Omg, jeg skal aldri og da mener jeg aldri drikke en sjokomelk som har stått litt forlenge ute i romtemperatur igjen. Jeg skulle bare drikke “litt” imorges og når våknet tre timer senere var løpet kjørt. Skal spare dere for detaljene, for det er virkelig nasty. Har aldri vært så kvalm i hele mitt liv. Dette var noe helt annet enn når jeg var liten og lå på sofaen hjemme med omgangsyken. Kanskje fordi da hadde jeg noen som tok vare på meg og laget meg saft og lyseknekkebrød med syltetøy. Nå ligger jeg i denne sengen i Stavanger helt alene og det eneste jeg har å spise på er en pose med doc. Hahah. Jeg kommer meg ikke til farmor og Daniel er ute med jobben så vil ikke forstyrre han heller. Så, det er i tider som denne man skulle ønske man var liten igjen. Har ikke kastet opp på 5 timer nå da, så satser på at det går rette veien. Jeg begynner å bli lei av å ligge i denne sengen her!
Aah, nå er jeg så mett at jeg tror jeg sprekker. Ikke akkurat en god følesle, men å spise armeridderne farmor hadde laget til frokost til meg når jeg kom hit, det var en god følelse. Hehe, jeg blir så bortskjemt når jeg er her. Farmor lager frokost, vasker klærne mine og rydder etter meg. Daniel tar meg med på restaurant, kiler meg på ryggen og får meg til å smile. Føler jeg lever the good life. Spesielt når jeg kan sove lenge om morgenen, mens Daniel må stå opp i kulden for å dra på jobb. Da tuller jeg meg bare ekstra godt inne i dyna og smiler det lureste smilet. Hehe, har vært litt dårlig med bloggingen siden jeg kom hit på fredag da. Men ting har gått i ett. Først var vi på middag med pappa og farmor på fredag, deretter på middag igjen dagen derpå. Ettermiddags øl på Kardinal og risting med rumpa på Ittepå i løpet av lørdagsnatten. På søndag var det middag med Cathrine og tv-titting for å komme i bedre form. I går var det litt mindre festlig siden halve dagen ble brukt til å lese, men var veldig moro da Daniel tok meg med for å spille golf sent i går kveld. Jeg har vel så vidt holdt i en golfkølle, men klarte alikevel å treffe ballen å skyte sånn halvveis langt. Stolt av meg selv, det var jeg i alle fall.
Nå skal jeg bruke noen timer på å lese, være sjåfør på farmor og så møte Daniel i 5-tiden for kosedate. hoho.
Woho for at det er fredag og friii! Jeg har lenge gått og ventet på denne lille høstferien og nå er den endelig her. Hjernen min er stappfull med info om lunge, hjerte, blod og røntgen og jeg trenger sårt et lite pusterom. Ikke for det, jeg har jo med meg lungeboka mi og EKG-hefter så jeg skal ikke ta helt fri. Onkelen min er kardiolog, så tenke å få noen ultralyd tips av han. Han vet det bare ikke enda. Hehehe. Gleder meg i alle fall til å tilbringe noen dager i Stavanger. Det blir herlig! Planen er å lade opp batteriene, ta igjen litt lesing og ha det gøy. Har pakket med meg drøssevis med svarte kjoler og outfits, så jeg er klar for hva enn Stavanger har å by på.
// Noen er ekstremt glad i svart.. Feel kinda guilty!
Akkurat nå sitter jeg på værnes og tar snikbilder av meg selv med photoboot. Haha, er like komisk hver gang og uansett hvor langt unna folk jeg går så kommer det noen som ser rart på meg. Er ikke akkurat enkelt å “gjemme” seg på en flyplass. Er ikke så mye å gjøre her heller. Hater å sitte å vente. Man har lyst til å komme fram med en gang, ikke sitte å se på andre som reiser. Men sånn er det når jeg absolutt skal ha så god tid. Da blir det bestandig venting.
