Gutte-jente vors!

Jeg må bare beklage at jeg ikke har hatt så god tid til bloggen de siste dagene, men dette faddergreie-opplegget er helt crazy! Forspillene begynner klokken 17.00 og varer til klokken 22.00. Hørt noe så utmattende før? Haha, lurer på hvordan jeg skal holde ut i 2 uker! I kveld er det gutte-jente-vors som står på planen. Det vil si at alle jente fadderne er sammen med guttefadderbarna, og så motsatt. Tror det kan bli veldig interessant klarer jeg bare å løsrive meg fra leiligheten å komme meg til Lise.

Huff, jeg er ikke så fan av den blodrøde t-skjorta altså, noen tips til hva jeg kan gjøre med den for at den skal se mer stylish ut?

Back in town!

Etter intervjuet med søra i går formiddag, startet tilbakeflyttingen til Byåsen. Jeg pakket sammen alle tingene mine på 2 timer, stappet dem inn i bilen og kjørte av sted. Nå ser leiligheten ut som et bomba horehus, til tross for at jeg prøvde å rydde i hele går! 

Haha, nesten flaut å vise fram hvor rotete det er her. Det ligger ting over alt, og når jeg skulle kle på meg i morges tok jeg bare å valgte et tilfeldig plagg fra haugen med klær som ligger ute i gangen. 

Grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å rydde er fordi i dag startet Fadderukene 2011 for medisin! Jeg skal være fadder, og har sammen med 6 andre fått utdelt 7 søte fadderbarn. Kan fortelle alt om hvordan det føles å komme tilbake på medisin, møte alle de nye medstudentene og mye mer i morgen. Akkurat nå har jeg knapt med tid. Skal på forspill sammen med faddergruppa klokka 5, før vi går på Samfundet og fester rumpa av oss!

Den blodrøde skjorta er forresten antrekket mitt de neste dagene. Haha, jeg kommer til å bli veldig motebevisst de neste dagene med andre ord. Skal prøve å eksprimentere med den, og ta det med ro. Skal ta på meg bukse før jeg går ut!

Flere som skal ut på Samfundet i kveld?

 

Blir det hardt å begynne på skolen igjen?

Tenkte jeg skulle fortsette å svare på spørsmålene dere sendte inn på just ask-innlegget. Denne gangen svarer jeg på spørsmål angående utdanning og medisinstudiet. Håper dere får svar på det dere lurte på.


Hm, this is a tough one! Siden jeg har hatt et helt år med fri husker jeg nok ikke alle detaljer til punkt og prikke, men den store helheten av alt vi lærte tror jeg sitter spikret fast. Husker det meste av anatomien, fysiologien og biokjemien. Cellebiologi og lege-pasient-konsultasjonen må jeg nok repetere. Pluss alle undersøkelsene trenger en rask oppfriskning. Tenkte å bruke deler av sommeren til å sette meg inn i alt jeg lærte 1. året på medisin, slik at jeg er forbredt til å begynne i andreklasse til høsten!


Ja, det gjør jeg. Noen mener kanskje at jeg bruker for mye sminke, men det får de bare mene. Har jeg god tid om morgenen (noe som jeg vanligvis ikke har) kan det hende jeg sminker meg litt ekstra. Men til vanlig bruker jeg bare foundation, pudder, rouge og leppestift og så går jeg uten sminke på øynene. Bare jeg har korte negler og ikke bruker ringer/armbånd og så videre, kan jeg bruke så mye sminke jeg vil!


På videregående hadde jeg norsk, engelsk og fransk som språkfag. Mattematikk S, fysikk, kjemi og biologi som realfag. Og samfunnsfag, naturfag, historie, religion, gym og geografi som obligatoriske fag. Yndlingsfagene var matematikk og biologi. Og faget jeg ikke var spesielt begeistret for var gym.

