Pictures last forever

Så igjennom en mappe med gamle bilder i går. Har aldri ledd så mye av meg selv. Haha, er bestandig gøy å se tilbake på hvordan man så ut før. Siden jeg har en god dose med selvironi tenkte jeg at jeg skulle dele bildene med dere. Så får dere se hvordan jeg så ut i 16 årsalderen. Æh, tenkt det da. Det er allerede 5 år siden jeg var 16. Huff, nå føler jeg meg gammel!

Uansett, det første bildet var mitt gamle profilbilde på nettby. Husker dere nettby? Jeg hadde i alle fall glemt det! Slettet profilen min da en viss gutt sa til meg at jeg måtte gjøre det, og siden den gang har nettby vært ute av livet mitt. Haha, husker jeg var såå fornøyd med dette bilde.

Bilde nummer 2 er fra en photo shoot Annette og jeg hadde i Stavanger i 2007. Eller var det 2006? Who knows.. Vi hadde det i alle fall veldig gøy, og Jacob (søskenbarnet til pappa) tok mer enn gjerne masse bilder av oss. Husker vi syns dette bildet var veldig kult!

Det tredje bildet er fra rommet mitt på Orkanger. Jeg skulle få besøk av min daværende kjæreste for første gang, og jeg husker jeg var veldig nervøs. For at ting ikke skulle bli alt for flaut, fikk vi Oda til å komme inn på rommet og hun skapte liv med å tvinge oss til å spille Twister. Haha, se så søt jeg var i kosedress fra Victoria’s Secret og musefletter.


Bilde nummer 4 er et standard bilde av meg fra webcam-tida. Dere husker kanskje alle sammen hadde et stort webcam plassert over dataen som man tok hundrevis av bilder med hver dag. Husker jeg følte meg så fin på dette bildet. Huff, nå er det ikke annet å si enn at jeg dør av skam. Får trøste meg med at jeg var ung og (dum)?


Det siste bildet er fra en photo shoot Oda og jeg hadde utenfor huset vårt. Vi hadde satt opp et stort, hvitt lerret og tok sikkert hundrevis av bilder. Jeg hadde for første gang klipt pannelugg, og var såå stolt. Dette bildet husker jeg at jeg var mest fornøyd med. Litt mystisk og en god dose hotness. Ingen dårlig kombinasjon det.

Hvilket bilde likte dere best?
Syns dere det er gøy å se tilbake på gamle bilder?

Ler så jeg tisser i buksa!

Hehe, det er nok en liten overdrivelse, men jeg ler virkelig så jeg får vondt her. Dette fordi jeg nettopp har sett igjennom en gammel film jeg, Borghild, Jorun og Annette lagde i andre klasse på videregående. Det er nå 4 år siden, og mye har forandret seg siden den gang! Vi lagde en film om hvordan jødene hadde det under 2. verdenskrig og filmen ble ikke så aller verst om jeg kan få si det selv. Anne Giske ga oss i alle fall 6 på prosjektet, og vi var alle 4 strålende fornøyd.

Uansett, nå tenkte jeg det var på tide å la denne filmen komme ut i den store verden. Den har ligget alt for lenge nedstøvet på pappas gamle PC. Husk, denne filmen skal være fra 1940-tallet, derfor de gøyale kostymene.

Da gjenstår det bare å si: snurr film!

Grunnen til at rulleteksten inneholder flere navn på karakterer enn det dere ser, er fordi jeg kuttet bort halve filmen. Hvis ikke hadde den blitt alt for lang.

Så, hva syns dere?

Friday night

Jeg er fortsatt jet lagged etter mandagens lange reise, så i kveld tenkte jeg å ta det rolig. Skal se igjennom gamle filmsnutter på PCen hjemme i Norge, og kanskje redigere en film jeg kan vise til dere.

Hva skal dere gjøre i kveld?

Edit: Huff, så flaut! Jeg skulle akkurat sende e-post til en venn og så klarer jeg å sende den personlige e-posten til helt feil person. Holder på å dø av skam nå! Haha.

