Jeg er som sagt hjemme i helga, og har ikke tatt med meg noen annet enn den buksa jeg kom i og en svart genser. Hadde bare planer om å være hjemme å lese, så tenkte at jeg ikke trengte den store garderoben til det. Som sagt har jeg koffert-skrekk, så hvorfor drasse med seg mye unødvendig når man ikke trenger det. Anywho, med mangel på klær (Har bare noen av klærne mine fra ungdomskolen, og det er virkelig ikke et syn for øyet.) må jeg ty til andre midler. Som nettoppshopping. Selv om det er søndag og hviledag, føler jeg for å kle meg i kjole, skinnjakke og høye hæler! Ååh, sola får meg sånn i godt humør, at hadde det ikke vært for at eksamen nærmer seg skulle jeg virkelig tatt på meg finstasen og dratt ut en søndagsformiddag. Minner meg om alle søndagsbrunchene i San Francisco. Det hadde vært noe i dag. Da skulle jeg helt klart rocket dette antrekket!
Kjolen finnes her, sko her, skinnjakke her, solbriller her og veske her.
Kom nettopp hjem fra bestevenn etter og hatt filmkveld med henne og moren. (koselig, spesielt da mammaen til Annette begynte å snakke om gutter!) Anyways, da jeg kom hjem hit var det et bråk uten like. Lillesøster feirer “bursdagen” sin og bestemte seg for å ha en høylytt fest inne i stua. Det hadde vært vel og bra, hadde de bare oppholdt seg i stua. De var ikke å se noen sted, men musikken sto på for fullt! Måtte bare filme en liten filmsnutt for å vise dere hva jeg mener. Oh, nå ringte nettopp Lotus Elise, så da må jeg avslutte her. Snakkes i morra sweeties!
Tar meg litt fri fra dagens leseplan og tenkte å svare på noen spørsmål som jeg enda ikke har svart på. Har en hel haug på lager, og lover at svarene kommer etter hvert. Dagens spørsmål er fra Mari og lyder som følger:
Du, det vil jeg faktisk gjøre. Og jeg ser ikke på det som en negativ ting heller, selv om jeg kanskje burde gjøre det. Jeg har helt angst for å bli voksen, få egne barn, få massevis av ansvar, være hjemme om kveldene, gifte meg and the list goes on. Jeg er virkelig ikke klar for voksenlivet enda. Det er så mye mer jeg vil gjøre som ungdom, så mye jeg vil oppleve at jeg har ikke tid til å bli voksen helt enda. Dessuten skremmer tanken meg litt. Ikke det at jeg føler jeg er i faresonen for å nærme meg voksenlivet. Jeg har vel en del år til før jeg blir sett på som en voksen person. Håper i alle fall det. Uansett, det jeg tror er at jeg holder litt på denne barnslige siden av meg, slik at jeg ikke skal bli oppfattet som en voksen. Hvis det gir noen mening? Jeg kniser av de dummeste ting, roter på pikerommet når jeg er hjemme hos mamma og pappa, kan ta dumme avgjørelser, sminker meg litt i overkant ++. Ikke det at jeg helt vet hva som defineres som barnslig, men jeg føler at jeg godt kan være barnslig til tider uten noe problem. Merker også at dette forsvinner litt etter som årene går, og jeg blir nok mer og mer voksen-ish i oppførselen min. Men jeg tror det er viktig å være litt barnslig en gang i blant. Hvis jeg bare skulle vært skoleflink og tatt alt seriøst, hadde jeg nok gått på vegen. Man må unne seg å være barnslig, le og dumme seg ut en gang i blant.
Jeg vet ikke helt hva som menes med dette spørsmålet? Problemer i ungdomstida kan være så mangt. Depresjoner, kroppslige problemer, krangling med venner og familie, usikkerhet ++. Jeg tror ikke noen går gjennom ungdomstiden uten å oppleve noe av dette. Men når jeg tenker tilbake på meg selv så hadde jeg vel så og si ei ganske fin ungdomstid. Det var et kroppslig problem jeg slet en del med. Jeg har aldri nevnt det her på bloggen før, og jeg vet ikke om jeg er helt klar for å nevne det enda heller. Vi får se. Føler jeg deler så mye med dere at jeg nesten ikke har noe for meg selv. Vet ikke om det er helt sunt det heller. Bortsett fra dette så kranglet jeg lite med folk. Husker mamma og jeg hadde en stor kranger da jeg gikk i 8ende klasse da. Det var over en gutt (selvfølgelig), og vi ble vel aldri enige. Hehe, den dag i dag skjønner jeg henne litt. Men syns fortsatt at hun var alt for streng! Depressiv har jeg aldri vært. Er det noen som prøver å se det positive i alt og alle, så er det meg. Kan selvfølgelig være trist og lei en gang i blant, men livsfilosofien min er og være positiv og glad. Usikker var vel jeg også, som så mange andre er i den tida. Men da jeg ble konfirmert begynte gutter å legge mer merke til meg, og da ble jeg mer og mer confident for hver dag som gikk. Nå har jeg opplevd så mye og vet å ha troen på meg selv.
// 15 år gamle meg. Hvorfor klippet jeg meg lugg. Blæ, savner langt pannehår!
Er dere barnslig? og hvordan er/var ungdomstiden deres?
Litt på etterskudd med trekningen av personlig-notatbok-konkurransen, er så mye lesing at jeg glemmer av resten av verden. Haha, på tide å gjøre noe annet snart kanskje. Eller, egentlig ikke. Men uansett, random.org sa at kommentar nummer 56 skulle vinne og den heldige var frøken Sofie Årstein Bjørnback. Jeg har sendt mailen din videre til personligalmanakk.com, så snart får du en mail fra dem med premien din.
