Egentlig skulle jeg bare tenke på denne dagen som en dag nærmere eksamen. Men når jeg stod opp og sola skinte meg i ansiktet og fuglene kvitret fikk jeg litt lyst til å feire nasjonaldagen alikevel. Jeg har tatt på meg armanikjolen, som jeg bruker alt for sjelden og pyntet meg med flagg og greier. Skal alikevel lese da, men jeg skal gjøre det med stil og unne meg et glass champagne eller to. Håper alle sammen får en kjempefin nasjonaldag og slipper å sitte å lese til eksamen! Hehe, hvor ble det av barndommen hvor 17 mai bestod av pølse og is?
Denne bloggingen er og blir litt opp og ned i det siste. Men i dag er det faktisk bare 4 uker igjen til eksamen, så jeg har lov til å stresse! Ååh, føler virkelig ikke døgnet har nok timer. Jeg leser og så plutselig har det blitt kveld og så er det bare å gå å legge seg før det blir en ny dag med lesing. Baah, gi meg sommerferie nåå! Skal bestille tur med Karen senere i dag da. Det hjelper vel kanskje litt på humøret og motivasjonen. Klarer dere å gjette hvor vi skal reise? Jeg gleder meg i alle fall maks for å si det sånn! Nå skal jeg ta det trøtte morrafjeset inn på kjøkkenet og spise frokost med pappa. Har bare 10 minutt på meg før vi må gå. Iih, denne mandagsrutinen altså.
Hver mandag begynner ukene mine klokken 6 om morgenen. Da står jeg opp, er i transe siden jeg ikke la meg før klokken 2 søndagskvelden (sånn er det å ha kjæreste utenbys) og så sitter pappa på kjøkkenet og sier god morgen til zombie-datteren hans. Vi tar bussen sammen til skolen og siden jeg nesten bestandig er på Orkanger og leser i helegene fortiden, har dette blitt en fast mandags-morgen rutine. Hva som skjer ellers i uken er heldigvis unpredictable og denne uken har jeg lært meg å sette en subacromial injeksjon, vært på Lian og snakket med pasienter med ervervet hodeskade, øvd meg på steril intermitterende kateteriseing og hentet loads of pakker på posten. Jeg har også vært på trening, fått en giga blåflekk på leggen og gått rundt med en tørrmopp i Trondheim.
Uken var over på et blunk og nå sitter jeg plutselig i sofaen til bestemor på Hongsand. Verdens kuleste bestemor skal feire 95 årsdag og da stiller selvfølgelig hele den lille familien opp. Vi er ikke så mange, men det skal uansett bli superkoselig. Det eneste er at jeg absolutt ikke får til å lese her. Det er som om jeg la igjen lesemotivasjonen min i Trondheim og nå vil jeg bare gjøre alt annet. Hehe, ikke bra.
Jeg har nettopp kommet hjem fra 3T (kryss i taket for at jeg dro på trening), og nå sitter jeg her og spiser tilbake alle kaloriene jeg nettopp mistet. Man skulle vel egentlig spise noe sunt og proteinrikt etter en time med svetting og slit. Men jeg lot fristelsen falle for en daim-kake på butikken! Hehe, den smakte i alle fall super yummie da, om det skulle telle for noe. De siste dagene har bestått av lesing (shocker) og enda mer lesing. Skal planlegge ferietur med Karen på skype senere i kveld da. Trenger noe å se fram til for å komme meg gjennom de kjedelige (men nødvendige) dagene.
Flere enn meg som gleder seg til det blir sommer og ferie?
Nå har jeg lest om netthinnen, skjeling og amblyopi siden i morgest og jeg begynner å få følelsen av hvordan de 8 neste ukene kommer til å være. Jeg har vondt i rumpa av å sitte på den samme stolen alt for lenge, og tankene begynner å vandre til tidligere lørdagskvelder hvor partyfaktoren var 10 hakk høyere enn den er i kveld. Tror det blir lenge (eller i alle fall ikke så ofte) til dere ser meg stashet opp med glitter og stas. Heldigvis er jeg ikke alene om å ha eksamen snart, så jeg er vel ikke den eneste som sitter hjemme og leser i kveld. Selv om jeg gjerne skulle ha hatt på meg heels’a og rocket et fancy antrekk i kveld.
