Hvis jeg skal beskrive gårsdagen med ett ord så må det bli drama. Har aldri opplevd så mye styr, fram og tilbake, hjerter som blir knust, følelser som blir tråkket på, løgner som blir spredt og fingre som lurer seg oppover rumpa! Misliker sistnevnte veldig sterkt. I går hadde jeg et ønske, og det var å være god mot the Boosman. Jeg ankom Zoco med rett innstilling og troen på at i kveld skulle ingenting hende. Men uansett hvor godt jeg oppfører meg, uansett om jeg ikke gjør noe annet enn å bare sitte på en barstol å se pen ut, klarer jeg å være en chica mala. Spør ikke meg hvordan, men det er tydeligvis mulig.

Nå gleder jeg meg bare til å komme tilbake til Norge og rømme til San Francisco. Enn at det bare er to uker igjen til jeg reiser. Det er sykt å tenke på. Skal bli godt å få tankene sine over på noe annet. Alt er liksom så intens her, kommer til å bli godt å få det litt på avstand.