentlig hente det på posten og betale 266 kroner i toll, men det var verdt det. Er allerede blitt ganske så glad i det nye skjørtet. Nå gleder jeg meg bare til våren kommer og jeg kan begynne å bruke det. Det er nok litt for sommerlig til å tåle regnværet og den gråe snøen som finnes i Trondheim. Skal love å ikke ha på en gjennomsiktig hvit topp og snøleopard BH fra Victoria’s Secret da. Ser nå at det er super kresj. Haha, men det får bare så være for denne gangen!
Det hjalp skikkelig på når jeg våknet klokken 10 i gårkveld og leste alle de koselige kommentarene dere hadde lagt igjen til meg. Gjorde i alle fall sånn at humøret steg et par hakk. Ble litt stressa over at jeg sov til klokka 10 da. Etter at jeg hadde skrevet innlegget skulle jeg bare slappe av litt i senga, og vips så hadde klokka blitt 10. Lurte litt på om jeg kom til å få til å sove gjennom natta, men heldigvis hadde jeg en kjæreste som også hadde tatt seg en alt for lang middagslur slik at han kunne holde meg med selskap til jeg ble trøtt igjen. Tror det er bra mamma har lagt til Daniel som fri familie-medlem. Ellers hadde telefonregninga sett “bittelitt” annerledes ut! Uansett, ville bare si at jeg setter pris på alle de gode kommentarene deres. Lurer litt på hva jeg skulle gjort uten dere ♥
// Før jeg dro på skolen i dag morges. Virker som håret mitt begynner å gå tilbake til sitt lyse seg. Mini color’en holdt ikke så lenge. Hehe, nå må jeg prøve å få i meg litt mat. Kjenner magen romle etter gårsdagens soving.
Jeg er alene, har vondt i skulderen for hver bevegelse jeg gjør, føler meg kald og snart begynner mørke å slå inn. Alt jeg vil er å ha kjæresten min her, men han er 908 kilometer unna. Macen spiller deppemusikk og jeg har mensensmerter til tusen. Måtte stå opp klokka halv 7 og kom ikke hjem fra skolen før klokka 5. Er sulten, men føler ikke for å lage mat alene. På gulvet er det noen brødsmuler fra frokosten som irriterer meg til tusen og jeg har en tollregning på 266 kroner å betale før jeg får det nye skjørtet mitt fra asos. Jeg har lyst til å ta på meg høye hæler og pynte meg, men bruddet i foten gjør fortsatt vondt. Jeg prøver å smile, men ender opp bare med å være sippeguri! I dag er virkelig ikke dagen for å være Hanna. Men det er det heller ikke så mye jeg kan gjøre. Får krype under dyna og syns litt synd på meg selv og krysse fingrene for at morgendagen blir bedre..
Har dere noen oppmuntrende ord til frøken sippeguri, så kom gjerne med dem ♥
…at jeg leser på undersøkelser og prøver å finne gode spørsmål til konsultasjon. Hehe, må prøve å være litt skoleflink de neste dagene. Bah, take me back to San Francisco, sier jeg bare. Da livet var herlig og bekymringsfritt og jeg kunne reise en svipptur til L.A om jeg ville. Nå er hverdagen litt mer hektisk og det er så mye som surrer i tankene mine at det er et under at jeg klarer og sovne om kvelden.
Ah, i dag er en god dag! Fikk en telefon fra sykehuset i Stavanger, avdeling dialysen, i den siste forelesningen i dag. De vil tilby meg jobb i sommer og sender en avtale så snart som mulig! Ah, gjett om jeg er fornøyd! I begynnelsen var jeg litt skeptisk til om noen kom til å kontakte meg. Jeg er tross alt fra Trondheim, og kunne bare være i Stavanger i 5 uker i sommer. Pluss at jeg har ingen kontakter jeg kunne brife med. Men alt ordner seg for snille piker, og nå er snart sommeren i boks. Gleder meg til å tilbringe sommeren i vakre Stavanger. Blir noe annet enn Orkanger i alle fall. Og tror det blir kjempespennende å jobbe på et sykehus for en gangs skyld. Dessuten er dette siste sommeren farmor bor i huset sitt før hun flytter inn i en ny leilighet. Har så mange barndomsminner i det huset, at jeg bare må nyte den siste sommer der. Jeg og Oda som leker med byggeklosser, turning i farmor sin store hage og mate endene i Mosvannet med tørre brødbiter. Haha, memories ♥
Dessuten finner man jo den beste gutten (i følge meg) i Stavanger i sommer. Og jeg ville ikke hatt en hel sommer uten han! Nå mangler jeg bare å bestille ferietur før Stavanger og en tur til La Manga etter stavanger så er sommeren i boks!
