Jeg tok opp telefonen min for å høre på musikk, og så finner jeg ut at jeg har internett her ute jeg ligger. Vi la oss rett under leiligheta og det trådløse nettet rekker helt ned hit! Iih, lovely! Da slipper jeg å gå opp for å blogge og kan ligge her og late meg på bassengkanten istedet. Er til opplysning ekstremt varmt så tror jeg kommer til å få hetesjokk snart. Må nok joine alle de hylende barna og kjøle meg ned i barnebassenget! Hehe, eventuelt blåse opp en madras å legge meg ute på sjøen. Vi får se..
Jeg tenkte å være søt å ringe Daniel for en skypedate i natten, mens han heller foretrekker å spille playstation selv om han ikke har sett dama si på en liten uke. For en prioritering! Haha, men jeg må vel bare venne meg til det at skytespill og fotball er noe de ikke kan leve uten. Får han i alle fall i bakgrunnen da, selv om han ikke sier så mye. Prøvde meg på en liten small talk i sted, men da fikk jeg bare kjeft for at jeg gjorde han ukonsentrert. Han skal vel ta igjen for all spillingen han gikk av i sommer mens jeg bodde der.
// Se på han da. Tøffingen!
Nå tror jeg at jeg må si godnatt til både Daniel og dere. Kjenner at det tok på å stå opp så tidlig i morrest. Skal bli godt å få en god natts søvn for en gangs skyld.
Hei dere! I dag var det rett opp og legge seg ut på en solseng ved bassengkanten. Jeg er litt tett i nesa, dessverre, så får ikke gjort stort annet enn å ligge der som et slagt og prøve å gjøre kroppen brunere. Hehe, its a hard life. Tenkte uansett at jeg skulle få gjort noe fornuftig så jeg tar opp histologiboka mi for å begynne å forbrede meg litt til høsten. Når jeg ligger der og leser om bein og ossifikasjon kommer badevakten bort for å slå av en liten prat. Først blir jeg litt fortumlet, og så spør han hva jeg leser på. Jeg prøver å forklare at jeg leser om bein, men tror ikke han skjønte hva jeg sa. Bestemmer meg derfor for å vise han tegningen i boka for å gjøre det lettere og da sier han bare. “Wow, that was beautiful. It is as beautiful as you!” Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Haha, for et kompliment da. Jeg er like fin som en rørknokkel. Den skal jeg leve lenge på.
Etter litt snikksnakk om studier og bosted kommer det spørsmålet som bestandig er litt awkward i en slik situasjon. Han spør høflig om jeg har en kjæreste? Jeg må innrømme at den kom litt uventet. Han bare.. Hei! Du er pen som en rørknokkel, har du kjæreste? Hehe, jeg kunne ikke gjøre annet enn å svare ja. For jeg har jo en kjæreste. Selv om han er milevis unna i kalde Norge. Skal passe på at jeg ikke glemmer det! Haha, neida. Nå bare tuller jeg her.
// Badevakten i blått og gult. Lurer på om han skjønte at jeg tok en snikbilde av han. Haha!
Nå skal jeg dusje av meg saltvann og sand mellom puppa og så skal jeg og Oda gå ut å spise. Jeg er så gira på mexikansk mat, så jeg håper vi finner noe godt!
Ah, dette har vært en utrolig laang dag. Jeg stod opp klokken 6 og da har jeg egentlig vært på reisefot fram til klokken 7 i kveld. Forsinkelser med fly og mye trafikk gjør ikke akkurat saken noe bedre. Er utrolig herlig å være tilbake i La Manga da. Er nesten som om jeg aldri har vært borte. Det første som fikk meg til å smile var når sjåføren min. Ja, jeg hadde en fyr som stod på flyplassen og ventet med en rosa lappe med navnet mitt på. Har bestandig ønsket meg en sånn en når jeg har vært ute å reist og sett andre ha det, og nå var det endelig min tur! Hehe, uansett. Det som fikk meg til å smile var når sjåføren hele tiden sa more or less. Føler det er så typisk en Spanjol å si når han/hun skal snakke engelsk. Det andre som fikk meg til å smile var når vi kjørte forbi strekningen på motorveien som lukter nasty. Det fikk meg til å tenke på at før når Borja brukte å hente og kjøre så spurte jeg bestandig hvor den lukta kom i fra. Hver gang svarte han “ruubiisj”. Jeg trodde han bablet om kaniner og fikk det for meg at det lå døde kaniner der. Det tok et år før jeg skjønte at det var søppel han prøvde å si. Haha, jeg må bare smile når jeg tenker på det!
