Jeg burde vel egentlig ikke poste at jeg har fått enda en ny beboer i klesskapet mitt, men siden jeg er på jobb “as we speak”, har jeg ikke så mye mer interessant å dele. Dessuten er denne bodyen fra Asos utrolig kul. Da må jeg nok bare trosse de dømmende blikkene om at jeg bruker alt for mye penger på nettshopping.
Men når jeg sitter igjen med en god del etter at de månedlige regnignene er betalt og jeg har satt over et fint beløp på sparekontoen min, hvorfor ikke bruke resten på shopping? Bodyen skal uansett bli flittig brukt i sommer med dongerishorts og solbriller. Nå er det kanskje litt for kaldt å flashe ryggen for alle og en hver, men stilig er det uansett.
Og med stadig påminnelser om at jeg snart er ett år eldre, er det vanskelig å lå være å tenke på det! Hehe, fikk en facebookmelding fra en fyr jeg feiret bursdagen min sammen med i Las Vegas i fjor. Og da var det tilbake til grubleriene om at nå begynner jeg å bli gammel.
Ah, Las Vegas i fjor vinter. Ingenting kan toppe det. Haha, jeg føler meg litt kynisk når jeg sier det hele tiden. Nesten som om jeg nekter at noe eventuelt kan bli bedre. Men tror heller det er sånn at jeg vet at det er så mye som skal til for å slå den helgen, at jeg er realistisk nok til å skjønne at det blir vanskelig å få til noe bedre. Ikke det at jeg klager på årets planer. Tror det kommer til å bli kjempegøy å feire bursdagen min med bestevenn som har organisert et bursdags party for meg. Hun er så god. Forresten, noen som har noen tilps til å glede seg over alderdommen? Jeg prøver på en måte å stoppe opp hele prosessen og da er det bare meg selv det går utover.
Jeg tror grunnen til at jeg er så i mot det å bli eldre er det at da er jeg et steg nærmere ansvar, rynker, en mann som jeg forhåpentligvis skal dele resten av livet med, barn, 8 til 4 jobb, bolighus, TV-kveld på fredagskveldene, lite tid til venner og alt det der. Ikke det at jeg vet om den listen jeg kom med hører til det å bli voksen, men det er i alle fall sånn jeg ser det for meg. Og jeg er ikke helt klar for det enda.
// Las Vegas i fjor. Skal gjerne være helt ærlig å innrømme at jeg savner det!
Ah, jeg trodde jeg skulle krepere i sted. Har dratt hjem til Orkanger for helgen for å jobbe, og når jeg kom hit var det ingen internett! Haha, i bloggverden kan jeg vel nesten kalle det en liten krise. Anyways, etter en lang ventetid hvor jeg sjekke Macen annen hvert minutt (les: overdrivelse) kom den tilbake sånn at jeg kan fortelle det til dere. Nei og nei, så snill Canal Digital er. Kvelden skal tilbringes hos bestevenn hvor vi skal se på helgetur til London i mars. Må feire at jeg er ferdig med eksamen, og jeg tror London er den perfekte plassen til å gjøre det!
Har vært litt sen med å legge ut bildene fra Åre fordi jeg ville ha godkjenning fra personene på bildet før jeg la dem ut. Selv om ikke alle sammen vil havne på denne rosabloggen, så har jeg noen bilder jeg kan dele med dere. Åre var uansett kjempegøy. Jeg bodde på hytte med 5 andre jenter i klassen min, og vi hadde det utrolig koselig. Rolig kveld på torsdagen, og litt mer fart og spenning de to resterende dagene. Møtte utrolig mange kjentfolk, og til og med blogglesere. Hvem skulle tro det? Er uansett utrolig hyggelig når noen kommer opp og sier at de setter pris på bloggen min. Det varmer et lite pike hjerte.
// Da jeg var alene i hytta på fredags formiddag. Med brudd i foten er det vanskelig å gå på ski.
// Magnus og meg! Han var den første personen jeg snakket til på mitt nye kull!
// Fadderbarnet mitt Camilla og meg med apple martinien min.
// Det obligatoriske bloggposeringsbildet!
// Søteste Oda og meg. Får så lyst å farge håret mitt brunt når jeg er med henne!
// Ut på en liten lørdagstur
// Hvor det plutselig begynte å snø. Haha, liker det.
