Er noen av dere som har etterspurt innlegget jeg skulle skrive om innkjøpene mine fra Milano. Selv om det kanskje ikke vil være det mest interessante i verden, så kan jeg vel gjøre det. To av innkjøpene får dere ikke se før julaften. Siden det er julegave til meg selv fra familiemedlemmer. Man vet man er voksen når man handler inn sine egne julegaver.
Brukte alt for mye penger i Milano, og her er noe av det pengene gikk med til.
Først må jeg bare beklage for at innlegget kommer så sent. Oda kidnappet Macen min, og med krykker og gips var det vanskelig å få den tilbake. Uansett, tenkte å drøfte mine tanker rundt avstandsforhold siden jeg føler at jeg har en del erfaring med det.
For å være ærlig har jeg aldri hatt et forhold som ikke har vært et avstandsforhold. Vet ikke hva det er med meg, men av en eller annen grunn forelsker jeg meg i gutter som bor langt unna. Det er akkurat som om jeg vil ha all den smerten man får når man gir den siste klemmen, snakker i telefonen og vet at det nærmeste man kommer et kyss er smask fra andre siden av røret. Eller når man føler seg på sitt mest ensomme og vet at man ikke kan få den trøsten man vil fordi den man vil ha trøst fra er flere mil unna deg.
Åh, kjenner jeg nesten blir trist når jeg skriver dette. Hater følelsen man får når man lengter etter noen. Dagene går så utrolig sent når man vet at det kanskje går uker eller til og med måneder til neste gang dere ser hverandre. Og når man først møtes, flyr tiden av sted og så må man vente flere uker til neste gang. Bah, hate that feeling.
Det aller verste er hvis det går så langt at du begynner å drømme om personen og drømmen var så virkelig at du tror dere er sammen. Når man da våkner opp er det som det stikker tusenvis av kniver i hjertet når man innser at man er alene alikevel. Det å være alene kan være så inderlig tomt. Det hjelper ikke at man har drøssevis av venner rundt seg, medstudenter eller familie. De kan være en god erstatning for tomrommet man prøver å fylle. Eller de kan få deg til å tenke på noe annet for en liten stund. Men tomrommet blir alikevel aldri helt borte.
Hater det når man savner noen, og så gjør man noe underholdene slik at man glemmer de triste tankene, men før du vet ordet av det dukker det opp en setning, person på TVen eller en tanke som får deg til å tenke på han. Og da er det på’n igjen.
Vi kan vel alle være enig i at avstandsforhold er vanskelig og komplisert. Den verste typen må være når man har vært kjærester med noen over en lengre tid og plutselig må en av de flytte langt vekk. Kan ikke forestille meg hvor kjipt det må være. Selv har jeg bare opplevd den typen at man går inn i et forhold og så er det boavstand helt fra begynnelsen av. Det er kanskje litt lettere siden man da ikke vet om noe annet enn denne avstanden.
Mitt beste tips for å klare seg gjennom et avstandsforhold må være det å være ærlig om hvordan man har det, og snakk med hverandre på telefonen så ofte at man nesten blir litt lei. Skype er også en utrolig kul ting, siden man da kan se hverandre og da er det nesten som man er i samme rom. Bortsett fra det faktumet at man ikke er det (Haha). Ellers så syns jeg det hjelper å lukke øynene når man snakker sammen, for da får man også den følelsen av å være sammen når man hører stemmen hans.
Kan og være ganske romantisk og spennende å sende brev i posten til hverandre. Det trenger ikke være stort mer enn en lapp hvor det står: Jeg savner deg. Da får man et ekstra lyspunkt i hverdagen og man gleder seg til å komme hjem fra skole eller jobb for å sjekke om det ligger noe spennende i postkassen.
I går var jeg snill tremening og stylet Lina før hun skulle på revyfest. Hun hadde vel aldri sett så mye sminke på en gang, og heldig som jeg var fikk jeg lov til å leke med så mye som sminke jeg ville. Resultatet ble i alle fall dette.
Personlig syns jeg Lina er like fin uten sminke som med. Men tror det var moro for henne å bli dullet med før hun skulle dra ut. Nesten så jeg ble misunnelig der jeg satt. Begynner å bli sick lei denne dumme gipsen nå. Skal på kontroll i morgen, og da får jeg vite når jeg kan ta den av! Btw, Lina kjøpte seg sine første høye hæler i går. Aah, jeg er en stykk stolt tremening! Var kanskje på tide siden lillesøsteren til Lina har tyvlånt skoene mine siden hun var bitteliten. Hehe, luringen.
