Søndagstema – avstandsforhold!

Først må jeg bare beklage for at innlegget kommer så sent. Oda kidnappet Macen min, og med krykker og gips var det vanskelig å få den tilbake. Uansett, tenkte å drøfte mine tanker rundt avstandsforhold siden jeg føler at jeg har en del erfaring med det.

For å være ærlig har jeg aldri hatt et forhold som ikke har vært et avstandsforhold. Vet ikke hva det er med meg, men av en eller annen grunn forelsker jeg meg i gutter som bor langt unna. Det er akkurat som om jeg vil ha all den smerten man får når man gir den siste klemmen, snakker i telefonen og vet at det nærmeste man kommer et kyss er smask fra andre siden av røret. Eller når man føler seg på sitt mest ensomme og vet at man ikke kan få den trøsten man vil fordi den man vil ha trøst fra er flere mil unna deg.

Åh, kjenner jeg nesten blir trist når jeg skriver dette. Hater følelsen man får når man lengter etter noen. Dagene går så utrolig sent når man vet at det kanskje går uker eller til og med måneder til neste gang dere ser hverandre. Og når man først møtes, flyr tiden av sted og så må man vente flere uker til neste gang. Bah, hate that feeling.

Det aller verste er hvis det går så langt at du begynner å drømme om personen og drømmen var så virkelig at du tror dere er sammen. Når man da våkner opp er det som det stikker tusenvis av kniver i hjertet når man innser at man er alene alikevel. Det å være alene kan være så inderlig tomt. Det hjelper ikke at man har drøssevis av venner rundt seg, medstudenter eller familie. De kan være en god erstatning for tomrommet man prøver å fylle. Eller de kan få deg til å tenke på noe annet for en liten stund. Men tomrommet blir alikevel aldri helt borte.

Hater det når man savner noen, og så gjør man noe underholdene slik at man glemmer de triste tankene, men før du vet ordet av det dukker det opp en setning, person på TVen eller en tanke som får deg til å tenke på han. Og da er det på’n igjen.


Vi kan vel alle være enig i at avstandsforhold er vanskelig og komplisert. Den verste typen må være når man har vært kjærester med noen over en lengre tid og plutselig må en av de flytte langt vekk. Kan ikke forestille meg hvor kjipt det må være. Selv har jeg bare opplevd den typen at man går inn i et forhold og så er det boavstand helt fra begynnelsen av. Det er kanskje litt lettere siden man da ikke vet om noe annet enn denne avstanden.

Mitt beste tips for å klare seg gjennom et avstandsforhold må være det å være ærlig om hvordan man har det, og snakk med hverandre på telefonen så ofte at man nesten blir litt lei. Skype er også en utrolig kul ting, siden man da kan se hverandre og da er det nesten som man er i samme rom. Bortsett fra det faktumet at man ikke er det (Haha). Ellers så syns jeg det hjelper å lukke øynene når man snakker sammen, for da får man også den følelsen av å være sammen når man hører stemmen hans.

Kan og være ganske romantisk og spennende å sende brev i posten til hverandre. Det trenger ikke være stort mer enn en lapp hvor det står: Jeg savner deg. Da får man et ekstra lyspunkt i hverdagen og man gleder seg til å komme hjem fra skole eller jobb for å sjekke om det ligger noe spennende i postkassen.

Har dere vært i et avstandsforhold før?

26 kommentarer
    1. Var sammen med en fyr i 1,5 år så flyttet han på folkehøyskolen 2 timer unna.. Tok kanskje ikke 1mnd engang også var han utro på skolen.. Da var det ferdig! Så JA, det er vanskelig!

