Da har vi kommet oss trygt fram til hotellet. New York er fantastisk, til tross for den drepende varmen! 30 varmegrader og tykk genser er ingen god kombinasjon. Selv om jeg har vært våken i snart 24 timer er jeg full av energi. Vi tenkte å dra på litt sightseeing i nærområdet før vi skal møte Cathrine for middag senere i kveld! Åh, dette kommer til å bli en fin dag!
Det er forresten ikke internett på rommet, så jeg må ned i lobbyen å kjøpe meg internett for å få til å blogge. Veldig irriterende, men lover å gjøre mitt beste for å holde dere oppdatert!
Nå er det bare 2 dager igjen på jobb, før jeg reiser til New York. Da må jeg nesten oppsøke denne leiligheten for å ta en titt igjen på denne utsikten. Se så fint det er da.
Leste forresten på nettet at de har begynt innspillingen av gossip girl sesong 5 nå. Tenk dere om vi hadde møtt på gossip girl-settet når vi reiser til NY. Det hadde vært kult. Anyways, nå stikker jeg på jobb. Senere i kveld kommer det et nytt gutteinnlegg. Begynner å bli en stund siden sist nå.
Selv om jeg ikke bor i Amerika lenger, føler jeg meg såppas amerikansk at nasjonaldagen til Amerika fortjener litt oppmerksomhet på bloggen. I dag feirer amerikanerne at de ble fri fra Storbritania 4. juli 1776 og det er stor fest i gatene. Jeg har fått noen invitasjoner til feiring av folk som enda ikke har forstått at jeg har reist hjem til Norge. Haha, skulle ønske jeg kunne deltatt, for det kan jeg se for meg hadde blitt gøy. For 4 år siden var vi i Santa Barbara og feiret fourth of July. Da ble jeg stoppet på gaten av ei lita jente og faren som ville ha autografen til Paris Hilton. Hahah, memories!
Ikke le av hvordan jeg så ut for 4 år siden! Jeg var i alle fall brun.
Da var det på tide å ta en trip down memory lane igjen, og denne gangen er det november som står for tur!
November begynte med en kinodate sammen med lillesøster som ikke gikk helt etter hennes plan. Hun skulle prøve å gjøre meg stygg, eller mindre atraktiv og så skulle hun være den hotte lillesøsteren. Har dere hørt på makan? Uansett, hun tok og puttet en stor genser under genseren min, slik at jeg skulle se feit ut. Tror ikke hun klarte oppdraget sitt så godt og det endte vel opp med at jeg så mer eller mindre gravid ut… Nok en morsom dag i Casa de Vaage.
Jeg kjøpte meg mikrofon og redigeringsprogram for første gang og fikk upåklagelig service. Mannen som solgte meg det var så snill at han tilba seg å komme hjem til meg for å lære meg opp i redigeringsprogrammet. 5 timer brukte vi slik at jeg kunne lære meg å klippe i sanger, endre på lyd, legge til effekter og så videre. Helt til han måtte dra hjem til kona som var sur for at han hadde vært borte hele dagen! Haha, priceless.
Jeg var også på min aller første high school fest i november! En opplevelse som jeg ikke ville vært foruten. Til tross for at jeg dro gjennomsnittsalderen en del år opp, hadde jeg det kjempegøy! Må innrømme at jeg ble litt sjokert da jeg fant ut at fyren som hadde festen hadde gjort om lillesøsteren sitt rom til klinerom! Oh my gosh! Tenk dere fulle ungdommer i senga di som ligger der og kliner og gud vet hva annet! Hadde det samme skjedd med meg hadde jeg blitt forbanna! Huff, stakkars jente sier jeg bare.
Søndag 14 november dro vi på stranda og priset oss lykkelig for at vi bodde i California og faktisk kunne dra på stranda i november! Åh, husker det var en så fin dag. Solen skinte, det var varmt (les: 30 varmegrader) og livet var herlig. Pappa tok tusenvis av bilder av meg, meg og meg slik at jeg kunne dele dem med dere! Haha, av og til er det gøy å være selvdigger!
Jeg skrev innlegget, I’m pissed off for sure, hvor jeg rett og slett kjeftet på den personen som hadde stjelt bilder av meg fra bloggen og laget en fake profil av meg på biip.no! Blir sint bare jeg tenker på det, men jeg regner med det er en av baksidene ved å ha blogg. Etter jeg skrev innlegget, tok personen og slettet den falske profilen med en gang, så det endte i alle fall godt! Vi dro til Minnesota for thanksgiving og siden vi var vant med 20 varmegrader i California, måtte vi handle inn litt varmere klær slik at vi kunne tåle de 27 minusgradene som de hadde i Minnesota. Huff, jeg husker det var så kaldt at jeg frøs nesten rumpa av meg. Da hjalp ikke så mye med de nyinnkjøpte uggsa og genseren fra Guess. Haha, jeg suger på å kle meg varmt!