// Jennysøta med mine aller første high heels. Husker jeg og Annette bestilte likens på internett. Ah, memories.
– Ble ikke Lina fin? – Husker du dine første heels?
Haha, jeg kan ikke gjøre annet enn å le. Fikk tilsendt en haug med gamle videoer av meg selv i sted, og midt i blant alle de sære fant jeg denne sangvideoen. Den er fra da jeg var 15 år og skulle opptre sammen med Ingri på Rømme Gård. Må si vi var ganske tøffe som stilte opp, og jeg syns litt synd på publikum som måtte tåle så mange “skrik” fra meg. Hehe. Har ikke bestemt meg for om jeg syns det er bra eller dårlig. Men, morsomt å høre på er det i alle fall. Er litt søt der jeg står og holder meg for magen.
Sorry for crappy kvalitet, men familien hadde ikke like fancy utstyr for 6 år siden som vi har i dag.
Whoho, dere! Jeg sa at jeg skulle ha enda en konkurranse før jul, og da må man holde det man lover. Denne gangen kan dere vinne en personlig almanakk fra personligalmanakk.com. Da kan du spesialdesigne din egen almanakk med personlige bilder, bestemme innhold og farge. Man kan til og med få plottet inn sudoku, noter eller tegnebok. Ganske kult i grunn.
Det dere må gjøre for å vinne er å like facebooksiden deres her, og så legge igjen en beskjed under dette innlegget for å fortelle meg at dere har likt siden. Tenkte å ha konkurransen gående frem til torsdag og så trekker jeg en vinner. Lykke til!
For akkurat to uker siden satt jeg på badekarskanten på hotellrommet mitt i Milano og gjorde meg klar for å dra ut på en av Milanos hotteste restauranter, Armani / Nobu. Utrolig fancy restaurant som var fylt opp med de mest stilfulle italienerne man kan tenke seg. Bare det å se seg rundt var et fryd for øye hvis dere skjønner hva jeg mener. Bordet vi hadde reservert lå i andre etasje, og siden jeg hadde gipset foten bare noen timer før, måtte vi gå gjennom kjøkkenet for å finne heisen som kunne bringe oss opp. Haha, priceless.
Jeg spiste kylling med wasabi-peppersaus og Karen kylling med teriyaki saus. Ah, så yummie. Men det som var enda bedre var denne godbiten jeg hadde til dessert. Det blir ikke bedre enn italiensk is.
Da har jeg nettopp kommet hjem fra russerevy for å se på lillesøster spille og danse! Må innrømme at jeg ikke hadde så store forhåpninger, men det må jeg si. Follorussen totusenogtolv kan virkelig å lage show! Jeg var i alle fall imponert! Det som imponerte meg mest var åpningsnummeret. Musikken, dansingen og alt satt som det skulle. Jeg satt på første rad med frysninger og må innrømme at den spilledåsa skremte vette av meg! Hihi, ta en titt da vel!
Resten av revyen var også underholdene. Stripping og bimboparodi kan aldri slå feil. Men må si at jeg ikke likte at de gjorde narr av bildetaking og trutmunn! Det er jo ikke i det hele tatt galt å si: “Ta bilde av meg nå!”. Det er jo yndlingsfrasen min. Hadde det ikke vært for den, hadde det ikke vært så mange bilder på denne bloggen her!
Iih, vet dere hva jeg nettopp forstod!? Bloggen min er 2 år i dag. For akkurat to år siden bestemte jeg meg for å slenge meg på bloggbølgen med null forståelse for hva det egentlig gikk ut på. Stygge kommentarer var noe jeg så vidt hadde kjennskap til, mens nå er jeg på automodus hver gang det tikker inn en stygg kommentar. Jeg leser den, ler litt og så går livet videre. Hehe. Men dette innlegget skulle ikke handle om det. Vil heller trekke fram alle de fine, gode, koselige, snille og oppmuntrende kommentarene de fleste av dere legger igjen! Det varmer hjertet mitt skikkelig. Dere aner ikke ♥
Siden bloggen er to år må vi jo nesten gå en trip down memory lane. For ett år siden bodde jeg i USA og var klar for å oppleve amerikansk jul. Det var i alle fall et minne for livet. Julepynten, julekakene og julestemningen var pefekt. Det eneste som manglet var snøen, men den kunne jeg virkelig klare meg uten.
