Silikon – aldri i verden!

Jeg har forstått det sånn at utrolig mange av dere har blitt såret når dere leste dette innlegget! Det var absolutt IKKE det som var hensikten bak innlegget. Noe av det verste jeg vet, er å såre andre mennesker, derfor tar jeg det bort. Slik at andre skal slippe å føle seg fornærmet av innlegget mitt som ble skrevet i ren frustrasjon på grunn av en tåpelig kommentar. Noen ganger så tar følelsene overhånd, og da kan det hende at man skriver noe som man i ettertid ikke mente så bokstavelig.

Selv vil jeg ikke ta silikon, og jeg er lei av å høre fra andre at jeg har tatt det. Men jeg hakker ikke ned på andre som har lyst på silikon. Som Anonym skrev under her, så har ei venninne i omgangskretsen min hatt silikon, og jeg ser absolutt ikke ned på henne av den grunn.

Jeg aksepterer det at andre som ikke har vært like heldig med puppestørrelsen, vurderer det å ta silikon. Men jeg ber dere også tenke dere nøye om før dere går så langt som å legge dere under kniven. I noen tilfeller kan man ende opp med en myk og en hard pupp, fordi det blir dannet en kapsel rundt brystvevet på grunn av fremmedlegemet som har kommet inn i kroppen. Det er absolutt ikke noe moro. Nå er ikke jeg noen ekspert på silikon og bivirkninger, men jeg er ganske sikker på at det ikke er en problemfri prosedyre!

Håper de som ble sint, sur, irritert på silikon-innlegget mitt, skjønner at jeg ikke mente å såre noen andre. Det var rett og slett et frustasjonsinnlegg som egentlig ikke førte så mye godt med seg!

Galehus!

Nå har jeg to søsken som irriterende nok virrer rundt meg, for å gjøre alt de kan for at jeg ikke skal skrive et blogginnlegg til dere. Jeg prøver diskre å fortelle at det er barnslig, men da gjør de bare alle de små triksene de kan for å få meg til å le, og så kan jeg ikke gjøre annet enn å le! Nå bruker de bakhodet mitt som målskive, mens de skyter store ballonger rundt om i stua! Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le, men jeg burde vel egentlig sette pris på at de bryr seg om meg! Det hadde vært utrolig kjedelig å være enebarn!


//Er ikke jeg en søt sjørøver, så vet ikke jeg!

Har dere mange søsken?

snudd opp ned!

Ettermiddagen har jeg brukt på å lese om cellene i hjernen, og snakke med en gammel flamme. En gammel flamme hørtes litt sært ut, men velger å kalle han det, i “frykt” for at noen skal skjønne hvem det er. Ikke at det er så farlig i grunn, men av og til liker jeg å holde ting litt hemmelig. Uansett, det jeg skulle fram til er at forholdet vårt er ganske snudd på hodet. Før gikk det ikke mer enn 10 minutter, og så var vi i tottene på hverandre. Mens nå har vi brukt ettermiddagen på å snakke om gutter, og hva jeg skal gjøre med tanke på “the love life”.

Av en eller annen grunn er jeg avhengig av andres synspunkter, og det blir ekstra bra når det er en gutt som gir meg rådene. Da får jeg innsikt i hvordan en gutt ville tenke om saken, og rådene jeg får stemmer kanskje bedre enn de jeg ville fått fra en venninne.

Men samtidlig må jeg nok passe meg litt. Har brent meg på å få gutteråd fra en annen gutt før. La oss bare si det sånn, det endte ikke bra! Haha, noen ganger bør jeg tenke meg om før jeg velger samtalepartner. Det minner meg på at jeg venter en skypesamtale fra Lotus Elise. Håper han ringer snart. Jeg er utolmodig!


Hvem bruker dere å snakke om gutteproblemer med?

A picture..

I gårkveld postet jeg dette bilde på facebook for å få til å laste det ned på mobilen slik at jeg kunne sende en natta-mms til en viss gutt med superkjekk dialekt! Lite visste jeg at dette bilde skulle gi meg så mange muligheter som det gjorde…

I løpet av sekunder tikket den første meldingen inn, som var fra en fyr som egentlig skrev noe upassende, men så hadde han en litt morsom tvist på den, så jeg lot det gå uten alt for mye kjefting. Dette er hva han skrev.

Deretter fikk jeg et tilbud fra en venninne om jeg ikke ville stå modell for henne, noe som var utrolig hyggelig! Stiller i alle fall opp om du trenger meg. Like etterpå blir jeg bedt ut på date av en fyr i Trondheim, og så blir jeg kontaktet av en annen fyr som vil ha meg med til syden om 3 uker! Shit, ble nesten litt for mye av det gode på en gang. Sydenturen hadde vært veldig gøy, men med vettet i behold kan jeg nok ikke takke ja. Får heller kose meg med et strandbilde fra La Manga!

Litt morsomt å tenke på at et lite bilde kan skape så mange “muligheter”. I alle fall når jeg egentlig hadde planlagt å slette det etter på. Fikk forresten ikke til å legge det inn på mobilen, så ble aldri noen natta-melding. Kanskje en annen gang!

Hva syns dere om bilde?

The irritation list.

I går gikk virkelig ikke verden min vei, og da begynte jeg å tenke på hva som egentlig irriterer meg for øyeblikket. Klarte å komme fram til 5 punkter som jeg tenkte jeg skulle dele med dere.

