Den siste timen har vært et evigvarende stress! Vi sto opp 04.30 glade og uvitende om hva vi hadde i vente. Tok toget til flyplassen hvor vi møtte en hyggelig herremann. Denne mannen skulle vise seg å være en reddende engel senere på turen. Etter hvert kom det fram at han var den typen som fløy på første klasse og levde livet sitt på Launch Club på flyplassen. Han fikk oss gjennom sikkerthetskøen i den prioriterte køen og rett inn på Admiral’s Club. Etter en del flaue blikk med folkemengden viste det seg at flybilletten vår ikke var betalt! Det vil si, hele turen vår har ikke blitt betalt!
Har aldri vært så stresset før i hele mitt liv. Hva i all verden skulle vi gjøre nå? Det er her den unge herremannen kommer inn. For å gjøre en lang historie kort så endte det med at han betalte flybilletten vår til L.A så nå sitter vi her og venter på neste fly! Er ikke 100 % sikkert på at vi drar, for vi må få bestilt oss et nytt hotell før vi reiser nedover. Kryss gjerne fingrene for at alt ordner seg!
Som sagt så var denne flyturen mye bedre enn den forrige. På vei til Reykjavik møtte jeg ei islandsk jente som studerer medisin i Oslo. Vi skravlet sammen fra første sekund. Utrolig gøy og spennende å høre om medisinstudiet i Oslo. Praten gikk deretter over til fyren i setet 14 D, som senere skulle vise seg å bli en liten flyflørt! Uansett, det som er litt rart å tenke på er hvordan mennesker kan åpne seg slik for hverandre. Hun fortalte meg sine innerste hemmeligheter og så vet jeg ikke en gang hva hun heter til fornavn. Crazy, men også godt å kunne prate om alt og ingenting til en complete stranger!
Fra Reykjavik til Seattle hadde jeg et litt annerledes selskap. Husker jeg satt der helt alene i sete 12 C og ventet på “skjebnen”. Jeg endte opp med å sitte sammen med en yngre utgave av Alan Harper i “Two and a Half Men”, bare hakke kjekkere. Han var veldig koselig å prate med og enda gøyere var det å se på de rare sovestillingene hans. Jeg mener, det var crazy business. Han satt bøyd framover og sov omtrent i 5 timer. Får vondt i ryggen bare av å tenke på det!
Heldigvis for min del var det andre ungemenn på flyet som ikke brukte tiden på å sove. Rett bak meg satt det en fyr som “fotflørtet” med meg gjennom hele turen. Han hadde så lange ben at de hvite sokkene hans kom borte i strømpebukse-foten min omtrent hele tiden. Når jeg ikke satt og “beundret” sovestillingene til Alan eller fotflørtet med Mr. longlegs, hadde vi fyren på 14 D som fikk min oppmerksomhet. Har aldri utvekslet så mange blikk med noen før, eller smilt så mange rare smil som på denne turen. Det er ikke bestandig så enkelt å utvikle blikk med noen heller skal jeg si dere. Etter 10 sekunder med intens stirring må tilslutt en av “stirrerne” gi seg før det blir alt for ubekvemt. Det skal ikke være enkelt dere. Kan si så mye som at hele utvekslingen-av-mystiske-blikk-prosessen endte med at jeg ble en gammel flybillett rikere. “Her har du billetten min, så kan du sjekke meg ut på facebook om du vil“. Så, om du leser bloggen min Mr. 14 D må jeg nesten si: Hej, hej. Hallå!
Huff, dette ble et langt og ubetydelig innlegg. Men om noen år kan jeg titte tilbake på bloggen og minnes denne flyturen i detalj. Det er ikke verst. Eller hva?
Har dere noen spennende flyhistorier å dele? Hender det du åpner deg for totalt fremmede mennesker?
I dag er dagen for hjemreise og fjorten timer med fly. Håper og det er dagen hvor jeg treffer en kjekkas i flysetet ved siden av. Siden jeg ikke hadde såppas flaks forrige gang (les: skitten sokk i ansiktet). Kofferten er stappet full med brunost til mamma. 2 kilo for å være nøyaktig. Til og med mannen bak kassa på Rimi stusset veldig på hva jeg skulle med all den brunosten. Han tenkte sikkert. “Se hun da. Craxy brunost-lady”. Uansett, gleder meg til å komme hjem til San Francisco. Tilbake til sol, varme, familien og senga mi. Lovely.