Utsikten fra stua vår. Aah, elsker den!
// Måtte bare ta bilde!
Søsterkoos! Vi har nettopp vært ute å spist middag. Jeg skal krype under dyna fordi jeg er så utrolig trøtt! Håper at jeg våkner opp opplagt i morgen og kan bruke hele formiddagen på å sole meg!
Hei dere! Sitter på Værnes og spiser frokost før avreise til La Manga. Kjøpte meg en sjokoladelitago for å dekke tørste behovet og åpner den for å drikke. I det ringer selvfølgelig pappa, som forresten har bursdag i dag. Gratulerer så masse med dagen! Uansett, han ringer og jeg blir distrahert. Det sitter en ung gutt like ovenfor meg som egentlig har stirret i min retning siden jeg satt med ned. Var faktisk så ille at jeg trodde jeg måtte kjenne han eller noe, siden han så rett på meg. Hehe, anywho. Pointet var at jeg åpner opp Macen enda mer, og så hører jeg et lite dunk. Bak den stod sjokkismelken min som nå fløt fint over både bord og gulv. Blææ, hater når sånt skjer. I alle fall når det ikke er papir innenfor rekkevidde og jeg ikke hadde lyst å pakke sammen sakene mine for å lete etter nærmeste toalett. I stedet for springer jeg på handicapdoet og henter en god dose dopapir som jeg så fint må tørke opp alt sølet mitt med. Hehe, jeg dør.
Ser at flyet mitt er blitt litt forsinket, men det skal vel gå bra. Vi skrives helt sikkert på flyet til La Manga siden det er free wifi om bord. Først skal jeg bruke tre timer på Gardemoen hvor jeg skal se etter ny Mulberryveske og handle inn drøssevis med sminke på taxfree’en.
Dagen startet med en høyst nødvendig tannlegetime, har ikke vært hos tannlegen på noen år og var ganske så stressa for at jeg skulle ha noen hull. Orket ikke tanken på å gå igjennom bedøvelse og borr. En gang for 5 år siden for være nok. Heldigvis hadde tannlegen bare gode nyheter til meg. Tennene var fine og rene og null hull. Det eneste problemet var at tannkjøttet mitt så ut som det var på vei til å bli betent, så han beordret meg til å bruke tanntråd hver kveld. Haha, det var så komisk. Han ser meg inn i øynene og sier. “Så Hanna, hvor ofte bruker du tanntråd?” Med en gang kjente jeg en lyst etter å pynte på sannheten. Hvor flaut er det ikke å fortelle en tannlege at man er ganske dårlig på den fronten. Man vil jo sette seg selv i et bedre lys. Så jeg skulle til å svare noe som hørtes fint ut før det slo meg at hvorfor ikke bare fortelle det hvordan det er. Jeg regner med han greier å se forskjellen alikevel. Det er rart med det. Man vil fortelle andre at man gjør det så bra, men så er sannheten egentlig at man sluntrer unna. Jeg skal i alle fall bli flinkere med tanntråden.
Ellers har jeg nettopp kommet hjem fra trening med Annette og er ganske så sliten. Ble ikke bedre av at jeg har vært en snartur innom Trondheim for å kjøpe skolebok, levere politiattest og hente penger på byåsen. Hehe, har vært ganske effektiv i dag. Men måtte innom å hente pengene jeg har spart siden bursdag for har planer om å kjøpe meg en ny designerveske. Må bare finne en jeg liker først!
Med en gang vi gikk av flyet på værnes, eller egentlig når flyet kjørte inn i en storm og det var turbulens til tusen, hadde jeg en ekkel magefølelse. Jeg var ikke overlykkelig for å se Trondheim igjen, jeg fikk heller en følelse av eksamen og skolestress og at jeg ikke ville at ferien skulle være over. Tenkte der i et sekund eller to at dette kommer til å bli en kjip høst. Mamma prøvde fortvilet å trøste meg litt og tok meg med på peppes for å spise pizza. Ikke at det hjalp så stort og hele veien tilbake til Orkanger var et virrvarr av følelser. Ble ikke bedre av at Daniel ringte heller, da ville jeg enda mer tilbake. Det som ble bedre derimot var å se bestevenn igjen. Vi hadde treningsdate på 3T (gjett om det var godt å begynne å trene igjen etter 5 uker med pause i Stavanger) og med en gang jeg så henne var alle følelser om at Trøndelag var teit borte. Da var det som om jeg ikke hadde vært borte i hele sommer og alt var som før. Det er jammen meg godt å ha en bestevenn. Nå gleder jeg meg bare til at vi skal reise til La Manga sammen. Annette hadde snakket med min gamle Spania-flørt på facebook som egentlig er sur på meg for noe som hendte sist sommer. Men i sekundet hun nevner han, så popper det opp en facebook melding til meg også. Hehe, noe annet ville vel vært urettferdig!