// Andre juledag i fjor. Vi dro på roadtrip til Big Sur. Ah, California er virkelig vakkert!
// Første juledag var vi hjemme hos den amerikanske familien vår for å feire jul. De hadde den søteste hunden.
// Nyttårsaften ble feiret i San Francisco! For en opplevelse.
I januar dro jeg tilbake til Norge en tur for å forlenge visumet mitt. En perfekt anledning til å besøke bestevenn og bo der i 10 dager. Var virkelig herlig å se henne igjen. Hos Annette gikk det i Veronica Mars, One Tree Hill og guttesnakk! Haha, bedre blir det ikke. Annette brukte meg som sminkedukke og sminket meg som narkoman. Og da jeg kom hjem til California var det winterball som stod for tur!
Februar var den perfekte måned. Jeg ble 21 år og bursdagen ble feiret i selveste Las Vegas! Har aldri hatt en så morsom og underholdene bursdag før! Jeg og Oda møtte den koseligste guttegjengen som også var der for å feire bursdag. Så da slo vi like så godt sammen feiringen.
I slutten av februar dro jeg til Los Angeles sammen med søskenbarnet mitt. Kjempekoselig tur, selv om det var små humper på veien før vi kom oss dit. Da vi endelig kom oss trygt frem stod Universal Studios, Hollywood og fine restauranter på planen.
Mars var også en veldig fin måned. Jeg og Oda var på Britney Spears konsert i San Francisco som forøvrig var kjempegøy. Ble også kjent med godeste Ingvild som skulle bli min faste kinovenn og venninne når jeg trengte noen å lufte alle tankene mine til. Fikk også en ny kamerat, Rafael, som viste meg San Francisco fra en helt ny side! Homseklubb i Castro og sightseeing på Golden Gate. Ah, memories.
// Ingvildsøta, Helle og meg!
I april var det tid for å reise litt igjen. Jeg dro til Orlando, Florida med familien og dro til Harry Potter Land i Universal Studios. Der hadde vi det kjempegøy. Og jeg var så tøff at jeg turde å ta den skumleste karusellen. Haha, stolt. Dager etter dro jeg og Oda til Disney World hvor vi kunne bli til små barn igjen.
Resten av april gikk med til biltur gjennom hele California. Vi fikk besøk av tremeningene mine og jeg var så heldig at jeg fikk bli med dem på road trip. Kjempemoro å oppleve California via bil, i stedet for å fly fra by til by. Fikk se utrolig masse nydelig og spennende natur!
// Midt i ødemarken!
// Reisefølge mitt. Kjempekoselig gjeng!
// San Diego!
Mai var en av de beste månedene. Da kom bestevenn på besøk og vi reiste til New York og Las Vegas. Tror det er veldig mye som skal til for å toppe de to turene. Vi levde virkelig livet, og opplevde så mye som jeg før bare kunne drømme om. Møtte veldig mange interessante mennesker og fikk en liten smakebit på det glamorøse NY-livet eller galskapen som finnes i Las Vegas!
Nå tror jeg nesten vi må stoppe her. Tror det er umulig å oppsummere året som har gått i et helt innlegg. Hvis dere vil kan jeg fortsette med resten av månedene i en nyttårsaften-oppsummering! En ting er i alle fall sikkert, og det er at året 2011 har vært et av de beste årene jeg noen gang har opplevd!
Litt morsomt at jeg nettopp skrev et innlegg om at jeg hadde skyldfølelse for at jeg handlet enda en kjole på nett, og så kliner jeg til og kjøper meg enda en! Haha! Men da jeg sjekket bankkontoen min hadde jeg mye mer enn det jeg trodde at jeg skulle ha, så da var det på en måte greit. Dessuten var kjolen utrolig billig. Asos har salg i dag, hvor de har 40% avslag på alle festkjoler. Så da fikk jeg denne Lipsy kjolen til 300 kroner. Siden jeg har ønsket meg en Lipsy kjole ganske lenge, måtte jeg bare slå til. Håper den kommer fram til jul. Da blir det meg og den på nyttårsaften!
