Hehe, når det er mangel på speil må man ty til andre ting. Kom da fram til en morsom løsning til slutt, selv om resultatet ikke ble så nøye som det ville ha vært. But who cares? Kan ikke være picture perfect hele tiden heller. Nå sitter jeg og hører på den nye yndlingssangen min fra Natalia Kills, som jeg føler jeg ikke kan nevne tittelen på. Bare sånn at vi ikke vil få noen misforståelser. B to the way, jeg misliker sterkt vinkelen bildet er tatt i fra. But the again, jeg må vel tåle å vise dere alle mine “dårlige” sider. Haha, nå må jeg slutte å tulle her. Og slutte å mikse mellom engelsk og norsk. Its kind of confusing.
Veldig givende overskrift, men jeg vet med meg selv at jeg får ikke til å konsentrere meg om å lese hvis jeg ikke har postet et blogginnlegg først. Det er nesten som en tvangstanke. Daniel sa noe til meg i helgen som fikk meg til å tenke over saker og ting. Han sa det at bloggen min er som narkotika for meg, og hvis jeg ikke får lov til å blogge et innlegg blir jeg helt gal. Han har for så vidt rett i det han sier. Det går ikke en dag uten at jeg oppdaterer, og jeg blir nesten helt på gråten om internettet streiker eller jeg ikke har en PC i nærheten. Avhengig, sa du? Ja, jeg tror nesten det! Det ligger nesten som en liten byrde på skulderene mine helt til jeg får postet noen “kloke” ord til omverdenen. Om det er sunt eller ikke, det vet jeg ikke, men å slutte å blogge er heller ikke noe alternativ.
Jaja, da får jeg gå tilbake til bøkenes verden. Håper alle sammen har hatt en fin mandag så langt! ♥
Nå har jeg nettopp levert Daniel tilbake til Stavanger, og stoppet en tur innom byåsen for å blogge litt til dere. Har hatt det utrolig koselig denne helga, selv om den har gått alt for fort! Apropo kos. Det er rart å tenke på at vi kan stå midt på flyplassen, blandt hundrevis av forbigående personer, og bare stenge ut alle sammen. Daniel gjemte oss under hetta mi, og da var det som om resten av verden ikke eksisterte og vi var tilbake til hytta vi laget av alle putene mine hvor Daniel fortale eventyr! Haha, vet ikke hva som er mest sært å skrive om jeg. Offentlig kosing eller at Daniel forteller eventyr til meg! Begge to er i alle fall pretty sweet!
Nå må jeg nesten stikke tilbake til Orkanger. Gidder ikke tanken på å være alene i kveld!
Syns det var så fengende overskriftt, og så er den jo for så vidt sann. Kom nettopp ut av dusjen og er moderat grad amper. Lurer på om det er en av bieffektene til hepatitt-vaksinen, for skjønner ikke hvorfor jeg plutselig skulle bli så amper i de sene nattetimer. Og nei, jeg skal ikke ha perioden om noen dager. Det går fint ann for jenter å bli sure uten at den pille-frie-uka banker på døra! (Shocker!) Haha, neida. Joda. Men uansett, syns synd på personen som ikke ville ta sympati med meg, det er jo han det går ut over!
Nå har jeg vel dekket amperheten godt nok i dette meningsløse innlegget. Må vel legge ut et bilde av dusjen min og, slik at vi får tatt igjen for dusjdelen som jeg så fint har “ignorert” til nå.
Hater ikke dere og når man trykker refresh på facebook, en blogg man liker eller noe sånt, og så har det skjedd absolutt null forandringer siden sist?! Det aller verste med det er at man kan trykke refresh igjen etter bare 10 sekunder, i håp om at nå må det ha skjedd noe. Men man blir som regel skuffet hver gang. Dessuten, for et tidsfordriv det er! Nesten litt skummelt å tenke på at jeg bruker så mye av tiden min foran en PC. Tror nesten jeg må trykke refresh på livet mitt og gjøre det litt mer spennende! Jeg kunne for eksempel gjort sånn her.
