Eller, ikke akkurat denne gangen. Som jeg har skrevet på bloggen tidligere har jeg en måte å tiltrekke meg politiet på. Jeg vet ikke hvordan, men kanskje det oser trøbbel ut av meg?
Da vi dro hjem fra Olenka’s graduation party, som forøvrig var kjempegøy, merket jeg at jeg hadde blåe, røde og hvite blinkende lys bak meg! Da var det Ikke noe annet jeg kunne gjøre enn å kjøre til siden og vente på dommen. Da jeg rullet ned vinduet var den en sint politimann som kom gående mot meg. “You know I told you not to do this!” “What’s the matter with you. You can’t drive here anymore?” Jeg satt der og bare måpte. Hva i all verden var det han snakket om?
Etter en stund fant jeg ut at dette var den samme politimannen som hadde stoppet meg en sen høstkveld i september, og han husket tydeligvis bilen, meg og at jeg den gangen hadde glemt å ta på lysene. Jeg mener, hva er sjangsen for det? At jeg skulle møte den samme politimannen, bli stoppet på grunn av den samme årsaken, i den samme gata som for 9 måneder siden? It’s crazy!
Problemet nå var at denne gangen var han sint på meg. Det var ikke en hyggelig opplevelse i det hele tatt. Han ville ikke godta det norske førerkortet mitt, og siden det amerikanske har gått ut på dato, stod jeg der uten førerkort. Han skulle gjøre en eller annen rar test for å se om jeg hadde drukket, og han kjeftet rett og slett på meg. Til tross for alt dette endte det med at han sa. “I’m gonna look the other way for now. Good night!”
Jeg var bare overlykkelig for at alt gikk bra. Tenkt det, dette er den tredje gangen jeg har blitt stoppet av politiet her i USA og hver gang har de “sett den andre veien”.
Pappa vekte meg nå nettopp for å fortelle at jeg måtte ta elle tingene ut av sminkekommoden min for en eller annen dum jente skal komme å ta den. Jeg hater det faktumet at vi må selge alle tingene våre før vi reiser hjem. Jeg vet at det er umulig å ta de med hjem til Norge, men det betyr ikke at det ikke er veldig trist å selge alt sammen. Sminkekommoden har vært min trofaste venn gjennom året. Eller jeg har i alle fall brukt en god del tid framfor den! Og nå har jeg en time på å ta ut alle tingene mine før den forsvinner. Det kommer til å bli tomt på rommet uten den.
Husker et av de første innleggene mine fra the U.S var hvordan holde det ryddig i “klesskapet“. Haha. Vet det høres ganske rart ut at jeg er så deppa på grunn av en kommode. Men man blir veldig knyttet til tingene sine i løpet av et helt år. Så det er kjipt at jeg nå må selge alt.
Da jeg var i L.A i helgen fant jeg verdens fineste kjole. Den minnet meg litt om en kjole Serena har brukt i Gossip Girl. Uansett, da jeg prøvde på meg kjolen var det kjærlighet ved første blikk, og jeg visste jeg måtte ha den uansett pris. Jeg har en svakhet for kjoler meg åpen rygg, så denne kjolen passet perfekt til meg.
Selvfølgelig hadde de den ikke i min størrelse, så jeg måtte reise hjem fra L.A uten noen kjole. Men i går ringte de fra butikken og sa at de hadde funnet kjolen i small, og kunne sende den til meg om jeg fortsatt ville ha den. iih, shoppinglykke! Pappa vekket meg i morges å kunne fortelle at kjolen hadde kommet (skal ikke klage på servicen i alle fall) og den passet perfekt!
Forresten, dette er første gang siden juleballet i 10. klasse at jeg kjøper en lang kjole! Haha.
I går ble jeg bedt ut på middag og festing av Lotus Elise. Vi endte opp med å dra til en fransk restaurant og dere klarer aldri å gjette hva jeg gjorde. (Eller, hvis dere leser overskriften er det vel fullt mulig å gjette seg til det). Jeg tok mine matopplevelser til et helt nytt nivå. Hvem trenger burgere og kylling når man bare kan dra til Frankrike å spise snegler? Må innrømme jeg var ganske skeptisk, men etter jeg kom over den psykiske biten, var ikke smaken så forferdelig. Konsistensen derimot. Føltes ut som jeg hadde en slimete, svart regnsnegle i munnen!
Etter maten dro vi videre på pølsefest, bokstaveligtalt. Av de 800-900 gjestene som var der, var jeg en av kanskje 5 jenter. Vanligvis ville dette vært drømmeland, men siden dette var den type gutter som er vant med å kommunisere med det motsatte kjønn bak PC-skjermen, var den eneste kontakten jeg fikk lengtende blikk fra dansegulvet. Apropos dansing. Har aldri sett så morro dansing før. Det stod en gjeng med 5 gutter på dansegulvet og danset en eller annen form for en robotlignende dans! Veldig humoristisk og se på!
Videre dro vi til en hotellbar hvor kjønnene var mer gjevnfordelt og musikken hakket bedre. Jeg endte opp med å ha en lang samtale med en fyr fra Portugal. Han var veldig sjokkert over at jeg bare var 21. “You’re like a little baby!” “When you were born, I was 8, and just learned how to ride a bike!” ” I never imagine that further in the future I would flirt with a little baby!” Haha, har aldri møtt en fyr som var så obsessed av alderen min. Etter at jeg ble mektig lei av å høre på han klage over aldersforskjellen, fant jeg Lotus Elise, danset en liten dans og så dro vi hjem.
