I dag når jeg setter meg på buss nummer 19 hjem til byåsen, føler jeg skikkelig glede over at det gikk så bra på lege-pasient-konsultasjonen. Jeg følte at akkurat nå kunne jeg mestre hva som helst, og jeg hadde en godsang på spillelisten min, som forsterket det hele.
Plutselig gjør bussen en skarp sving, og så svinger det i følelsene mine også. Når bussen kjører forbi bussholdeplassen i Munkegata ser jeg min gamle matematikklærer fra videregående som venter på bussen hjem til Orkanger. Da føler jeg et stikk av lengsel og plutselig er jeg litt nedfor. Og jeg som var kjempeglad for noen sekunder siden! En trist sang spiller i bakgrunnen og jeg begynner å filosofere over alt mulig rart.
I det vi kjører nedover Prinsens gate ser jeg en fyr springe som en gal for å rekke bussen og da må jeg bare le. Mens jeg sitter der og ler for meg selv ser jeg et lite barn springe mot de åpne armene til moren sin. Der venter en skikkelig god mammaklem, og jeg er plutselig blitt glad igjen!
Man kan aldri bli helt klok på disse følelsene altså. Aldri helt klok…
God morgen sweeties! Nå har jeg nettopp kommet meg opp fra den alt for varme dyna mi, og tatt på meg treningsklærne. Tenkte å starte dagen med å trene på 3T for å være litt sunn. Etter på skal jeg ha en forelesning om abort, kanskje jeg skriver et innlegg om det etterpå hvis noen er interessert i å høre hva vi lærer!
Dagen i dag har gått i et fra jeg stod opp klokken 6 i morges, til jeg kom hjem i sted. Nå skal jeg slappe av med en episode gossip girl og middag. Deretter tror jeg at jeg må sove litt, for søvn har vært en mangelvare den siste tiden! Fikk enda et bilde fra photoshooten med Tilphoto i sted, tenke jeg skulle dele det med dere. Minner meg på at jeg hadde redigert en behind the scenes film som ble slettet fra dataen slik at jeg må gjøre alt helt på nytt. Bah, life sucks!
Jeg lovte dere full oppdatering fra lørdagen, så da må jeg vel holde det jeg lover. Selv om det kanskje ikke skjedde så mye interessant. Eller sagt på en annen måte, det skjedde ikke så mye bloggbart. (Bloggbart, er det i det hele tatt et ord?) Hehe, men uansett. Lørdagen var utrolig morsom, og jeg skulle ønske at den aldri tok slutt.
Ettermiddagen begynte med at jeg hadde en lunsjdate med Andreas hvor vi mimret tilbake til gamledager. Av en eller annen grunn får han meg bestandig til å le, slik at det er vanskelig å puste og rare lyder kommer ut av munnen min. Han kan bare si, utviklingshemmet aper, og så braser vi ut i latter. Etter det lille møte, måtte jeg skynde meg tilbake til Daniel hvor bondingen med Daniels bestevenn (Jonas) skulle begynne.
// Først så lekte jeg og Jonas søt og uskyldig og klistret på et smil…
…før vi spiser opp Daniel som en godis i smågodtposen! Haha!
Da Jonas kunne fortelle meg at han hadde lest bloggen min, ble han med en gang godkjent og etter det gikk praten i ett! Tror kanskje jeg snakket litt for mye, så får bare håpe at han ikke gikk lei av meg. Men av og til klarer jeg aldri å slutte å prate. Har så mye jeg vil dele at jeg ikke rekker å fullføre en setning en gang. Haha, var uansett veldig hyggelig!
Siden jeg dedikerte et innlegg til Oda i går, kan jeg ikke gjøre annet enn å gratulere min kjære storebror med 25 årsdagen i dag! 25 år, og nyter bursdagen i New York City, det er ikke verst!
Min kjære bror har bestandig vært der for meg. Helt siden jeg ble født og forandre tilværelsen hans helt. Men han ble aldri sjalu og så heller opp til lillesøster som klarte å åpne kjeft-boksen helt på egenhånd! Ellers kom han til meg hvis han ville klage over hvor dumme mamma og pappa var. Ikke det at jeg skjønte så mye, der jeg lå i senga mi og sov.
Nå er vel situasjonen litt annerledes og det er jeg som kommer til han om jeg har noe å klage på. Eller hvis jeg trenger hjelp til å pugge skolestoff, trenger noen å snakke med når jeg går hjem fra bussen. Storebror stiller alltid opp, og er bokstavligtalt bare en telefonsamtale unna!
Gratulerer så masse med dagen! Og kos deg masse i New York. Det fortjener du!
Det finnes så mange forskjellige grader av forelskelse. Noen ganger overvelder den deg slik at det blir vanskelig å puste, mens andre ganger kommer den mer snikende og du merker kanskje ikke at den er der før det er for sent.