// Ute på Bygget på lørdagskvelden. Jeg har for første gang på lenge tatt på meg høye hæler!
// Ble kjent med en brannmann som hadde en kompis som jobbet sammen med eller kjente en Orkdaling. Hoho, kommer ikke helt på hvordan det hele hang sammen.
Jenta til venstre leste visst bloggen min, og Elisabeth, det var utrolig koselig å prate med deg! ♥
Jeg surfet litt rundt på forskjellige nettbutikker i går kveld og fant det perfekte antrekket for bursdagen min neste uke. Egentlig hadde jeg tenkt å bruke Sherri Hill-kjolen jeg tenkte å bestille for litt siden, men siden den ikke vil komme fram før i midten av februar måtte jeg finne på noe annet lurt. Det endte derfor opp med at jeg forelsket meg i denne lipsykjolen. Den er så fin at det kribler i fingrene etter å bruke visakortet. Dessuten tror jeg den er godkjent til å brukes ute en kald februarnatt. Eller hva tror dere?
// Kjolen er herfra, skoene finner dere her og jakken her.
Det store spørsmålet er derfor. Skal jeg kjøpe denne kjolen (koster 1195)? Skal jeg bruke noe jeg har fra før? Eller skal jeg finne en annen kjole? Trenger alle gode råd jeg kan få. Må uansett bestille snart sånn at det kommer fram i tide.
Haha, jeg dør! Eller, jeg ler i alle fall så mye at jeg ikke får til å puste. Er sånn at jeg må gjemme meg fra skypekameraet sånn at Daniel ikke kan se alle de rare grimasene som kommer ut av meg nå! Huff, ikke bra. Uansett, greia er at jeg var så “snill” og filmet skypesamtalen vår i går, uten at D visste noe om det. Han prøvde å muntre meg opp, for av en eller annen grunn som jeg ikke vil nevne på bloggen, så var jeg lei meg i går. Da er det virkelig godt å ha Daniel for han har jammen meg et talent til å få meg til å le. Og, det er det ikke mange som klarer. Så jeg er virkelig glad for at jeg har Daniel. Nå har jeg uansett fortalt han hva jeg har gjort, og fått tillatelse til å poste en liten snurt her på bloggen.
Jeg liker måten vi snakker sammen på, på skype altså. Det er hele tiden kveldens høydepunkt.
Tok turen hjem i dag for å se på det nye kjøkkene vårt! Nå har mamma endelig fått seg hvite vegger, nytt kjøkkenbord og kjøkkenstoler! Jeg liker det i alle fall kjempegodt! Mye bedre enn den slitte benken og de grønne veggene vi hadde før. Og så er det jo den fineste utsikten fra kjøkkenvinduet. Elsker å spise frokost hjemme, og sitte å se utover dalen jeg bodde i.
Jumpsuit nummer to fra asos. Er veldig fornøyd med denne også. Liker det at den ikke er så drøy, så jeg faktisk kan bruke den ut i offentligheten. Haha. Nå må jeg nesten finne meg noe nytt å bestille, slik at jeg kan få noe nytt å vente på. Penger er til for å brukes dere. Eller, burde vel kanskje revurdere det mottoet. Uansett, liker det når postkassen fylles med hentelapper. Er det nesten som om noen tenker på meg. Ah, jeg trenger en brevvenn eller noe. Interessert?
Har lekt meg litt i picnik og redigert flere bilder av dagens kuleste jumpsuit. Vet ikke helt om jeg tør å bruke den ut offentlig, men med en svart skinnjakke over skal det nok gå bra. Jeg har jo tros alt visst meg fram på bloggen, så hva er vel da så farlige med det virkelige liv. hoho. Kjenner at man må virkelig være fornøyd med kroppen sin for å gå i noe sånt. Jeg har stått og sett meg i speilet i hele dag og innsett at gipstiden begynner og vises litt mer nå enn før. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Ellers har jeg gått rundt og danset i byåsens gater mens pappas iPod har vært på ørene. Hvem visste at pappa kunne ha så mye bra musikk. Fikk i alle fall meg til å føle meg som verdens tøffeste der jeg gikk med topplua mi og solbriller på. Haha, var sikkert en vakkert syn for forbipasserende biler.
Nå skal jeg sette meg ned å redigere en liten film som jeg forhåpentligvis får lov til å publisere. Må bare forhøre meg med D først. Vil ikke at han skal bli sur på meg heller.
