I februar er det audition for America’s Next Top Model over hele USA, og tror dere ikke at de kommer til San Francisco lørdag 19 februar. Leste litt på reglene og fant ut at man ikke trenger å være amerikansk statsborger for å delta og filmingen er ferdig like før jeg reiser hjem til Norge.
So the question is…
Syns dere jeg skal melde meg på audition? Det hadde jo vært kult og sett hvordan det hele foregår. Eller hva?
I dag var jeg på lunch med Oula for å feire bursdagen min. En litt tidlig feiring siden jeg reiser bort i helga når den egentlig er. Bestandig koselig å dra ut med henne. Oula er medisinstudent akkurat som meg, så vi har bestandig masse å snakke om. Dessuten virker det som vi har samme smak i gutter, klær og sko. Like it!
Uansett, fikk inspirasjon av denne bloggposten da jeg skulle sminke meg i dag. Har egentlig aldri klart å få til sotede øyne før, men Iselin hadde laget en veldig fin “step by step” på hvordan man skal lage smokey eyes, så denne gangen fikk jeg det til. Tror jeg i alle fall.
Hva syns dere?
Kan du å lage smokey eyes?
Består av en ullkåpe fra Zara (til tross for at det var 18 varmegrader ute), strømpebukse og kjole fra Gina Tricot, skjerf fra Banana Republic og sko fra Steve Madden. (Mine nye yndlingssko vel og merke) Kanskje et litt rart antrekk å velge på en solfylt dag som dette. Ullkåpe og California er to ord som ikke går så godt sammen. Men det er ikke alltid man er like fornuftig.
Vad tycks?
Hender det dere ikke klær dere slik været tilsier?
De siste dagene i januar og begynnelsen av februar bruker jeg bestandig så utrolig mye penger. Er nesten “redd” for å gå innpå bankkontoen min for å se etter hvor mye jeg egentlig har brukt Grunnen til det store pengebruket er fordi alt skal være nytt og fint til bursdagen min. Jeg fikser på neglene, farger håret, kjøper meg ny kjole og ett nytt par sko. I dag var det håret sin tur til og fikses på. Siden jeg prøver å gå for en mer naturlig blondfarge tok frisøren min og ga meg champagne- og sjokolade-striper, i tillegg til high lightsene mine. Ble kjempefornøyd med resultatet. I alle fall mye bedre enn den grusomme etterveksten jeg hadde!
Man ser ikke så godt de mørke stripene på grunn av dårlig belysning på kjøkkenet, men det skal altså være noen brune striper på toppen. Forresten, nesten så jeg dør av skam av å vise dere den etterveksten jeg hadde. Jeg mener, svart/mørk, gyllent og hvitt. Absolutt ikke en god kombinasjon!
Hva syns dere?
På hvilken tid av året bruker dere mest penger?
Da har vi nettopp kommet hjem fra Winter Ball. Har hatt en minnerik aften jeg sent vil glemme. Det var som om jeg bare hadde gått inn i en av high school- og mean girls-filmene mine, og blitt der inne. Crazy, but fun. Da vi først ankom ballet måtte vi blåse inn i et alkometer slik at de var 100 % sikre på at vi ikke hadde drukket. Deretter måtte vi levere fra oss jakker og vesker før vi kunne innta dansegulvet. I begynnelsen var det litt rart å stå å “digge” musikken og shake rumpa, uten alkohol i blodet. Dancemoves’a mine ble liksom ikke helt de samme som de er i beruset tilstand. Da er jeg queen of the dance floor! True story.
På slutten av kvelden var det tid for å kåre ballets konge og dronning. Jeg hadde ingen anelse om hvem vinnerne var, men hyggelig for de som vant. Gutten fikk ei stor kongekrone og jenta en kjempesøt tiara. Etter dette var det tid for slow dance og klining. Kongen hadde dronninga, og Oda hadde Supun. Jeg sto der i den blå kjolen min og plutselig kommer en bitteliten mann opp til meg. “Can you please dance with me?” Han gikk meg til magen og var super nervøs, så jeg hadde ikke hjertet til å si nei. Kan se for meg det var et syn for alle guttene som stod rundt å så på. Må nesten le litt selv, men bare nesten.
Hva er ditt beste danseminne?
Eller, det var kanskje en overdrivelse, men jeg skal i alle fall føle meg prinsesseaktig i hele kveld. Dere skjønner, min søteste søster har invitert meg med på Winter Ball. Ballkjoler, tiara og nylakkkede negler, det er absolutt noe jeg kan leve med en hel kveld. Kanskje noen av dere tenker at er hun ikke litt for gammel til å gå på high school ball, men det er jeg altså ikke. Når jeg først bor i Amerika ville jeg aldri gått glipp av en slik opplevelse!