    2. jeg og kjæresten min var sammen i 4 år, så dro han ett halvt år til australia. avstand, 10 timers tidsforskjell gjorde det vanskelig. dro å besøkte han i en måned etter ca 3 mnd. var helt ubeskrivelig å se han igjen. nå har vi vært sammen i 6 år, og det at han var borte i 6 mnd og at vi kom oss igjennom det gjorde oss sterkere 🙂

    3. Ja, er det, og har vært det i tre år nå…synes det er vanskelig, men greier ikke å gi slipp på ham heller, selv om jeg tenker at det hadde vært det enkleste. Men når vi treffes, glemmer jeg alt…hehe:p

    4. Er vel i et som er sånn delvis avstandsforhold, han er ute på sjøen som matroslærling. Men vi snakker jo sammen og sånn hver dag. Rett og slett herlig! 😀

    5. jeg er i et avstandsforhold nå og har vært det siden begynnelsen. vi har vært sammen i 2 år og 5 mnd og det har vært både den beste og den verste tiden i mitt liv. vi har nå nylig kommet inn i en periode med mye krangling og det har aldri vært så ille som nå. vi har kranglet en mnd i strekk og jeg kjenner at jeg begynner å miste troen på oss. jeg føler at det er best for meg å la han gå og la han holde på med sitt men jeg elsker han så utrolig mye og har ikke hjerte til å kunne gjennomføre det. han har selv sagt at vi kanskje bør gå fra hverandre men han sier også at han tror vi hadde blitt sammen igjen senere og jeg skjønner meg ikke på det. jeg begynner jo å få følelsen av at han er lei meg ellerno.. avstandsforhold er så utrolig vanskelig!

    6. har alltid likt gutter som bor i utlandet osv, så vi har liksom ikke gidded å prøve å bli sammen 🙁

    7. Vet hvordan du føler det Hanna!!! 🙂
      Jeg har vært sammen med en fra england i snart 1 år nå, og om ikke det er avstandsforhold så vet ikke jeg! xD
      Han kommer hit i morgen å skal være en uke.. Men bestandi like kjipt med den siste klemmen å det at en ikke er helt sikker på når man ses neste gang! Får håp det blir en ordning på det når han er ferdig med siste året sitt på universitetet han går på snart 🙂
      Stå på du Hanna. Daniel virker som en kjempe ok fyr 🙂

    8. er i et avstandsforhold nå. .
      Vi var samboere i 2,5 år også måtte jeg flytte for å gå på skole :/
      Det er helt forferdelig å ikke sove med han, spise middag med han, ligge og kose og se på tv med han hver dag lenger!
      Men jeg får en ekstra gnist når jeg skal møte han igjen^^ En mye sterkere følelse enn man hadde før!
      Nå har jeg ikke sett han på over 1,5 måned og jeg holder på å bli gal! Kunne gjort mye for å treffe han, men vi har begge helge jobber så det blir vanskelig å treffe hverandre :`(
      Vi stoler 100% på hverandre, og vet at det kommer til å bli oss to for evig og alltid. . Han skal i militæret nå, og når han kommer ut igjen er jeg ferdig utdannet og vi kan endelig begynne livet vårt sammen igjen<3
      Det er på en måte det som holder motet mitt oppe, for å leve uten han har vært forferdelig vondt. Selv om jeg koser meg her i byen med gode venninder!
      Åyhj, dette ble en lang kommentar!
      Godt å få lettet hjertet^^
      Ha masse god bedring videre med beinet ditt!
      Elsker søndagstemaene 😀

    9. :): Oi, wow! Respekt til deg som klarer det! 🙂 Er kjæresten din fra England eller?

      Ja, den siste klemmen er kjip! Heldig du som får se kjæresten din i morgen da. Jeg må vente 2 og en halv uke før jeg får se Daniel 🙁

      Dere må kose dere masse sammen den kommende uken 😀

    10. Hadde avstandsforhold med han jeg er sammen med nå. 6 måneder inn i forholdet måtte han flytte hjem til Hitra og jeg bodde i Trondheim. Fikk sett hverandre fra lørdag til søndag ca annenhver helg. Holdt vel på slik i noen år. Ble utrolig mye buss fram og tilbake og det var vel bare reisingen som ble slitsomt. Var ikke så høy men det gikk helt fint. Stolte på hverandre så var ikke noe problem. Godt å savne hverandre også. Men ville ikke ha hatt det slik nå nei :p