Hvis vi ser bort i fra kulden, var Thanksgiving i Minnesota helt underbart! Da fikk jeg se igjen den amerikanske familien min som jeg ikke hadde sett på 3 år, spise masse god (men også rar) mat og spille kort til krampa tok deg. Vi ble kjent med nydelig Laura, og invitert i brylluppet hennes som var i Mai.
Gjett hvem som nettopp ringte meg da? Kanskje ikke så vanskelig å gjette med tanke på at svaret står i overskriften. Haha, men Lotus Elise, fyren som hjalp meg med flybilletter til L.A eller han jeg var på vinsmaking i Napa med, ringte meg i alle fall for å prate. Kjempegøy å føre en samtale på engelsk igjen. Kjenner jeg savner å bruke engelskkunnskapene mine. Føler meg litt mer eksotisk når jeg prater engelsk og i alle fall gøy når jeg merker en bedring av mitt eget vokabular. Anyway, nå ble det mye babling her. Lotus Elise ringte for å be meg ut på middag når jeg reiser til New York. Ååh, nå kjenner jeg at jeg gleder meg!
En ting man burde gjøre hvis man reiser til New York er å besøke Rockefeller Center, helst ved nattestid. Da får man se den fantastiske utsikten over New York City, og bare drømme seg bort. Jeg satt og så gjennom bilder fra New York og kom over noen bilder jeg og Oda tok fra the top of the rock! Fikk meg i alle fall til å savne New York noe inderlig. I dag er det forresten bare 13 dager til jeg reiser tilbake. Yey!
Man må betale 23 dollar for å komme opp på observasjonsdekket, but its totally worth it!
Empire State Building in between ♥
Inne har de også noe opplegg, med diskoblinkede rom, butikker og mye annet gøy. Oda og jeg fant det veldig interessant å danse rundt i det diskoblinkende rommet, for hver gang vi beveget oss byttet lysene farge. Var ganske stilig i grunn.
Da var det på tide å ta en trip down memory lane igjen, og denne gangen er det New York som står for tur. I slutten av oktober dro jeg og mamma til New York for å oppleve byen. Jeg husker jeg var så spent på hva jeg hadde i vente, og gledet meg skikkelig til å vandre rundt i gatene i New York City. Siden jeg er en gossip girl fanatiker, inneholdte New York-planene våre selvfølgelig gossip girl-sightseeing.
Vi dro til Empire State Building hvor Chuck i sesong 3 stod og ventet på Blair for å fri til henne! Vi dro til The Palace Hotel hvor Chuck Bass og familien Van Der Woodsen/Humphrey bor. Sistnevnte var veldig gøy. Man følte virkelig at man befant seg midt i en GG-episode. Manglet bare at Chuck kom i hottelloppgangen så hadde alt vært perfekt. Vi dro også til the Met steps hvor Blair pleide å spise lunsj da hun gikk på Constance Billard.
Fortvil ikke dere som ikke er GG-fans. Vi dro også på mye annen sightseeing. Vi dro blant annet til Rockefeller Center for å nyte utsikten over New York ved nattestid og til Central Park for en nydelig søndagstur i finværet. Mamma fikk meg også med på alle slags rare turbusser gjennom New York City. Der satt vi på toppen av en dobbeldekker og frøs rumpa av oss i det kalde høstværet! Haha! Til tross for kulden, så var det veldig gøy.
Et av turens høydepunkter var da jeg møtte søte Cathrine, eller Cath in the city som hun så fint kaller seg. Det må være en av de hyggeligste jentene jeg har møtt. Vi var så lik på veldig mange måter, og fant tonen med en gang. Cathrine viste meg en litt annen side av New York. Vi dro på Waverly Inn for å spise og drikke vin. Der møtte vi to herremenn som helt klart hadde fått i seg et glass for mye, og vi ler vel enda av alt det rare de sa til oss. Senere på kvelden vandret vi rundt i meatpacking district og Cathrine tok meg med til Carrie Bradshaw’s steps i Sex and the City.
En annen nevneverdig ting som skjedde var da jeg og Oda havnet på en stor billboard-plakat på selveste Times Square! Husker jeg var så stolt, og laget selvfølgelig en liten film av hele seansen som jeg la ut på bloggen.
En av de siste dagene i New York dro vi på Broadway showet the Lion King. Det var en av de beste forestillingene jeg noen gang har vært på, og dette skrev jeg på bloggen da vi kom tilbake på hotellrommet. “…For en opplevelse sier jeg bare! Jeg ble både rørt til tårer, lo slik at jeg fikk vondt i magen og fikk frysninger gjennom hele kroppen da de sang. Er ikke en eneste negativ ting å si om forestillingen. Det var så mye energi og liv, og samtidlig så trist at tårene bare trillet nedover kinnet…” Anbefaler virkelig the Lion King på Broadway til alle som skal til New York.
Noen av dere som digger Gossip girl? Noen som har vært i New York?