It’s strange to be back

Det er så rart å være tilbake i Norge, og det rareste er at jeg fortsatt tror at jeg bor I California. Det har enda ikke gått opp for meg at jeg ikke skal tilbake til senga mi i Red Oak Avenue (gata vi bodde i), selv om jeg har vært hjemme i Norge i 4 dager nå.

Noe som jeg enda ikke har vent meg til er å kjøre bil uten automatgir. Hver gang jeg starter bilen vrir jeg bare om nøkkelen og da fyker jeg av sted framover. Jeg glemmer det at det er noe som heter første- og andregir, kløtsj og alt det der. For meg er det park, drive og back som gjelder! Syns synd på dukkestuen vår, for den er det likefør jeg kjører ned! Haha!



Da jeg i går gikk på jobb for første gang på lenge skulle jeg til å starte en samtale på engelsk med kollegaene mine. Til og med da jeg var i butikken for å handle måtte jeg klype meg selv i nakken for og ikke si “Hi. How are you?” til dama bak kassen. Det har ikke gått opp for meg at folk rundt meg snakker norsk og forstår alt det jeg sier. Nå må jeg også begynne å passe på hva som kommer ut av munnen min. Hvis ikke vil jeg nok ende opp med et par rare blikk.

Det er som sagt rart å være tilbake, og jeg lurer virkelig på hvor lenge det skal ta før jeg begynner å venne meg til Norge. Nå kan jeg ikke lenger kjøre til høyre på rødt lys, spise ubegrenset mengder billig Ben & Jerry’s, dra på Starbucks annen hver dag eller ta turen inn til San Francisco for å shoppe som en gal på Union Square. Er det rart jeg savner Amerika?


Hva syns dere er det beste med Norge?

Memories – part 2.

Siden så mange av dere satte pris på at jeg mimret tilbake og skrev om hva jeg opplevde de første månedene i USA, tenkte jeg å fortsette med dette. Denne gangen er det oktober sin tur.

Det første spennende som skjedde i Oktober var at jeg bestod teoriprøven på bil og var et skritt nærmere amerikansk førerkort. Kjøpte meg amerikansk mobil og ble spammet med samtaler fra ukjente mennesker. Det viste seg nemlig at han som hadde nummeret mitt før meg hadde lurt banken sin eller noe og de ringte meg for å få tilbake pengene sine. Haha, for et styr.

På toppen av det hele ringte Daryl (fyren som hadde eid nummeret mitt før meg) og ba meg med ut på date. For en fyr sier jeg bare! Til dere som lurte så rakk jeg aldri å svare på invitasjonen. I det jeg snakket i telefonen med Daryl, kom mamma inn på rommet og jeg la bare på røret i flauhet. Hadde uansett aldri kommet til å takke ja.

I oktober prøvde jeg eyelash extension for første gang og jeg var superfornøyd med resultatet. Lange, mørke, tettsittende vipper, what’s not to love?! Husker det var fantastisk å våkne opp om morgenene og slippe å tenke på øyensminke. Øyenvippene varte i omtrent 2 måneder, og husker jeg måtte være kjempeforsiktig når jeg vasket ansiktet eller fjernet sminke.Skulle ønske jeg hadde så fine øyenvipper til vanlig! Nesten så jeg vurderer å sette på nye igjen.

Jeg planla å kjøpe min første Louis Vuitton-veske, men de var selvfølgelig utsolgt for den jeg ville ha i butikken i San Francisco. Derfor måtte jeg kjøpe meg en kjole på Saks Fifth Avenue som plaster på såret. Haha, ikke så ille det altså.


Jeg kjøpte meg nydelig sko fra Steve Madden. Steve Madden er virkelig et genialt merke. De har råstilige sko som (believe it or not) er behagelig å gå i. Dessuten har de en rimelig pris. Ligger rundt 600-800 kroner for et par lovely heels.