Det var en dag her jeg satt og så igjennom bilder fra i sommer, og så slo det meg. Jeg har ikke visst dere alle bildene jeg har fra La Manga-turen jeg hadde i August. Det ligger så mange herlige bilder gjemt inne i bildemappa mi på Macen, at det nesten er en skam at de ikke få se dagens lys. Noen bilder tror jeg det er best at ikke får se dagens lys da. Det som foregikk i de sene nattetimer i Spanias paradise er vel best at forblir hidden på Macen. Jeg liker at det plutselig popper opp et engelsk ord i setningen. Hehe, men det høres så bra ut i hodet mitt. Får satse på at dere leser det med samme klang. Anywho, Spania var gøy og jeg misunner Guro som er der akkurat nå. Jeg og vil.
// Hver morgen begynte som regel med at vi tok med oss dobbeltmadrassene våre ute på det store “havet” og bare nøt tilværelsen. Noen ganger med champagne, andre ganger med latter. Sola gjorde kroppene våre brune og livet var herlig!
// Ettermiddagene ble som regel tilbragt foran speilet. Hehe, neidaa. Men man brukte en god tid foran der og. Det er ikke gjort på sekunder å krølle håret, pudre nesa og glosse leppene. For å dokumentere arbeidet brukte vi som regel å ha snapshots i gata utenfor leiligheten. Til alle forbipasserendes store glede. Det ble en del blikk for å si det sånn!
// Lattermilde turer i måneskinne. Ååh, ta meg tilbake NÅ!
// Tor Erik var sjåføren vår for turen! Tusen, hjertelig takk for at du gadd å kjøre oss rundt overalt. Spesielt den siste dagen da vi kjørte land og strand for å finne et kjøpesenter som var stengt! Haha, hvem visste at Spania hadde en eller annen form for helligdag 15 august!?
// Når vi skulle ut på eventyr på kvelden var bussen vår beste venn! The Boosman tok oss til zoco hvor vi danset halve natta. Svett og god ble vi i alle fall!
// Haha, somebody loves to blow kisses!
// Bestevenn, alltid en glede å reise med deg! ♥
Nå skal jeg pakke til min neste reise (les Stavanger). woho, gleder meg!
For en fengende overskrift da dere. Lurer nesten på hva jeg skal skrive om. Hehe, men fra spøk til alvor. Jeg føler jeg har prøvd en del innen extensions siden jeg første gang satt på meg keratinfester i 2007 og tenkte jeg skulle dele mine erfaringer med dere. Mange som sender meg mail, facebook-meldinger eller kommentarer og spør spørsmål angående temaet, så da kan jeg vel like så godt lage et samleinnlegg. Jeg var 17 første gang jeg satte på meg hårforlengelse. Den gangen var det ikke i nærheten av like populært som nå, og jeg tror de fleste vennene mine fikk litt sjokk da jeg plutselig kom med langt, flagrende hår på skolen. Selv husker jeg at jeg var i lykkeland. Jeg hadde bestandig ønsket meg langt, tykt hår og siden mitt hår ikke ville gi meg det var extension løsningen. Kjæresten jeg hadde på den tiden var ikke like begeistret da. Håret var kanskje fint og flott, men tror han syns det var litt skremmende å ta på alle de rare festene jeg hadde i hodebunnen. And I don’t blame him. Det er kanskje litt creepy. Gud vet hvor mange kleine øyeblikk disse festene har skapt i løpet av de fem årene.
De første årene fram til 2011 brukte jeg ikke noe annet enn keratinfester. Jeg hadde noen måneder med med “pause” hvor jeg lot håret få hvile, før det var på tide med en ny runde igjen. Når jeg tenker tilbake på det nå, skulle jeg kanskje ha latt håret mitt få “hvile” litt lengre enn det gjorde. Det har ikke akkurat blitt tykkere med årene. For det er ingen hemmelighet at extension sliter på håret. Så, hvor mye skade extensionet gjør på ditt eget hår, det er en viktig faktor når man skal sammenligne ulike hårtyper. Andre ting som spiller inn er kvalitet og holdbarhet på håret, pris og hvor godt disse festene egentlig synes.