For noen uker siden fikk jeg en mail av søte Renate som hadde et godt forslag til et søndagstema jeg burde skrive. Hun lurte på om jeg ikke kunne skrive et innlegg om playere, og det kan jeg veldig gjerne gjøre. Føler jeg har opplevd en dose playing i løpet av livet hvor både jeg og venninnene mine har vært offeret. Får at ingen skal skjønne hvem jeg refererer til så må jeg kanskje skrive litt i koder og gjøre om på settingen. Men samtidig så burde egentlig alle guttene der ute som har såret meg eller mine venner, fått en dose ydmykelse på bloggen, så kanskje de lærer til neste gang!
De fleste gutter har vel en liten player i seg, og etter min erfaring så er det verre hvor yngre man er. Da skal man tøffe seg for kompisene, utnytte de stakkars, håpefulle jentene og gi litt faen i verden. Forresten så trenger ikke dette å bare gjelde gutter. Det finnes nok en god del jenter som gjør det samme også, men de er ikke dagens hovedfokus. Uansett, gutter som player jenter. Det første som popper opp i hodet mitt er samvittighet. Hvordan har disse guttene samvittighet til å lure så mange jenter? Late som om de bryr seg, og så ler de egentlig bak ryggen hennes når dagen er omme.
Jeg skjønner det ikke. Og tror ikke jeg kommer til å skjønne det heller. Han kan være den snilleste og kjekkeste gutten du kjenner. Han gir deg bestandig komplimenter og hvisker søte ting i øret ditt. Kaller deg baby og får deg til å føle deg spesiell. Samtidig som alt dette skjer, gjør han akkurat det samme mot en annen uvitende jente og lurer dere begge to trill rundt. Får deg til å ha troen på noe som bare er en løgn. Bah, jeg blir irritert bare av tanken.
Det verste er at jenta som er fanget i denne løgnen ikke skjønner noen ting. Eller, kanskje hun skjønner det, men gutten er “såå” kjekk at hun fortrenger de tydelige tegnene på at her er det noe som ikke stemmer. Selv har jeg et godt eksempel på dette. Jeg ble betatt av en fyr, og her snakker vi skikkelig betatt. Hadde han bedt meg om kjøre flere timer midt på mørke natta bare for at han ville ha godis, så hadde jeg sikkert gjort det. Han hadde en rar kontroll over meg, og jeg var villig til å gjøre det meste for at han skulle fortsette å like meg. Da vi møttes sa han de fineste ting til meg, fikk meg til å føle meg spesiell og var så kul atte. Jeg levde i en liten boble, der jeg ikke skjønte at denne fyren egentlig bare ville utnytte meg. Jeg var nok ikke den eneste jenta han fikk til å føle seg spesiell, og jeg burde kanskje skjønt tegninga da han bare kunne møtes når han selv hadde lyst og tid.
Jeg syns det er rart å tenke på at jeg kunne gå på noe sånt. Jeg bruker som regel å sette reglene, ikke følge etter som en liten hundevalp! Men før man vet ordet av det har man rotet seg borte i noe man skulle ha holdt seg unna. Men hvordan skal man klare å holde seg unna disse guttene som player jenter. Det er et godt spørsmål. De er som regel bad boys, kjekke og selvtillit til tusen, og av en eller annen dum grunn så er det disse guttene vi tiltrekkes av. Han vet han kan få hvem han vil, og han lever opp til ryktet sitt også. Jentene som “får” han vil være så stolte at de tillater at de blir som en liten skygge i forhold og nesten mister verdigheten sin. Og det er her man kan gjøre en forskjell.