Jeg laget en sangvideo hvor jeg fikk pappa til å spille gitar mens jeg sang en medley av godnattasanger. Jeg tok tre sanger pappa bestandig sang til Oda og meg når vi var mindre, og satt sammen til en. Hver natt før vi skulle sove måtte pappe sitte ute på gangen, spille gitar og synge byssanlull. Hvis ikke sovnet verken Oda eller jeg. Haha, good times ♥


Dette fikk meg forresten til å tenke på når jeg sang godnattasanger til svensken jeg møtte i Vegas! Jeg skulle imponere med svenske vuggeviser og setter i gang med å synge. Han stakkar viste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. Haha, blir flau bare jeg tenker på det!

I slutten av oktober ble nabolaget gjort om til en skummel scene i en dårlig skrekkfilm. Det var Halloweenpynt over alt, og når mørket senket seg var det faktisk litt skummelt å gå ut. Vi feiret Halloween i NY hvor jeg møtte verdens søteste jente. Dette forteller jeg mer om neste gang!

Noen som husker noe fra Oktober?
Hva syns dere om kjolen, skoene og syngingen?

Blir det hardt å begynne på skolen igjen?

Tenkte jeg skulle fortsette å svare på spørsmålene dere sendte inn på just ask-innlegget. Denne gangen svarer jeg på spørsmål angående utdanning og medisinstudiet. Håper dere får svar på det dere lurte på.


Hm, this is a tough one! Siden jeg har hatt et helt år med fri husker jeg nok ikke alle detaljer til punkt og prikke, men den store helheten av alt vi lærte tror jeg sitter spikret fast. Husker det meste av anatomien, fysiologien og biokjemien. Cellebiologi og lege-pasient-konsultasjonen må jeg nok repetere. Pluss alle undersøkelsene trenger en rask oppfriskning. Tenkte å bruke deler av sommeren til å sette meg inn i alt jeg lærte 1. året på medisin, slik at jeg er forbredt til å begynne i andreklasse til høsten!


Ja, det gjør jeg. Noen mener kanskje at jeg bruker for mye sminke, men det får de bare mene. Har jeg god tid om morgenen (noe som jeg vanligvis ikke har) kan det hende jeg sminker meg litt ekstra. Men til vanlig bruker jeg bare foundation, pudder, rouge og leppestift og så går jeg uten sminke på øynene. Bare jeg har korte negler og ikke bruker ringer/armbånd og så videre, kan jeg bruke så mye sminke jeg vil!


På videregående hadde jeg norsk, engelsk og fransk som språkfag. Mattematikk S, fysikk, kjemi og biologi som realfag. Og samfunnsfag, naturfag, historie, religion, gym og geografi som obligatoriske fag. Yndlingsfagene var matematikk og biologi. Og faget jeg ikke var spesielt begeistret for var gym.

Det blir både hardt, spennende, morsomt, nervepirrende og gøy. Tror jeg kommer til å være en mikstur av ulike følelser i høst, men satser på at ting blir mer stabilt når jeg først kommer meg inn i studentvanene mine igjen. Fra ungdomsskolen og til 1. året på medisin har jeg nesten vært gift med bøkene mine. Så tok jeg meg plutselig et friår og siden da har jeg ikke ofret skole, bøker og studie en tanke en gang! Haha, blir spennende å se hvordan jeg klarer meg til høsten.

Nei, vil ikke påstå at det er vanskelig å bli kjent med medstudentene sine. De to første ukene av studiet er det fadderuker hvor man kommer på en gruppe med rundt 8 studenter og omtrent 6 faddere. Her har man mulighet til å bli kjent helt i begynnelsen. Man blir også godt kjent med studentene man havner på PBL-gruppe sammen med. De fleste medisinstudentene er pratsomme og hyggelige så det er ikke noe problem å få venner.
De fleste studentene er rundt 19-25 år og så har vi noen som er litt gamlere. Husker jeg var misunnelig på de “eldre” studentene som hadde masse erfaring og selvsikkerhet.

Miljøet på medisin på NTNU er bra. Studentene er trivelige, oppegående og vet hvordan man skal feste. Det eneste man kan klage på er at rykter sprer seg som ild i tørt gress. Skjer det noe “spennende” vet de fleste det dagen der på. Det som sjokkerte meg var da jeg fant ut at det hadde gått et rykte om meg fra fadderukene som ikke stemte, men som de jeg snakket med trodde var sant. Det er ganske irriterende. Flaks for meg at jeg tåler det meste!