Det blir både hardt, spennende, morsomt, nervepirrende og gøy. Tror jeg kommer til å være en mikstur av ulike følelser i høst, men satser på at ting blir mer stabilt når jeg først kommer meg inn i studentvanene mine igjen. Fra ungdomsskolen og til 1. året på medisin har jeg nesten vært gift med bøkene mine. Så tok jeg meg plutselig et friår og siden da har jeg ikke ofret skole, bøker og studie en tanke en gang! Haha, blir spennende å se hvordan jeg klarer meg til høsten.

Nei, vil ikke påstå at det er vanskelig å bli kjent med medstudentene sine. De to første ukene av studiet er det fadderuker hvor man kommer på en gruppe med rundt 8 studenter og omtrent 6 faddere. Her har man mulighet til å bli kjent helt i begynnelsen. Man blir også godt kjent med studentene man havner på PBL-gruppe sammen med. De fleste medisinstudentene er pratsomme og hyggelige så det er ikke noe problem å få venner.
De fleste studentene er rundt 19-25 år og så har vi noen som er litt gamlere. Husker jeg var misunnelig på de “eldre” studentene som hadde masse erfaring og selvsikkerhet.

Miljøet på medisin på NTNU er bra. Studentene er trivelige, oppegående og vet hvordan man skal feste. Det eneste man kan klage på er at rykter sprer seg som ild i tørt gress. Skjer det noe “spennende” vet de fleste det dagen der på. Det som sjokkerte meg var da jeg fant ut at det hadde gått et rykte om meg fra fadderukene som ikke stemte, men som de jeg snakket med trodde var sant. Det er ganske irriterende. Flaks for meg at jeg tåler det meste!



De fleste bøkene på studiet et skrevet på engelsk. I fjor hadde jeg en bok som var skrevet på norsk, og det var en fysiologibok. Resten av bøkene mine var på engelsk. Dette var litt plagsomt i begynnelsen, men etter ei stund kommer man fort inn i det. Vet også at det finnes noen gode bøker på dansk, om man foretrekker å lese det.



Fornøyd med svarene?

Svar på leserspørsmål, medisinstudiet

Forrige uke fikk jeg en forespørsel fra en leser om jeg kunne lage et innlegg om medisinstudiet. Det kan jeg såklart gjøre. Beklager at det tok litt tid før jeg svarte på det, men det har vært mye som har foregått i det siste.

Jeg kan jo begynne med den grunnleggende informasjonen om hva man må gjøre for å komme inn. Dette er noe jeg ofte får spørsmål om, så det er vel på tide å svare på det i et innlegg.

Siden begge mine foreldre er leger, har jeg fått legeyrket inn med morsmelka. Rundt middagsbordet hjemme hos er det hverdagskost å snakke om medisinske problemstillinger og da jeg var lita, tok jeg bestandig med meg et lager med sprøyter, pussbekken og bandasjer hjem fra jobben til mamma. Haha, memories.

På grunn av dette har interessen for å lære om kroppen og hjelpe mennesker vokst. Og jeg bestemte meg for at jeg selv ville studere medisin. Dette er noe jeg bestandig har hatt som et lite ønske, og derfor jobbet jeg ekstra hardt på skolen for å klare å komme inn på studiet. Husker det var mange som sa til meg at det var alt for vanskelig å komme inn med en gang. En gang da jeg var hos rådgiveren og fortalte om framtidsplanene mine, begynte han bare å le og sa at hvis jeg hadde planer om å studere medisin måtte jeg nok forberede meg på å spille PlayStation i tre år og heller komme inn på alderspoeng. Dette og alle de andre som ikke trodde at jeg kom til å klare å komme inn, var drivkraften min til å jobbe skikkelig hardt på skolen for å få gode karakterer.

Får å komme inn på studiet må man ha forskjellige realfag. De obligatoriske realfagene er fysikk i ett år, kjemi i to år og enten matematikk R i ett år eller matematikk S i to år. Et siste realfag som jeg hadde var biologi. Det er ikke nødvendig å ha biologi for å komme inn på studiet, men det er absolutt et fag jeg anbefaler. Mye av det vi lærte det første halvåret på medisin hadde vi allerede lært i biologien på videregående (bare i litt mindre omfang).

