Få slutt på “trollingen”!

Fikk en mail fra en bloggleser om jeg ikke kunne poste en film på bloggen min som hun og noen andre hadde laget. Jeg så igjennom filmen og syntes at den tok opp et viktig tema, og bestemte meg derfor for å si ja. Filmen er laget av en gjeng utvekslingsstudenter fra NTNU (en av dem er en journaliststudent fra UiB). De går et semester på University of California, Berkeley hvor de studerer Social Media (lærer om sosiologi på internett).

Filmen handler om at de er lei av at folk er slemme på internett bare fordi de er anonyme der og kan såre andre uten å måtte stå til ansvar. “Trolling”, som filmen handler om, er å poste dårlige kommentarer for moro skyld og å henge ut folk på nettet, noe som ikke ville vært akseptabelt hvis det hadde foregått i “meatspace” (som er virkeligheten, det motsatte av cyberspace).


Jeg er helt klart i mot “trolling”! Med tanke på at jeg har min egen blogg, hender det ofte at jeg blir utsatt for nettopp det. Noen få av dere synes tydeligvis det er moro å legge igjen usakelige og stygge kommentarer om utseende mitt, sangstemmen min, personligheten min og så videre. Som regel bryr jeg meg ikke om det, tenker bestandig at det er vel en av baksidene ved å ha blogg, men det betyr ikke at jeg aksepterer drittslengingen (= jeg filtrerer dem bort)!

Ved å poste denne filmen håper jeg at alle dere der ute som driver med “trolling” tenker dere om neste gang dere føler for å gjøre noe slikt!

Syns alle skal støtte den norske studentgjengen på Berkeley, og ta en titt på filmen de har laget!

Hva er deres tanker om mobbing på nett?
Hva syns dere om filmen?

Trouble is a friend!

Siden jeg har besøk av Kirsti var det sightseeing som sto på planen i dag. Vi har tatt bilder av Golden Gate, kjørt Cable Car gjennom hele San Francisco og vært i Coit Tower for å få utsikt over byen. Har fått en del spørsmål om jeg ikke kan lage et blogginnlegg om tips til hva man kan gjøre i San Francisco. Det kan jeg selvfølgelig gjøre, men føler bare jeg må oppleve byen enda mer først. Føler jeg nesten kjenner New York, L.A og Las Vegas bedre.


(Jeg bruker forresten ikke briller! De er nok bare til pynt)

Denne uken har forresten vært den mest travle uken jeg har hatt på lenge. Har bare sovet 3-4 timer per natt, og det er ikke lenge før kroppen sier i fra at nå er det nok. Har vært en veldig innholdsrik uke da. L.A var en suksess, jeg tror jeg har blitt forelsket, og Top Model-audition var en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Blir spennende å se om jeg kommer videre eller ikke.

Nå over til noe helt annet. Kom akkurat på at jeg ble stoppet av politiet i går kveld. Skulle bare kjøre meg en liten kveldstur og plutselig har jeg blålys og sirener bak meg. Tror dere jeg ble redd eller? Politimannen skulle absolutt ha forklaring på hvorfor jeg var ute alene og kjørte bil i mørket. Have you been drinking? Or maybe you had a fight with your husband? Eh, husband? Ser jeg ut som en gift kvinne med barn eller? Dette er andre gangen jeg har blitt stoppet av politiet etter at jeg flyttet til USA. Lurer på om jeg har en måte å tiltrekke meg trøbbel på. Hva tror dere?

Blitt stoppet av politiet før?

Tell us your name, age, weight and height!

For en opplevelse sier jeg bare. Føttene mine er ødelagt etter å ha stått 5 timer i kø iført høye hæler. Nevnte jeg at jeg stod der i 5 timer? Kroppen min har sikkert fått frostskade etter kulden (den ene dagen det skulle være dårlig vær i Cali, måtte jo selvfølgelig være på audition-dagen), og nervene er helt uslitt etter all spenningen. Men, fortvil ikke. Det var absolutt verdt det! Stå foran TV-crewet til CW å vise fram meg selv var en opplevelse og en erfaring jeg sent vil glemme.

Da vi ankom BlackHawk Plaza der audition skulle være, var det hundrevis av håpefulle jenter som allerede sto i kø. Ble bedt om å stille meg bakerst i køa, som snurret seg rundt hele kjøpesenteret, og bare vente. Hadde heldigvis med pappa og Kirsti (kusinen min) som psykisk støtte, og vi møtte en gjeng supersøte jenter som fikk tiden til å gå mye fortere.

Vi måtte som sagt stå i over 5 timer i kø, og hele dagen gikk vel egentlig med til venting. I løpet av ventetiden ble vi filmet av film-crewet til CW, intervjuet og tatt bilde av fra det kjøpesenteret audition var på, og gått Catwalk foran alle deltagerne. Sistnevnte må jeg innrømme at jeg syns var litt skummelt. Vi måtte faktisk gå i en slak nedoverbakke, og tror dere ikke at jenten som skulle gå rett før meg datt på rumpa foran alle sammen. Gjett om jeg ble nervøs da eller?! Men det gikk heldigvis bra, og jeg kunne gå videre til selve intervjuet.

