Tidsforskjellen på 9 timer er absolutt ikke bra for kroppen min. Jeg er sliten og trøtt 24/7 og vil ikke gjøre noe annet enn å sove. Forhåpentligvis blir det bedre etter noen dager, for jeg og Annette har et tettpakket program denne uka.
Annette går på Imageakademiet i Oslo for å utdanne seg som makeup-artist. Det betyr at jeg får sitte modell for henne, bli med henne på photo shoot-oppdrag og masse annet gøy. Gleder meg til å bli sminket og dullet med, og ikke minst til alle de bildene vi kommer til å ta. Haha! Hvis noen er interesserte kan jeg få henne til å lage en sminke- eller håvideo. Hun er utrolig flink til jobben sin. I dag fikk hun forresten vite at hun kanskje får jobbe som makeup-artist hos Estée Lauder. Hvor sweet er ikke det?!
Her er noen bilder av det fantastiske arbeidet Annette har gjort!
Nå har jeg kommet fram trygt i Oslo og har hatt en kjempefin kveld sammen med Annette! Til tross for at kroppen min skriker etter søvn har hun klart å holde meg våken helt til nå! Hun har underholdt meg med One Tree Hill, og så har vi sett film fra La Manga-turen i sommer til vi endte på gulvet i latter! Jeg dør av skam når jeg ser på hvordan jeg danser. Flaut! Flyturen gikk forresten helt fint, hvis du ser bort i fra at det var en illeluktende mann som sto og tøyde ut rett ved siden av flysetet mitt. Utøyingen endte med at Hanna fikk en sur sokk i fjeset! Nasty!
Ellers er jeg veldig fornøyd med at jeg kan spise ordentlig leverpostei og salami her i Norge! Sitter og spiser mørkeknekkebrød med salami akkurat nå faktisk! Yummie. Liker og det at jeg slipper å skrive den “jeg-er-et-menneske-koden” når jeg kommenterer tilbake på bloggene deres. Sweet!
Da skal jeg ut å reise igjen, og denne gangen til kalde Norge! Oh my, jeg gruer meg litt. Gruer meg til å resie fra 20 varmegrader for og så komme til minusgrader. Kommer til å fryse av meg rompa! Jeg reiser til Oslo for å besøke bestevenn, noe som jeg derimot gleder meg til. Har ikke sett henne siden vi var i La Manga sammen i sommer. Det begynner å bli en del måneder siden nå.
Hovedgrunnen til at jeg reiser til Oslo er fordi jeg fyller 21 år i februar. Når du er 21 år i Amerika er du voksen og da må man ha sitt eget visum. Jeg må derfor reise helt tilbake til Norge, få utvidet visumet mitt, og reise tilbake hit. Komplisert prosess, men jeg skal ikke klage. Jeg får tross alt en hel uke i hovedstaden sammen med Annette mi.
Nå har jeg altså en 18 timers flyreise foran meg, hvor jeg må klare meg helt alene i den store verden. Regner med det skal gå bra. Satser på å sove meg igjennom hele reisen.
Består av bukse og blondebody fra Gina Tricot, skinnjakke fra Guess, belte fra Armani og sko fra Rachel Roy! Om noen lurte så har håret blitt så fint og bølgete av at jeg lå med en flette i håret i natt. Har forresten lakket neglene mine røde. Stilig, ikke sant?
Siden jeg er i reisehumør idag begynte jeg å tenke på NY-turen og kom på at jeg hadde et litt komisk filmklipp jeg har glemt å vise dere. Kanskje dere ikke finner det så hysterisk morsomt, men jeg må bare le når jeg ser det. Filmklippet går ut på at to “unge” herrer prøver å si selvfølgelig. Noe som de ikke helt karer.
Det hele begynte med at de ville vite hva “of course” er på norsk og da prøver jeg å lære dem “såklart“. Da stepper Cathrine inn og forteller at i Bergen sier de “selvfølgelig” i stedet for. Dette ordet fant de mye mer morsomt å lære, siden de trodde at det het “selv-fuck-e-lig”! De syns det var så kult at et norsk ord haddet ordet fuck i seg. Det var umulig å prøve å si at de uttalte ordet feil. Selv-fuck-e-lig hadde kommet for å bli. Når jeg tenker på det er det et ganske kult ord. Det gir litt ekstra trykk på en måte.
Uansett, her er filmklippet med selv-fuck-e-lig’s opprinnelse!
Ja, dere leste rikitg. Jeg skal ut å reise. Grunnen til at jeg skal ut å reise er strictly business, and a little bit pleasure. Tror det skal bli en hyggelig tur, men gruer meg litt til reisen. Skal reise helt alene så det kommer til å bli en lang dag, men jeg skal nok overleve. Jeg har tross alt twilight, iPad og filmer. Skal krysse alle fingre og tær for at jeg får en kjekk gutt/mann ved siden av meg i flysetet. Jeg ender alltid opp med skrikende barnefamilier eller gamle menn. Så nå er det virkelig på tide at jeg får en hunk ved siden av meg!