Det er ikke noen stor nyhet at du må ha veldig høyt snitt for å komme inn på medisin. Selv hadde jeg 5,7 i snitt (uten realfagspoengene) og det var akkurat nok til å komme inn i Trondheim. Det er litt lavere snitt for å komme inn i Bergen og Tromsø, mens Trondheim og Oslo har det høyeste.
Da jeg begynte ved NTNU var jeg utrolig nervøs. Hvordan er medstudentene? Hvor vanskelig kommer studiet til å være? Dette var noen tanker som surret i hodet mitt. Heldigvis har medisinstudiet i Trondheim et skikkelig fadderukeopplegg og det fikk deg til å føle deg velkommen med en gang! Det er mye gøy man får oppleve disse 14 dagene. Rebusløp på sykehuset, pub til pub runde, idrettsdag, tur i Bymarka, bokstavfest og mye annet. Fadderukene avsluttes med en litt mindre hyggelig dåp, hvor man offisielt blir medisinstudent!

Utover høsten er det mye spennende som skal læres. De forskjellige timene vi har er:

Det meste av undervisningen består av forelesninger i forskjellige tema. Hver uke bytter man tema. Det kan være alt fra hjerte, lunge, abdomen til etikk og samfunn. En gang i uka har vi klinikk. Det vil si at foreleseren har med seg en pasient slik at vi studentene får mer virkelighetsoppfatning av situasjonen.


To ganger i uken har vi noe som kalles PBL, eller problembasert læring. Det går ut på at 8 studenter danner en gruppe hvor man løser forskjellige problemer. For hver gang skal man forbrede seg på forrige gangs PBL-oppgave, som gjennomgås i begynnelsen av PBL. På slutten går gruppen igjennom en ny oppgave som man skal lese på til neste gang. Dette er en veldig fin måte å lære på, og man får veldig god kontakt med PBL-gruppa si. Jeg kjenner jeg savner den gamle PBL-gruppa mi nå.


Et par ganger skal du ha noe som kalles histologi. Det vil si at du sitter og titter i et mikroskop og ser på forskjellige celler. I begynnelsen fant jeg det ikke såå interessant, men etter hvert som jeg forsto mer ble faget mer spennende. Du skal lære om de fire forskjellige cellevevene, epitel, bindevev, muskel og nerve. Og du skal klare å gjenkjenne snitt i fra hjerte, lunge og GI-traktus, bein og bruskvev.
 


En gang hver 14. dag er vi utplasert hos en allmennpraktiker. Det vil si at vi er utplasert på et legekontor hvor vi skal ha våre egne pasienter. Vi skal ikke finne ut hva som er galt med dem, men vi skal øve oss på konsultasjon. Altså vi skal lære oss kommunikasjon mellom lege og pasient. Dette er veldig lærerikt, men bittelitt ekkelt i begynnelsen med tanke på at konsultasjonen blir filmet og du skal vurderes av de andre medstudentene dine etterpå.


Den uken du ikke har allmennpraksis har du noe som kalles F-lab, eller ferdighetslab. Der lærer man og mye spennende. Det første halvåret øver vi oss på kommunikasjon, mens over jul får vi lære oss undersøkelser. Husker jeg var så stolt etter jeg hadde lært min første undersøkelse. Da fikk jeg følelsen av at jeg var litt doktor, og ikke bare student. De forskjellige undersøkelsene vi lærer er hjerte, lunge, abdomen, perifer sirkulasjon, skulder, hofte, kne, rygg og blodtrykkundersøkelse. Min favoritt er hjerteundersøkelsen.