De fleste bøkene på studiet et skrevet på engelsk. I fjor hadde jeg en bok som var skrevet på norsk, og det var en fysiologibok. Resten av bøkene mine var på engelsk. Dette var litt plagsomt i begynnelsen, men etter ei stund kommer man fort inn i det. Vet også at det finnes noen gode bøker på dansk, om man foretrekker å lese det.



Fornøyd med svarene?

Memories

Først må jeg bare si tusen takk til alle de 110 personene som tok seg tid til å kommentere på forrige innlegg. Dere er så søte og gode mot meg! Blir veldig glad når jeg leser at alle sammen vil at jeg skal fortsette å blogge. Så da er den biten avgjort, jeg skal ikke slutte med bloggingen! Har forresten et spennende “prosjekt” på gang med Annette. Noe jeg tenkte å gjøre for dere siden dere alle sammen er så gode!

Uansett, tenkte å ta en trip down memory lane fra de første månedene jeg bodde i California. Føler det er på tide å mimre litt tilbake. Tenkte å lage oppsummeringsinnlegg om alt det spennende jeg var så heldig å få oppleve. I første omgang skriver jeg fra september.

Husker det som om det var i går da jeg ankom California. Pappa kom og henta meg på flyplassen og husker jeg smilte fra øret til øret da jeg så skyskraperne i San Francisco for første gang! De første dagene gikk med til å bli kjent med villagen vi bodde i og området rundt. Husker vi hadde grillparty i hagen og jeg ble tatt for å være moren til Oda da jeg ble med henne på skolen! Haha, det mobber hun meg for enda!

Jeg og Oda planla å ha truth or dare på bloggen og det kom inn over 50 forslag som vi enda ikke har besvart på. Eller vi begynte å filme de rare tingene vi ble bedt om å gjøre, vi har bare ikke gjort det ferdig enda. Det flaueste var da vi dro til Mc Donalds og ba om en usaltet chips via drive thru. Deretter kjørte vi en runde rundt, kom tilbake og ba om en pose salt! Haha, har aldri vært så flau i hele mitt liv.

I slutten av september dro hele familien på road trip til Santa Cruz. Det var første gang vi kjørte langs kysten av California og jeg ble forelsket med en gang. Finere natur skal du lete lenge etter. I Santa Cruz tilbragte vi dagene på stranden og var på sightseeing rundt i byen. Jeg la ut strandbilder av meg selv på bloggen, som ble tatt og brukt til å lage en fake profil av meg. Husker jeg var så sint da jeg fant dette ut, men det ordnet seg heldigvis til slutt!

I løpet av september klarte jeg å bli stoppet av politiet for første gang! (Noe som gjør at jeg blir livredd hver gang jeg ser det en politibil i Amerika.) Jeg kjøpe meg en gitar for å lære å spille og jeg innredet rommet mitt til verdens koseligste. Jeg var også på min første amerikanske fotballkamp! Det var kjempegøy, selv om Cheerleaderne var litt skuffende. September var uansette en fin måned, og jeg husker jeg var så lykkelig for at eventyret nettopp hadde begynt!



Skal jeg lage en oppsummering av resten av månedene også?

Here’s the deal

Det var fryktelig rart å våkne opp på jenterommet i rosa seng og bilder fra ungdomstiden hengende rundt deg. Og så alle skoene mine som er plassert rundt omkring. De ligger på gulvet, i bokskapet, i pynteskapet og på sofaen. Haha, overalt. Hadde nesten glemt at jeg hadde så mange par sko. Tenkte forresten å vise dere sovehjørnet på det gamle rommet mitt. Ingentvil om hvilken farge jeg liker i alle fall.

Planen videre nå er litt uklar. På torsdag skal jeg så smått begynne å jobbe igjen. Neste uke reiser jeg til Stavanger for å besøke farmor og resten av pappa si slekt. Kanksje jeg møter de kjekke rogalendingen fra Vegas også. Hvem vet?