Lover det ikke blir lenge til neste konkurranse, så det er ingen grunn til bekymring! Kanskje jeg skal kjøpe et par high heels å lodde ut. Vi får se!
Er heldigvis blitt bedre, i følge mamma aka fastlegen min, så har jeg vridd overkroppen for mye under trening og fått strekk på interkostalmuskulaturen slik at det gjør vondt når jeg puster, siden ribbeina da rører på seg. Hehe, anywho. Sitter her og savner La Manga. Gleder meg til jeg skal dit i begynnelsen av august sammen med kjæresten, bestevenn og kjæresten hennes! Whoho, skikkelig kliss-klasj-tur i forhold til de turene jeg har hatt der før. Men forandring fryder. Gjør det ikke? Skal være der en uke med lillesøster først da, for å mimre tilbake og bli brunere enn Daniel. Ah, kan det ikke bli sommer snart da. Vil ha ferie, sol og fri!
Selv om jeg digger den sangen, så gjør det ikke godt når det gjør såå himla vondt! Iiih, det gjør seriøst vondt å puste! Merket det etter at jeg kom hjem fra 3T i sted. Prøver å ligge her helt stille og bare puste overfladisk, men det hjelper ikke så mye. Det er akkurat som noen stikker meg med kniv midt på høyre side av ribbeina! Noen som har opplevd noe lignende og vet hva jeg kan gjøre for at det skal bli bedre? Håper virkelig dette går over snart, så jeg kan dra inn til Trondheim og møte bestevenn. Hun ville på kino, så da blir det en liten date på meg! whoho.
Nå har jeg en stykk storebror liggende på tuttiluttene mine, og en stykk lillesøster som ligger på leggene. Ikke spør meg hvordan det gikk for seg. Jeg sitter i stua og leser på autoimmunitet og så plutselig har jeg to stykk søsken liggende over meg. Kanskje de savnet store- og lillesøsteren sin som vanligvis bor på byåsen. Litt søskenkjærlighet er vel bare bra en gang i blant. Tok og smasket Oda i øret i sted. Ser for meg at hevnen er søt. Ma big brother ler en ondskapsfull latter og jeg klarer absolutt ikke å konsentrere meg! Blæ. Nå begynte de med give me 5, give me 2, I love you! Haha, memories fra barneskolen.
Bah, jeg dør. De neste 54 dagene vil bestå av lesing, lesing og atter lesing. Kanskje jeg slenger inn litt oppgaveløsning og MCQ’s inne i der, men for det meste så blir det lesing. og notatskriving. Gruer meg allerede. Dagene er så kjedelige når de består av side opp og side ned med svart skrift på hvite sider. Hva er meningen med det liksom? Eller, meningen er vel å bli smartere enn det man allerede er. Er bare det at det er så mye stoff vi skal kunne at jeg er redd for at lagringsplassen i hjernen min sier stopp etterhvert. Jaja, det er bare 54 dager igjen og så skal jeg feire med en skikkelig ferie! Hvor vet jeg ikke helt enda, men det finner jeg vel ut etter hvert! Når vi snakker om ferie så kjente jeg misunnelsen stikke litt i meg i sted. Lotus Elise (han fyren fra USA) ringte i sted og kunne fortelle meg at han lå å solte seg på stranda i Miami! Bah, skyt meg tenkte jeg da han spurte hva fornoe fancy jeg drev på med. Eeh, jo. Sitter og leser da. As always. Haha, men får ekstra lang sommerferie i år og det skal nytes til det fulle! Og så kan jeg vel klare å presse inn noen morsomheter i løpe av de neste 54 dagene. Skal en tur til Stavanger for å feire konfirmasjonen til lillesøsteren til Daniel i mai. Og så må jeg dra ut en tur i Trondheim når russetiden nærmer seg. Daniel kommer på besøk i slutten av april. og et kafe besøk med Ingvild er obligatorisk de neste dagene. Nå ble det nok surr her til dere å lese. Så da stikker jeg tilbake til lesinga mi. Allergi og autoimmunitet er dagen tema! Whoho.
Flere enn meg som sliter seg gjennom eksamensperioden?
Heisann dere! Vet ikke om dere husker i fjor at jeg ble utvalgt til å teste produkter for Yves-Rocher? Uansett, mottok en ny pakke nå. En vår-pakke med skrubb og selvbruning til kropp og ansikt. Jeg var kjempegiret på å prøve den, siden kroppen sårt trenger litt brunfarge nå før våren trer inn sånn skikkelig og solarium er helt utelukket. Så jeg tok med meg skrubben i dusjen, og skrubbet av alle de døde hudcellene og var klar for å spraye meg brun. På flasken sto det at jeg skulle spraye på kroppen og deretter smøre det utover for å få en jevnt resultat. Jeg derimot, tok og glemte av smøre seg inn delen og bare sprayet i vei. Trodde det var smart for å unngå flekkete hender, men der tok jeg feil. Fikk heller flekker på resten av kroppen! Haha, så ut som en vandrende dalmatiner i går. Flekker over alt (bortsett fra på magen som ble ganske så jevn og brun). Konklusjonen blir altså at neste gang skal jeg huske på å smøre, og ikke bare spraye. Bortsett fra den lille feiltagelsen er jeg veldig fornøyd med fargen, lukta og det at det bare tok noen timer før man begynte å se resultatet. Selvbruningskremen for ansiktet er det ingenting å si på. Den gir meg litt farge i ansiktet, men det blir desverre vasket bort når jeg fjerner sminken på kvelden. Og helt til slutt på jeg si at skrubben gjorde virkelig jobben med å fjerne døde hudceller og så luktet den himmelsk godt!
//Produktene kan man finne til 50% avslag her, her og her.
