Nå blir jeg snart hentet for jeg skal på café med en bekjent fra Australia som jeg ikke har sett siden jeg var på julefest på GB for mange år siden! Det er vel egentlig den eneste gangen jeg har møtt han, men vi har snakket litt fram og tilbake på facebook. I dag vil jeg altså få trent litt på engelskkunnskapene mine igjen. Begynner å bli på tide nå, for er ikke så ofte jeg snakker engelsk. Det eneste blir vel når jeg snakker med London eller Lotus Elise på skype. (Når jeg tenker meg om er det vel egentlig ganske ofte) Haha, uansett. Håper jeg forstår den australske aksenten da, jeg er jo vant til britisk og amerikansk! Men regner med det blir null stress. Da jeg og Annette var i Las Vegas i mai var vi omringet av folk fra Australia, og da fikk jeg høre mye rart!
Drar dere ofte på café?(Jeg drar nesten aldri! Så må innrømme at jeg har fint lite peiling på cafeplasser i Trondheim! Haha, dette skal bli interesssant dere.)
Men i stedet for sitter jeg og leser om lillehjernens funksjoner! Hmm, kanskje like så greit når jeg tenker meg om. Den eneste aktuelle kosepartneren bor jo så lang unna uansett.
Etter dagens disseksjon om hjernen dro jeg inn til sentrum for å kjøpe meg kamerastativ. Tenkte det var en god investering for en blogger som bor alene. (Les: ingen til å ta bilder av meg!) Nå blir det i alle fall litt enklere å ta bilder til bloggen og enda enklere å filme svarene til spørsmålsrunden. Pluss at jeg tenkte å lage en liten sminkevideo til, siden så mange har spurt etter det. Tenkte å filme sminkeprosessen en vanlig morgen foran speilet i gangen. Yndlingsplassen i hele leiligheta, eller i alle fall der jeg bruker mest tid.
Regner med videoene kommer i slutten av uka. Må først sette på nye extensions hos Anita, og dra hjem til Orkanger for å redigere filmene. Pappa sitt redigeringsprogram er mye bedre enn iMovie på Macen.
Siden jeg brukte første halvdel av dette året på å reise, og fordi jeg forhåpentligvis skal reise litt i høst også, ble jeg tilbudt om jeg ikke ville teste en reisekrem fra Biotherm, Biotherm Travel Recharge. Når man er ute å reiser mye med fly får man ofte tørr hud, så hensikten med kremen er å gi tilbake litt av den fuktigheten man mister. Man skal bruke kremen før reisen, under reisen og etter reisen. Siden jeg vanligvis har ansiktet dekket med sminke, prøvde jeg den ikke under reisen. Foundation og pudder blandet med fuktighetskrem er virkelig ikke en god kombinasjon (i alle fall ikke når kremen kommer etter foundation). Men jeg prøvde fuktighetskremen før og etter flyturen, og tenkte jeg skulle dele min mening med dere.
Det er positivt at kremen er i en liten beholder slik at den er enkel å ta med seg ut på reise. Dessuten lukter den veldig godt, slik at man får lyst til å påføre kremen. Jeg følte at kremen ga fuktighet til ansiktet slik som den lovet, men da jeg påførte den ble jeg litt rødflammet og varm i kinnene. Dette gikk over etter omtrent 10 minutt. Om jeg kommer til å bruke den videre eller ikke vil tiden vise. Huden ble i alle fall myk og god etter flyreisen.
Hva er egentlig årsaken til at dette skjer? Hvem gidder å lage en fake profil av en annen person, for og deretter late som det er man selv. Legge ut bilder og fra ferien din, men så har man bare stjelt bilder fra ferien min. What’s the point? Det er bare barnslig og en tragisk ting å gjøre!
Det rareste med hele den fake profilen av meg er at vedkommene har oversatt blogginnleggene mine fra norsk til engelsk og skrevet under bilde. Er det en eller annen form for å gjøre narr av bloggen min? Eller hva er egentlig greia? Vedkommene er blitt raportert til facebook, så regner med profilen blir fjernet i løpet av de neste timene.