Keratinfester eller punktextension er små remser med hår som man smelter på sitt eget hår via en varm tang. Festet blir da en liten hard klump med keratin og hvis det er første gang du prøver dette kan det være litt ubehagelig de første dagene. Men det er utrolig hva man venner seg på. Jeg bruker vanligvis å ha fra 90-120 keratinfester i håret for å få nok fylde og tykkelse. Det positive med punktextension er at festene nesten ikke synes. Man kan ha håret i hestehale, lage fancy hårtopper uten å bekymre seg for at andre skal se festene dine. Holdbarheten er vanligvis fra 3-4 måneder. Selv fikk jeg høre første gang jeg tok det at jeg kunne ha festene i 6 måneder før jeg byttet, men det anbefaler jeg ikke. På slutten ble håret mitt en stor floke der festene hadde vokst ut, og det ble mye mer slitasje enn hvis jeg hadde tatt de ut tidligere. Det negative med keratinfester er som sagt at de sliter en god del på ditt eget hår. Selv om man bruker et middel for å løse opp festene, sitter litt igjen på ditt eget hår og det blir en del floker som skal løsrives før man har fått ut alt. Derfor tror jeg det er viktig at hvis man velger keratinfester at man ikke har dem i forlenge. Prisen ligger rundt 1000-2000 kroner hvis man kjøper festene hos en extension-butikk og får noen til å sette dem på deg. Hos frisør koster det litt mer. Sist gang jeg satt på keratinfester hos frisør betalte jeg vel 5000 eller noe. Dyrt var det i alle fall!
Mikroringer prøvde jeg for første gang i 2011. Det er det samme konseptet som keratinfester bare at man kliper på noe som for meg ligner på en perle man brukte å perle med i barnehagen. På denne måten slipper man å varme opp en tang som sliter på håret for å feste festene. Fordelen med mikroringer er altså at det sliter minst mulig på håret. Tror det er (bortsett fra clips) den mest skånsomme extension-metoden for håret. I alle fall føler jeg det selv. Problemet med mikroringer derimot er at festene vises utrolig godt! Man kan skjule dem hvis håret er nede, men med en gang man prøver å lage en hestehale så kommer de små “perlene” fram. Dette er utrolig irriterende siden mikroringer er så skånsom mot ditt eget hår. Hadde det ikke vært for festene ville jeg satset på denne typen hår. Her og bruker jeg 90-120 fester. Holdbarheten er 3-4 måneder, men noen kan ramle ut før den tid. Prisen er litt billigere enn keratinfester.
Tape extension prøvde jeg for første gang i sommer. Før jeg skulle flytte til Stavanger. Jeg hadde lest mye bra om tape extension og var ivrig etter å prøve det selv. Tape extension går ut på at man lager en sandwich. Man har en remse med extension og tape, legger litt av ditt eget hår på denne remsen og deretter en ny remse med extension og tape som skal ligge som et lokk på toppen. Det positive med tape extension er at festene gjemmes godt. Man får skikkelig fylde i håret og det faller veldig naturlig. Festene varer i 1-2 måneder før man må feste de opp på nytt. Kan da bruke det samme håret. Alt i alt syns jeg tape extension virket som en skikkelig bra metode, helt til jeg skulle ta dem av. Det var nesten umulig å få ut alt limet/tapen og jeg gikk rundt med små limklumper den første dagen. Mye av mitt eget hår gikk tapt i prosessen og det føltes ut som det gjorde mer skade enn nytte. Dette gjorde meg litt skeptisk til håret. Men de fleste toppbloggerne bruker sånn type hår uten å klage, så kanskje de har en bedre måte å fjerne håret på enn jeg hadde. Prisen er litt dyrere enn keratinfester.
