Hei og hopp! Haha, for en intro. Føler meg som tigergutt eller noe. Eller han ville vel sagt “who ho ho hoo! HDPB. Ha det på badet”. Hehe, nå blir det litt for mye mimring til alle de timene jeg og Oda brukte foran TVen da vi var små for å se Ole Brum. Uansett, tenkte det var på tide med et nytt søndagstema nå. Hadde egentlig planer om å skrive det forrige uke, men så rakk jeg det ikke siden jeg var i Stavanger. Men da kommer jeg bare sterkere tilbake i dag.
Dagens tema er mennesker som ikke er bra for deg. Fikk litt inspirasjon da jeg leste Ulrikke Lund sine innlegg om å kutte ut mennesker som skaper negativitet i livet ditt. Og jeg er helt enig i det hun skriver. Problemet er bare at det er veldig vanskelig å kutte ut de dårlige vanene. Det var ikke før jeg leste det innlegget at jeg begynte å tenke over hvilke mennesker jeg har i livet mitt. De fleste vennene mine er godhjertet og jeg er ganske så sikker på at de vil meg det beste her i livet. Men jeg har noen som jeg ikke helt skjønner meg på. Noen som bestandig har litt tvilsomme moraler, bryter avtaler, glemmer deg. Ja, ikke akkurat beskrivelsen på en god venn.
Det som forundrer meg er at jeg har holdt ut med slike personer så lenge. Mennesker som egentlig ikke bryr seg om meg og som lyger for å fremme sitt eget rykte. Ta bare det å bryte en avtale. Hvis ikke man har en ekstremt god grunn, så burde man ikke bryte en avtale sånn uten videre. Vet ikke om dere husker at jeg for noen uker siden skrev at jeg var så irritert på en fyr som hadde skuffet meg. Han hadde bare latt meg stå der og vente i kulden, gitt faen i at vi hadde en avtale, og kom med den dummeste unnskyldningen jeg noen gang hadde hørt. Hvorfor han gjorde det vet jeg ikke, men jeg har mine mistanker. Jeg fikk i alle fall følelsen av at han ikke gadd, og dermed fant på en tragisk unnskyldning for å slippe unna. Jeg kjenner jeg blir irritert bare jeg tenker på det. Men etter at vennskapet vårt har vært som dette i mange år nå er jeg rett og slett lei. Nå er det jeg som ikke gidder noe mer! Nok for være nok. Lyver man og bryter nok avtaler vil det tilslutt slå tilbake på deg! Så når personen i etterkant prøver å være hyggelig, sende meldinger og late som ingenting har skjedd. Da gidder jeg ikke å bry meg! Som Ulrikke Lund sa. “Kjenner du noen som stadig er et stikk i hjertet ditt, hvorfor omgås du de? Det er til syvende og sist ditt eget ansvar.” Og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. Skygge unna nei-mennesker og heller fokusere på de som bringer glede inn i livet mitt!
Meningen med dette innlegget var altså å fremme budskapet til frøken Lund om å ta ansvar i ditt eget liv. Selv om det er enkelt å holde seg til de dårlige vanene, burde man gjøre noe med det hvis disse personene er kilden til negativiteten, irritasjonen og sinnheten i ditt eget liv. Jeg har så mange ganger ville kastet telefonen i veggen etter enda en avtale som ble brutt, etter at jeg en gang til fikk servert en løgn, etter alle de vonde ordene. Men av en eller annen dum grunn klarer de å snike seg inn i livet ditt igjen. De kommer med en unnskyldning, og vips så er man tilbake der man begynte.
Jeg skal i alle fall nå bli flinkere til unngå slike mennesker. De er bare kilden til irritasjon og bekymringer uansett og kanskje en gang i blant kan de lage litt interessant drama. Nei, det er nok best å styre unna!
Omg, han fyren på 3D-mølla ved siden av her jeg ligger springer så fort at jeg blir ganske så imponert! Han durte på i høy fart fra første sekund, og han har holdt på en stund nå. Springer nesten dobbelt så fort som jeg springer på mitt forteste. Hehe, blir han ikke sliten? Jeg er i alle fall imponert her jeg ligger og tar sit ups og trener magemusklene til sommeren!
Nei, nå må jeg gå tilbake til treninga før lillesøster mister all troa på meg! Hvem blogger på trening sier hu bare! Haha! Hva er det som er galt med det? Når mobilen er musikkilden din, kan man blogge hvor enn man er!
Jeg er som sagt hjemme i helga, og har ikke tatt med meg noen annet enn den buksa jeg kom i og en svart genser. Hadde bare planer om å være hjemme å lese, så tenkte at jeg ikke trengte den store garderoben til det. Som sagt har jeg koffert-skrekk, så hvorfor drasse med seg mye unødvendig når man ikke trenger det. Anywho, med mangel på klær (Har bare noen av klærne mine fra ungdomskolen, og det er virkelig ikke et syn for øyet.) må jeg ty til andre midler. Som nettoppshopping. Selv om det er søndag og hviledag, føler jeg for å kle meg i kjole, skinnjakke og høye hæler! Ååh, sola får meg sånn i godt humør, at hadde det ikke vært for at eksamen nærmer seg skulle jeg virkelig tatt på meg finstasen og dratt ut en søndagsformiddag. Minner meg om alle søndagsbrunchene i San Francisco. Det hadde vært noe i dag. Da skulle jeg helt klart rocket dette antrekket!
Kjolen finnes her, sko her, skinnjakke her, solbriller her og veske her.
Kom nettopp hjem fra bestevenn etter og hatt filmkveld med henne og moren. (koselig, spesielt da mammaen til Annette begynte å snakke om gutter!) Anyways, da jeg kom hjem hit var det et bråk uten like. Lillesøster feirer “bursdagen” sin og bestemte seg for å ha en høylytt fest inne i stua. Det hadde vært vel og bra, hadde de bare oppholdt seg i stua. De var ikke å se noen sted, men musikken sto på for fullt! Måtte bare filme en liten filmsnutt for å vise dere hva jeg mener. Oh, nå ringte nettopp Lotus Elise, så da må jeg avslutte her. Snakkes i morra sweeties!
Tar meg litt fri fra dagens leseplan og tenkte å svare på noen spørsmål som jeg enda ikke har svart på. Har en hel haug på lager, og lover at svarene kommer etter hvert. Dagens spørsmål er fra Mari og lyder som følger:
Du, det vil jeg faktisk gjøre. Og jeg ser ikke på det som en negativ ting heller, selv om jeg kanskje burde gjøre det. Jeg har helt angst for å bli voksen, få egne barn, få massevis av ansvar, være hjemme om kveldene, gifte meg and the list goes on. Jeg er virkelig ikke klar for voksenlivet enda. Det er så mye mer jeg vil gjøre som ungdom, så mye jeg vil oppleve at jeg har ikke tid til å bli voksen helt enda. Dessuten skremmer tanken meg litt. Ikke det at jeg føler jeg er i faresonen for å nærme meg voksenlivet. Jeg har vel en del år til før jeg blir sett på som en voksen person. Håper i alle fall det. Uansett, det jeg tror er at jeg holder litt på denne barnslige siden av meg, slik at jeg ikke skal bli oppfattet som en voksen. Hvis det gir noen mening? Jeg kniser av de dummeste ting, roter på pikerommet når jeg er hjemme hos mamma og pappa, kan ta dumme avgjørelser, sminker meg litt i overkant ++. Ikke det at jeg helt vet hva som defineres som barnslig, men jeg føler at jeg godt kan være barnslig til tider uten noe problem. Merker også at dette forsvinner litt etter som årene går, og jeg blir nok mer og mer voksen-ish i oppførselen min. Men jeg tror det er viktig å være litt barnslig en gang i blant. Hvis jeg bare skulle vært skoleflink og tatt alt seriøst, hadde jeg nok gått på vegen. Man må unne seg å være barnslig, le og dumme seg ut en gang i blant.
Jeg vet ikke helt hva som menes med dette spørsmålet? Problemer i ungdomstida kan være så mangt. Depresjoner, kroppslige problemer, krangling med venner og familie, usikkerhet ++. Jeg tror ikke noen går gjennom ungdomstiden uten å oppleve noe av dette. Men når jeg tenker tilbake på meg selv så hadde jeg vel så og si ei ganske fin ungdomstid. Det var et kroppslig problem jeg slet en del med. Jeg har aldri nevnt det her på bloggen før, og jeg vet ikke om jeg er helt klar for å nevne det enda heller. Vi får se. Føler jeg deler så mye med dere at jeg nesten ikke har noe for meg selv. Vet ikke om det er helt sunt det heller. Bortsett fra dette så kranglet jeg lite med folk. Husker mamma og jeg hadde en stor kranger da jeg gikk i 8ende klasse da. Det var over en gutt (selvfølgelig), og vi ble vel aldri enige. Hehe, den dag i dag skjønner jeg henne litt. Men syns fortsatt at hun var alt for streng! Depressiv har jeg aldri vært. Er det noen som prøver å se det positive i alt og alle, så er det meg. Kan selvfølgelig være trist og lei en gang i blant, men livsfilosofien min er og være positiv og glad. Usikker var vel jeg også, som så mange andre er i den tida. Men da jeg ble konfirmert begynte gutter å legge mer merke til meg, og da ble jeg mer og mer confident for hver dag som gikk. Nå har jeg opplevd så mye og vet å ha troen på meg selv.
// 15 år gamle meg. Hvorfor klippet jeg meg lugg. Blæ, savner langt pannehår!
Er dere barnslig? og hvordan er/var ungdomstiden deres?
Litt på etterskudd med trekningen av personlig-notatbok-konkurransen, er så mye lesing at jeg glemmer av resten av verden. Haha, på tide å gjøre noe annet snart kanskje. Eller, egentlig ikke. Men uansett, random.org sa at kommentar nummer 56 skulle vinne og den heldige var frøken Sofie Årstein Bjørnback. Jeg har sendt mailen din videre til personligalmanakk.com, så snart får du en mail fra dem med premien din.
Lover det ikke blir lenge til neste konkurranse, så det er ingen grunn til bekymring! Kanskje jeg skal kjøpe et par high heels å lodde ut. Vi får se!
Er heldigvis blitt bedre, i følge mamma aka fastlegen min, så har jeg vridd overkroppen for mye under trening og fått strekk på interkostalmuskulaturen slik at det gjør vondt når jeg puster, siden ribbeina da rører på seg. Hehe, anywho. Sitter her og savner La Manga. Gleder meg til jeg skal dit i begynnelsen av august sammen med kjæresten, bestevenn og kjæresten hennes! Whoho, skikkelig kliss-klasj-tur i forhold til de turene jeg har hatt der før. Men forandring fryder. Gjør det ikke? Skal være der en uke med lillesøster først da, for å mimre tilbake og bli brunere enn Daniel. Ah, kan det ikke bli sommer snart da. Vil ha ferie, sol og fri!
Selv om jeg digger den sangen, så gjør det ikke godt når det gjør såå himla vondt! Iiih, det gjør seriøst vondt å puste! Merket det etter at jeg kom hjem fra 3T i sted. Prøver å ligge her helt stille og bare puste overfladisk, men det hjelper ikke så mye. Det er akkurat som noen stikker meg med kniv midt på høyre side av ribbeina! Noen som har opplevd noe lignende og vet hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre? Håper virkelig dette går over snart, så jeg kan dra inn til Trondheim og møte bestevenn. Hun ville på kino, så da blir det en liten date på meg! whoho.
Nå har jeg en stykk storebror liggende på tuttiluttene mine, og en stykk lillesøster som ligger på leggene. Ikke spør meg hvordan det gikk for seg. Jeg sitter i stua og leser på autoimmunitet og så plutselig har jeg to stykk søsken liggende over meg. Kanskje de savnet store- og lillesøsteren sin som vanligvis bor på byåsen. Litt søskenkjærlighet er vel bare bra en gang i blant. Tok og smasket Oda i øret i sted. Ser for meg at hevnen er søt. Ma big brother ler en ondskapsfull latter og jeg klarer absolutt ikke å konsentrere meg! Blæ. Nå begynte de med give me 5, give me 2, I love you! Haha, memories fra barneskolen.
