Dagen i dag har gått i et fra jeg stod opp og fram til nå. Det er ikke før nå, når jeg sitter i flysetet mitt på vei til Trondheim at jeg kan slappe en smule av. Mye av grunnen til at jeg stresser er fordi Stavanger bestemte seg for å ha en bilfri dag i dag. De kunne virkelig ikke valgt en dårligere dag. vi skulle rekke å innom huset til farmor, levere film og besøke farmor på sykehuset. Men det var ingen enkel oppgave når motorveien var stengt og det var kø over alt! Samtidlig skulle vi rekke å spise middag med moren til Daniel klokken 2! Det var forresten superkjekt! Hun er såå hyggelig ♥ Kan fortelle mer om helgen senere. Nå må jeg skru av mobilen for vi er ready for take off!
Meen, det smaker like godt kan jeg fortelle dere! Eller, godt og godt. Etter min mening smaker ikke alkohol noe særlig godt. Drikker det vel mest for moro skyld. Men etter alle forelesningene vi har hatt om hjernen, så burde jeg vel kanskje ikke drikke det. Lærte at etanol trenger lettere gjennom blod-hjerne-barrieren enn vann, og det kan umulig være bra.
Bildet er fra da jeg var hos Annette i Oslo i januar. Gidder ikke å ta noe bilde nå. Er hjemme hos Daniel og føler ikke for å tvinge han til å ta bilde av meg. Men hvem vet. Kanskje etter et par glass med champagne blir det andre boller. Nå skal jeg i alle fall kose meg resten av kvelden, og det håper jeg dere gjør også!
Jeg vet jeg har savnet Stavanger, og jeg tror Stavanger har savnet meg også! Det er derfor jeg nå er tilbake i byen. Jeg skal være her fram til søndagskveld og bare kose meg. Nå skal jeg og “kameraten min” som farmor så fint kaller han slappe av med pizza og red riding hood. Det blir tredje gang jeg ser den, men regner med den er like bra nå som den var på kino i USA i vår. Nå må jeg nesten avslutte blogginnlegget for jeg har en “kamerat” som begynner å bli litt utolmodig. Han har mye heller lyst på pizza og øl (og forhåpentligvis litt kos), enn at jeg skal drive med denne bloggingen.
Siden det er en litt regntugn søndagskveld i Trondheim, tenkte jeg å dele noen bilder fra La Manga som jeg ikke har delt med dere før. Mye grunnet at jeg rett og slett glemte La Manga-bloggingen da fadderukene plutselig startet. Har gått rundt med en følelse i magen at jeg ikke har vist nok bilder eller fortalt nok morsomme historier fra Spaniaturen, så hvorfor ikke skrive litt om det i kveld.
Etter en lang dag på stranda, er det et must å nyte de siste solstrålene på verandaen vår med utsikt over Mar Menor. Her kunne jeg tilbragt hele ettermiddagen og bare nyte varmen å titte ned på alle spanjolene som er på stranda. Helt klart favorittplassen i hele leiligheten vår!
Dette bildet får meg bestandig i så godt humør. Alle vannkrigene jeg og Oda hadde der jeg bestandig måtte rope våpenhvile for å slippe å bli bløt i håret. Klor og blondthår er ingen god kombinasjon, i alle fall hvis du ikke liker grønt hår! Badevakten i bakgrunnen ser så mistenksom ut! What to do, what to doo?
Bilde er av Adrian og meg! Vi hadde en casual kveld på en irsk pub hvor vi drakk øl og pratet om livet. Adrian prøvde å lære meg spansk, men det eneste jeg husker er at hvis noen nyser så sier de “jesus” til prosit! Jo, og så lærte han meg alle dagene på spansk. Så hver gang noen nevnte noe med en ukedag, måtte jeg brife med spanskkunnskapene mine å fortelle hele ukedagregla på spansk!
Dette bildet er tatt på stranda med utsikt over Mar Menor og leiligheten vår i bakgrunnen. Kjenner jeg får skikkelig lyst til å hoppe på neste fly til Spania og nyte siste tiden av august på stranda. I Trondheim er det alt for mye regn.
Dette bildet beskriver Zoco så utrolig godt. Man er “gjennombløt” av svette siden det er 30 varmegrader ved nattestid, og så drar man inn på Pacha hvor en frisk bris møter deg og man blir lykkelig igjen. De har bestandig store vifter som blåser håret til alle kanter, og noen ganger kjolekanten litt for langt opp, men det spiller ingen rolle siden hovedpoenget er å bli avkjølt. Litt irriterende at man så ut som et bustetroll på håret etter på da, men pytt pytt…
Denne kjolen brukte jeg på the white party, som vi var på. Må innrømme at jeg følte meg litt dum, når alle sammen gikk i hvitt. Det ble på en måte litt overkill. Uansett, så var det en veldig hyggelig kveld hvis man ser bort i fra alt dramaet som skjedde tidligere på kvelden.