Nå skal jeg bare ta farvell med min søte Annette, og så drar jeg til Gardemoen. Der går reisen videre til Reykjavik, Seattle og til slutt San Francisco. Må forresten si tusen takk til Annette som har holdt ut med meg i 10 dager og for at jeg fikk bo til deg. Du er den beste! Gleder meg til du kommer på besøk i Mars. Da står shopping, gutter og New York på planen!
Nå har jeg kommet fram trygt i Oslo og har hatt en kjempefin kveld sammen med Annette! Til tross for at kroppen min skriker etter søvn har hun klart å holde meg våken helt til nå! Hun har underholdt meg med One Tree Hill, og så har vi sett film fra La Manga-turen i sommer til vi endte på gulvet i latter! Jeg dør av skam når jeg ser på hvordan jeg danser. Flaut! Flyturen gikk forresten helt fint, hvis du ser bort i fra at det var en illeluktende mann som sto og tøyde ut rett ved siden av flysetet mitt. Utøyingen endte med at Hanna fikk en sur sokk i fjeset! Nasty!
Ellers er jeg veldig fornøyd med at jeg kan spise ordentlig leverpostei og salami her i Norge! Sitter og spiser mørkeknekkebrød med salami akkurat nå faktisk! Yummie. Liker og det at jeg slipper å skrive den “jeg-er-et-menneske-koden” når jeg kommenterer tilbake på bloggene deres. Sweet!
Da skal jeg ut å reise igjen, og denne gangen til kalde Norge! Oh my, jeg gruer meg litt. Gruer meg til å resie fra 20 varmegrader for og så komme til minusgrader. Kommer til å fryse av meg rompa! Jeg reiser til Oslo for å besøke bestevenn, noe som jeg derimot gleder meg til. Har ikke sett henne siden vi var i La Manga sammen i sommer. Det begynner å bli en del måneder siden nå.
Hovedgrunnen til at jeg reiser til Oslo er fordi jeg fyller 21 år i februar. Når du er 21 år i Amerika er du voksen og da må man ha sitt eget visum. Jeg må derfor reise helt tilbake til Norge, få utvidet visumet mitt, og reise tilbake hit. Komplisert prosess, men jeg skal ikke klage. Jeg får tross alt en hel uke i hovedstaden sammen med Annette mi.
Nå har jeg altså en 18 timers flyreise foran meg, hvor jeg må klare meg helt alene i den store verden. Regner med det skal gå bra. Satser på å sove meg igjennom hele reisen.
Ja, dere leste rikitg. Jeg skal ut å reise. Grunnen til at jeg skal ut å reise er strictly business, and a little bit pleasure. Tror det skal bli en hyggelig tur, men gruer meg litt til reisen. Skal reise helt alene så det kommer til å bli en lang dag, men jeg skal nok overleve. Jeg har tross alt twilight, iPad og filmer. Skal krysse alle fingre og tær for at jeg får en kjekk gutt/mann ved siden av meg i flysetet. Jeg ender alltid opp med skrikende barnefamilier eller gamle menn. Så nå er det virkelig på tide at jeg får en hunk ved siden av meg!
Året 2010 har bestått av en del reising, og 2011 kommer til å bestå av enda mer. Tenkte jeg skulle lage en liten oppsummering av de 5 beste reisene jeg hadde i 2010. Flyttingen til San Francisco er ikke tatt med, siden jeg ikke ser på det som noe reise. Det er faktisk blitt hjemme mitt.
Femteplassen går til fylleturen jeg hadde til Åre. Akkurat for ett år siden dro jeg til Sverige med over 100 andre medisinstudenter og hadde det sykt gøy. Dere skjønner, medisinstudenter kan virkelig å feste! Her bodde man i små hytter, sto på ski i bakken, afterparty og fulle mennesker! En minnerik helg med både drama og latter!
Thanksgiving i Minnesota ligger på en god fjerdeplass. 25. November reiste vi fra varme og solfylte California for å tilbringe helgen i snøbelagte og iskalde Minnesota! Til tross for kulden, hadde vi en kjempefin Thanksgiving-feiring. Jeg ble kjent med mange nye mennesker, spiste masse god mat, fikk høre mange spennende historier fra da slekten min flyttet fra Norge for å leve the American dream, og jeg fikk bli med på bridal shower for første gang. Oda og jeg ble til og med invitert til Laura og Matt’s bryllup i Mai. Så i Mai reiser vi tilbake tll Minnesota. Like it!