Etter enda mer venting kom vi inn på en restaurant der vi fikk nachos og vann. Nå var det like før selve intervjuet, og jeg skalv bokstavelig talt som et aspeløv. Tusenvis at tanker gikk gjennom hodet mitt. Ser jeg bra nok ut? Hva om jeg dummer meg ut? Enn om jeg ikke får til å svare på spørsmålene? Sverger på livet til Ed Westwick at jeg holdt på å besvime da den ene damen fortalte meg at nå var det snart min tur. (Hjalp vel heller ikke at jeg bare hadde spist en liten brødskive til frokost. Ikke akkurat den klokeste avgjørelsen jeg har tatt)

Dette bildet ble tatt like før jeg skulle i ilden.

Uansett, da jeg endelig kom inn for å intervjues gikk alt kjempebra. Begynte med at en dame festet på meg en mikrofon og så måtte jeg stille meg foran en helgrønn vegg og stå på et teipmerke. “Can you please tell us your name, age, wight and height”, og så var vi i gang. Etter en god del spørsmål om hvorfor akkurat jeg skulle vinne America’s Next Top Model, og hvilke modellkvaliteter jeg hadde, var det tid for Catwalk. Måtte gå fram og tilbake, og vise meg fram. Til slutt skulle de ha film av meg i profil og helfigur før audition var over og jeg kunne puste lettet ut.

Av alle jentene som har meldt seg på er det omtrent 100 som går videre til neste runde. Om jeg går videre eller ikke får jeg vite om et par uker. Skal selvfølge oppdatere dere med en gang jeg vet noe. Nå gjenstår det bare å krysse fingrene for at de likte den blonde jenta fra Norge.

Waiting in line!

Det er stappfult med håpefulle mennesker over alt, og køen for å komme inn er superlang! Kan se for meg at det blir en del venting før jeg kommer fram. Kjenner jeg begynner å bli nervøs og magen min knyter seg slik som på eksamen. Scary!


Supersøte Lauren som jeg står sammen med i køen.

Noen siste tips før jeg går inn?

Audition på America’s next Top Model!

I morgen er den store dagen vi alle har ventet på. Eller kanskje ikke dere, men jeg har i alle fall det. Kan ikke si jeg er forberedt i det hele tatt. Har vært 3 dager i L.A og har ikke tenkt på Top Model-audition i løpet av hele turen. Kom gjerne med tips til hva jeg skal gjøre for å få en best mulig audition. Tror jeg trenger det.

Audition ligger i en liten by som heter Danville, som ligger en time utenfor San Francisco. Pappa skal være med å kjøre meg, og forhåpentligvis være psykisk støtte. Nå må jeg skrive ferdig søknaden med de 72 spørsmålene som jeg enda ikke har svart på. Deretter printe ut bilder til portfolien. So much to do, with so little time!


Wish me luck sweeties!

 

Your party is to loud!

Har hatt en fantastisk dag i Universial Studios (forteller alt i morgen med video og bilder) og sammen med Charlie og Chrisie. Sistnevnte gjorde at jeg nok en gang ble litt tipsy og sitter her i gangen på hotellrommet og skriver et blogginnlegg. Er forresten veldig ubehagelig her nede på gulvet, men vil ikke sette meg i sengen i frykt for å vekke Kirsti som sover så søtt.

Uansett, etter en tur ut på livet i L.A (hvor vi havnet på en cheesy Karaokebar i Burbank) endte vi på hotellrommet for å ha en liten etterfest. Festen bestod av truth or dare og masse latter. Plutselig ringer telefonen og det var fra resepsjonen. Dere kan vel alle tenke dere til hva samtalen gikk ut på. Det endte i alle fall med at “festen” ble avsluttet og jeg skal legge meg til å sove. I morgen er det tilbake til San Francisco og på lørdag er det audition! Spennende!


Har dere noen gang fått en klage fra naboene før?

Hollywood tonight!

Elsker vi ikke bare disse berusa innleggene jeg poster når jeg kommer hjem fra livet? Jeg er ganske så sikker på at jeg ler av meg selv når jeg blar meg tilbake om noen dager. Uansett, som dere kanskje skjønner kom vi oss trygt fram til L.A. Gratis flytur er ikke så aller verst. Er i alle fall utrolig takknemlig for at vi møtte han mannen som hadde råd til to ekstra flybilletter. Etter at vi kom fram til hotellet slappet vi litt av før vi dro på sighseeing i Hollywood!

Vi tok banen til Hollywood Boulevard og hadde planlagt den vanlige sightseeing-ruta. Selv om jeg hadde vært i Hollywood for 3 år siden, var det helt umulig å finne fram til “sivilisasjonen”. Heldigvis for oss fant vi et kart over Hollywood som skulle vise seg å bli vår bestevenn.

Dette kartet førte oss til Sunset Boulevard hvor vi kunne ta nydelige bilder i solnedgangen! Sweet, ikke sant?

