Fra blomst til blomst!

Da jeg så igjennom bloggen på søndag for å finne et bilde til dagens tema, fant jeg et innlegg hvor jeg svarte på hva jeg syns om gutter og så videre. Syns innlegget var ganske morsomt å lese, så tenkte at jeg skulle reposte det. Så, da kan dere kose dere med et gutteinnlegg, men jeg skal kose meg på shopping med Annette. Vi skal møtes i sentrum, men jeg burde vel egentlig styre unna alt som heter butikker. For vil heller bruke pengene mine i Milano om 2-3 uker. OG, forresten. I kveld skal jeg poste en ny sangvideo på bloggen, så da må dere ta turen innom! ♥

Anyways, her kommer innlegget jeg skrev i mai i år:

ah, gutter… Man kan aldri få nok av dem. Lange, tynne, gode, runde, kjekke, hotte, stilige og flotte!

Dette innlegget skal altså handle om gutter. Da dere kunne stille meg spørsmål for 2 dager siden var det en del av dere som spurte meg om guttespørsmål, og de tenkte jeg nå at jeg skulle besvare!


Ja, hva skal man svare på dette mon tro. Det jeg tenker angående gutter er vel at de kan være ganske forvirrende og irriterende, men jeg hadde heller aldri klart meg uten dem! Når en gutt jeg finner tiltrekkende kommer bort og gir meg et kompliment, eller hvisker noe fint i øret mitt, blir jeg ganske så glad. Det skal ikke mye til for å sjarmere meg altså. Si noen ord på spansk, britisk eller rogalandsk, så er jeg solgt!

For tiden er jeg vel på “flørtern” som du kaller det. Etter det forrige forholdet mitt var det ganske godt å bli singel og komme seg ut i verden igjen. Har nå vært singel i snart 2 år, og trives med å drive fra blomst til blomst. Men, man skal ikke se bort i fra at hvis prince charming dukker opp så blir det slutt på all flørtingen, minglingen og så videre. Jeg er nok ganske klar for å finne meg en fyr som vil stryke meg på ryggen, gi meg søte komplimenter og som får meg til å le.

Når jeg drar ut på byen har jeg forresten ikke planlagt om jeg skal flørte eller ikke. Jeg tar det som regel som det kommer. Vanligvis bruker det å gå greit. Alt ordner seg for snille piker vet dere!

Siden jeg enda ikke har møtt noen ordentlig kjendis, så har jeg nok ikke blitt det. Det eneste må være alle de svært rike mennene i New York som konstant prøvde seg på meg og Annette. Heldigvis har min mor oppdratt meg ganske godt, så jeg lot meg ikke lure bare fordi de var rike. De fikk som regel, “I’m gonna earn my own money“, til svar!


Det kommer helt an på situasjonen, alderen til gutten og så videre. Er det en gutt på barneskolen/ungdomskolen så kan jeg forstå at han syns alt som har med jenter å gjøre er flaut, og derfor ikke tør å si ja foran alle vennene sine. Er gutten gamlere derimot, er det kanskje litt rart om han ikke tør å si ja til ei jente foran kompisene. Da ville jeg påstå at han er litt feig?
Of course I can honey!

Haha, ganske morsomt å tenke på at så mye har forandret seg siden mai! Hadde jeg svart på disse spørsmålene i dag, ville jeg nok svart ganske annerledes på noen av dem. Det nederste bildet ville for eksempel vært kuttet ned til bare ett! Og jeg ville ikke lenger svart at jeg drev fra blomst til blomst. Time flies and things change

Så, har dere funnet drømmemannen, eller er dere fortsatt på utkikk?

 

Love it!

Jeg digger bildet her av Daniel. Får bare håpe at han ikke blir sur for at jeg legger det ut..

He’s bringing sexy back!

Er dere ikke enig?

Å ligge over hos han

…For første gang kan være litt skummelt og nervepirrende, derfor tenkte jeg å lage en liten guide om hva man burde gjøre, og hva man absolutt burde unngå å gjøre! Jeg er vel ikke noen ekspert, men etter som årene har gått har jeg fått litt erfaring med akkurat denne situasjonen og tenkte å dele mine “kunnskaper” med dere.