Søte Charlothe har utfordret meg. Så da må jeg vise at jeg ikke er noen “pingle” og ta utfordringen på strak arm! (Burde være lett som bare det, siden jeg trener benkpress, nedtrekk og manualer i vektrommet hver dag! True story…)
Fire steder du har bodd:
Har faktisk ikke bodd på 4 steder. Men i en alder av 20, hvem har vel det? Orkanger – der ble jeg født, der vokste jeg opp og der har jeg hedligvis flyttet i fra! Trondheim – der bodde jeg i fjor mens jeg studerte medisin på NTNU. Flytter tilbake dit høsten 2011. San Francisco – her bor jeg nå! Trives med det, og gruer meg til å flytte hjem igjen.
Har heller ikke hatt 4 jobber. Føler denne utfordringen er laget for mer livserfarne mennesker! Fannrem legesenter – jobbet der somrene jeg gikk på ungdomskolen. Wagner – Hva skal man si? Det jeg husker aller best var da sjefen min prøvde å stikke ut øyet mitt med den hente-ned-klærne-som-er-langt-oppe-på-veggen-pinnen! Good times. Orkdal Helsetun – Der jobber jeg i fjor sommer for å tjene penger til USA og skaffe meg erfaring innen helse.
Fire filmer du gjerne ser igjen:
Oh, denne skal jeg lett klare! Twilight (alle tre filmene vel og merke) Hangover (man får ikke bedre film enn den) Avatar (selv om jeg begynner å bli litt lei av den nå) John Tucker Must Die (Kommer aldri til å gå lei av denne filmen)
Fire programmer du følger:
Det er så mange bra programmer så dette blir vanskelig! Gossip Girl (Dere som har lest bloggen min en stund nå, vet at jeg er hekta) Bones (Døde mennesker og råtne bein – kan det bli bedre?) CSI (Miami er yndlingen, men New York går og helt fint) Veronica Mars (Begynte å se det i høst, og er helt hekta)
Fire steder du har vært:
USA (New York, San Francisco, LA, Las Vegas, Minneapolis, Washington DC, Florida, Fargo, Oxnard, Santa Barbara) Spania (La Manga, Magaluf (Haha)) Frankrike (Paris, Cannes, St. Tropez, Strasbourg, Savoie, Lyon, Brussel) England (London, York, Manchester)
Fire steder du ville vært nå:
Denne blir vanskelig. Er så mange plasser jeg kunne tenkt meg og vært akkurat nå! New York – Hvem har vel ikke lyst til å være i denne fantastiske byen? Hawaii – Har muligheten til å reise, men vet ikke om jeg vil bruke pengene på det eller noe annet. Råd? Las Vegas – Jeg vil drikke meg på en snurr i den byen! Madrid – Vil besøke Dany og bruke opp alle pengene mine. Fire ting jeg fikk til jul:
iPad. Canada Goose. Calvin Klein Curl Necklace. Victoria’s Secret kimono og babydoll. Fire ting du så på barne-tv i barndommen:
Kykkelikokos – husker jeg ble så skuffet da Rune fortalte meg at konkurransene var “set up”. Eva og Adam – good times! Sesam Stasjon – husker jeg syntes Leonora var så pen. Kim possible – Oh yeah!
Siden sommeren 2007 har jeg vært avhengig av å ha hårforlengelser i håret. Crazy, I know. Men jeg føler meg ikke helt vel uten. Bruker hair extension med keratinfester, men hadde en periode høsten 2009 hvor jeg brukte clip ons. For et styr sier jeg bare. Av og på med håret hver dag er slitsomt! Pluss at det er lite sjarmerende når gutten du liker skal ta å kose med håret ditt og han finner noen store fester der oppe! Dere aner ikke hvor mange kleine situasjoner disse festene har laget for meg. Blir flau bare jeg tenker på det!
Nå bruker jeg keratinfester igjen, og av og til clip ons for å skape litt mer fylde og lengde på håret. Har clip ons fra Pilus og er veldig fornøyd med kvaliteten, fargen og lengden. Tenkte å vise dere forskjellen på håret med og uten extension.
Da jeg var ute i New York med Cathrine i høst møtte vi en herremann som var født og oppvokst på Upper East Side. Til tross for at han ikke hadde utseende med seg, gjorde bakgrunnen hans han interessant å prate med. (Overfladisk dott com) La oss kalle han Doris forresten. Dette fordi Cathrinesøt trodde at han het det.
Uansett, etter en time eller noe ble vi ganske lei av å prate med denne dritafulle herremannen fra Manhatten og snek oss ut fra restauranten for å prøve lykken et annet sted. Av en eller annen grunn klarte jeg å gi bort det amerikanske nummeret mitt til Mr. Doris. Noe som i ettertid skulle vise seg å være “a big mistake.” Doris tar og sender meg de mest creepy-ish-e meldingene noensinne. Bare ta en titt på meldingene han har sendt til meg den siste måneden.
Og dette får jeg i innboksen uten at jeg tar og svarer han tilbake. Litt creepy i grunnen. Dere kan tro jeg hadde latteranfall da han lurte på om vi ikke kunne være i et “long distance relationship?” Hvem spør en ukjent jente om noe sånt? Crazy!