Da har jeg nettopp kommet hjem fra en kveld ute på byen med Lotus Elise! Som alltid hadde vi det veldig gøy, spesielt da en eller annen computer geek begynte å danse robotdansen. Haha, lo så jeg fikk vondt i magen. Han var søt da, det skal han ha. Kan fortelle mer om kvelden i morgen, det begynner å bli på tide å legge seg for små Hanna’er. Men før den tid skal jeg legge ved en film fra da vi cruiset gatene i San Francisco i Lotus Elise. Er ikke noe annet å si enn at jeg digger den bilen, spesiet den gode lyden den lager.
Føler jeg tilbringer mesteparten av tiden min i Beverly Hills for tiden. Skriver jo nesten ikke om noe annet. På lørdag ble jeg i alle fall invitert med ut av kompisen til Lotus Elise (fyren jeg var sammen med på vinsmaking i Napa forrige uke). Siden Lotus Elise er både hyggelig, velstående og grei, konkluderte jeg med at vennen hans måtte være i samme liga og takket ja til invitasjonen.
Er i alle fall veldig glad for at jeg dro ut, for jeg hadde det virkelig gøy! Først dro vi til en bursdagsfest/kostyme-party i et big mansion i Beverly Hills. Det er helt klart det fineste huset jeg noen gang har vært i. Følte meg nesten som Christina Aguilera i Burlesque når hun blir med Marcus på house party i Beverly. Mistet tellingen på hvor mange etasjer det var, og alt var hvitt og elegant. Skulle ønske det ikke var så flaut å ta bilder på slike “eventer”, hvis ikke skulle jeg lekt paparazzi hele kvelden!
Han fyren med Thor-kostymet var bursdagsbarnet og kveldens host. Kjempekul fyr som tydeligvis er kjent for festene sine.
Sam var sjåføren min for kvelden. Kjempehyggelig fyr fra Tyskland som det var veldig gøy å prate med.
Etter forspill i Beverly Hills var det på tide å bevege seg mot Hollywood for å dra ut å feste. Vi bestemte oss for å gå på Trousdale noe som jeg likte veldig godt. Min yndlingsskuespiller nummer 1 er spottet på Trousdale nesten hver gang han er i L.A. Bare synd han ikke var der når jeg bestemte meg for å dra.
Jeg tilbrakte store deler av kvelden med å prate med dørvakten til VIP-seksjonen. Han kunne fortelle meg at det var mange kjendiser der, og den kuleste plassen å være. Siden jeg ikke hadde et wristband fikk jeg ikke lov til å gå inn. Men etter 30 minutter med kvinnelig sjarm ga han etter og slapp meg inn alikevel. Noen ganger er det fantastisk å være kvinne!
Kjøpte den da jeg var i L.A og har vel brukt den hver dag siden. I natt sov jeg til og med med den. Haha! Den er perfekt til søte sommerantrekk, og jeg er ganske sikker på at denne blir brukt mye i sommer. Tror jeg må investere i en til, før jeg reiser hjem til Norge. Forresten, mange av dere har spurt om å få se et bilde av meg uten sminke. Vel, på bildet nedenfor er jeg 100 % sminkeløs!
Edit:Intervjuet er nå over, men det vil ligge ute i 24 timer til alle som vil høre på. Er bare å registrere seg her, og deretter trykk på linken du får tilsendt via e-post.
Om 45 minutter kan alle som har lyst høre på intervjuet med meg av bloggeliten! Der får dere høre hele blogghistorien, fra start til slutt. Hvorfor jeg flyttet til Amerika, hvordan en vanlig dag i livet mitt i California er og mange gode bloggtips til dere av leserne mine som blogger!
Som jeg har skrevet et par ganger allerede nå, kan dere trykke her for å melde dere inn. Da kan dere høre intervjuet med meg live og det vil ligge ute i 24 timer til alle som ikke rekker det klokken 8. Må innrømme at jeg er litt spent!
Nå har jeg altså kommet meg hjem til San Francisco. Er litt rart at jeg regner San Francisco som hjemme, og ikke Norge! Men jeg liker det! Var godt å komme tilbake til den gode senga mi, og masse mat i kjøleskapet. Når jeg er ute og reiser har jeg en tendens til å glemme av å spise mat. Jeg mister rett og slett matlysten av lite søvn, travle dager og festing. Så nå er det normalt kosthold og trening som gjelder!
Har uansett hatt 5 fantastiske dager i Los Angeles. Har opplevd så mye, møtt så mange spennende mennesker og laget minner for livet! Turens høydepunkt var da vi var i Studio og fikk være med å synge på en Lloyd-sang. Mange av dere har forresten spurt om navnet på sangen og så videre. Flaut og innrømme det, men jeg kommer ikke på navnet. Tror jeg var såpass i lykkerus, at alt annet bare ble tåkete. Uansett, skal finne ut hva den heter og poste den her på bloggen så fort den nye plata til Lloyd slippes i sommer.
Har forresten enda en L.A-historie på lur, så det er ikke helt slutt på Los Angeles-bloggingen enda. Må nesten dele alt det morsomme jeg gjorde på lørdag!
Da vi var på shopping i Beverly Hills dro vi innom en butikk med lårkorte glitterkjoler! De hadde utrolig mye kult, men vet ikke om jeg kunne brukt noen av kjolene i Norge. Jeg prøvde en beige gjennomsiktig kjole hvor Swarovski krystaller dekker de delene av kroppen du ikke vil vise til offentligheten. Hadde ikke kjolen koster 990 dollar (5400 kroner) hadde jeg kanskje kjøpt den.
Haha, tenkt dere om jeg hadde gått ut på byen i Trondheim med den! Da hadde jeg nok fått en del rare blikk!
