Først må jeg bare si tusen takk til alle de 110 personene som tok seg tid til å kommentere på forrige innlegg. Dere er så søte og gode mot meg! Blir veldig glad når jeg leser at alle sammen vil at jeg skal fortsette å blogge. Så da er den biten avgjort, jeg skal ikke slutte med bloggingen! Har forresten et spennende “prosjekt” på gang med Annette. Noe jeg tenkte å gjøre for dere siden dere alle sammen er så gode!
Uansett, tenkte å ta en trip down memory lane fra de første månedene jeg bodde i California. Føler det er på tide å mimre litt tilbake. Tenkte å lage oppsummeringsinnlegg om alt det spennende jeg var så heldig å få oppleve. I første omgang skriver jeg fra september.
Husker det som om det var i går da jeg ankom California. Pappa kom og henta meg på flyplassen og husker jeg smilte fra øret til øret da jeg så skyskraperne i San Francisco for første gang! De første dagene gikk med til å bli kjent med villagen vi bodde i og området rundt. Husker vi hadde grillparty i hagen og jeg ble tatt for å være moren til Oda da jeg ble med henne på skolen! Haha, det mobber hun meg for enda!
Jeg og Oda planla å ha truth or dare på bloggen og det kom inn over 50 forslag som vi enda ikke har besvart på. Eller vi begynte å filme de rare tingene vi ble bedt om å gjøre, vi har bare ikke gjort det ferdig enda. Det flaueste var da vi dro til Mc Donalds og ba om en usaltet chips via drive thru. Deretter kjørte vi en runde rundt, kom tilbake og ba om en pose salt! Haha, har aldri vært så flau i hele mitt liv.
I slutten av september dro hele familien på road trip til Santa Cruz. Det var første gang vi kjørte langs kysten av California og jeg ble forelsket med en gang. Finere natur skal du lete lenge etter. I Santa Cruz tilbragte vi dagene på stranden og var på sightseeing rundt i byen. Jeg la ut strandbilder av meg selv på bloggen, som ble tatt og brukt til å lage en fake profil av meg. Husker jeg var så sint da jeg fant dette ut, men det ordnet seg heldigvis til slutt!
I løpet av september klarte jeg å bli stoppet av politiet for første gang! (Noe som gjør at jeg blir livredd hver gang jeg ser det en politibil i Amerika.) Jeg kjøpe meg en gitar for å lære å spille og jeg innredet rommet mitt til verdens koseligste. Jeg var også på min første amerikanske fotballkamp! Det var kjempegøy, selv om Cheerleaderne var litt skuffende. September var uansette en fin måned, og jeg husker jeg var så lykkelig for at eventyret nettopp hadde begynt!
Skal jeg lage en oppsummering av resten av månedene også?
Nå har jeg nettopp kommet inn døra og sitter her og skjelver for jeg er så trøtt. Haha, har vært våken i 25 timer i strekk og kroppen min lengter etter senga mi. Dessverre må jeg være våken i 5 timer til, lurer på hvordan det skal gå!
Flyturen gikk relativt greit hvis man ser bort i fra all bagasjen jeg gikk rundt og bar på. Det skal ikke være enkelt å pakke ned hele livet sitt i to rosa kofferter. Samtidig har jeg gått rundt med gitaren min og ei diger veske på 10 kilo. Bah, blir sliten bare jeg tenker på det.
Da jeg dro ut med Lotus Elise på onsdag møtte vi en profesjonell baseball-spiller som var i byen for å spille kamp. Jeg spurte om vi kunne ta bilde sammen for å poste det på bloggen. Men da tredde divafaktene fram. “Jeg kan ikke ta bilde sammen med fans, beklager,” sa han til meg. For det første er jeg ikke noe fan, og i alle fall ikke etter den behandlingen. Uansett, tror dere ikke vi endte opp på samme fly i dag? Han med hele baseball teamet sitt og jeg står der med gitaren min! Haha, for en dag dere.
Noen tips til hva jeg kan gjøre for å holde meg våken?
Edit: Nå kan jeg endelig gå å legge meg! God natt ♥
I dag har dagen jeg har gruet meg til i flere måneder kommet. Jeg skal reise fra mitt kjære California og tilbake til lille Norge. Selv om det bare er 45 minutter til jeg skal forlate leiligheten har det ikke gått opp for meg at jeg skal reise hjem enda. Jeg lever i en slags fornektelse, hvor jeg tror at det bare er noen venner vi skal kjøre til flyplassen.
Den eneste trøsten jeg har er at jeg skal reise tilbake til New York i sommer, så Amerika blir ikke så lenge uten Hanna. Og så blir det veldig kos å se igjen alle vennene mine!
