Your eyes are dazzling me

Som sagt så var denne flyturen mye bedre enn den forrige. På vei til Reykjavik møtte jeg ei islandsk jente som studerer medisin i Oslo. Vi skravlet sammen fra første sekund. Utrolig gøy og spennende å høre om medisinstudiet i Oslo. Praten gikk deretter over til fyren i setet 14 D, som senere skulle vise seg å bli en liten flyflørt! Uansett, det som er litt rart å tenke på er hvordan mennesker kan åpne seg slik for hverandre. Hun fortalte meg sine innerste hemmeligheter og så vet jeg ikke en gang hva hun heter til fornavn. Crazy, men også godt å kunne prate om alt og ingenting til en complete stranger!

Fra Reykjavik til Seattle hadde jeg et litt annerledes selskap. Husker jeg satt der helt alene i sete 12 C og ventet på “skjebnen”. Jeg endte opp med å sitte sammen med en yngre utgave av Alan Harper i “Two and a Half Men”, bare hakke kjekkere. Han var veldig koselig å prate med og enda gøyere var det å se på de rare sovestillingene hans. Jeg mener, det var crazy business. Han satt bøyd framover og sov omtrent i 5 timer. Får vondt i ryggen bare av å tenke på det!

Heldigvis for min del var det andre ungemenn på flyet som ikke brukte tiden på å sove. Rett bak meg satt det en fyr som “fotflørtet” med meg gjennom hele turen. Han hadde så lange ben at de hvite sokkene hans kom borte i strømpebukse-foten min omtrent hele tiden. Når jeg ikke satt og “beundret” sovestillingene til Alan eller fotflørtet med Mr. longlegs, hadde vi fyren på 14 D som fikk min oppmerksomhet. Har aldri utvekslet så mange blikk med noen før, eller smilt så mange rare smil som på denne turen. Det er ikke bestandig så enkelt å utvikle blikk med noen heller skal jeg si dere. Etter 10 sekunder med intens stirring må tilslutt en av “stirrerne” gi seg før det blir alt for ubekvemt. Det skal ikke være enkelt dere. Kan si så mye som at  hele utvekslingen-av-mystiske-blikk-prosessen endte med at jeg ble en gammel flybillett rikere. “Her har du billetten min, så kan du sjekke meg ut på facebook om du vil“. Så, om du leser bloggen min Mr. 14 D må jeg nesten si: Hej, hej. Hallå!

Huff, dette ble et langt og ubetydelig innlegg. Men om noen år kan jeg titte tilbake på bloggen og minnes denne flyturen i detalj. Det er ikke verst. Eller hva?

Har dere noen spennende flyhistorier å dele?
Hender det du åpner deg for totalt fremmede mennesker?

39 kommentarer

Siste innlegg