Akkurat nå er jeg så full av følelser etter helgen i Stavanger at jeg egentlig ikke har plass til å bry meg. Skulle gjerne delt med dere akkurat hvordan jeg føler det innvendig nå, men jeg kan dessverre ikke. Det var så mye enklere når jeg bodde i USA og ingen forstod hva jeg blogget om. Nå må jeg tenke over hver minste detalj, så ingen føler seg utsatt. Jeg får ta til takke med bestevenn, og en episode gossip girl. Da ordner vel alt seg.
Noen som skjønner hvorfor folk gidder å gjøre sånt?
Dagen i dag har gått i et fra jeg stod opp og fram til nå. Det er ikke før nå, når jeg sitter i flysetet mitt på vei til Trondheim at jeg kan slappe en smule av. Mye av grunnen til at jeg stresser er fordi Stavanger bestemte seg for å ha en bilfri dag i dag. De kunne virkelig ikke valgt en dårligere dag. vi skulle rekke å innom huset til farmor, levere film og besøke farmor på sykehuset. Men det var ingen enkel oppgave når motorveien var stengt og det var kø over alt! Samtidlig skulle vi rekke å spise middag med moren til Daniel klokken 2! Det var forresten superkjekt! Hun er såå hyggelig ♥ Kan fortelle mer om helgen senere. Nå må jeg skru av mobilen for vi er ready for take off!
I det siste har jeg tenkt på en del flaue ting man kan gjøre når man sover. Til vanlig vil jeg prøve å framstille meg selv på best mulig måte, men når jeg sover har jeg ingen kontroll over hva jeg gjør! For alt jeg vet kan jeg snorke som en isbjørn eller lage små rykninger uten og helt ville det. Tenkte je skulle lage en liten liste over flaue ting jeg kanskje, eller kanskje ikke utfører i søvne.
Tenkte listen skulle begynne med snorking. En irriterende ting som helt klart kan ødelegge nattesøvnen, og da tenker jeg for dem som må ligge å høre på. Uansett, jeg har gått gjennom livet mitt og fått hørt at jeg aldri lager en eneste lyd når jeg sover. Ligger helt i ro på en plass, og der blir jeg til jeg våkner neste dag. Så drar Annette og jeg til Vegas, og tror dere ikke en av fyrene vi var på middag med anklaget meg for å snorke. Jeg husker jeg ble skikkelig flau, og sur for at han fyren i det hele tatt tok det opp. Om det var meg, eller noen andre som var synderen, får jeg vel aldri vite. Kanskje like så greit når jeg tenker meg om!
Neste punkt på lista er små rykninger. Dere vet, når man er i ferd med å falle inn i drømmeland og så plutselig kjenner man armen eller foten rykke skikkelig til helt ut av det blå. Vet ikke om det er vanlig, men det hender ofte jeg kjenner kroppen bevege seg fritt i søvne. Er man alene er det vel greit, men er man så heldig som meg så klarer man å slå til den man ligger ved siden av i magen. Haha, ikke akkurat mitt beste øyeblikk!
Å snakke i søvne kan jeg selv ikke huske at jeg har gjort, men i følge Oda har jeg sagt ganske mye rart når jeg har falt inn i drømmeland. Kan tenke meg det er en god latter for dem som ligger og hører på, men å få høre dagen der på at du har uttalt deg om alt mulig rart mens du sov, er ikke spesielt gøy.
En annen ting som er sykt flaut å gjøre i søvne er å sove med åpen munn! Gudene vet hvor mange ganger jeg har ledd av personer som sitter sovende på flyet med munnen vid åpen. Det er nesten så det er fristende å putte noe oppi der, men bare nesten. Om jeg sover med åpen munn selv eller ikke, vet jeg ikke. Men jeg velger å tro at munnen min er lukket og at jeg ser supersøt ut. Noe annet ville bare vært sykt flaut.