Man kan vel konkludere med at de ulike typene extension både har fordeler og ulemper. Akkurat nå er det viktig for meg å kunne ha håret oppsatt og jeg gikk derfor for keratinfester denne gangen. Skal ha de i til etter jul og så skal jeg la håret mitt få en pause. Clips extension kan jeg jo også bruke. Er bare litt creepy og ta håret av og på hver morgen og kveld, pluss ganske kjedelig. Så jeg satser på at noen utvikler en ny type extension som jeg kan prøve. Det viktigste er at det er skånsom for håret og at festene ikke synes. En ting er i alle fall sikkert og det er at jeg er avhengig av disse hår-greiene. Langt og fyldig hår for the win!
Så da håper jeg at dette kom til nytte for noen! Bare spør hvis det er noe mer noen lurer på ♥
Jeg fniser som en annen fjortis her og det skremmer meg. Haha, av og til så blir jeg så tullete uten at jeg klarer å styre meg hvis dere skjønner. Eller sikkert ikke. Men uansett. I forifjor (huffameg er det virkelig så lenge siden) hadde jeg nettopp flyttet til USA og når november kom fant jeg ut at jeg ville kjøpe meg enda en Canada Goose jakke. Med litt research fram og tilbake fant jeg ut at det var en butikk i San Francisco som hadde en CG – solaris parka og jeg hadde ikke noe annet valg enn å ringe dem. Den gangen var jeg sikkert like fnisete i stemmen som i sted og jeg snakket med en fyr som het Charlie. I en periode ringte jeg og Charlie til hverandre annen hver dag fordi det var så mye styr med bestillingen min av Canada Goose jakken. Til slutt ble det nesten som jeg følte at vi kjente hverandre. Dere vet, noen ganger så finner man tonen over telefonen. Og han hadde en stemme som tilsa at han ville ha et fint utseende også. Haha, weird! I know. Uansett, teorien min om utseende hans stemte da jeg kom og plukket opp jakken. Husker faktisk jeg var litt smånervøs og måtte ha med meg pappa inn i butikken. Jeg møtte Charlie, fikk jakken min og så hørte jeg aldri noe mer igjen før i dag!
// Med tanke på november-antrekket mitt i 2010 skulle man ikke tro jeg ville trenge en Canada Goose. Haha, miss my room in California!
Da jeg i sted ringte til butikken for å bestille en ny jakke, hadde jeg helt glemt den lille “hendelsen” for to år siden. Men med en gang han fyren jeg snakket med sa navnet sitt, kom minnene tilbake. Det verste av alt var at han faktisk husket meg også. Kanskje det var noe med den intense fnisingen min, eller kanskje jeg har en minneverdig stemme. Who knows. Bare så utrolig komisk å tenke på. Han lovte han skulle prøve å skaffe en ny jakke til meg, men var ikke sikkert på om det var mulig. Canada Goose hadde visst blitt vanskeligere med årene. Jeg skulle uansett ringe tilbake på torsdag og så fikk vi ta det der i fra. Haha, føles nesten (men bare nesten) som om jeg bor i USA igjen. Ikke mye har forandret seg siden sist i alle fall.
// Den “berømte” jakken. Haha, fra nyttårsaften i San Francisco.
By the way. Vet at mange av dere er i mot Canada Goose. Har forstått det ut i fra hva dere har kommentert hver gang jeg nevner jakkemerket. Men er utrolig fornøyd med kvaliteten på jakkene, og så kaldt som det blir i trøndelag om vinteren er det nesten nødvendig med en jakke som er laget for å tåle kulde!
Først må jeg bare si at dere er så rause med de fine kommentarene om antrekket mitt. Hihi, blir nesten litt rørt av dere. Dere får meg i godt humør, og det liker jeg. Mr. Trondheim på lørdag var i alle fall veldig gøy. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde så store forventninger. Hva gikk egentlig hele showet ut på? Ville disse gutta klare å lage show, eller ville det bli kleine moments på scenen? Jeg tror jeg kan fastslå at de klarte å lage show, og kanskje noen kleine øyeblikk også. Som da Andreas viste rumpa si til publikum… Men som dommerne sa, den var da i alle fall snasen! Ellers kunne gutta imponere med å bøye en stekepanne, synge without you med David Guetta, strippe av seg skjorta og anonsere at man er singel og ha en liten boksefight på scenen. Innholdet var variert og det var noe for en hver smak. selv hadde jeg sansen for han som prøvde å imponere med å komme med fine komplimenter. Det slår alltid an hos en jente, i alle fall hos meg.
