Fikk et gavekort på hundrekroner på n to the elly og siden jeg har gitt meg selv bruke-pengene-mine-forbud, måtte jeg prøve å finne noe til 60 kroner siden frakten kommer på 39. Det var ikke en enkel oppgave, men endte til slutt opp med denne korall-fargede cut out kjolen fra Elise Ryan. Er ganske så fornøyd skal jeg si dere. Er ikke hver dag man får en kjole i posten, uten å betale for det. Hehe, eller når jeg tenker meg om så hender det av og til. Jeg har størrelsen x-small, men syns faktisk at den var bittelitt stor i størrelsen. Må bare komme meg til varmere strøk hvor jeg forhåpentligvis kan bruke den. Absolutt en fin og billig gave til seg selv eller noen andre. Det er jo tross alt snart jul!
.. og ikke i en positiv forstand. Jeg var egentlig ikke i humør for å gå ut i går, men tenkte at en flaske med sprudlevann ville skifte på humøret. Det gjør som regel det. Men det å gå ut på byen er ikke like gøy når man har kjæreste. Det er ikke til å unngå at det er et skikkelig kjøttmarked der ute, og det finnes så mye rart. Man kan selvfølgelig gå ut med jentevenner og ha det gøy med dem, uten gutter. Men når vennene du går ut med er single, blir det som regel involvert en gutt eller to. Det verste var han fyren som var så sykt høy på pæra. Han bare “vet du hvilken skole jeg går på?” “Jeg går faktisk på BI”. Jeg skjønte ikke om det skulle være imponerende eller ei. Jeg fant i alle fall ikke han en smule imponerende. Heller mer irriterende. Jeg skjønner meg heller ikke helt på gutter. Eller så er det bare meg som savner Daniel så fælt at jeg setter ut piggene når det motsatte kjønn nærmer seg. Haha, det er litt priceless. Jeg lever i alle fall opp til de svarte piggskoene jeg brukte i går.
Det som gjorde kvelden enda “bedre” var at skoene mine ble stjålet! Dere skjønner, jeg har bestandig med et ekstra par sko ute på byen slik at jeg slipper å gå hjem i høye hæler og da jeg skulle hente de svarte støvlettene mine på RAUS i går var de helt borte. Jeg skjønner det ikke. Hvem ved sine fulle fem stjeler et par sko ute på byen? Merker jeg blir irritert og lei bare jeg tenker på det. De skoene har varmet føttene mine i sitt tredje år nå, og plutselig er de borte. Får bare håpe personen som tok dem angrer, og leverer de tilbake på RAUS.
Dagens trøst har derfor vært å kose med Luna. Den lille hårballen får meg i alle fall i godt humør. Trenger det etter gårsdagen. Hehe, det var forresten ikke bare mas og tjas ute i går da. Hadde det kjempegøy på jenteforspill med Annette og noen fra jobben hennes. Frøken A får meg bestandig i godt humør med det sprudlende humøret sitt og den eventyrlystne personligheten. Det blir med andre ord ikke kjedelig rundt henne. Anywho, nå skal jeg kose litt mer med Luna og lære henne high five. Ble så inspirert av hunden til Carin Elise i går.
Jeg har plutselig blitt tante Hanna til den lille kattungen til Oda og Øystein. Oda er i USA og Øystein på Oppdal, så da havnet kattepusen hjem til oss for helgen. Jeg har enda ikke hilst på denne lille krabaten og jeg tror hun syns jeg er litt skummel. For hver gang jeg prøver å løfte henne opp for å kose, setter hun klørne i meg og hopper ned. Hahah, jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Det eneste hun vil er å hoppe fra sofa til sofa, sprette opp i vinduskarmen og gjemme seg bak TVen. Jeg prøver fortvilt å lese på gastromedisin, mens Luna sniker seg bak meg for å angripe håret mitt. Tror jeg kan glemme lesingen for en stund! Denne kattepusen er virkelig hyperaktiv. Blir ikke kattunger slitne tilslutt? Må innrømme at jeg aldri har passet på en før. Selv vil jeg bare kose, men det er hun ikke interessert i. Til tross for at hun skraper opp sofaen, river meg i håret og bekker ned mamma sin blomstervase så kan jeg ikke bli sint. Hun er jo tross alt bare en søt liten kattepus!
Noen tips til å få henne til å roe ned et par hakk?