Det er vel ikke bra å bruke sminke om natten, men noen ganger kan man gjøre et lite unntak. Det har nok aldri hendt at gutten har fått sett meg sminkeløs og naken den første kvelden, og da må man gjøre noe små triks her og der. Er du av en sånn type jente som har flawless hud, har du ingenting å bekymre deg for, men er du som meg kan det være greit å dekke til urenhetene. Jeg mener ikke man skal legge seg med festsminke, men å ha litt foundation i ansiktet ser jeg ikke at det er noe galt med. Gjør det som du føler deg mest komfortabelt med, sett på ditt fineste smil og sjarmer han i senk!

Hva skal man ha på seg? Det er vel et ganske viktig spørsmål, og svaret er vel avhengig av hva du er komfortabel med. Gjør bare ikke som jeg gjorde en gang, og pakket meg inn i både ytterjakke og ullsokker. Dere skjønner, jeg kjente en fyr og vi hadde vært på besøk til hverandre opptil mange ganger. Denne gangen var det litt annerledes og vi ble enige om at jeg skulle ligge over (for første gang!). I løpet av kvelden lo vi og hadde det gøy, men da det ble tid for å legge seg, ble jeg litt… La oss kalle det stressa. Jeg insisterte på at jeg frøs skikkelig og måtte legge meg med ytterjakka, ullsokkene og skjerfet. Jeg måtte bare få varmen i meg!

Haha, se for dere meg som ligger der i yttertøyet og han som ligger der ganske forvirret. Det hele endte med at jeg at sovnet og da jeg våknet lå jeg der ensom og alene. Fyren gikk på et annet rom for han likte ikke å konkurrere med ytterjakka og ullsokkene. Haha, man kan vel godt si at overnattingen feilet! Konklusjonen blir derfor at vi dropper ytterjakka neste gang, og tar på oss en fotballskjorte som vi kan imponere med!


De fleste ungdommer bor vel alene, så dette vil ikke være noe problem når du kommer for å sove over for første gang. Men ikke alle sammen har en plass for seg selv, og jeg har brent meg litt på dette et par ganger. Bor han hjemme hos foreldrene er det viktig å hilse på dem før du invaderer badet deres med sminke og løshår. Ikke gjør som meg å bli overrasket av en dør som åpner seg klokken 6 om morgenen, og lurer på hvem i all verden denne nye jenta er!?


En ting jeg syns er viktig å være enig om, er hva som skal skje i løpet av natten. Mange gutter forventer vel kanskje litt ekstra action, når dere har kommet så langt at du skal ligge over. Er dere begge enig i dette, er det bra. Men er du litt usikker på hva du vil at skal skje, er det viktig at dere snakker om dette. Ikke gjør noe du ikke har lyst til å gjøre, og er gutten verdt å samle på, vil han akseptere å forstå dette. Det finnes mye annet morsomt man kan gjøre i løpet av natten uansett. For eksempel få han til å fortelle godnatta-eventyr. Dette er noe jeg syns er veldig underholdene, og det gir i alle fall ei stjerne i boka mi!


En annen ting jeg syns det er viktig å snakke om, er hvem som sovner først. Er dere begge trøtte, og sovner omtrent samtidlig er dette vel og bra. Men har det seg slik at du sovner som en stein, mens han er våken og ser på, kan man havne i noen ubehagelige situasjoner dagen der på. Hva du gjør i søvne har du ingen kontroll over, så det eneste man kan gjøre er å krysse fingrene for at man oppfører seg. Jeg derimot, tror jeg har gjort en del flaue ting i søvne. Jeg får i alle fall det intrykket når dette er det første han sier når vi våkner dagen etter.

“Jaa, du sovnet i alle fall med en gang i går!!” “hihih, jeg var trøtt skjønner du..” “Ja, jeg fikk med meg det. Du laget en del lyder så jeg fikk ikke sove”… Hver gang jeg havner i en sånn situasjon later jeg som jeg ikke bryr meg, selv om jeg egentlig holder på å dø på innsiden. Konklusjonen blir altså, spill likegyldig, selv om du holder på å dø av flauhet! 


Da har vi kommet til det siste punktet i denne sleepover guiden, og det er the waking up part. En eller annen gang må dere våkne opp, og føle det ultrasterke sollyset komme snikende inn gjennom vinduet og belyse alle deler av rommet. Det finnes ingen plass du kan gjemme morgentrynet, og det beste man kan gjøre er å sette på et smil. Eller man kan gjøre som meg og ta opp det lille speilet fra veska for å sjekke ut forholdene. Har det for eksempel kommet en liten kvise i løpet av natten, gjør noe med den før han våkner. Kanskje rette litt på det bustete håret, og for all del spis en tyggis så man slipper den mindre sjarmerende morgenånden.