Etter jul skal man ha noe som kalles disseksjon. Man har kanskje dissekert en fisk på ungdomskolen, men her tar man nivået opp et par hakk. Vi skal nemlig dissekere mennesker. Det jeg kan si er at disseksjon er et veldig interessant fag. Begynner du på medisin i Trondheim har du i alle fall noe spennende og lærerikt å se fram til! En kjempegod måte å lære om kroppens anatomi og funksjon på!


Etter et helt år med mye lærdom skal dine kunnskaper til slutt testes. Medisineksamen i Trondheim består av en skriftlig- og en muntligeksamen. Begge befinner seg i slutten av vårsemesteret. Den skriftlige eksamen deles i to. 120 flervalgsoppgaver (teller 60%) og 4 essayoppgaver (teller 40%). Det er lurt å gå igjennom tidligere gitte eksamener, da får du en god forståelse om hvordan eksamen kommer til å bli. Den muntlige eksamen består av tre stasjoner. På den ene stasjonen får du en undersøkelse av 8 mulige. På den andre stasjonen kan du enten få et histologisnitt eller en anatomioppgave. På den siste stasjonen får du en overraskelsespost. Da kan du få spørsmål om alt mulig rart, jeg fikk for eksempel spørsmål om proteinsyntesen i ei celle.

Jeg er i alle fall kjempeglad for at jeg kom inn på medisin i Trondheim. Det er et kjempespennende studie hvor du lærer mye.

Håper dette ga deg svar på det du lurte på! : )

Hva studerer du? Eller hva har du lyst til å studere?

Long time ago

Nå ligger jeg ute i sola og nyter de siste høst-solstrålene. Jeg må blogge fra mobilen fordi nettet vårt er like ustabilt som den forrige kjæresten min. Uansett, i morgen er det ett år siden en nervøs Hanna møtte opp på Gløshaugen for å imMatrikuleres. Enn at tiden har gått så fort! Rart å tenke på at i år så skaL jeg IKKE slite meg ut på skolebenken, men heller nyte livet i solfylte California. Det skal bli lovely! 


Lykke til til alle nye medisinstudenter som skal immatrikuleres i morgen. Dere har et spennende år i vente!

:/

gruer meg slik til i morgen at jeg får nesten ikke puste Er en skikkelig ekkel følelse!

Håper for all del at det går bra.

eksamensnerver

Jeg gruer meg så mye til onsdag at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Misunner alle dem i kullet mitt som ble ferdig med muntlig i dag! Jeg får vel bare tenke positivt, og satse på at det går bra. Jeg har jo tross alt øvd meg på undersøkelser, sett på snitt og anatomiske strukturer hver dag den siste uka. I dag var jeg med mamma på jobb for å øve enda mer.
I bakgrunner sitter jeg og måler blodtrykket til pappa.

Jeg tar spirometri på Oda
Min nye bestevenn!
– xoxo

An apple a day, keeps the doctor away

Siden det er en uke til jeg har muntlig eksamen må jeg dedikere all min tid til øving. I dag har jeg brukt nesten hele familien som prøvedukker hvor jeg har øvd meg på abdomenundersøkelse, hjerteundersøkelse og arteriell sirkulasjon. Tror snart jeg er en klepper på å ta puls og skille de ulike hjertetonene fra hverandre.

Siden man ikke kan ha lange negler som lege på grunn av bakterier og det at man ikke skal klipe pasientene sine, tok mamma og klipte neglene mine i dag. Bah, hater å ha superkorte negler og håper for all del at de vokser ut igjen fortest mulig.
Nå skal jeg øve enda litt mer, og kanskje finne på noe koslig senere i kveld.
– xoxo

What a feeling!

Aaah, det er så herlig å være ferdig med skriftlig eksamen på medisin og at på til sitte igjen med en god følelse. Det går en lykkerus igjennom hele meg! 

Nå skal jeg og Oda ut og feire, og hvem vet hva kvelden bringer. I morgen skal jeg alle i fall ta meg en velfortjent fest når jeg skal feire bursdagen til Karianne!

 

Ha en fin fredag!