Du Luna, du Luna..

Jeg har plutselig blitt tante Hanna til den lille kattungen til Oda og Øystein. Oda er i USA og Øystein på Oppdal, så da havnet kattepusen hjem til oss for helgen. Jeg har enda ikke hilst på denne lille krabaten og jeg tror hun syns jeg er litt skummel. For hver gang jeg prøver å løfte henne opp for å kose, setter hun klørne i meg og hopper ned. Hahah, jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Det eneste hun vil er å hoppe fra sofa til sofa, sprette opp i vinduskarmen og gjemme seg bak TVen. Jeg prøver fortvilt å lese på gastromedisin, mens Luna sniker seg bak meg for å angripe håret mitt. Tror jeg kan glemme lesingen for en stund! Denne kattepusen er virkelig hyperaktiv. Blir ikke kattunger slitne tilslutt? Må innrømme at jeg aldri har passet på en før. Selv vil jeg bare kose, men det er hun ikke interessert i. Til tross for at hun skraper opp sofaen, river meg i håret og bekker ned mamma sin blomstervase så kan jeg ikke bli sint. Hun er jo tross alt bare en søt liten kattepus!

Noen tips til å få henne til å roe ned et par hakk?

9 kommentarer

Siste innlegg