Å ligge over for første gang er et ganske stort steg, og det er viktig at man føler at det er den rette tingen å gjøre. Uansett hva som hender, er det viktig å være seg selv. Alt det andre vil løse seg på en, to, tre.

– Noen andre som har noen flaue sleepover-historier å dele?
– Når syns dere det passer seg å ligge over for første gang? 

Ta hintet da – Please!

Dere husker at jeg i går skrev at jeg hadde fått innsikt in a boys mind, og lært noe som jeg i alle fall syns var veldig nyttig? Tenkte at jeg skulle dele den nye kunnskapen min med dere denne søndagskvelden. Regner med at de fleste at leserne mine er kvinnelig, slik at det i alle fall kan bli litt relevant.

Det hele begynte med at vi skulle bestille nattmat hjemme hos meg natt til lørdag, men da vi fant ut at det var ingen som drev med utlevering av pizza klokken halv 2 på natten, ga vi opp og gikk på facebook i stedet. Etter ei lita stund begynte vi å snakke om hvor irriterende det kan være når en person snakker til deg på facebook, og uansett hvor mye du ignorerer denne personen så vil han ikke gi seg. De fleste jenter er for “snille” til å “jage bort” slike gutter. I alle fall har jeg det problemet. Det verste jeg vet er å såre andre!

Uansett, jeg uttrykte min ergelse over at hvorfor tar han ikke hintet? Når jeg konstant lar være å svare, må han vel skjønne at jeg ikke er interessert? Da kunne min nye venn fortelle meg at det var ikke så enkelt som det. I følge han var det slik at hvis en gutt liker ei jente så gikk han inn i en rar tilstand hvor han benektet alt det negative. Han klarte bestandig å finne noe positiv i det du skrev, selv om du mente det negativt eller avvisende.

Jeg vet ikke om det gjelder for alle gutter, men det hørtes ganske logisk ut når han fortalte det. Jeg skjønte i alle fall at det ikke går an å håpe på at han skal ta hintet. Man må vel være ganske rett på sak, selv om det betyr at man må være avvisende og små slem til tider. Det beste er vel å være ærlig å fortelle at man ikke er interessert, enn å unngå å svare på det store spørsmålet.

Denne kjærligheten er sannelig komplisert! Det skal virkelig ikke være enkelt til tider.

Hva tenker dere om dette?
Flere enn meg som adri helt “tør” å være frekk og avvisende? 

Music for my ear

If you told me something like this…

I would totally be carried away! At least get butterflies in my tummy.

What about you guys?

hihi, savner koselige skypesamtaler. I alle fall nå som jeg har blitt småsyk. Trenger virkelig en skikkelig oppmuntring!

Kroppshår – gutter!

I går hadde jeg som sagt besøk av B (Borghild, bestevenn fra ungdomsskolen og videregående), og vi begynte av en eller annen grunn å snakke om kroppshår på gutter. Derfor tenkte jeg å lage et innlegg om det. Bare fordi det er litt moro, og fordi jeg kan! Kan, og kan forresten. Jeg kan vel ikke så mye om kroppshår, men det er vel kanskje ikke så mye å kunne om det heller. Anyways, kan jo dele mine erfaringen med kroppshår og gutter. Det kan umulig slå feil! Eller hva?

Mange syns kroppshår er ekkelt og vil helst at alt skal bort, mens andre igjen liker å kose med en hårete kropp og syns kroppshår gjør gutten mandig! Hva jeg syns er jeg litt usikker på, er kanskje en mellomting mellom de to nevnte. En ting er i alle fall sikkert og det er at hår på ryggen er nasty! Kjenner nesten at jeg blir litt kvalm når jeg tenker tilbake på den gangen jeg måtte fjerne hår på ryggen med en pinsett på en gutt jeg kjente. Det stakk ut lange lyse hår over hele ryggen, og jeg var den heldige som fikk jobben med å fjerne dem. Kunne selvfølgelig sagt nei, men hva skal man si til en stakkars fyr i nød som ikke ville annet enn å fjerne dem. Jeg hadde nesten ikke noe valg. Never more, sier jeg bare!

Når jeg var litt mindre var jeg en evig tilhenger av null kroppshår på gutten. Det at jeg skriver gutten sier vel sitt. Jeg syns hår på brystet var unødvendig og så helst at magen og bena var fri for hår. Og for å ikke glemme plassen der nede. Der skal det helst være ganske hårfritt og glatt. Kjønnshår er ikke helt min greie. Dette var mine hårkriterier for noen år siden, men da jeg og Oda dro til Spania sommeren 2008 forandret dette seg fort.