Det første punkte på listen må bli når fremmede setter seg ved siden av deg på bussen, selv om alle plassene bak deg er ledig! Det er absolutt ingen grunn til at personen akkurat måtte sitte på den plassen, og det er bare irriterende når knærne eller albuene hele tiden møtes i pinlige øyeblikk. Når jeg tok bussen hjem på søndag var jeg så heldig å få en slik mann ved min side. Selv om nesten alle setene bak meg var ledig. Det mest irriterende var at han stirret på meg så og si hele bussturen. Hadde det vært VM i stirring hadde han helt klart stukket av med seieren!

Punkt nummer to må bli røyking på St. Olav. Selv om området rundt sykehuset er røykfritt (altså det er forbudt å røyke her) ser det ikke ut som flertallet bryr seg om denne biten! og det irriterer meg grenseløst. Hater når jeg venter på bussen, eller går mellom de ulike forelesningssalene og puster inn sigarettrøyk fra irriterende røykere! Av og til har jeg bare lyst til å gå bort til dem for å fortelle at dette er et røykfritt område, men har hittil bare bitt tennene sammen. Jeg vil ikke være uhøflig heller.


Neste punkt på irritasjonslista er mennesker som søler/kaster øl på deg ute på byen. Ser du en fyr på dansegulvet som står der med et ølglass, er du dømt til å få litt ølsmak på klærne dine. Det er nesten en umulig oppgave og både danse og drikke øl samtidig! Det som er irriterende med dette er mennesker som tømmer øl på deg med vilje. Vet ikke hvor vanlig dette egentlig er, men i løpet av den siste måneden har det skjedd meg 2 ganger! Akkurat som om jeg går rundt med et skilt hvor det står: Her er jeg, kast gjerne øl på meg!

Irritasjonspunkt nummer fire er gutter på facebook som ikke tar hintet. Chatten min har en tendens til å bli nedspammet av mislykkede forsøk på flørting Denne smørjen har jeg vel bare meg selv å takke for. Siden jeg har godtatt så mange mennesker jeg egentlig ikke kjenner. Hver gang jeg klager på dette til Oda, sier hun bare til meg: “Hvorfor tar du ikke bare og sletter dem fra vennelista di en gang for alle?” Haha, ingen medlidenhet å få der i gården nei. Burde vel kanskje følge rådet hennes å slette de irriterende, men litt søte, guttene.

Det siste jeg irriterer meg over for denne gang er at senga jeg har lyst til å ligge i, i natt er 834 kilometer unna meg! Bah, life sucks sometimes! 

Sånn, det var godt å få ut alt jeg irriterer meg over. Nå kan jeg gå tilbake til å være alt for positive og optimistiske Hanna.

Noe spesielt dere irriterer dere over fortiden?

The good feeling!

Dere vet den følelsen man får når man “sliter” seg gjennom en lang uke på skolen, og så kommer endelig helgen man har gledet seg lenge til at skal komme, og man føler bare at livet er herlig. Den følelsen sitter jeg med nå! Har tjuvstartet litt på helgen, og tatt meg fri fra en hektisk hverdag for å reise til Stavanger. Leggene er nybartbert og glattere enn babyhud. Huden er smørt inn med lotion og følelsene er satt i sving av en romantisk scene fra gøy på landet! Bedre kan det nesten ikke bli, selv om jeg sitter her alene i den svarte skinnsofaen min.

 Are you guys happy? 

Breath!

Akurat nå finner jeg det veldig vanskelig å puste. I det ene øyeblikket sitter jeg og sipper over en gossip girl-episode, mens i det neste øyeblikk blir jeg helt gal over at jeg aldri får svar! Så kan det plutselig komme en god sang på spotify-listen min, og humøret skrus opp hundre hakk! Baah, disse humørsvingningene går meg virkelig på nervene! Hvorfor kan jeg ikke bare være frisk, og heller bruke tiden min på å lese, eller noe mer givende som å svare ferdig spørsmålene til spørsmålsrunden? Det er en del av dere som har etterlyst svarene, og de kommer så fort denne kroppen begynner å samarbeide med meg!

Så nettopp en gossip girl-episode hvor Blair ikke får viljen sin og begynner å furte! Det var akkurat som å se seg selv på film. Hun oppførte seg akkurat slik som jeg ville ha gjort. Hver gang jeg ikke får viljen min eller blir sur, slår jeg meg vrang og går fra alle sammen for å furte. Jeg har en eller annen rar oppfatning om at hvis jeg bare er ensom og alene lenge nok, vil noen synes synd på meg og så får jeg viljen min alikevel! Haha, ikke bestandig at det fungerer, men det er mye bedre enn å slå med dørene og hyle og skrike til halsen blir sår!

Hvordan er dere? Furter dere til vijlen deres, eller slår med dører og er vrang?

Bokeh-bilder!

Da søte Emma laget et innlegg for meg der hun forklarte hvordan man redigerer Bokeh-bilder, hadde jeg ikke noe annet valg enn å prøve å lage et selv. Har bestandig syns det har vært så fint, men aldri helt skjønt hvordan man får det til, så innlegget til Emma var ganske lærerrikt. Du kan lese om hvordan man lager Bokeh-bilder her.

Jeg har brukt formiddagen til å prøve meg litt fram, helt til Macen kunne fortelle meg at det er ikke er igjen noe lagringplass! Haha, så nå må jeg begynne prosessen med å slette litt bilder. Har jo tros alt 25 000 av dem.

Hva syns dere om Bokeh-bilder?