Edit: (dette ble skrevet i går men fikk ikke til å poste det før nå. Derfor alt mase om søndagstema)
Jeg tror søndagstemaet må ha påskefri. Er nettopp ferdig med å lese for dagen og er så utrolig sliten innvending. Det tar på å lese side opp og side ned med fakta stoff. Samtidig er det på engelsk, og jeg må oversette det hele til noe fornuftig i hodet mitt. Kan mildt sagt si at jeg er sliten. Resten av kvelden må jeg bruke på noe som ikke krever så omfattende hjerneaktivitet. Kanskje jeg setter på en skikkelig chick flick, eller begynner å pakke. Vi får se. Jeg stemmer for det første. Pakke kan jeg gjøre i natt. Haha!
For at dette ikke skal bli et helt meningsløst innlegg kan jeg fortelle om lørdagen for to uker siden. Har enda ikke skrevet noe om hvordan jeg opplevde utelivet i Paris. Ikke det at jeg erfarte det i så stor grad. Var en kveld. Fra 00.00 til 06.00. Kom hjem helt utslitt, men samtidig masse energi, snokte rundt på facebook, hadde en stykk snorkende Daniel på siden av meg og følte at livet var herlig. Vi endte opp på et utested/restaurant som het Matignon etter anbefaling fra Unni. Førsteinntrykket var at det var classy og stilfult, og jeg var kjempefornøyd med at vi endte der.
Vet ikke om jeg skal fortelle i detalj hva som skjedde den kvelden. Det kan vel både være morsomt og uinteressant på en gang. Hehe, gjelder om å begrense delingen. Uansett, det første som hendte var at hverken Daniel eller jeg visste hvor vi skulle gjøre av oss når vi kom. Det var en lang kø for å komme inn, og vi stod litt uten for å vurderte saken. Etter litt pushing fra meg gikk Daniel bort til dørvakten og vips så var vi inne. Hehe, ikke noe å bekymre seg for med andre ord. Utestedet var nede i kjelleren og Daniel og jeg fant oss et bord å sitte ved. Etter et par drinker eller to, kom det en dame bort til oss for å fortelle at bordet vi satt ved tilhørte kunden hennes og vi måtte flytte oss (noe som betydde å stå) haha. Gjett om jeg ble sur/flau/irritert da. Flaks for oss at jeg hadde smilt til mannen på nabobordet som var sammen med ei jente i Burberry støvler (Daniel og jeg kalte henne bare for dama med Burberry støvlene skjønner dere). Anywas, smilet førte til en invitasjon til bordet hans og kvelden var “reddet”
Resten av kvelden gikk med til det man vanligvis gjør på et utested. Dere vet, danse, sippe på drinker, prate med personen som sitter ved siden av deg, smile og ha det gøy. Det er vel ikke så mye mer interessant å si om det. Jeg var i alle fall i godt humør! Kanskje litt for godt humør også, om det er noe som heter det. Det er så lett at godt humør kan bli forveklset med fjollete og fnisete, og det vil man ikke ha noe av.
Må forresten skryte litt av meg selv og fransken min. Hehe, jeg hadde tross alt fransk 5 år på skolen og da Bruno (han fyren vi delte bor med) ikke kunne et ord engelsk var jeg nødt til å tvinge frem glemt kunnskap. Var overrasket over hvor mye jeg husket når jeg var nødt til å huske. Samtalene våre var egentlig ganske komiske. Jeg prøvde å snakke sakte engelsk, han så ut som et spørsmål tegn. Jeg bruker armer og snakker fransk med dårlig aksent, han smiler og ler og sier “Tu es tres jolie!”. Haha. Var uansett koselig å prøve seg på en samtale på fransk. Etter klokken hadde på et magisk vis blitt 05.30 var det på tide å ta med seg Daniel (som absolutt ville bli igjen) og dra hjem.
Ser det ikke gøy ut?