Nå må jeg nesten stikke! Neste gang vi snakkes er jeg hjemme i Norge, eller på en flyplass en eller annen plass i verden! I mens kan dere kose dere med kveldens bloggintervju med Heidi Alexandra. Får å høre det må dere melde dere inn her.
I kveld opplevde jeg noe skikkelig ekkelt, eller det var kanskje mer kvalmende. Pappa og jeg dro på pub for å møte noen vi kjente for å ta farvel. På puben sitter det en gammel, tjukk mann med lite hår på hodet og man ser bare svetten rinner nedover kinnet. Dere skjønner sikkert tegninga. Uansett, denne mannen står og roper navnet mitt og vil at jeg skal komme bort å prate med han. Når jeg kommer bort spør han meg hvor lenge jeg skal være i Amerika og jeg svarer at jeg reiser hjem til Norge på søndag. Da sier han “Oh no! That means that we only have 1 night to make passionate love to each other!”
Jeg lover dere at jeg holdt på å kaste opp der og da. Se for dere onkelen til Harry Potter, stå og si noe så ekkelt som det der til ei ung jente på 21 år. Hva i alle verden trodde han at skulle skje? Det verste var da jeg bare snudde meg og gikk tok han og huket tak i pappa for å snakke videre med han. “Can you please sell me you daughter? I really want her? How much fish do you need for her?” Jeg holdt på å dø da jeg hørte det! Selge meg til en gammel, ekkel mann i bytte mot fisk? Haha, det er så fælt at det nesten blir komisk.
Tenkte jeg skulle fortsette å svare på spørsmålene dere sendte inn på dette innlegget. Dagens spørsmål er fra mari og lyder som følger:
Føler ikke jeg har opplevd så mye crazy egentlig. I alle fall ikke som jeg kan komme på. Husker en gang da jeg var nykonfirmert fjortis og var på fest i Buvika. Da var det en fyr som gikk rett bort til meg og stappet tunga si nedover halsen min. Jeg stod der vettskremt og ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Siden den gang har jeg aldri likt å kline med gutter ute på byen. Det funker fint å holde hender! Hahah.
Har forresten et litt finere minne fra festing i Buvika. Omtrent 2 år etter den traumatiske hendelsen møtte jeg en fyr som var mer.. La oss kalle det ordentlig. Han tok meg med ut for å prate og se på stjernene. Om jeg ikke husker helt feil satt vi der og sang sammen også. Haha, memories.
Nå føler jeg at jeg babler i vei her. Har fortsatt ikke fortalt en crazy guttehistorie. Kanskje jeg skal fortelle om den gangen jeg ble slått i hodet med en ølflaske fordi jeg stod og pratet med en gutt. Eller da jeg gikk ut miniskjørt i 20 minus for å besøke gutten jeg likte! Sistnevnte er absolutt ikke å anbefale.
I fjor sommer opplevde jeg noe crazy sammen med Oda. Problemet er bare at den historien egner seg ikke på bloggen, så da går det visst ikke alikevel. Det skal ikke være enkelt dere. Jeg tenker så det knaker, og prøver å komme på en crazy guttehistorie for dere. Men enten blir den for klissete og romantisk, eller så er den for vågal til og i det hele tatt passe på bloggen.
Jeg tror den mest crazy guttehistorien må være da jeg var i Vegas og endte opp på gutte-nachspill! Det var ikke på måte hvordan de behandlet meg som en av gutta, og ingenting var for tabu å snakke om. Der gikk det i både følelser, romantikk, damer og gutteprat.
Eller, ikke akkurat denne gangen. Som jeg har skrevet på bloggen tidligere har jeg en måte å tiltrekke meg politiet på. Jeg vet ikke hvordan, men kanskje det oser trøbbel ut av meg?
Da vi dro hjem fra Olenka’s graduation party, som forøvrig var kjempegøy, merket jeg at jeg hadde blåe, røde og hvite blinkende lys bak meg! Da var det Ikke noe annet jeg kunne gjøre enn å kjøre til siden og vente på dommen. Da jeg rullet ned vinduet var den en sint politimann som kom gående mot meg. “You know I told you not to do this!” “What’s the matter with you. You can’t drive here anymore?” Jeg satt der og bare måpte. Hva i all verden var det han snakket om?
Etter en stund fant jeg ut at dette var den samme politimannen som hadde stoppet meg en sen høstkveld i september, og han husket tydeligvis bilen, meg og at jeg den gangen hadde glemt å ta på lysene. Jeg mener, hva er sjangsen for det? At jeg skulle møte den samme politimannen, bli stoppet på grunn av den samme årsaken, i den samme gata som for 9 måneder siden? It’s crazy!