Deretter blir det litt jobbing igjen før jeg reiser videre til New York! Den delen gleder jeg meg skikkelig til. Skal dit sammen med nabojenta og tror vi kommer til å få en fantastisk tur. Etter New York må jeg jobbe, og så tenkte jeg meg en tur til Oslo. Skal på date med han som ga meg roser over skype på Valentines Day. Iih, killer i magen bare jeg tenker på det.

Så er det La Manga som står på planen. La Manga er plassen hvor vi har leiligheta vår i Spania og min yndlingsplass i hele Europa. Forhåpentligvis blir Annette med meg, og siden hun er nylig singel blir det nok en del kjekke spanjoler på oss begge to! Eller, på meg blir det bare en kjekk spanjol. Daniel ♥


(Daniel, meg og Adrian)

Rett etter Spania flytter jeg tilbake til leiligheta mi i Trondheim for å begynne andre året medisin. Gleder meg til å bli kjent med alle de jeg skal gå i klasse med, og til fadderukene. Dessuten blir det veldig gøy å begynne å lære noe igjen. Har hatt feire ett helt år nå, så det begynner å bli på tide å lære noe fornuftig igjen.

I løpet av høsten har jeg planer om å dra til New York med Annette, Madrid for å besøke Daniel og London ved juletider. Forhåpentligvis blir alle reisene gjennomført. Etter et helt år i Amerika har jeg funnet ut at reising er noe jeg vil bruke mye tid på. Elsker å oppleve nye plasser, bli kjent med nye mennsker og bare leve livet.

Det jeg derfor lurer på er om jeg skal fortsette å blogge nå som jeg har kommet tilbake til Norge? Jeg vil gjerne fortsette, hvis dere fortsatt er interessert i å lese om alt jeg opplever?

Hjemme igjen!

Nå har jeg nettopp kommet inn døra og sitter her og skjelver for jeg er så trøtt. Haha, har vært våken i 25 timer i strekk og kroppen min lengter etter senga mi. Dessverre må jeg være våken i 5 timer til, lurer på hvordan det skal gå!

Flyturen gikk relativt greit hvis man ser bort i fra all bagasjen jeg gikk rundt og bar på. Det skal ikke være enkelt å pakke ned hele livet sitt i to rosa kofferter. Samtidig har jeg gått rundt med gitaren min og ei diger veske på 10 kilo. Bah, blir sliten bare jeg tenker på det.

Da jeg dro ut med Lotus Elise på onsdag møtte vi en profesjonell baseball-spiller som var i byen for å spille kamp. Jeg spurte om vi kunne ta bilde sammen for å poste det på bloggen. Men da tredde divafaktene fram. “Jeg kan ikke ta bilde sammen med fans, beklager,” sa han til meg. For det første er jeg ikke noe fan, og i alle fall ikke etter den behandlingen. Uansett, tror dere ikke vi endte opp på samme fly i dag? Han med hele baseball teamet sitt og jeg står der med gitaren min! Haha, for en dag dere.

Noen tips til hva jeg kan gjøre for å holde meg våken?

Edit: Nå kan jeg endelig gå å legge meg! God natt ♥

Goodbye for now!

I dag har dagen jeg har gruet meg til i flere måneder kommet. Jeg skal reise fra mitt kjære California og tilbake til lille Norge. Selv om det bare er 45 minutter til jeg skal forlate leiligheten har det ikke gått opp for meg at jeg skal reise hjem enda. Jeg lever i en slags fornektelse, hvor jeg tror at det bare er noen venner vi skal kjøre til flyplassen. 

Den eneste trøsten jeg har er at jeg skal reise tilbake til New York i sommer, så Amerika blir ikke så lenge uten Hanna. Og så blir det veldig kos å se igjen alle vennene mine!

Nå må jeg nesten stikke! Neste gang vi snakkes er jeg hjemme i Norge, eller på en flyplass en eller annen plass i verden! I mens kan dere kose dere med kveldens bloggintervju med Heidi Alexandra. Får å høre det må dere melde dere inn her.

Ønsk meg god tur?