Jeg skulle være sammen med en gutt som jeg hadde gledet meg hele sommeren til å møte. Noen uker før vi dro snakket vedkommende med Oda på facebook hvor han i fortvilelse kunne fortelle at laserbehandlingen hannes hadde gått feil, og han måtte finne ut om jeg likte hår på kroppen eller ei. Som den “snille” lillesøsteren Oda var, fortalte hun at jeg likte at gutten var 100% hårfri, og da fikk hun dette til svar. “That’s good, because I just removed all the hair on my body, even the ones under my armpits!” Både jeg og Oda brøt ut i latter og plutselig begynte jeg å kjenne en klump i magen. Jeg ville ikke være sammen med en fyr som var totalt fri for hår på kroppen. Det ville vært som å date en baby.

Da vi endelig ankom Spania må jeg innrømme at jeg ble skuffet på kroppshår delen (alt det andre var ganske perfekt) Kroppen var dekt i røde prikker og utslett etter all fjerning av hår og da forstod jeg at dette tullet ville jeg ikke ha noe av. Hva er vel galt med litt hår på bena og armene? Det er jo tross alt ganske mandig.

Nå kom jeg nettopp på at jeg også har datet en fyr som hadde masse hår på bena, men akkurat ved anklene var han glatt som en babyrumpe. Haha, det var et ganske komisk fenomen, men jeg lurer på om det er ganske vanlig. Lurer på om jeg hørte en gang at grunnen til dette var at hvis man brukte stramme sokker så ville hårene ved det partiet der sokkene strammet mest forsvinne. Det høres ganske logisk ut, så kanskje det er noe sannhet i sokkefenomenet. Flere gutter som har det samme? Altså hårfrie ankler?

Konklusjonen man kan få ut av dette er at kroppshår kan være en positiv ting, bare det ikke blir for mye av det! I alle fall er det slik jeg føler. Andre igjen kan jo for alt jeg vet elske hårete kropper, selv om det høres litt ekkelt ut. Jeg foretrekker at man har litt hår på bena og armene. Mens brystet, ryggen og magen skal helst være ganske hårfri. Hår under armene er forresten et must hvis du er gutt. Noe annet ville bare vært rart! Mens hår “down under”, er ikke like populært igjen.

Jeg må forresten ikke glemme å nevne at alle er fine som de er! Så gutter, ikke stress med hårene på kroppen. Om du har mye eller lite hår spiller ingen rolle. Det viktigste er jo hvordan man er på innsiden!

Hva liker dere? Hårete eller hårfrie gutter?

Ikke helt som forventet

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men gårsdagen var i alle fall herlig! Har ikke ledd så mye siden sist gang jeg var i Stavanger og tremeningen til pappa (Andreas) fikk meg til å le ved å gjøre masse rare ting og spille på farmor-humoren vår. Må forresten oppklare i noe. Flere av dere som trodde at Andreas og jeg flørtet eller noe. Det gjør vi altså ikke. Vi er jo tross alt i slekt, så noe annet ville bare vært rart. Jeg vil ikke bli firmenninger med mine egne barn. Så langt går grensa.

Anyways! Dette innlegget skulle ikke handle om Andreas. Det skulle handle om kattepusen til Daniel. Dere skjønner, katten til Daniel har et ritual når det kommer nye jenter inn i huset. Først går hun rundt og snuser på jenta og tingene hennes. Deretter stikker hun ut en tur for å forberede neste steg i ritualet. I mens sitter jenta og ser på film og aner fred og ingen fare.

Da det er på tide å bevege seg fra stua og inn på gutterommet har man en stor overraskelse i vente. Dere skjønner, på gulvet framfor tingene jenta har lagt i fra seg ligger det noe og venter. Kattepusen har nemlig dratt ut for å finne en gave til jenta for å markere hvem som er sjef. Hennes nyeste offer denne ganger var en liten fulg. Dere kan tenke dere til jeg skvatt da jeg fant en død fulg like ved siden av Louis Vuitton veksen min! En død fulg! Æh, blir kvalm bare jeg tenker på det. For en velkomstgave sier jeg bare.

Jeg får trøste meg med det at Daniel sier hun liker meg. Det er ikke hvem som helst Belle (altså kattepusen) gir en død fulg i gave til. Kanskje jeg burde føle meg spesiell?