Ah, det er fint å drømme seg bort når dagliglivet oser av kjedsomhet. I morgen tror jeg nesten jeg må ta meg en lesefri dag, og skjemme meg selv litt bort. Begynner allerede å bli litt lei av B- og T-celler og jeg har nettopp begynt! Haha, lover ikke bra. Må forresten innrømme at jeg syns det er litt spennende da. Immunforsvaret er en fasinerende ting, i den forstand jeg kan kalle immunforsvaret vårt en ting. Livsnødvendig er det i alle fall. Vi hadde ikke klart oss lenge uten det!
Ville du trykket refresh på livet ditt akkurat nå?
Ta meg tilbake til Disney World sier jeg bare. Fortiden prøver jeg å overtale Daniel at vi skal bli igjen noen dager i Los Angeles på ferieturen vår i sommer, og da skal vi innom Disneyland! Ih, gleder meg allerede selv om jeg ikke vet om det blir noe av. Haha! Tror forresten aldri jeg kommer til å bli for stor til Disney. Karuseller, glede og uforglemmelige minner ♥
Jeg vet ikke hvorfor, men de fleste lange blogginnleggene jeg skriver blir produsert på natten. Når alle andre ligger og sover sitter jeg her for meg selv og ler av alt det rare jeg kommer på å skrive. Denne natten ble brukt på å skrive et innlegg om cheesy måter jeg har blitt sjekket opp på i løpet av 2011. Haha, her er en liten smakebit.
Haha, dere skjønner kanskje ikke så mye enda. But it will all make sense in the morning! I promise.
Siden 2011 er over og jeg enda ikke er helt klar for å gi slipp på det, tenkte jeg å lage små oppsummeringsinnlegg fra året som gikk. Tenkte å skrive topp 5 lister fra ulike ting. Det kan være alt fra topp 5 reisemål, shopping-kupp, yndlingskjoler, hva jeg har lært i løpet av året, flauser og selvfølgelig et innlegg dedikert til guttehistorier. Kan ikke gi slipp på alle minne selv om jeg har Daniel vet dere. Satt og bladde meg gjennom arkivet og fant så mange rare historier som nesten fortjener å se dagens lys igjen.
Året 2011 har virkelig ordet USA skrevet over seg med fet skrift! Tror aldri jeg har hatt det så gøy, opplevd så mye rart, fått så mange venner og reist så mye som jeg gjorde da! 2011 var helt klart best! ♥ Forhåpentligvis blir 2012 like bra. Annerledes, men bra på sin måte. Har planlagt en god del reiser i løpet av året for å slippe å deppe over hvor lite eksotisk Norge er!
Hver gang datoen sier den sjette januar får jeg en litt rar følelse i kroppen. I dag er det akkurat 6 år siden farfar døde og 6 år siden jeg for første gang hadde besøk av fyren som skulle forandre ungdomsårene mine. Jeg klarte ikke å være hjemme for der var stemningen utrolig dyster. Det å se den sterke pappaen din som bestandig har svaret på alt, sårbar, var utrolig vanskelig. Derfor tok jeg nødløsningen og dro ut for å møte drømmegutten for første gang. Jeg husker akkurat hva jeg hadde på meg. Grønn boblejakke fra bikbok og svarte skinnstøvelletter. Jeg trippet ute i snøen og var et vrak av følelser. Bare så vidt jeg fikk til å stamme fram et hei når jeg satt meg i bilen og vi kjørte av sted.
(( bilde fra ungdomstida. Eneste jeg fant på den nye Macen. hehe))
Det som er så rart er at jeg aldri får denne dagen ut av hodet. Jeg husker enda tante ringte og fortalte meg med et uhell at farfar var død. Hun ringte for å si kondolerer, og jeg ante fred og ingen fare. Det er som om denne dagen ikke vil gå i glemmeboka. En dag fylt med både glede og sorg.