Dette kartet førte oss også til Walk of fame i Hollywood Boulevard. Der kunne jeg være litt starstruck å ta bilder med alle stjernene. Hvor stilig hadde det ikke vært og fått sin egen stjerne der en gang. Det må absloutt bli et av livets agenda.

Til slutt endte vi opp på Hardrock Cafe hvor jeg bestilte meg en Hurricane som gikk rett til tops. Var tipsy hele veien hjem, og det sitter vel enda igjen litt mens jeg skriver dette. Egentlig skulle vi dra ut med fyren fra flyplassen. Han ville sende en bil som skulle hente oss å kjøre oss til et utested i Beverly Hills. Det kunne vært en fantastisk natt ute med lots of benefits, men vi ble vel begge enige om at vi ikke ante hva han ville kreve i betaling. Så vi endte opp med å takke nei, og dro ut på egen hånd.

Nå er det nattatid, og i morgen venter enten The Ellen Show, eller Universial Studios på oss!

Ha en fortreffelig torsdag dere!

Los Angeles tomorrow!

Her i San Fran er klokken 23.05 og om 5 timer skal jeg stå opp for å dra til Los Angeles, eller L.A som det så fint heter. Som dere skjønner er dette en ren spontantur. Fikk besøk av søskenbarnet mitt i går og vi bestemte oss plutselig for at vi skal ta en tredagers tur til L.A. Hele dagen har gått med til planlegging, bestilling av hotell og pakking. Og jeg er enda ikke ferdig. Kroppen min lengter etter søvn, men før den tid er det mye som skal gjøres. Kommer hjem på fredagskvelden og da er det rett til San Francisco for Top Model-audition. Hektisk sier du? Blir stresset bare jeg tenker på det.

Er forresten veldig stolt av meg selv som reiser til L.A med bare håndbagasje. Det hadde jeg aldri trodd at skulle gå an, men det er utrolig hvor mye rart man får plass til i en liten trillekoffert.


Nå må jeg fortsette med pakkingen, før jeg må legge meg under dyna og ta en kort tur til drømmeland.

Noen som har tips til hva vi kan gjøre i L.A?

Hvordan dra ut på livet i USA, når man er underage!

Siden det er så lenge siden jeg har svart på et leserspørsmål tenkte jeg å gjøre det i dag. Fikk et spørsmål fra Mia som lyder som følger? 

Først og fremst må jeg si at dette er ikke noe enkel sak. Man tror kanksje man kan komme langt med blondt hår og fint utseende, men da må man tenke om igjen. Dørvaktene lar seg absolutt ikke lure av et vakkert ytre! Tror den eneste plassen det har vært enkelt å komme inn på et utested å kjøpe seg alkohol, til tross for at man er under 21, må bli i Las Vegas. Halloo, de slapp inn min 17 år gamle lillesøster! Det sier vel egentlig sitt.

Uansett så skader det ikke å prøve. Kan godt hende dørvakten legger godviljen til eller faktisk tror du er over 21 og lar vær å spørre om ID. Da jeg var i New York klarte jeg og Cathrine å komme inn på Waverly Inn. Der ble vi tilbudt både hvitvin og champagne uten spørsmål. Ble også tilbudt noen andre tvilsomme saker, men det får vi ta en annen gang.

Jeg tror det å komme inn på et utested når man er underage avhenger fra by til by og dørvakt til dørvakt. Prøver du å bruke ditt norske bankkort som legitimasjon, forstår de absolutt ingenting. De klarer ikke å lese datoen ut i fra fødselsnummeret ditt, og da kan to ting hende. Enten godtar de legitimasjonen og lar deg komme inn, eller så sier de at dette ikke er en gyldig id og du må vise pass eller gå.

Jeg er glad for at jeg endelig er 21 og slipper å tenke på hvordan skal jeg klare å komme inn på byen denne gangen. Håper dere som enda er underage og har tenkt å prøve “lykken” i USA ble litt klokere nå. Tror konklusjonen må bli at det skader ikke å prøve, men ikke bli skuffet om du får nei til et svar, for de er som sagt veldig strenge her.

Hva ville dere ha gjort? Prøvd å snike deg inn, eller ventet til du ble 21?

Would you be my valentine?

I dag er det alle hjertes dag, og alt skal vel handle om kjærlighet. Alle butikkene er fylt opp med Valentineskort, gaver, sjokolade og blomster. Blir nesten lei meg når jeg går igjennom butikken fordi det er så mye søtt jeg så gjerne skulle kjøpt. Problemet er bare at jeg ikke har noen å kjøpe det til. Eller, hadde jeg vært i Norge hadde jeg nok hatt det. Har nylig fått kontakt igjen med en gammel flamme og han fortalte meg i detalj hva vi to skulle gjort hadde jeg vært i Norge i dag. Bare ta en titt.

aw, blir nesten forelsket bare jeg tenker på det. Misforstå meg rett, det er mange kjekkaser i Statene og, men det blir ikke mer enn en flørt siden jeg reiser tilbake til Norge i juni. Uansett, i kveld kommer søskenbarnet mitt på besøk så Valentinesdagen skal tilbringens på San Francisco airport med en rose i hånden!

Hva er deres planer for Valentines day?