Før ballet begynner er det en del ting som må gjøres. Brynene må nappes, leggene barberes, håret vaskes og krølles, sminket må legges og kjolen må kjøpes. Travelt dott com, med andre ord. Det er vel bare å sette i gang, dere skjønner… Beauty takes times.
Har dere vært på ball før?
I dag har jeg vært og tatt fransk manikyr with a little twist. Fant ut her en dag at etter jeg klipte neglene mine i høst for å lære meg å spille gitar, har de vokst som aldri før. Nå har neglene blitt så lange at man ikke trenger å jukse med lengden lengre. Negledesigneren min, Julie, er kjempeflink og ga meg kjempesøte negler. Nå kan jeg feire bursdagen min med stil. Enn at det bare er én uke til jeg fyller 21 år! wææ, tiden går så alt for fort.
Bruker dere å ta manikyr?
On the set of Gossip Girl January 27 in New York City. Mr. Westwick are wearing the same type of Hunter boots and Canada Goose jacket as I have. I have to say that I admire his choice of clothing!
Isn’t he pretty?
Som sagt så var denne flyturen mye bedre enn den forrige. På vei til Reykjavik møtte jeg ei islandsk jente som studerer medisin i Oslo. Vi skravlet sammen fra første sekund. Utrolig gøy og spennende å høre om medisinstudiet i Oslo. Praten gikk deretter over til fyren i setet 14 D, som senere skulle vise seg å bli en liten flyflørt! Uansett, det som er litt rart å tenke på er hvordan mennesker kan åpne seg slik for hverandre. Hun fortalte meg sine innerste hemmeligheter og så vet jeg ikke en gang hva hun heter til fornavn. Crazy, men også godt å kunne prate om alt og ingenting til en complete stranger!
Fra Reykjavik til Seattle hadde jeg et litt annerledes selskap. Husker jeg satt der helt alene i sete 12 C og ventet på “skjebnen”. Jeg endte opp med å sitte sammen med en yngre utgave av Alan Harper i “Two and a Half Men”, bare hakke kjekkere. Han var veldig koselig å prate med og enda gøyere var det å se på de rare sovestillingene hans. Jeg mener, det var crazy business. Han satt bøyd framover og sov omtrent i 5 timer. Får vondt i ryggen bare av å tenke på det!
Heldigvis for min del var det andre ungemenn på flyet som ikke brukte tiden på å sove. Rett bak meg satt det en fyr som “fotflørtet” med meg gjennom hele turen. Han hadde så lange ben at de hvite sokkene hans kom borte i strømpebukse-foten min omtrent hele tiden. Når jeg ikke satt og “beundret” sovestillingene til Alan eller fotflørtet med Mr. longlegs, hadde vi fyren på 14 D som fikk min oppmerksomhet. Har aldri utvekslet så mange blikk med noen før, eller smilt så mange rare smil som på denne turen. Det er ikke bestandig så enkelt å utvikle blikk med noen heller skal jeg si dere. Etter 10 sekunder med intens stirring må tilslutt en av “stirrerne” gi seg før det blir alt for ubekvemt. Det skal ikke være enkelt dere. Kan si så mye som at hele utvekslingen-av-mystiske-blikk-prosessen endte med at jeg ble en gammel flybillett rikere. “Her har du billetten min, så kan du sjekke meg ut på facebook om du vil“. Så, om du leser bloggen min Mr. 14 D må jeg nesten si: Hej, hej. Hallå!
Huff, dette ble et langt og ubetydelig innlegg. Men om noen år kan jeg titte tilbake på bloggen og minnes denne flyturen i detalj. Det er ikke verst. Eller hva?
Har dere noen spennende flyhistorier å dele?
Hender det du åpner deg for totalt fremmede mennesker?
Da er jeg kommet fram til Frisco, og ligger nå trygt under dyna mi klar for å innta drømmeland. Flyreisen gikk ekstremt mye bedre denne gangen. Dere skjønner, jeg var omringet av yndlingsunderholdningen min… Gutter! Det kan ikke bli bedre da! Det hjalp og veldig at de var over gjennomsnittet kjekk. Det var akkurat som om flyønsket mitt endelig skulle bli sant! Og det liker vi. Forteller mer om det i morgen. Nå må jeg virkelig gå å legge meg, har ikke sovet på over 26 timer.
God natt, eller god morgen til dere! 🙂