Det siste punktet på listen er sikling. Og dette punktet vet jeg faktisk at jeg er guilty i å utføre. Av en eller annen rar grunn liker jeg å søve på det varme badegulvet vårt hjemme, og da har det hendt at jeg har våknet opp med sikkel i munnviken. Det er forsåvidt greit. Det som er flaut var den gangen jeg sovnet på skulderen til en fyr og når jeg våknet var det sikkel over hele han. Haha, ble aldri en date nummer 2 for å si det sånn. Jaja, alle sammen har vi vel små mangler her og der. Min er at jeg sikler i søvne, og nå vet “hele” Norge det. You gotta love blogging!
Gjør dere noen av disse tingene i søvne? Noen flaue sovehistorier å dele med meg?
Meen, det smaker like godt kan jeg fortelle dere! Eller, godt og godt. Etter min mening smaker ikke alkohol noe særlig godt. Drikker det vel mest for moro skyld. Men etter alle forelesningene vi har hatt om hjernen, så burde jeg vel kanskje ikke drikke det. Lærte at etanol trenger lettere gjennom blod-hjerne-barrieren enn vann, og det kan umulig være bra.
Bildet er fra da jeg var hos Annette i Oslo i januar. Gidder ikke å ta noe bilde nå. Er hjemme hos Daniel og føler ikke for å tvinge han til å ta bilde av meg. Men hvem vet. Kanskje etter et par glass med champagne blir det andre boller. Nå skal jeg i alle fall kose meg resten av kvelden, og det håper jeg dere gjør også!
Det er så ensomt når man blir forlatt i sengen fordi den andre personen må dra på jobb. Jeg stemmer for å melde inn en sykedag, og bruke resten av dagen på å kose, men ingen stemmer for det jeg stemmer for. If you know what I mean. Uansett, så her er jeg ensom og alene i sengen og bare venter på at noe skal skje.
Jeg har fritid fram til klokken 5 så i løpet av de 7 neste timene må jeg finne på noe fornuftig å gjøre. Jeg kan stå opp å begynne å lese på hjernens anatomi. Har disseksjon på mandag, så det er nok ganske greit om jeg er en smule forbredt. Ellers så kan jeg dra å besøke farmor. Hun har hatt et lite hjerteinfarkt, som ikke var hjerteinfarkt alikevel (takk og lov), og skal nå være på sykehjem fram til tirsdag. Derfor burde jeg være flink barnebarn å dra å besøke henne. (Brukte hele ettermiddagen min der i går, hvis noen lurte). Ellers så vet jeg at det er en bloggleser som har lyst til å møte meg i Stavanger. Men da verken hun eller jeg er kjent i byen, lurer jeg litt på hvordan det skal gå.
Det er mange muligheter å velge mellom, men jeg vet ikke hva jeg skal velge. Kanskje jeg bare skal ligge i sengen å begynne å svare på spørsmålene til spørsmålsrunden jeg hadde. Eller så burde jeg svare på de 32 ubesvarte mailene jeg har. Noen har ligger der ubesvart i over en måned. Huff, noen ganger er jeg sykt dårlig på å svare. Bank i bordet, og gi meg ris på rumpa! Jeg fortjener virkelig ikke noe annet. Haha!
Hva syns dere jeg skal gjøre? Svare på spørsmål, lese til disseksjon, møte blogglesere fra Stavanger eller besøke farmor?
Jeg vet jeg har savnet Stavanger, og jeg tror Stavanger har savnet meg også! Det er derfor jeg nå er tilbake i byen. Jeg skal være her fram til søndagskveld og bare kose meg. Nå skal jeg og “kameraten min” som farmor så fint kaller han slappe av med pizza og red riding hood. Det blir tredje gang jeg ser den, men regner med den er like bra nå som den var på kino i USA i vår. Nå må jeg nesten avslutte blogginnlegget for jeg har en “kamerat” som begynner å bli litt utolmodig. Han har mye heller lyst på pizza og øl (og forhåpentligvis litt kos), enn at jeg skal drive med denne bloggingen.