Da jeg kjørte hjem til Daniel i sted for å legge igjen en liten hilsen på soverommet hans, spilte radioen en lovesong og det var like før tårene begynte å trille. Det var ikke før da at jeg innså at nå skal jeg ikke se Daniel på en stund og heller ikke kjøre langs Løkkegata for å komme meg hjem. Var like før jeg snudde bilen og kjørte på Forus for å storme jobben til D, mens så fant jeg ut at det hadde ikke tatt seg så godt ut. Jeg får heller vente til 8 august når han og Tor Erik kommer til La Manga. Blir rart å forlate farmor også. Hun som hele tiden gir meg penger til mat slik at jeg ikke skal sulte og vasker klærne mine og passer på. Kommer til å savne hele Stavanger. Alle kveldene jeg bare har kjørt og latt veien ført meg til ulike steder eller snakket med Daniel til langt på natt. Gleder meg allerede til jeg kommer tilbake!
Håper det har vært gøy å lese om Stavangereventyret denne sommeren. Nå er det La Manga som står på planen. Blir herlig å endelig få skikkelig med sol!
Da har jeg endelig fått fatt på Macen min igjen. Føler meg så hjelpesløs uten, men dårlig planlegging i går førte til at jeg og Macen havnet på ulik plass etter gårsdagens festeligheter. Vi begynte kvelden med en superhyggelig middag med foreldre og “svigerforeldre” som vi tullet med i går. Liker at alle sammen kom så godt overens og at praten gikk i ett fra begynnelse til slutt. Når klokken nærmet seg 12 og Daniel skulle dra på jobb, fant vi andre ut av vi også ville dra ut på byen for å sjekke livet. Etter 45 minutters venting på taxi og mye frem og tilbake hvor det hele endte med at taxisentralen skjelte oss ut, ga vi opp ventingen og heller gikk ned til sentrum. Stemningen ble litt mer laber når det var så utrolig fult med folk. Tror verken mamma eller pappa var gira på å ha fulle ungdommer skrike og dulte borte i dem. Men creds for at de i alle fall var med. Av en eller annen grunn så endte vi opp på Ittepå, der Daniel jobber og jeg tok med meg både mamma, pappa og Cathrine i VIP køen. Haha, lurer på hva alle de ventende ungdommene tenkte når vi bare gikk rett forbi. Gøy var det i alle fall, selv om det hele endte med at det bare var meg og Cathrine som holdt ut løpet.
// Mamma og pappa på vei hjem fra ittepå!
Jeg hadde i alle fall en annerledes kveld ute. Digget når C sto og veivet og ropte på Daniel at nå måtte han servere oss. Haha, kan tenke meg Daniel elsket å ha mammaen sin og kjæresten skrikende bak disken. Hun ville ha service og jeg ville ha oppmerksomhet, mens han måtte tilfredsstillende alle de andre som stod og ventet på drikke. Tror hele opplegget var ganske priceless for en utenforstående person. Jeg kan ikke telle på fingrene en gang hvor mange som kom bort for å spørre om jeg var ute med mammaen min, søsteren eller tanten. De fleste ble litt paffe når jeg svarte svigermor med glimt i øyet.
Kvelden i går var i alle fall kjempegøy. Litt trist å tenke på at jeg reiser hjem i morgen. Har hatt det så utrolig koselig her i sommer. Nå blir det ikke flere byturer hvor jeg og brosteinene krangler om jeg skal klare å stå på beina eller ikke. Ikke mer kos på kveldstid eller krangling med dyna til Daniel om jeg skal stå opp eller ikke. Blir vel ikke så lenge til jeg kommer tilbake. Må bare overleve en Spaniatur, skolestart og besøk av Daniel først. Men det skal nok gå bra.
Jeg dro på byen med svigermor i går, og jøye meg var ikke det liv! Jeg har ikke ledd så mye på lenge. Haha, utrolig priceless. Spesielt da jeg prøvde å få Cathrine til å redde meg ut av en klein guttesituasjon. Jeg bare.. Eeh, jeg må høre med svigermor først! Haha, trodde jeg skulle dø der og da. Men oppdaterer dere mer senere. Jeg har glemt av Macen min til farmor, så har ikke noe annen mulighet enn å mobilblogge.