Herlighet for en dag det har vært. Daniel og jeg la oss utrolig sent i går kveld. Klokken 12 bestemte vi oss for å se Kill Bill (en utrolig kul film forresten, trodde det skulle bli for mye slossing, men det var faktisk spennende), og da kom vi oss ikke i seng før det var alt for sent. Jeg tenkte at det var null stress, for jeg har ferie og kan sove så lenge jeg vil. Men den gang ei, jeg føler jeg har fått smakt på taxisjåfør-livet for jeg har kjørt fram og tilbake i hele dag. Daniel skulle kjøres til jobb, farmor skulle hentes for å dra på posten, deretter skulle jeg handle inn til en liten overraskelse til Daniel (laget det kuleste påskeegget en gutt kan tenke seg, fylt opp med øl, godis og solbriller. Har lagt det ut på instagram, så dere kan se resultatet der – bare søk på Hannavaage).
Mens jeg var ute, ringer farmor og forteller at hun skal bli hentet av sykebilen (hun klarte å falle da vi var på posten og nå hadde smertene blitt så voldsomme at hun var redd for at det var et brudd). Da var det bare å hive seg i bilen og dra til sykehuset for andre gangen i dag (var der tidligere for å levere arbeidsavtalen min). På sykehuset var det mye fram og tilbake, flytting av bil, leiting etter jakken til farmor, trilling av rullestol, venting. Ja dere skjønner greia. Så ringer Daniel igjen. Han vil bli hentet. Da er det på med taxi-lua og hive seg i bilen.. På vei dit ringer farmor og forteller at de skal sende henne hjem (ingenting var brekt – og hun fikk en dose med smertestillende) og jeg må snu på flisa for å hente henne. Hehe, dere skjønner tegninga. Det har i alle fall gått i ett i hele dag. Men jeg skal ikke klage, jeg kan ha ferie i morgen og være en god kjæreste og barnebarn i dag!
Av og til så blir jeg overrakset over hvor mye rart ukjente personer kan finne på å skrive. Jeg mener, hva foregår i hodet til personer som skriver “om jeg kan få lov til å slikke alle dine sko?”. Det er ikke normalt å skrive det til andre mennesker. Det verste av alt er at jeg tror ikke det var tull heller. Da blir jeg litt stressa. Nasty at noen vil slikke skoene mine. Det får meg i alle fall til å tenke på at jeg eksponerer meg selv ganske mye med denne bloggen. Selv føler jeg at jeg kjenner dere som bruker å kommentere og at jeg føler det er dere som leser bloggen min. Men det er helt sikkert en god del weirdos som jeg ikke vet at eksisterer en gang, og en god del ukjente mennesker som følger med på alt det rare jeg driver meg. Litt creepy å tenke på, når jeg faktisk tenker på det. Hadde dette vært første gangen jeg får en sær henvendelse så hadde det kanskje vært morsomt. Men dere aner ikke hvor mye rart som popper opp i mailboksen min, på facebook eller telefonen. Det verste var en fyr som hadde helt dilla på den rosa gipsen min. Jeg trodde seriøst han ville lage babies med den. Jeez, Louis!
Samtidig som dette stresser meg, vil jeg ikke slutte å blogge å gjøre meg synlig for verden. Hehe. Rart, er det ikke?
Og, happy friday! Woho, da var enda en skoleuke forbi. Har ikke så mange planer for helgen annet enn å lese og dra ut med Annette på lørdag. Har nettopp filmet inn nye spørsmål fra spørsmålsrunden, så det kommer litt senere i kveld. Er skikkelig sol og fint vær ute nå, så er virkelig i god humør. Nå skal jeg ta på meg solbrillene og dra ned på skolen. En forelesning om sarkoidose venter på meg!
Jeg skulle dra hjem for litt siden, kaste meg inn i en skinnende paljett-kjole og hive meg på bussen ned til bestevenn. Deretter skulle vi på maskeradefest på Yatch club i Trondheim. MEN i stedet for er jeg stuck på Brekstad i dårlig vær og ingen av ferjene eller hurtigbåtene som skulle ta meg hjem går lengre siden de er innstilt på ubestemt tid. På toppen av det hele har ikke Oda og Øystein hårføner så jeg sitter her med fluffy-hår for the win. Jaja, det kunne vel vært verre. Øystein lager pannekaker nå og Bones går i bakgrunnen på TVen. Så jeg overlever vel. Satser bare på at ferjene begynner å gå igjen i kveld, så jeg kommer meg hjem til slutt. Fashionable late er bedre enn never.
