Confused, but do I care?

Siden sist gang har det skjedd mye rart. Eller det har vel ikke skjedd så mye spennende, men det er spennende for meg kanskje. Første irritasjonsmoment er at jeg lå alene i sjøen i går i 2 timer. Haha, jeg bestemte meg for å droppe shoppingen de andre skulle på (hørt noe så overraskende før?), og ble igjen helt alene og forlatt. Eller, jeg hadde flytemadrassen, han var min trofaste venn! Så i 2 timer lå jeg ute på havet, og hadde lite peiling på begrepet tid. Jeg lå der og pugga de overflatiske ryggmusklene og ble kjempe irritert når jeg bare husket 10 av 11!

Uansett, pointet var at i løpet av den tiden har jeg selvfølgelig klart å bli solbrent på ryggen. Jeg ser egentlig brun ut, men det kjennes ikke sånn ut! Så i dag må jeg ta det litt med ro i sola, og heller sitte inne å blogge for dere. Neida, tulla! Skal ut å sole framsiden min etter jeg har postet dette innlegget!

Da det tilslutt ble for ensomt fikk jeg Adrian til å komme over og tvang han til å være fotograf! Noe som jeg ikke angrer et sekund på. Han tok hundrevis av bilder, og de var alle sammen utrolig kule! Han hadde skikkelig peiling på vinkling, zoom og plassering. Og tok seg tid til å forsikre seg om at bildene ble bra, i stedet for å bare knipse i vei. Skal legge ut bildene senere i dag, men en liten smakebit kan dere få.

Senere på kvelden dro vi på pub for å drikke øl og spille biljard. Kjempekoselig, og ekstra gøy når Adrian prøver å lære meg spansk. Hittil kan jeg si alle ukedagene, spørre om denne er ledig og fortelle at jeg er trøtt. Ellers er det veldig gøy å være sammen med Adrian. Han er en person det aldri blir flau stillhet med. Han prater i vei, og humøret er alltid på topp. Bare synd han fortalte meg noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal tolke. Og for å toppe dette ble jeg ringt opp av han fyren som “hater” meg fordi kjæresten hater meg. Hun skulle slå meg hvis jeg var så tøff at jeg turde å vise meg i La Manga. Haha, så tragisk. Men uansett, han ringte meg for å fortelle at han ville møtes. Jeg skal love dere at jeg ikke skjønte mye. Kanskje det er en felle? Haha, hvem vet.

Har dere lett for å bli solbrent?

Vinnerne av iPhone 4 case!

Med over 100 påmeldte til iPhone 4 deksel-konkurransen, skjønner jeg at iPhone 4 er en populær liten sak. Har lest gjennom alle kommentarene til de påmeldte, og funnet mange jeg gjerne skulle gitt bort en iPhone case til. Spesielt til alle sammen som vil glede en søster, bror eller venn. Spre litt glede i hverdagen til andre er viktig! Dekslene er forresten sponset av handelsportal.no, som forøvrig har mange andre fine iPhone 4 deksler å velge mellom. Her kan man finne alt fra glitter og stas til de litt mer normale.


(Bildet er linket)

Men tilbake til konkurransen. Jeg sa jeg skulle trekke to vinnere helt tilfeldig blant alle påmeldte, så da ble det til at jeg brukte random.org til å trekke en vinner, og de to heldige ble..

Marit R. Iversen og Linn Johnsen! Send meg gjerne adressen deres til [email protected], så sender jeg dekslene når jeg kommer hjem fra Spania!

Vil dere at jeg skal ha flere slike give aways er det en fordel for både meg og dere om dere trykker her.

Gratulerer til Marit og Linn!

Livet er herlig

Livet er herlig når man kan bruke hele formiddagen i bassengkanten å bare kose seg! Det er så godt og varmt her, og livet blir enda bedre når vi har en super kjekk badevakt som kaster skjorta bare for å vise seg fram!

Nå må jeg nesten gå tilbake til sola. Tenkte meg en tur til stranda for å døse i vannkanten!

Håper alle sammen får en like fin start på uka som meg!

Snow white

Gårsdagens festeligheter var kjempemorro, til tross for at det var uuthodelig varmt og jeg så ut som et sau på håret. Haha, uansett hvor mye jeg gredde igjennom panneluggen min ville den bare krølle seg å være ulydig. Men det må man nok bare finne seg i når man drar ut på livet i sydenland.

Etter et ganske morsomt forspill i senga mi, hvor vi drakk rusbrus og gjorde masse tullete ting på skype, kom Daniel og hentet oss. Det var kjempekoselig å se han igjen. Det er jo tross alt et helt år siden sist. Engelsken hans hadde ikke akkurat forbedret seg, så dere kan tenke dere de språkvanskene vi fikk utover kvelden.