Det er så rart å være tilbake i Norge, og det rareste er at jeg fortsatt tror at jeg bor I California. Det har enda ikke gått opp for meg at jeg ikke skal tilbake til senga mi i Red Oak Avenue (gata vi bodde i), selv om jeg har vært hjemme i Norge i 4 dager nå.
Noe som jeg enda ikke har vent meg til er å kjøre bil uten automatgir. Hver gang jeg starter bilen vrir jeg bare om nøkkelen og da fyker jeg av sted framover. Jeg glemmer det at det er noe som heter første- og andregir, kløtsj og alt det der. For meg er det park, drive og back som gjelder! Syns synd på dukkestuen vår, for den er det likefør jeg kjører ned! Haha!
Da jeg i går gikk på jobb for første gang på lenge skulle jeg til å starte en samtale på engelsk med kollegaene mine. Til og med da jeg var i butikken for å handle måtte jeg klype meg selv i nakken for og ikke si “Hi. How are you?” til dama bak kassen. Det har ikke gått opp for meg at folk rundt meg snakker norsk og forstår alt det jeg sier. Nå må jeg også begynne å passe på hva som kommer ut av munnen min. Hvis ikke vil jeg nok ende opp med et par rare blikk.
Det er som sagt rart å være tilbake, og jeg lurer virkelig på hvor lenge det skal ta før jeg begynner å venne meg til Norge. Nå kan jeg ikke lenger kjøre til høyre på rødt lys, spise ubegrenset mengder billig Ben & Jerry’s, dra på Starbucks annen hver dag eller ta turen inn til San Francisco for å shoppe som en gal på Union Square. Er det rart jeg savner Amerika?
Siden så mange av dere satte pris på at jeg mimret tilbake og skrev om hva jeg opplevde de første månedene i USA, tenkte jeg å fortsette med dette. Denne gangen er det oktober sin tur.
Det første spennende som skjedde i Oktober var at jeg bestod teoriprøven på bil og var et skritt nærmere amerikansk førerkort. Kjøpte meg amerikansk mobil og ble spammet med samtaler fra ukjente mennesker. Det viste seg nemlig at han som hadde nummeret mitt før meg hadde lurt banken sin eller noe og de ringte meg for å få tilbake pengene sine. Haha, for et styr.
På toppen av det hele ringte Daryl (fyren som hadde eid nummeret mitt før meg) og ba meg med ut på date. For en fyr sier jeg bare! Til dere som lurte så rakk jeg aldri å svare på invitasjonen. I det jeg snakket i telefonen med Daryl, kom mamma inn på rommet og jeg la bare på røret i flauhet. Hadde uansett aldri kommet til å takke ja.
I oktober prøvde jeg eyelash extension for første gang og jeg var superfornøyd med resultatet. Lange, mørke, tettsittende vipper, what’s not to love?! Husker det var fantastisk å våkne opp om morgenene og slippe å tenke på øyensminke. Øyenvippene varte i omtrent 2 måneder, og husker jeg måtte være kjempeforsiktig når jeg vasket ansiktet eller fjernet sminke.Skulle ønske jeg hadde så fine øyenvipper til vanlig! Nesten så jeg vurderer å sette på nye igjen.
Jeg planla å kjøpe min første Louis Vuitton-veske, men de var selvfølgelig utsolgt for den jeg ville ha i butikken i San Francisco. Derfor måtte jeg kjøpe meg en kjole på Saks Fifth Avenue som plaster på såret. Haha, ikke så ille det altså.
Jeg kjøpte meg nydelig sko fra Steve Madden. Steve Madden er virkelig et genialt merke. De har råstilige sko som (believe it or not) er behagelig å gå i. Dessuten har de en rimelig pris. Ligger rundt 600-800 kroner for et par lovely heels.
Jeg laget en sangvideo hvor jeg fikk pappa til å spille gitar mens jeg sang en medley av godnattasanger. Jeg tok tre sanger pappa bestandig sang til Oda og meg når vi var mindre, og satt sammen til en. Hver natt før vi skulle sove måtte pappe sitte ute på gangen, spille gitar og synge byssanlull. Hvis ikke sovnet verken Oda eller jeg. Haha, good times ♥
Dette fikk meg forresten til å tenke på når jeg sang godnattasanger til svensken jeg møtte i Vegas! Jeg skulle imponere med svenske vuggeviser og setter i gang med å synge. Han stakkar viste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg. Haha, blir flau bare jeg tenker på det!
I slutten av oktober ble nabolaget gjort om til en skummel scene i en dårlig skrekkfilm. Det var Halloweenpynt over alt, og når mørket senket seg var det faktisk litt skummelt å gå ut. Vi feiret Halloween i NY hvor jeg møtte verdens søteste jente. Dette forteller jeg mer om neste gang!
Noen som husker noe fra Oktober? Hva syns dere om kjolen, skoene og syngingen?