Tredjeplassen går til Osloturen jeg og Oda hadde i sommer! På menyen stod shopping, gutter og twilight! Vi var på førpremieren til Eclipse på Akershus festning. Det var en opplevelse jeg sent vil komme til å glemme. Det var show med Samsaya, og Alex Meraz som spiller Paul i Twilight var der. Har aldri hørt så mange jenter hyle som da mr. Meraz kom ut på scenen. Craziness! Det å se Eclipse på et gigantisk lerret under en stjerneklar himmer var amazing!
La Manga-turen jeg og Annette hadde i sommer kommer på en virkelig god andreplass! Two Chicka’s alone in Spain for two weeks! Do I need to say more? Vi hadde en fantastisk ferie med gutter, sol og champagne! Turens beste minne må være den natten vi tok meg oss champagnen på stranda for å nattebade. Ah, good times! Gleder meg allerede til neste sommer når vi skal tilbake! (For å se film fra turen trykk her)
Førsteplassen går til ingen andre enn New York! Byen er amazing og jeg gleder meg som en gal til å dra tilbake denne våren! Var en uke i New York i oktober hvor jeg blant annet møtte nydelig Cathrine. Vi trippet gatelangs rundt på Mahatten i stilettene våre. Cathrine tok meg med for å se Carry Bradshaw’s steps, og vi spiste dessert på Waverly inn! Jeg kjøpte og min første Louis Vuitton i LV-butikk i Fifth Avenue! Love it!
Jeg satt og så igjennom gamle bilder på mobilen i går og plutselig så fant jeg noen bilder fra da jeg og Annette var i La Manga i sommer. Åhh, kjenner jeg savner både La Manga og henne! Ferieturen til Spania var helt klart den beste ferieturen jeg hittil har opplevd. Oss to alene i Spania og omringet av prettyboys. What’s not to like? Beste ferieminnet må være den natten vi dro ned på stranden for å ha en liten session med skinny dipping! Haha, jeg tok så klart og filmet hele greia, men den filmen vil nok aldri se dagens lys.
Da har jeg kommet meg trygt hjem tilbake til Norge. Ganske trist i grunn, kjenner jeg savner La Manga og de spanske guttene allerede. Til tross for alt dramaet og det at jeg ikke fikk til å gå på foten min i et par dager, hadde jeg en super ferie! Sitter igjen med masse minner som jeg vil huske på for livet. Kommer til å savne det å stå opp sent, gå ut å slappe av på stranda, få kniseanfall sammen med Annette, dra ut å feste om kveldene og le av alt det rare spanjolene gjør for oss.
På fredag var vi forresten hjemme til Daniel på familiemiddag! Han må helt klart ha den søteste familien. Digget både moren og stefaren. Moren var supersøt og gikk rundt å lo hele tiden. Hun kunne ikke et ord engelsk, og fikk hele tiden stefaren til å fortelle meg at jeg måtte ta med meg Daniel hjem til Norge. Hun syns det var på tide at han forlot fugleredet. Hun syntes også at jeg var den perfekte svigerdatter, må si meg ganske enig der!
Dany, du får bare komme til Norge du. Litt synd at jeg snart bor i San Francisco da ; )
Da har jeg nettopp kommet hjem fra en lengre gåtur for å gå av meg all bakrusen fra i går!
Hvis jeg skal beskrive gårsdagen med ett ord så må det bli drama. Har aldri opplevd så mye styr, fram og tilbake, hjerter som blir knust, følelser som blir tråkket på, løgner som blir spredt og fingre som lurer seg oppover rumpa! Misliker sistnevnte veldig sterkt. I går hadde jeg et ønske, og det var å være god mot the Boosman. Jeg ankom Zoco med rett innstilling og troen på at i kveld skulle ingenting hende. Men uansett hvor godt jeg oppfører meg, uansett om jeg ikke gjør noe annet enn å bare sitte på en barstol å se pen ut, klarer jeg å være en chica mala. Spør ikke meg hvordan, men det er tydeligvis mulig.
Nå gleder jeg meg bare til å komme tilbake til Norge og rømme til San Francisco. Enn at det bare er to uker igjen til jeg reiser. Det er sykt å tenke på. Skal bli godt å få tankene sine over på noe annet. Alt er liksom så intens her, kommer til å bli godt å få det litt på avstand.