Nå kommer snart Daniel og henter meg og så får vi se om  Belle og jeg blir enda mer close etter kveldens abligøyer.


Fått en død fulg i gave før?

Good, bad or funny?

Jeg føler det finnes mange ulike typer gutter der ute, så nå tenkte jeg å dele mine erfaringer med noen av de ulike “guttetypene” med dere. Dette kan bli interessant. (NB: Bildene jeg bruker har ingen sammenheng med det jeg skriver. I tilfelle noen føler seg truffet.)

Da jeg var mindre (kanskje nå også forresten) ble jeg lett tiltrukket av the bad guy. Ha-ha, det er flaut å innrømme det, men sånn er nå en gang verden. Til tross for at han er en drittsekk svermer jentene rundt ham som fluer, og de gjør nesten hva som helst for å være med han. The bad guy har vel ikke så mye imot å pynte litt på sannheten, og man kan aldri være helt sikker på hvor mange jenter han egentlig har.

Jeg havnet en gang i en litt ekkel situasjon. Gutten som egentlig skulle flørte med venninna mi, og i alle fall ikke meg, måtte selvfølgelig gjøre sistnevnte også. Flørte med flere jenter på en kveld har jeg absolutt ikke noe til overs for. Så nå tenker jeg meg om to ganger før jeg lar meg sjarmere!

Får du for mye av det “slemme”, er det kanskje på tide å gå over til the good guy. Han er i alle fall trofast, snill og god. Kjøper blomster til deg og gir deg søte komplimenter du kan leve på i dagesvis. Han er den gutten som tar deg med på date og investerer mye tid på deg! Pass bare på at han ikke investerer alt for mye tid. Gudene vet hvor mange ganger jeg har opplevd for klengete og intense gutter. Kanskje det bare er meg, men jeg syns det blir litt for mye når han konstant skal fortelle deg hvor vakker du er. Konstant sier at du er hans lille prinsesse. Og spør om han ikke kan få lov til å stjele et lite kyss. Unnskyld meg, men jeg er ikke 13 år lenger!

Får du for mye av det gode, vil du kanskje ha litt av det morsomme. Da passer the funny guy, perfekt inn! Han får deg til å le så du får vondt i magen. Kanskje du til og med lager sånne rare lyder du egentlig ikke vil at noen andre skal høre, men du bryr deg ikke for det som kommer ut av munnen hans er så morsomt! Han er alltid på hugget, og kan gjøre de mest kjedelige ting morsomt. Personlig liker jeg godt denne typen gutter. Latter er så viktig i et forhold. 

Når du vil at ting skal være litt mer seriøst, kan du prøve å satse på the “old” guy. Ha-ha, the old guy hørtes jo litt gammelt ut, men dere skjønner hva jeg mener. Den litt mer erfarne gutten som er noen år eldre enn deg. Han har en del år med erfaringer å skryte av og du kan bestandig gå til ham om det er noe du lurer på. Han sitter med mye kunnskap, har framtidsplanene i orden og er til å stole på. Men er du ung (og dum), kan dette bli for mye i lengden. Det har i alle fall jeg erfart.

Da er det på tide å finne seg noe fint å se på. The pretty guy vil da være den perfekte løsningen. Han er kjekk, good looking, sexy eller handsome. Kall det hva du vil. Han er rett og slett fin å se på. Dette kan være en veldig god egenskap, pass bare på at han har noe i mellom øra. Det kan fort bli kjedelig om han ikke kan stimulere deg intellektuelt. Tro meg, I’ve been there. Møtte en skikkelig good looking guy for noen måneder siden, men da han åpnet munnen kom det bare rare lyder ut. Ha-ha, han gikk tomhendt hjem for å si det sånn.

Jeg får vel konkludere med at det finnes mange typer gutter der ute, og man er veldig heldig hvis man finner den rette. Selv ville jeg valgt en gutt som er en kombinasjon av de ulike typene jeg beskrev ovenfor. Men om jeg finner ham, gjenstår ennå å se.

Hvilken type gutt liker dere?

3 awful ways to get dumped

I det siste har det blitt mye skriblerier om ulike gutter, dating and so on. For å ikke virke som den selvgode jenta som flyter i ulike tilbud, tenkte jeg å vise en helt annen side av meg og gutter. En side som jeg ikke skriver om så ofte. Jeg snakker selvfølgelig om dumping! Tenkte å dele med dere de tre verste måtene jeg har blitt dumpet på opp gjennom årene. Akkurat som alle andre, har jeg fått hjertet mitt knust i tusen biter. Da gjelder det å ha en bestevenn ved sin side som hjelper deg gjennom hele prosessen!