Dette bildet er fra den siste kvelden ute! Vi hadde egentlig planlagt en rolig kveld hjemme, men da planene fra dagen før gikk i vasken, måtte vi ha en kveld som toppet hele uka. Dessuten ville jeg bruke Jones & Jones-kjolen min en gang til før vi dro hjem.
Kvelden tilbragte vi på Zoco hvor vi møtte verdens koseligste bartender, Hleb. Problemet med å kjenne bartenderen på et utested er at han gir deg alt for mange gratise drikker, og det lover aldri godt.
Senere på kvelden møtte vi en gjeng med tyske turister, og jeg har aldri vært så glad for å møte noen som snakket skikkelig engelsk igjen. Tror jeg var litt lei av spanjolene og deres iherdige forsøk på å prøve så godt de kan. Var godt å kunne føre en normal samtale med noen andre enn min søte lillesøster.
Nå begynner det vel å bli nok bilder dere. Regner med de fleste datt av lasset for lenge siden! Jeg kunne fortsatt i evigheter, La Manga er og blir en fantastisk plass!
Utsikten fra leiligheten i La Manga er så fin. Jeg kan gjerne sitte timesvis ute på verandaen å bare nyte utsikten, la tankene vandre og fundere over livet. Det eneste som mangler er en kjekk gutt å dele øyeblikket med. Solnedgang, varme og en kjekkas ved din side. Bedre blir det ikke!
I går skulle egentlig være en rolig kveld hjemme i leiligheten, men da vi avslørte en løgn ble planene fort endret og vi endte opp med å dra ut på Zoco! Lite visste vi da at vi hadde en dramafylt kveld i vente. Eller, vi kunne vel egentlig forutse det når jeg tenker meg om. Kjenner det skal bli godt å komme hjem til Norge nå å slippe unna alt dette styret. Det komiske ved hele opplegget er hvis man drar tilbake akkurat 1 år i bloggarkivet mitt finner man et lignende innlegg om Spania, drama og hjemlengsel. Haha, jeg begynner å se et dårlig mønster her nå.
Uansett, brukte den samme kjolen fra forrige lørdag for å se forskjell på brunfargen etter en uke i Spania. Klarte i alle fall “målet” mitt om å få brun rygg til Jones & Jones-kjolen min.
I det siste har Oda og jeg fått en åpenbaring når det kommer til Spanjoler. Vi har funnet oppskriften på hvordan en ekte spanjol skal være, og jeg tenkte å dele den med dere.
For det første må du ha drøssevis med venner. Alle spanjolene jeg kjenner har nettverk større en facebook og jeg syns ikke de gjør annet enn å gå rundt å kysse på hverandre. Et kyss på hvert kinn, og det er veldig viktig at du får med smaskelyden! Hvis ikke blir det ikke riktig. Uansett, venner er viktig og det er ekstra kult hvis du har en ny person til å kjøre rundt på deg hver kveld. Da sender du i alle fall ikke ut signal om at du er venneløs.
Det er også viktig at man er glad i drama. Senest i går hadde vi en liten dramatisk seanse i leiligheten. Først kunne vi ikke gjøre annet enn å le av det, men da vi senere på kvelden forstod at vi hadde valgt feil, var det ikke like moro lengre. Karma is a bitch my friend. It will come back and bite you in the ass!
Man må også være et nattemenneske og forbrede seg på å dra ut hver kveld til tross for at man skal på jobb klokken 9 morgenen etter på. En ekte spanjol drar ikke ut før klokken har blitt 12, og er du ekstra kul venter du med å gå ut til klokken har blitt 1. Klokken 5-6 kan du begynne å tenke på å dra hjem, og forberede deg på bare 3 timer med søvn. Bah, jeg blir sliten og trøtt av å bare tenke på det. Glad jeg er en skikkelig turist, og kan være fyllesyk ved bassengkanten i stedet!
En siste ting man må “være” for å være en skikkelig spanjol, er å være dårlig i engelsk. Gudene vet hvor mange ganger jeg har slitt med å kommunisere. Senest for en liten time side. Da den alt for kjekke badevakten kom bort og snakket med Oda og meg. Jeg må vel bare innse at spanjolene alltid vil være dårlig i engelsk, og heller gi dem creds for at de i alle fall prøve å kommunisere. Man kan forstå mye ved å bruke tegnspråk og samtalene blir faktisk mye mer morsom når man iherdig illustrerer at man vil dra til stranden å svømme sammen.
Denne “listen” kunne helt klart blitt mye lengre, men nå må jeg nesten dra den gyllenbrune rumpa mi ned til bassengkanten for å fortsette bruningsprosessen. Forresten, vil bare påpeke at dette er min oppfatning av spanjoler, og trenger absolutt ikke å stemme med alle sammen!