Selv om det er vanskelig, og det er lett å gå i fella, så må man heller være den jenta som faktisk sa nei. Den jenta han aldri fikk, og som han kommer til å erge seg grønn over at aviste han. Håper alle dere søte blogglesere kommer til å bli den jenta, eller kanskje dere allerede er henne! Det ville i alle fall gjort meg stolt! Gi han en skikkelig “dunk i magen” for alle oss andre som en gang i løpet av livet har blitt lurt, grått seg til søvn og følt seg skikkelig dum!
Må bare si at dette innlegget gikk over fra å være et søndagstema til å bli et skikkelig sint innlegg om gutter! Haha, skulle nesten tro jeg hadde en indre irritasjon som plutselig ble sluppet løs. Og det har jeg kanskje også. Ikke at jeg har opplevd det selv så mange ganger, men har sett så mange tilfeller der andre har blitt såret og det gjør meg virkelig sint! Heldigvis så vokser de fleste opp og blir skikkelige gutter, eller burde jeg kanskje skrive menn. Og på en annen måte så skjønner jeg at det er gøy å eksperimentere når man er ung, bare ikke gjør det på andres bekostning så skal jeg bli fornøyd!
Hva tenker dere rundt dette? Blitt lurt av en gutt før?
Haha, man vet at det har foregått minemalt lite i helga, når man planlegger å skrive en liten historie om foten sin. Men når flere har lurt på hva som egentlig skjedde da jeg brakk foten i Milano i fjor vinter, tenkte jeg at jeg like så godt kunne skrive litt om det. I begynnelsen var jeg litt motvillig til å si det. Vet ikke helt hvorfor, for det var ikke det store greiene som skjedde. Men jeg var nok så sur på den dumme gipsen, at jeg egentlig bare ville prøve å glemme hele greia. Det rare med det er at nå har jeg helt glemt at jeg strevde meg bortover på gips og krykker på snøen i vinter. Det føles ut som den delen av livet mitt bare ble “hoppet” over. Haha, lenge leve fortrenge-det-hele!
// Haha, for en selvlysende gips jeg hadde!
Uansett, greia var at på fredagen skulle Karen og jeg ut med en gjeng italienere og modeller fra verden over. Å gå ut med lange, tynne og naturlig pene modeller er ingen enkel sak, og med mine 170 centimeter var jeg dømt til å ha på meg høye hæler hele kvelden. Vi dro ut for å spise middag med dem i 9-tiden og jeg husker jeg tenkte at jeg burde nok ha med meg et par lave sko og skifte med hvis jeg ble sliten. Men de eneste skoene jeg hadde med meg var tykke vinterstøvelletter som ikke akkurat passet ned i veska mi. Å dra ut med en pose var heller ikke akutelt så da måtte man bare forbrede seg på “smerten” som hører med når man er dollete.
Kvelden gikk, og vi hadde det kjempegøy. Da klokken begynner å nærme seg 2, begynner jeg virkelig å kjenne det i føttene at jeg er sliten. Så Karen og jeg bestemmer oss for å dra hjem. På veien ut av utestedet og på vei til bilen som skal kjøre oss til hotellet klarer jeg av alle ting å falle! Haha, tror det var føttene sin måte å si i fra at nok er nok. Uansett, med min flaks så var foten selvfølgelig brukket og jeg hadde en lang date med sofaen på Ork foran meg. Haha, ikke bra.
// Ikke akkuratt en lykkelig jente på sykehuset i Milano.
Da jeg kom hjem ble det en og en halv måned med gips og det er en tid jeg sent vil glemme. Jeg har vel aldri snakket med så mange fremmede før, fått så mye hjelp som i form av at noen åpnet døren for meg, eller felt så mange dumme tårer. Det morsomste var da jeg fikk en mail fra en fyr som ville ha med meg og gipsen i en kort film. Stalker much eller hva? Spesielt alle de små kommentarene jeg fikk om at personen som sendte kommentaren ville ha flere bilder av gipsen min. Haha, verden er sær.