// Mr. Strong man.
Andreas Husby prøver å imponere damene med vin og goodiebag!
Mens Andreas Nygaard tok seg av strippinga!
// Hugo Solis lager show med å gjøre det han kan best.
Vinneren av Mr. Trondheim 2012 ble Roger Berg som hadde en “kosefight” på scenen som han kalte det. Gratulerer til Roger!
// fra venstre: Hugo Solis, Roger Berg, Richard Skog.
// Stine og meg!
Etter showet var det duket for fest på Clarion. Selv fikk jeg litt følelsen av at jeg var på julebord, og lokalet var litt for overfylt av damer. Derfor endte jeg på Down Town med Ida, og Annette på kos. Følte oss kanskje litt for pynta til Down Town, men det var gøy alikevel. Mindre gøy at noen igjen klarte å søle drinken sin på kjolen min. Skjønner ikke hvorfor det må skje hver gang jeg drar ut. Akkurat som om det står, “Hei, jeg kan gjerne bli litt ekstra våt i kveld” skrevet over hele meg. Haha, neida. Nå må jeg slutte å tulle her.
// Sjåfører ringes og iphonebilder tas! Hoho..
Alt i alt en fabelaktig kveld med herlige mennesker, fine kjoler og gode drinker!
Denne søndagen har bare rast av sted. Ble vekket opp etter bare 5 stuslige timer med søvn, og da fikk jeg ikke lov til å sove lengre. Hehe, sånn er det å sove hjemme enn søndag. Har fått gjort unna en del lesing, og ladet opp batteriene til en ny uke. Gårsdagen var kjempemoro, men siden bestevenn ikke har sendt over bildene vi tok enda, kan jeg fortelle dere om Mr. Trondheim i morgen. Har utallige bilder av antrekket mitt da. Prøvde meg på en Hollywood look a like med krøller, diamonds og glittersko og som dere ser på bildene så var humøret på topp til tross for at mr sniffle er på besøk! Ikke spør hvilken pose jeg prøver meg på nedenfor, men regner med Tor Erik (kjæresten til Annette) syns det var veldig underholdene å se på mens jeg “worked the magic”. Hohoh.
// Marylin dress her, glittersko her og smykker fra Snö of Sweden!
Så hvorfor jeg sitter her og spiser en ristet brødskive med smør og hapå, det kan jeg spørre meg selv om. Kanskje fordi jeg sa til han fyren som kjørte meg hjem at jeg skulle rett opp å lage meg mat (etter at jeg hadde tømt blæra) og jeg ikke ville lyge til han. Eller fordi jeg rett og slett var sulten. Utenfor regner det som bare det og jeg er glad for at jeg heldigvis kom meg trygt hjem. Hodet presser på og bihulene er tett, men alikevel sitter jeg oppe og blogger. Spotify spiller gamle klassikere og det får meg til å tenke på han fyren på down town med den verste sleiken i verdens historie. Haha, ikke bra. Tror jeg kommer til å få mareritt om håret hans i natt. Jeg og Ida fikk oss i alle fall en god latter, om ikke annet. Hvordan jeg havnet på down town når jeg skulle være på Mr. Trondheim. Det er et godt spørsmål. Og hvordan Annette ble byttet ut med Ida lurer jeg også på. Men kvelden var fabulous og det er vel det som teller. Ida og jeg skilte oss i alle fall ut med selskapskjolene våre på Down Town. Har ikke opplevd så mye rar oppmerksomhet og sære sjekketriks på lenge. Haha, ikkje bra.
Nå sovner jeg foran Macen og bråvåkner av at facebook tuter og blinker. Haha, god natt da dere. Er vel bare jeg som er våken på denne tiden av døgnet når jeg tenker meg om, så god natt til meg selv!