Jeg mener at forelskelse er et ganske sterkt ord. Jeg mener det blir feil å si at man er forelsket i gutten etter noen dager med intens flørting. Det er ikke et ord man bare slenger ut der, men et ord man må bruke med forsiktighet og virkelig mene det. Man kan gjerne bli betatt med en gang, men forelskelse tar litt lengre tid i følge meg!
Jeg husker den første gangen jeg virkelig var forelsket i noen. Det var en utrolig god følelse, men også svært frustrerende. Man tenker på personen så og si hele tiden, og klarer man plutselig å tenke på noe annet, tar det ikke lang tid før man gjør noe som minner deg om personen og så er det på’n igjen. Disse tankene kan gjøre deg utrolig frustrert til tider og det er ikke like enkelt bestandig.
Selv er jeg slik at jeg overtenker og vurderer ulike situasjonen alt for mye. Her snakker vi intens tenking på om det jeg gjør vil sette meg i et bra lys eller ikke. Syns han at jeg maser hvis jeg sender melding nå? Hva vil han tenke hvis jeg ikke ringer i løpet av to dager? Hvorfor har ikke han ringt meg i løpet av dagen? Har jeg gjort noe galt? Er jeg for masete?? And so on. Det tar virkelig aldri slutt og noen ganger skulle jeg ønske at jeg var mer spontan og ga F i hva den andre personen tenkte. Å være litt careface til tider tror jeg er en ganske bra ting!
En annen ting med å være forelsket er at man er så utrolig sårbar. Personen man er forelsket i har på en måte kontrollen over livet ditt. Han kan få deg til å føle deg som den lykkeligste jenta i verden, eller trekke deg ned i søla og få deg til å virkelig hate livet! Skjer det sistenevnte har man bare lyst til å legge seg under dyna å bli der til alt går over. Stenge ut alt og alle og bare synes synd på deg selv!
Selv har jeg utsatt meg for en utrolig sårbar situasjon. Jeg var vel 17 år og skulle snart fortelle gutten jeg likte, at jeg virkelig likte han. Jeg husker alt innholdet i magen min vridde seg rundt, og jeg ble utrolig stresset og klønete. Vi satt inntil en husvegg på en fest en sen sommerkveld, og det var like før jeg skulle være på mitt mest sårbare. Husker han sa: ?Hanna, ka e det egentlig du vil?. Husker hjertet banket tusen ganger fortere og det var nå eller aldri. Det å innrømme for han at jeg var forelsket var en utrolig stor barriere jeg måtte komme over og jeg har aldri vært så sårbar før. Tenk om han sa tilbake at han ikke likte meg på den måten i det hele tatt. Tenk hvis alt som kunne gått galt, virkelig gikk galt. Heldigvis gikk det ikke sånn, og vi endte faktisk opp med å bli kjærester etter på.
Så mitt råd til alle dere jenter der ute som lurer på om dere skal fortelle til han at dere er forelsket, er go for it! Dere har ingenting å tape, og man føler seg virkelig stolt etter på over at man faktisk turte!
– Hva tenker dere rundt forelskelse? – Noen av leserne mine som er forelsket?
Verdens søteste lillesøster er 18 år i dag! 18-årsdagen tilbringer hun i Birmingham på en Twilight-event, og jeg er en smule misunnelig! Håper i alle fall at hun har en fantastisk dag der nede, og får en uforglemmelig bursdagsfeiring. Når du kommer hjem igjen, venter det kake og gaver på deg!
// Digger dette bilde fra La Manga i sommer, selv om det ser ut som jeg er en del måneder på vei!
Vet ikke hva jeg skulle gjort uten lillesøster og de gode rådene hun gir meg. Hun snakker bestandig rett fra levra og sier de mest ærlige ting. Vi to kan snakke om absolutt alt sammen og jeg digger det! Hun er nok en av de personene i verden som vet mest om meg, så får jeg bare håpe at hun holder det meste hemmelig. Slik som tisse-meg-ut-videoen og den kvelden på Bristol som jeg aldri kommer til å glemme!
Selv om humoren til Andreas og meg er svært intern, velger jeg å legge ut den lille filmen vi filmet i går ettermiddag. Jeg begynner i alle fall å le til jeg får vondt i kinnene når jeg ser på den. Han sier så mye rart, og jeg digger det!
Nå er jeg forresten på vei hjem, så vet ikke om jeg rekker dagens tema i kveld. Hvis ikke lover jeg at innlegget kommer i morgen!
Ettermiddagen har jeg tilbringt med moroklumpen Andreas! Han får meg bestandig til å le så jeg digger å omgås han! Akkurat nå så er jeg på fors med Daniel og gjengen. Full oppdatering kommer imorgen!
