Fikk en lang kommentar på et innlegg i sted om jeg ikke kunne svare på en del spørsmål om medisinstudiet. Siden jeg bare ligger her uansett, kan jeg vel godt prøve å komme på noe fornuftig å svare. Hehe, det hørtes kanskje ikke helt bra ut. Men når man er syk så mister man liksom litt av den livsgnisten man har til vanlig.
Anyways, her kommer spørsmålene:
Hvor mye tid jeg bruker på å lese varierer fra dag til dag. Noen dager kan man holde på med noe kjempespennende og man vil bruke hele dagen på å lære mer om akkurat dette temaet. Mens andre dager kan være mindre givende, og da er det ikke bestandig lett å lese like mye.
For å slippe unne det store eksamenstresset som kommer i april/mai, så har jeg bestemt meg for å lese litt hver dag. Selvfølgelig kan jeg unne meg fridager (som når jeg er ute og reiser), men ellers prøve jeg å lese jevnt utover året. I helgene er søndag den store lesedagen, da forbreder jeg meg på det som skal skje i løpet av uke. Ellers bruker jeg ofte å gå ut på lørdager. Litt moro må man jo ha. Venner har man bestandig tid til. Det er viktig å møtes å få snakket ut om alt man har på hjerte. Kjærligheten og gutter må man også ta seg tid til. Man vil ikke være ensom med bøkene dag ut og dag inn! Det blir kjedelig.
Personlig så føler jeg ikke konkurransepresset på medisin i Trondheim. Jeg føler heller medstudentene vil at det skal gå bra med alle sammen og det er ofte man kan få mail om tips til en god youtube-film, en bra nettside og så videre. Jeg tror de fleste medisinstudentene har nok med å passe på seg selv, og bryr seg nok ikke så mye om hvor mye de andre leser. Siden vi hverken har innleveringer, prøver eller noe sånt er det ingen som får vite hvordan du ligger an i forhold til studiet. På eksamen får man bestått eller ikke-bestått og man velger selv om man vil dele dette med medstudentene sine.
Det er nok litt forskjell på nivået til studentene. Det vil vel alltid være sånn at noen er flinkere enn andre. Jeg vet ikke helt hvor jeg selv ligger, men jeg er ganske sikker på at det finnes mange som er flinkere enn meg.
Annen hver uke er man utplassert på et allmennkontor. Der får man utdelt sin egen pasient som man skal ha en konsultasjon med. Vi følger et konsultasjonskart med forskjellige underavdelinger. Dette går ut på å hilse og hente pasienten fra venterommet. Deretter skal vi finne ut hvorfor pasienten kommer til legen og snakke om dette problemet. Deretter er det en lang liste med punkter vi må igjennom slik som naturlige funksjoner, bekymringer og konsekvenser av problemet. Til slutt er det viktig å komme fram til en felles forståelse.
Det viktigste med konsultasjonen er at vi lærer oss å stille gode spørsmål og lytte til pasienten. Husker jeg syns det var ganske skummelt i begynnelsen, men nå er det ganske morsomt. I alle fall når man får til å stille de riktige spørsmålene!
Du, det er et godt spørsmål! Jeg er ganske usikker på det faktisk. Men det er en god del av studentene som kommer rett fra videregående. De vil da være 18-19 når de begynner. Og så er det mange som er 1-5 år eldre som enten har hatt et friår, vært i militæret eller brukt noen år på å komme inn. Vi har også noen i klassen som er litt eldre igjen. Mange som har gjennomført en annen utdanning og så bestemt seg for å gå medisin.
Nei, jeg ville ikke sagt at det er en veldig stor ulempe å ikke ha biologi. Ville heller sagt at det er en liten fordel å ha tatt biologi på videregående. Husker vi hadde noen forelesninger første året som bygget på noe av det vi hadde lært i biologien. Slik som celleånding, DNA-replikasjon og gener. Hvis du føler du har energi og lyst til å lese i løpet av sommeren kan du vel lese litt hvis du vil.
// Selv skal jeg bruke sommeren min i La Manga!
Håper du ble fornøyd med svarene!
