Det var en ganske annerledes opplevelse å dra ut med krykker i går. Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over det på forhånd og stod på badet og ordnet meg med godt humør. Men da jeg ankom GB og måtte stå i en kø som ikke beveget seg på flekken og folk rundt med bare puffet slik at jeg nesten datt på rumpa flere ganger. Da begynte jeg å tenke meg om, om dette virkelig var en lur ide. Ble ikke så mye bedre da jeg kom inn heller. Å se andre jenter trippe rundt på høye hæler og danse rundt og vrikke med hoftene, gjorde meg bare i dårlig humør. Å vite det at jeg var stuck på en dum stol, og at de fleste rundt meg var alt for fulle til å tenke på å vise litt hensyn gjorde ikke saken bedre.
Men så dere, begynte jeg å tenke på dem som har det mye verre enn meg. Jeg har bare brukket et lite bein i kroppen, og det vil gro i løpet av noen uker. Da slipper jeg styret med krykker og gips og kan bruke mine to ben som ingenting skulle ha hendt. Hos meg så går det over, og jeg slipper å slite med dette hele livet. Det er ikke alle som er like heldige. Når man ser sånn på det får alt et helt annet perspektiv, og humøret mitt kom sakte men sikkert tilbake!
Dessuten hadde jeg jo bestevenn der som gjorde kvelden interessant. Hun finner bestandig på noe sprell som får meg i godt humør. Hadde det ikke vært for at hun hadde blitt sur på meg om jeg hadde delt det med offentligheten, skulle jeg kanskje ha gjort det! Hoho.
Stormen som var ute i går fikk meg forresten til å se ut som et bustetroll på håret. Jeg hadde laget de fine krøllene og med en gang jeg beveget meg utenfor døren ble håret mitt som sjøtang. Haha! Lillesøster ville ikke kjøre meg hjem for å fikse det heller, så da måtte jeg gjøre det beste ut av situasjonen og bare gi litt f.
På bildet ovenfor hadde Oda lurt meg med ute på dansegulvet for å danse. Det var en opplevelse jeg sent vil glemme skal jeg si dere. Følte meg ikke helt høy i hatten da Oda og naboen min nesten bar meg ut på gulvet hvor jeg måtte ha gipsen på foten til Oda for å ikke bli klissete. Det begrenset mulighetene for å bevege seg, men vi fikk da til en eller annen form for dansing alikevel. Det ble “bedre” da Martin kom og begynte å hoppe. Fikk trimmet av meg en del av julematen der jeg sto på en fot og hoppet opp og ned i takt til musikken. Priceless!
// Dette er forresten ikke Martin. Hehe..
Til slutt endte jeg opp med å snakke om meningen med livet med Tore, naboen min. Det som er morsomt med å dra ut i jula er at du møter så mange mennesker som du aldri møter ellers. Og når man møter sine nærmeste naboer kan man ikke gjøre annet enn å holde sammen og snakke om det gode samholdet som finnes i gata. Han utfordret kunnskapene mine og skulle ha meg til å forklare hva lykke egentlig er. Men tror ikke vi kom fram til noe fornuftig svar. Vi hadde i alle fall to helt forskjellige synspunkter på hva lykke er. Men det er kanskje en bra ting?
Dette var i alle fall min første og forhåpentligvis siste fest ute med krykker. Selv om det var hyggelig å se igjen så mange kjentfolk, følte jeg ikke at gips, krykker og fest var en god kombinasjon. Er ikke noe gøy å sitte nesten edru på en stol å se at andre har det gøy. Men alle dem som kom bort og underholdte meg setter jeg stor pris på!
Bruker dere å dra ut i romjula?