    11. Jepp! Det er han 🙂
      Mhm. Den er det! Har ikke sett han på 2 mnd nå.. Men bli godt å se han ijenn 🙂 2 og en halv uke føles så ille lenge når det er noe sånt! åsså kryper de siste dagene seg fremover! Kjennes ut som om dagen aldri skal komme!
      Tusen takk! 🙂

    12. Det har hendt hos meg, men fokuserer paa andre ting naa….
      Jeg er dessuten hindu, vi har arrangerte ekteskap…og forelskelse er ikke tillatt for oss!
      Men elsker han fortsatt 🙂 …

    13. Avstandsforhold er vanskelig ja! veldig enig me det du skrev her.
      Har vært der to ganger før når jeg var mye yngre. Det gikk ikke så bra. De bodde sånn 2 timer unna meg. Jeg kunne klart det men de guttene jeg var sammen med klarte ikke å holde ut like lenge som meg.. Trist det blei slutt pga avstanden. Litt ironisk at begge de har nå kjærester som bor 8 timer unna. Men jeg tror det er mye om hvor moden man er og ansvarsfull. mye om følelser også. (De har vel blitt moden ;))
      Nå har jeg samboer som har stabilt jobb her vi bor og jeg kommer kanskje til å flytte en anna plass for å studere uten han de neste årene som kommer. Då vil jeg oppleve avstandsforhold på nytt. Men dinna gangen er jeg mye eldre og er sammen med en som er eldre enn meg og er moden nok til å ta ansvar. Vi har vært sammen i litt over 2 år no og vi er nylig forlovet i tillegg at jeg tviler ikke på at vi kommer til å greie oss gjennom e avstandsforhold. Men vanskelig blir det uanset ja:( gleder ikke meg til det for å si det sånn.
      ops, blei litt lang ditta x) var så into it hehe..

    14. Har aldri vært i et avstandsforhold nei. Og tror heller ikke jeg hadde greid det! Så det skal du virkelig ha Hanna! 🙂
      Men hva om dere er sammen lenge og dere bare føler at dere må være “sammen – sammen” for å være sammen? Haha, forstår du? Flytter du til Stavanger da? Eller…. har du tenkt på det?

    15. Kjenner meg son igjen i innlegget ditt, utrolig bra skrevet ! Har vært i avstands forhold engang , typen min bodde i Danmark og jeg i Norge, og siden jeg bare var 16 den gang fikk jeg ikke besøkt han, vi møttes i ferien og hadde hele sommeren sammen og det var den beste sommeren med han , og ble sammen da men varte ikke lengre enn noen månder … har aldri lengtet etter enn person så mye før ! men vi holdt kontakten siden det og skal nå prøve på nytt siden jeg er eldre nå og har mulighet for å reise å besøke han 🙂 rart at etter så lang tid kan du forsatt ha så mye følelser for en person ! Men det er verst når du er alene og lengter etter han ..

    16. Jaaa, vi gikk fra å se hverandre hver dag på skolen til å se hverandre kanskje 2 ganger i måneden da jeg flyttet bort for å begynne på folkehøgskole. Det var tungt og det gjorde store skader på forholdet, men noen folk kan man bare ikke gi slipp på og hvis man da klarer å holde sammen gjennom den tunge tiden så vet man jo at man kan klare det meste 🙂

    17. Var vekke fra kjæresten min i et år, og utrulig nok så var det ikkje så veldig hardt,sjølv om eg savna han sjukt! Visste at eg ikkje kunne treffe han, og da måtte vi gjøre det beste ut av det! 🙂 Er fortsatt sammen da, og har aldri hatt det bedre. Men du kan jo berre tenke deg kor surrealistisk det var å møte han igjen på flyplassen.. Det var sjukt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg