Jeg tenkte bare jeg skulle stikke innom å ønske til lykke med nasjonaldagen! Bunaden fikk ligge i år for jeg skal dessverre tilbringe hele dagen med å lese. Jeg har ikke gjort noe annet de siste ukene og det blir lesing i 3 uker til før eksamen er ferdig. Så det er grunnen til at jeg har vært helt fraværende på bloggen også. Jeg må ha 100% fokus på eksamen, så det er bare lesing, pugging og oppgaveløsning dagen lang. Men denne eksamene krever mye av oss, så man må være forberedt. Uansett, håper alle sammen får en kjempefin 17. Mai feiring. Bedre enn min blir den vel uansett.
Ja, i dag er det akkuratt 3 måneder siden jeg postet på bloggen at jeg skulle svare på spørsmål angående medisinstudiet, så nå er det vel på tide å få gjort noe med dette. Har hatt det hengende over skuldrene mine i lang nok tid nå. Hehe, ikke bra. Så nå skal jeg ta meg en pause fra denne eksamenslesningen en liten stund og besvare ferdig spørsmålene. Legger ut svarene i to-tre runder, så det ikke blir alt for mye tekst. B to the way, eksamenslesing er så kjedelig/slitsomt at jeg snart tror jeg knekker sammen. Jeg trenger virkelig et friskt pust og en liten (les stor) pause fra den leseboblen jeg lever i nå. Dagen består virkelig av eat, sleep, read – repeat – og virkelig ingenting annet. Ja, ja. Jeg må nå igjennom det uansett om jeg vil eller ikke.
Det beste med å studere medisin i Trondheim. Det er et litt tricky question. Det er mye bra og jeg husker når jeg begynte medisin så var jeg så imponert av alt. Nå derimot er det en del ting som irriterer meg. For eksempel så var det en periode i høst (eller når det var) at foreleser ikke møtte opp og man brukte unødvendig tid på å vente. Studieseksjonen er litt opp og ned og det er mye tull og fram og tilbake. Frister blir ikke holdt og så videre. En siste ting som jeg ikke liker ved medisinstudiet i Trondheim så er det eksamene vi har. For oss er det slik at vi har en stor eksamen med alt vi har lært fra August til Mai (to semestre). Det er en del og det er helt umulig og få oversikt over alt. Det er mye stress, tårer og redsel når det kommer til eksamen og alt er avhengig av denne ene dagen. Da skulle jeg mye heller ha hatt mange mindre eksamener, istedet for en stor. Slik at det går an å organisere seg litt bedre.
Uansett, tenkte jeg skulle begynne å fortelle hva jeg syns er dårlig med medisinstudiet i Trondheim, før jeg fokuserer på det som er bra. For det er en god del som er bra også! Jeg syns jeg har lært mye i løpet av de fire årene jeg har gått her og jeg har fått møtt mange spennende og interessante pasienter når jeg har vært på uketjeneste på de ulike avdelingene rundt omkring på St. Olav. De fleste forelesere er engasjerte og vil lære bort kunnskapen sin og man får prøvd seg en del i praksis som og ta blodprøver av hverandre, ta opp full anamnese av pasient, skrive en journal, undersøke nyfødte, gjøre flere gynekologiske undersøkelser, være med på fødsel og mye mer spennende! Så om du velger å begynne i Trondheim så tror jeg nok du kommer til å bli fornøyd. Men man må forbrede seg psykisk på at det kommer til å bli mye jobbing, lesing og eksamensstress. Men det er nok verdt det helt til slutt.
Jeg hadde selv matte, kjemi, fysikk og biologi på vg2 og når jeg gikk vg3 valgte jeg bort fysikken. Dette fordi jeg aldri har vært noe spesielt interessert i fysikk og jeg trengte ikke mer enn ett år med fysikk for å komme inn på medisin. Jeg vil anbefale og fortsette med biologi (du lærer mye relevant som man kommer til å ha første året på medisin), men ellers så må det være opp til deg hva du selv føler du liker best å lese om.
Videre spør du om det er mange på medisin som velger å ta et år fri før man begynner på studiet (folkehøgskole, militære, friår og så videre) og det tror jeg det er en del som gjør. Jeg har ikke noe statistikk, men en god del av dem jeg har snakket med har hatt et pause år før de begynte. Mange begynte også rett på og noen har brukt et år eller tre på og ta opp fag for å komme inn. Aldersforskjellen i klassen er ganske jevnt fordelt fra ung til litt mindre ung. Hehe!
Siden jeg var liten har jeg hatt en liten medisin-spire i meg. Jeg ryddet nettopp ut av rommet mitt og der fant jeg en morsom bok jeg hadde laget som liten. boken inneholdt journaler jeg hadde skrevet angående pasientene jeg hadde hatt på kontoret. Jeg var type 12 år, så hvordan jeg hadde fått med meg at man skulle skrive små journaler etter hver legetime, vet jeg ikke. Men jeg må ha fanget det opp må jobb til mamma og pappa.
” Kurt Briskeby – 18 år. Pris: 155 kroner. Jeg sjekket fingeren, smurte inn bedøvelse og tok på bandasje. Kommer tilbake senere (13/7). Hanna Vaage”
Haha, seriøst. Jeg dør. Den boken er fullt med sånne rare små prosedyrer jeg liksom hadde gjennomført. Uansett, jeg tror jeg har hatt det i meg siden jeg var liten. Så valget var egentlig ikke så vanskelig når jeg skulle begynne å søke skole.
// Hehe, jeg måtte jo bare studere medisin. Det lyser jo doktor på lang vei!
Jeg har ikke bestemt meg helt enda for hva jeg har lyst til å spesialisere meg som. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å være 100% sikker før etter turnus, og hvor det er ledig jobb er nok av stor betydning. Men etter vi har vært på hudavdelingen i 3 uker nå, så må jeg innrømme at jeg har likt meg veldig godt der. Så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å bli dermatologi. Men hvem vet, det får tiden vise.
En typisk hverdag. Det varierer litt i forhold til om det er eksamensperiode eller ikke. Min typiske hverdag nå er å stå opp, lese, spise, lese og så legge meg. Jeg leser virkelig fra morgen til kveld (med noen få avbrekk selvfølgelig). Mens den typiske hverdag i høst, når eksamen var 6 måneder unna er nok litt annerledes. Jeg går på alle forelesninger (de eneste gangene jeg ikke har vært på forelesning i år er hvis jeg har vært ute og reist til Stavanger eller Aberdeen – litt fri må man jo ha). I høst hadde vi som regel skole fra 0815 til 1600 så da dro jeg som regel rett hjem og slappet av. Var bestandig så sliten i hodet etter en lang dag med konsentrasjon, så jeg trengte en liten pause. Deretter ble Macen åpnet på kvelden og jeg måtte lese/skrive notater/forbrede meg på uketjeneste.
Jeg tror nok ikke jeg har klisterhjerne – jeg må nok pugge en del! Men som regel bruke det å sitte etter at jeg har godt gjennom det nøye. Prøver på en måte å lære meg det slik at jeg forstår det, i stedet for å pugge et tall som jeg bare glemmer neste dag uansett. Det føler jeg er trikset mitt til å klare å huske på alt. Og hvis jeg ikke forstår det jeg leser om er Google og mamma min beste venn!
// Jeg som har gått løs på ryggen til pappa – plastret i alle fall godt!
Tror jeg gir meg her. Er allerede blitt alt for langt. Resten kommer neste gang jeg trenger en pause fra eksamenslesingen. Hvis det er nye spørsmål, er det bare å skrive dem under innlegget her. Lykke til, til alle dere andre som også leser til eksamen!
Jeg vet at det er alt for lenge siden dere har hørt noe fra meg, men jeg har det så travelt at jeg nesten ikke har tid til å puste. Og, jeg vet at når jeg først skriver noe så burde det være medisin-spørsmålene som jeg enda ikke har svart på. Men da jeg ble spurt om å legge ut en video om reising og KLM så kunne jeg ikke si nei. Trengte litt pause fra lesingen for å drømme meg bort i reiseverdenen. Nå er det alt for lenge siden sist jeg var på utenlandsreise så jeg kjenner abstinensene komme.
Jeg har aldri vært i Amsterdam selv, men jeg har vært på flyplassen utallige ganger. Som forøvrig er kjempefin og har en søt liten Victorias Secret butikk hvor jeg har lagt igjen en god del penger. Uansett, har virkelig lyst til å reise dit og oppleve byen, kulturen og menneskene. Kanskje det blir en liten helgetur på meg i sommer, Daniel har vel også veldig lyst til å reise dit. Så vi får se. Uansett, denne filmen er en liten miniserie som KLM har lansert hvor de sender to ungdommer til Amsterdam. I løpet av oppholdet er det de lokale innbyggerne i Amsterdam som skal bestemme hva de to ungdommene skal gjøre gjennom å gi lokale tips gjennom twitter. Spennende, hvor kjekt hadde det ikke vært og dratt på ferie og fått alle inside-tipsene om hva man bør gjøre og oppleve?
Nå som jeg endelig har litt påskefri har jeg tid til å oppdatere bloggen igjen. For tiden tilbringer jeg late dager i Stavanger sammen med Daniel. Fram til nå har jeg jobbet, kost masse med kjæresten, hatt besøk av mamma og pappa og hatt familieselskap med hele familien til Daniel, lest bittelitt, blitt litt fin på vin og sovet ut! Daniel har også vært en uke i Trondheim før påske, som var utrolig koselig! Endelig har jeg noen å dele den store leiligheten min med. Nå har vi snart vært sammen i tre uker, så kommer til å bli rart neste uke når vi begge reiser hver for oss. Da er det eksamensperiode og null sosialliv som er i vente. Derfor skal jeg nyte denne påsken maksimalt før det er tilbake til den kjedelige lesehverdagen!
Jeg som er så gira på dermatologi og hud har møtt opp ekstra tidlig for å dra på hud-flab for å trene på å ta prøver på klamydia, andre kjønnsykdommer og alt som hører med! Skal også bli kløpper på å se gonore i mikroskopet og ta prøve fra cervix. Har vært på hud-uketjeneste en uke nå og det er så spennende her. Det spirer og gror kanskje en dermatolog i meg, hvem vet.
// Syns denne var så fancy at den bare måtte få være med i innlegget! Aldri glem å beskytte deg selv. Både i forhold til graviditet og ekle kjønnssykdommer som faktisk kan gjøre deg sterile. Play safe, always!
Siden det er så fint vær ute, og jeg prøvde meg på en halvveis midtskill i dag, så måtte jeg nesten ta noen selfies før jeg begynte med dagens leseplan! Våren i Trondheim er så fin, når solen titter frem hver eneste dag. Skikkelig dumt at jeg ikke kan nyte finværet, men må fokusere på å lese. Er tusen andre ting jeg egentlig har lyst til å gjøre. Men alt til sin tid. På Torsdag kommer Daniel på besøk (iiih, det skal bli så bra), så fram til da må jeg ha lest, pugget og lest en haug med dermatologi. Nå er jeg i gang med den siste uketjenesten før påske og eksamenstid. Vi er på hud, og det er så spennende! Kanskje det spirer og gror en liten dermatologi inne i meg. Hvem vet. Alle der har i alle fall den fineste, silkemyke huden. Neste gang må jeg nesten spørre hva som er hemmeligheten. Hehe, kanskje jeg får noen tips jeg kan dele med dere!
Nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget. Det har nesten gått så lenge at jeg bare har utsatt det hver kveld, før jeg nå måtte sette ned foten å skrive noen ord. Hehe, det blir jo absolutt ikke noe bedre av at jeg venter, men jeg har bare ikke hatt noe som helst energi igjen! Dere aner ikke. Å være fjerdeklasse medisinstudent i Trondheim er virkelig ikke enkelt for en med snill-pike og pliktoppfyllende-syndromet. Haha, jeg mener. Jeg har en trang om at jeg må kunne alt vi lærer og det tror jeg virkelig ikke det er nok timer i døgnet til å gjennomføre. Jeg stresser så utrolig mye med å lære meg alt vi skal kunne til eksamen så for å få litt kontroll begynte jeg eksamenslesingen i midten av februar. Til tross for at vi ikke har eksamen før i juni. Uansett, pointet er at jeg er så sliten når jeg kommer hjem om kveldene etter atter en laang dag på lesesalen at jeg virkelig ikke har energi til å gjøre noe som helst. Det begynner å bli så ille at jeg virkelig lurer på om det er verdt det. Studietiden skal jo være noe gøy, ikke noe som man forbinder med stress og atter stress.
Det litt mer spennende som har skjedd i det siste er at jeg flytter til Molde til høsten. Jeg skal være der på utplassering i 16 uker og jeg tror det kommer til å bli kjempebra! Endelig skal vi kastes ut til løvene og få prøve oss på noe praktisk. Og når jeg kommer hjem til jul så har jeg faktisk midlertidig lisens. Det er rart å tenke på. Da kan jeg faktisk jobbe som lege. Aldri mer vask og stell. Hehe, det kan man like! Men før alt dette er det en lang eksamensperiode i vente. Var forresten i Aberdeen forrige helg og unnet meg litt luksus. Dette er tredje gangen jeg besøker Skottland og jeg liker det bare mer og mer – kulturen der er så annerledes enn Norge, det er helt sikkert.
// Aberdeen og kjærestekos ♥ Miss it already! Bestandig herlig å komme seg unna Trondheim og oppleve noe annet. Og et glass vin eller to hjelper bestandig på humoret!
// Hadde gipsekurs på skolen på torsdag! Så nå er jeg beredt om noen skulle være uheldig å brekke et bein. Selv om den første gipsen ikke akkurat ble den peneste i verden. Men øvelse gjør mester, heter det vel!
Tenkte bare jeg måtte oppdatere dere om hva som foregår og hvorfor jeg ikke har blogget på en evighet. Jeg har jo det medisin-innlegget med alle spørsmålene deres som jeg må gjøre ferdig. Så det står allerede på to-do-listen for helgen. Ellers skal jeg lese masse, sånn at jeg kan ta meg fri når Daniel kommer på besøk om 14 dager. Det skal bli så bra. har allerede sommerfugler i magen! ♥
Jeg har ikke hatt tid til å logge inn på bloggen på over en uke og når jeg logger meg inn ser jeg en liten diskusjon angående Canada Goose jakken min. Først vil jeg bare si til Siri at det ikke var noe spesiell grunn til at kommentaren din ikke ble godkjent annet enn det rent praktiske at jeg faktisk ikke hadde logget inn og sett den. Deretter, jeg vet at det er mange som er i mot Canada Goose jakkene. De har i løpet av de siste årene fått mye negativ omtale og mediastyr. For å forklare hvilket syn jeg har på Canada Goose, kan jeg fortelle om den gangen jeg kjøpte min første jakke. Det var 2008, det var vinter, 20 minus grader på Orkanger og det var kaldt. Jeg var i Trondheim på oppdrag fra mamma om å finne meg en varm jakke. Til nå hadde jeg brukt boblejakker fra Bik Bok, men følte at jeg burde ta steget videre og kjøpe meg noe med skikkelig kvalitet. Jeg var på Retro og der hang det en svart, nydelig liten sak, som passet perfekt og var den varmeste jakken jeg noen gang hadde prøvd. Husker jeg ringte mamma for å spørre henne om hva egentlig dette Canada Goose merket var. Jeg hadde aldri hørt om det, men likte jakken kjempegodt. Hun kunne fortelle meg at en slik jakke hadde pappa når han var ung, og at den var laget for å tåle vinterføret på “Nordpolen”, så da måtte nok den være varm nok til meg også. Jeg fikk jakken til jul og siden den gang har den vært min beste venn om vinteren.
Mitt første inntrykk av Canada Goose var positivt. Jakken holdt meg varm gjennom hele vinteren og den var fin å se på. Det at det var en Coyote pels på kragen tenkte jeg ikke stort over de første årene. Dens funksjon er faktisk IKKE å provosere, men å holde på varmen. Jeg vet at Trondheim ikke er nordpolen, men noen ganger om vinteren så er det virkelig ikke langt unna. Jeg har prøvd mange ulike vinterjakker og uansett hvor mange som sier at andre jakker er varme nok, så stemmer dette absolutt ikke for meg! Jeg merker stor forskjell når jeg pakker meg inn i den store hetten på Canada Goose jakken og kjenner at pelsen varmer huden min og det gjør at det å stå å vente på bussen som bestandig er forsinket blir utholdelig.
Dette er min opplevese av Canada Goose. En jakke som holder meg varm om vinteren og gjør det å leve i Trondheim om vinteren, OK. Uansett hvor mange av dere som hakker ned på at jeg bruker jakken, eller sier at nå ble dere skuffet og syns jeg er dum/teit/eller jeg vet ikke hva. Så får jeg håpe at dere ser min side av saken når dere leser igjennom dette. Jeg har tatt en standpunkt og det er slik jeg ser på saken. Jeg forstår at mange kan bli provosert, man sånn får det nå en gang bare være. Canada Goose gjør at jeg kommer meg gjennom den kalde vinteren, og jeg vil ikke slutte å bruke jakken min til tross for at noen blir skuffet.
Ble kanskje litt langt dette innlegget her, så nå må jeg runde av og heller begynne å lese på spiseforstyrrelser.
I går var jeg ute med bestevenn og feiret bursdagen min! Hun var ikke hjemme forrige uke, og så dro jeg til Aberdeen så det ble utsatt til i dag! I den anledning tenkte jeg å vise dere alt det fine jeg har fått! Åh, det var ikke så ille å ha bursdag når jeg har så fine venner, familie og kjæreste som kjenner meg så alt for godt! Nå er jeg sent ute til bursdagsparty / valentines-fest, så jeg må egentlig skynde meg avgårde! Håper alle sammen får en kjempekoselig Valentines day! Jeg gleder meg til skypedate med kjæresten i kveld! Har kjøpt han den mest praktiske gaven ever, så håper han blir glad!
// Cambridge Satchel fra verden beste kjæreste! Åh, fargen er så fin at jeg dauer! Absolutt elsker denne lille saken! ♥
// iPhone 5S fra mamma og pappa! Åh, jeg virkelig digger denne telefonen! Den som har stått for alle disse bildene og kvaliteten er så sykt bra! Hjelper også på at telefonen ser sykt lekker ut og er så enkel å bruke. Jeg er addicted. Stor forskjell fra min gamle iphone 4S i alle fall!
Da er bursdagen overstått og jeg føler meg tilsynelatende ung! Hehe, var ikke så ille å ha bursdag. Masse bursdagsmeldinger, gaver og kos! Bare den lille tingen at noen gidder å ta seg bryet å skrive gratulerer med dagen på Facebook er jo så koselig! Av mamma og pappa fikk jeg ny telefon (iPhone 5S) og jeg er overlykkelig! Nå kan jeg endelig ta selfies som ikke er kornete til tusen og så er det jo så praktisk med den homeknappen som leser fingeravtrykket ditt! Hehe, jeg er imponert. Uansett, som overskriften sier så er jeg på vei til Aberdeen. Jeg skal besøke Daniel og kjøpe meg en ny veske for bursdagspengene fra farmor! Det blir bra!