I går vet dere, da skulle vi feire bursdagen til kompisen vår David som ble 20 år. Planen var å dra ned på stranden når mørket hadde senket seg for å nattbade og ha det gøy. Men det ble en liten endring i planene. Ikke en direkte endring, men mer en kalkulasjonsfeil. Jeg hadde sett for meg at vi skulle svømme litt, og oppføre oss eksemplarisk, men da jeg så at de ankom stranden med 4 flasker champagne burde jeg skjønt bedre…
(Er ikke dette idyllisk, så vet ikke jeg. Stranden vi var på i går kveld, rett utenfor leiligheten!)
Det første som hender er at David spretter den første champagneflasken og spruter champagne overalt. Fortvilet prøver jeg å springe fra hele seansen, men med min flaks så velger han å springe etter meg å sprute champagne i hele håret mitt! Oh joy… Det neste som hender er at Daniel skal tøffe seg for Oda og kaster en freaking glassmanet etter meg! Jeg står der og aner fred og ingen fare og plutselig får jeg en glassmanet på skulderen! Jeg ble så sur at dere kan ikke forestille dere det! Jeg setter igang det høyeste og mest usjarmerende hylet i verdens historie. Jeg tror jeg har skremt de stakkars spanjolene for resten av livet! Jaja, man får det ikke mer moro enn man lager selv er det vel noe som heter.
Må forresten legge ut et priceless bilde fra i går! David skulle få et bursdagskyss på kinnet fra Oda og meg, og Daniel bestemte seg for å være med på bildet. Hva i alle dager han driver på med, vet jeg ikke. Vet bare at jeg ler så jeg får vondt i magen hver gang jeg ser på bildet.
Logger inn på bloggen for å fortelle dere om min irritasjon over spanjoler som skal lage drama. Tror enda ikke jeg har opplevd en sommer, høst eller vår her som har vært dramafri. Tror de må elske drama, intriger og furnuft kjærllighet. Er i alle fall det samtalene dreier seg om. Men, jeg får slutte å bry meg. Det er ikke lenge til jeg er tilbake til Norge nå. Apropo Norge, hadde den koseligste skypesamtalen i natt! Det var helt klart nattens høydepunkt! ♥
Nå er det tid for å sove igjen. Nattinatt kjære lesere!
Siden sist gang har det skjedd mye rart. Eller det har vel ikke skjedd så mye spennende, men det er spennende for meg kanskje. Første irritasjonsmoment er at jeg lå alene i sjøen i går i 2 timer. Haha, jeg bestemte meg for å droppe shoppingen de andre skulle på (hørt noe så overraskende før?), og ble igjen helt alene og forlatt. Eller, jeg hadde flytemadrassen, han var min trofaste venn! Så i 2 timer lå jeg ute på havet, og hadde lite peiling på begrepet tid. Jeg lå der og pugga de overflatiske ryggmusklene og ble kjempe irritert når jeg bare husket 10 av 11!
Uansett, pointet var at i løpet av den tiden har jeg selvfølgelig klart å bli solbrent på ryggen. Jeg ser egentlig brun ut, men det kjennes ikke sånn ut! Så i dag må jeg ta det litt med ro i sola, og heller sitte inne å blogge for dere. Neida, tulla! Skal ut å sole framsiden min etter jeg har postet dette innlegget!
Da det tilslutt ble for ensomt fikk jeg Adrian til å komme over og tvang han til å være fotograf! Noe som jeg ikke angrer et sekund på. Han tok hundrevis av bilder, og de var alle sammen utrolig kule! Han hadde skikkelig peiling på vinkling, zoom og plassering. Og tok seg tid til å forsikre seg om at bildene ble bra, i stedet for å bare knipse i vei. Skal legge ut bildene senere i dag, men en liten smakebit kan dere få.
Senere på kvelden dro vi på pub for å drikke øl og spille biljard. Kjempekoselig, og ekstra gøy når Adrian prøver å lære meg spansk. Hittil kan jeg si alle ukedagene, spørre om denne er ledig og fortelle at jeg er trøtt. Ellers er det veldig gøy å være sammen med Adrian. Han er en person det aldri blir flau stillhet med. Han prater i vei, og humøret er alltid på topp. Bare synd han fortalte meg noe jeg ikke helt vet hvordan jeg skal tolke. Og for å toppe dette ble jeg ringt opp av han fyren som “hater” meg fordi kjæresten hater meg. Hun skulle slå meg hvis jeg var så tøff at jeg turde å vise meg i La Manga. Haha, så tragisk. Men uansett, han ringte meg for å fortelle at han ville møtes. Jeg skal love dere at jeg ikke skjønte mye. Kanskje det er en felle? Haha, hvem vet.