Problemet nå var at denne gangen var han sint på meg. Det var ikke en hyggelig opplevelse i det hele tatt. Han ville ikke godta det norske førerkortet mitt, og siden det amerikanske har gått ut på dato, stod jeg der uten førerkort. Han skulle gjøre en eller annen rar test for å se om jeg hadde drukket, og han kjeftet rett og slett på meg. Til tross for alt dette endte det med at han sa. “I’m gonna look the other way for now. Good night!”
Jeg var bare overlykkelig for at alt gikk bra. Tenkt det, dette er den tredje gangen jeg har blitt stoppet av politiet her i USA og hver gang har de “sett den andre veien”.
Pappa vekte meg nå nettopp for å fortelle at jeg måtte ta elle tingene ut av sminkekommoden min for en eller annen dum jente skal komme å ta den. Jeg hater det faktumet at vi må selge alle tingene våre før vi reiser hjem. Jeg vet at det er umulig å ta de med hjem til Norge, men det betyr ikke at det ikke er veldig trist å selge alt sammen. Sminkekommoden har vært min trofaste venn gjennom året. Eller jeg har i alle fall brukt en god del tid framfor den! Og nå har jeg en time på å ta ut alle tingene mine før den forsvinner. Det kommer til å bli tomt på rommet uten den.
Husker et av de første innleggene mine fra the U.S var hvordan holde det ryddig i “klesskapet“. Haha. Vet det høres ganske rart ut at jeg er så deppa på grunn av en kommode. Men man blir veldig knyttet til tingene sine i løpet av et helt år. Så det er kjipt at jeg nå må selge alt.
Da har jeg nettopp kommet hjem fra en kveld ute på byen med Lotus Elise! Som alltid hadde vi det veldig gøy, spesielt da en eller annen computer geek begynte å danse robotdansen. Haha, lo så jeg fikk vondt i magen. Han var søt da, det skal han ha. Kan fortelle mer om kvelden i morgen, det begynner å bli på tide å legge seg for små Hanna’er. Men før den tid skal jeg legge ved en film fra da vi cruiset gatene i San Francisco i Lotus Elise. Er ikke noe annet å si enn at jeg digger den bilen, spesiet den gode lyden den lager.
Nå har jeg altså kommet meg hjem til San Francisco. Er litt rart at jeg regner San Francisco som hjemme, og ikke Norge! Men jeg liker det! Var godt å komme tilbake til den gode senga mi, og masse mat i kjøleskapet. Når jeg er ute og reiser har jeg en tendens til å glemme av å spise mat. Jeg mister rett og slett matlysten av lite søvn, travle dager og festing. Så nå er det normalt kosthold og trening som gjelder!
Har uansett hatt 5 fantastiske dager i Los Angeles. Har opplevd så mye, møtt så mange spennende mennesker og laget minner for livet! Turens høydepunkt var da vi var i Studio og fikk være med å synge på en Lloyd-sang. Mange av dere har forresten spurt om navnet på sangen og så videre. Flaut og innrømme det, men jeg kommer ikke på navnet. Tror jeg var såpass i lykkerus, at alt annet bare ble tåkete. Uansett, skal finne ut hva den heter og poste den her på bloggen så fort den nye plata til Lloyd slippes i sommer.
Har forresten enda en L.A-historie på lur, så det er ikke helt slutt på Los Angeles-bloggingen enda. Må nesten dele alt det morsomme jeg gjorde på lørdag!
I dag, eller i natt for dere, var det MTV Movie Awards på Gibson Amphitheater i Universal Studios Hollywood. Etter et litt uventet besøk på hotellet vårt i Beverly Hills bestemte vi oss for å dra der for å se på stemningen. Det var kjempegøy, solen skinte og jeg skulle gjerne ønsket meg en billett til å se showet. Vi vurderte å kjøpe billetter, men etter at vi ble fortalt at billettene lå på 2000 dollar per stykk, slo vi rask ifra oss den ideen.
Stemningen var i uansett upåklagelig. Kjempegøy å være der å se på alle menneskene. Var så mange fine kjoler og ikke minst sko! Eclipse stakk av med nestene alle prisene. De vant best movie, best kiss, best fight, Robert Pattinson vant best male performance og Kristen Stewart vant best female erformance! Harry Potter and the Deathly Hallows: part 1 vant bare en pris da Tom Felton vant best villain.
Kveldens most talked about moment var da Robert Pattinson kysset Taylor Lautner da han og Kristen Stewart vant prisen for beste kyss! Det skulle jeg likt og sett!