(Måtte ha på meg den nye Jones & Jones kjolen min. Pyntet den opp med et brunt midjebelte og sko fra Steve Madden)

En ting både jeg og Oda fikk høre i løpet av hele kvelden var hvor utrolig hvite vi var. Det var sånn… “Hola! How are you? wow, you guys are WHITE!” Haha, litt av et “kompliment”. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å stå opp tidlig å beynne soleprossesen. Men, det skal en god del soling til før jeg er på Daniel sitt nivå.

Kveldens høydepunkt var hvor godt overens Oda og Daniel gikk sammen. For å si det sånn har ikke de hatt den beste fortiden sammen, men i går var alt annerledes. Er de ikke søte sammen?

Vi endte opp på en uteplass i en gate hvor spanjolene samler seg for å drikke. Der møtte vi 4 venner til Daniel fra Madrid, og engelsken deres var heller ikke så mye å skryte av. En form for kommunikasjon fikk vi da til, og da det ble flau stillhet begynte jeg og Oda bare å synge oi oi oi, fra Danza Kuduro-sangen. Haha, det ble en del oi oi oi utover kvelden for å si det sånn.

I kveld skal jeg møte noen venner for filmkveld, og bare kose meg.

Har dere klart å blitt brun i løpet av sommeren?

Endelig her

Denne dagen har jeg ventet lenge på. 1 år for å være nøyaktig. Det er så herlig å være tilbake i La Manga. Beste plassen i Europa, etter min mening. Har allerede rukket å få med meg solnedgangen fra leiligheten vår som har utsikt mot havet. For et nydelig syn, og for et herlig vær det er her nede. Vinden blafrer i håret og alt er perfekt!

Nå skal jeg snart møte Daniel og Adrian for å dra ut på Zoco. Må hive i meg en rusbrus først da, så blir humøret på topp også!

Hvordan er humøret hos dere?

Ready to take off!

Da sitter vi på værnes og venter på at flyet skal komme å bringe oss til La Manga! Lillesøster er så heldig å være mitt reisefølge, og jeg tror vi kommer til å få det ganske gøy den kommende uken. Sist gang vi var i La Manga sammen var sommeren for 2 år siden, og mye har forandret seg siden den gang. Da hadde vi to uker alene i Spania, og man kan trygt si at det skjedde mye rart på de 2 ukene. Det morsomste minne jeg har fra turen var da vi kledde oss ut som secret agents, og dro på skattejakt etter to kjekke gutter som bodde i naboleiligheta! Noe som var mindre morro var da vi ble vekt at den irriterende porttelefonen klokken 9 om morgenen dagen der på. Da var guttene som hadde kjørt oss hjem, klar for en ny dag, noe som søstrene Vaage ikke helt var.

Når jeg sitter og ser på regnværet i Trondheim, kjenner jeg at jeg gleder meg til å komme fram til 30 varmegrader og sol nå! Snakkes når jeg kommer fram til leiligheten vår.
Ønsk oss god tur?


Jones & Jones

Creds til Nelly for superfort levering. Jeg bestilte den nye kjolen min på tirsdag og i dag lå den i postkassen min klar for å brukes! Gjett om jeg ble glad da jeg kom hjem fra bestemor? Kjolen passet perfekt, bare litt stor over brystet. Men ingenting et brunt midjebelte ikke kan fikse! Jeg bestilte størrelse small/medium (UK10), siden de ikke hadde igjen noe mindre. Kjolen er en Jones & Jones kjole fra Nelly, og jeg fant min her. Et lite tips hvis du skal handle noe er å bruke koden DRESS2011 ved betaling, så får du 50 kr i avslag. (Jeg betalte til sammen 549,-) Nelly har også gratis frakt nå. Yeey!




Kjolen skal helt klart pakkes i kofferten i kveld for å være med til La Manga i morgen! Enn at jeg reiser til Spania i morgen. Gleder meg sykt mye. Skal bli så godt å ligge og sole seg hver dag, møte alle vennene mine og bare ha det gøy.




Er ikke kjolen fiin?

Barndomsminner…

Hver gang jeg er på besøk til bestemor på Roan, blir jeg så melankolsk. Jeg begynner å savne den trygge barndommen og somrene jeg tilbrakte i kyst paradiset. Her snakker vi turer i fjellet, bading på Sannan, hoppe i tau på gårdsplassen hos bestemor og plukke blomster i enga. Da jeg ble litt større var det flørting med guttene på butikken og sende meldinger til langt på natt, som gjaldt. Men så går tiden forbi, og man vokser opp. Da har man ikke like god tid til å besøke bestemødre. Det er bestandig så mye annet man skulle ha gjort. Det er synd og si det, men sånn er nå en gang livet.

Men de gangene jeg faktisk kommer på besøk, har jeg det helt fantastisk. Man husker igjen alle plassene man brukte å leke, dele hemmeligheter og le. Huff, kjenner jeg får klump i halsen bare jeg skriver dette. Hvor ble det av barndommen og bekymringsfrie dager?


(Bestemor og meg ♥)


(Utsikten fra stua. Den kan jeg absolutt leve med!)

Flere enn meg som savner barndommer og bekymringsfrie dager?