Tredjeplassen går til en situasjon jeg var i i fjor. Det var like før sommerferien skulle begynne, og jeg husker jeg var litt nedfor. Helt ut av det blå, får jeg en Facebook-melding fra en fyr jeg fant veldig tiltrekkende og da var hele sommeren reddet. Vi flørtet, møttes et par ganger og livet var herlig. Den siste gangen jeg møtte ham, hadde jeg laget en liten lapp som jeg la igjen på rommet. Hva jeg hadde skrevet der skal vi ikke gå nærmere inn på, men jeg hørte aldri noe mer fra ham. Jeg ble rett og slett ignorert, “dumpet”, gjort om til luft. Kall det hva du vil. Kjipt var det i alle fall! Det å bli ignorert er en av de verste måtene å bli “dumpet” på. Da vet man ikke hva man har gjort galt, hvorfor han ikke vil ha mer kontakt og så videre. Eneste positive med situasjonen var at det var lett å komme seg videre!


La meg ta dere tilbake til fjerde klasse ved Orkanger barneskole. Året var 1999 og jeg var superforelsket i en gutt i klassen min. Heldig som jeg var, endte det opp med at vi ble kjærester. Jeg tror jeg fikk en venninne til å spørre kompisen hans om han ikke kunne spørre gutten jeg likte om vi kunne bli sammen. Ha-ha, mange kjenner vel til den regla der. Jeg var en veldig dedikert kjæreste og ga ham både et sølvhalskjede med et halvhjerte (jeg hadde den andre halvdelen) og den nyeste Westlife-CD-en, hvor jeg hadde limt på masse bilder av oss to på selve CD-en.

Ukene gikk, og jeg trodde vi hadde det bra. Helt til alt raste sammen en tidlig vårdag. Det var langfri og jeg sto ute og snakket med noen venner. Plutselig kjenner jeg noen prikke meg på skulderen og jeg snur meg. Der står min daværende kjæreste, som sekunder etter sluttet å bli det. Han rakte ut armen og ga meg halskjedet tilbake, CD-en hadde han knust i tusen biter og ødelagt alle de fine bildene. “Det er SLUTT!” sa han, før han gikk sin vei! Der stod jeg hjerteknust og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. It’s tough love, you guys!

Førsteplassen går til en dumping jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg var 15 år og 9 måneder gammel, og trodde jeg hadde funnet kjærlighet. Vi hadde det ganske bra sammen. Han fikk hjertet mitt til å slå raskere, det kilte gjennom hele kroppen når jeg så ham og han fikk meg bestandig til å le. Lite visste jeg at noen måneder senere ville alt dette ende. Det var februar og jeg feiret 16-årsdagen min. Han hadde sagt at han skulle komme, og jeg husker jeg gledet meg som en liten unge. Da han endelig ankom festen, gikk han bort til meg og sa at vi måtte snakke sammen.

Jeg trodde han skulle gi meg en bursdagsgave, men der tok jeg feil. Han fortalte meg at vi ikke fungerte sammen og at det vi hadde måtte ta slutt. Da jeg spurte om hvorfor, sa han: “Jeg må gjennom to bommer for å komme meg til deg. Det blir alt for dyrt i lengden!” Ha-ha! Jeg husker jeg var helt knust, men når jeg tenker på det nå, tenker jeg bare; “What a jerk!”


Noen andre som har noen dumpehistorier å dele?

Just not that into you

Jeg har fått meg en ikke-engelsktalende stalker. Den eneste måten han klarer å kommunisere med meg er via Google translate og det gjør meg virkelig sprø. Det verste er at jeg har null interesse i fyren. Og da mener jeg null, nada, niks. Absolutt ingen gnist. Uheldigvis for meg, nekter han å gi opp. Snart er jeg tom for ideer for å få han til å skjønne at jeg er “just not that into you!” 

Først sier jeg at jeg ikke er interessert, og da får jeg dette til svar:
Så sier jeg at jeg ikke vil være med ut på livet. Da sier han dette:

Deretter forteller jeg han enda en gang at jeg ikke er interessert i å være sammen med han. Da sier han bare dette:

Sånn fortsatte det hele kvelden. Tilslutt gikk jeg å la meg, og da fikk Annette kasta han ut døra.
Noen tips til meg der ute?