Jeg har blitt utfordret av min bror og Charlothe, og da kan jeg ikke gjøre annet enn å ta utfordringen på strak arm.
1. gå inn på dine bilder/mapper. 2. velg den 6. mappen. 3. finn det 6. bildet. 4. sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det. 5. inviter 3 nye venner, og gi dem beskjed.
Dette bildet ble tatt da jeg var på sleepover hos min super hotte kompis Hans. Det bruker som regel å gå uker, måneder til og med år mellom hver gang vi møtes, så denne kvelden hadde vi det utrolig gøy. Her snakker vi rosa kosebukser, ny lakkede tånegler og ansiktsmasker med kokoslukt! Alt en gutt kan drømme om! Hans skrev til og med et ganske humoristisk gjesteinnlegg på bloggen min den kvelden. Det kan dere lese her.
Jeg utfordrer alle som føler for å ta utfordringen forresten!
Jeg har fått en del leserspørsmål om hvilken foundation jeg bruker til huden, om jeg er fornøyd med den og så videre. Tenkte derfor jeg kunne reposte et innlegget jeg skrev om foundation min i februar.
Jeg har prøvd mange ulike foundation opp gjennom tidene. Alt fra billige fra H&M til mer eksklusive fra Esthetique. Har hatt perioder der jeg har kjøpt alt for mørke foundation og gått rundt med foundationskille til tusen. Kan trygt si at jeg har prøvd det meste, og jeg har vel bestandig vært på utkikk etter en foundation som gir en fin farge og dekker godt. Fram til nå har Dior og Kanebo vært øverst på listen, men etter at jeg var til bestevenn i januar har jeg fått en ny favoritt. Guerlain Aqua Parure.
Jeg bruker fargen 02, og kjøpte min for omtrent 300 kroner her. Jeg kjøpte den i begynnelsen av februar og har brukt den omtrent hver dag og den er enda ikke blitt tom. Det jeg liker veldig godt med denne foundation er at den har en veldig god konsistens slik at den blir enkel å påføre huden. Den er ikke for tynn, og heller ikke tykk og klissete. Den har veldig god dekkevne og gir en veldig naturlig hudfarge. Jeg bruker å gå over med et pudder fra Clinique for å matte ned huden. Tilslutt går jeg over med et solpudder fra Guerlain, for å gi ekstra glød.
I dag satt jeg og så igjennom gamle youtube-filmer som jeg har laget for lenge siden. Dette er forøvrig ganske mange filmer, man skulle tro jeg prøvde å bli filmregisør eller noe! Ler bestandig til jeg får vondt i magen av noen av filmene. Spesielt denne her da Daniel, Angel og jeg prøver å synge Colgando en tus manos. Jeg kan ikke et eneste ord av teksten, men nynner i vei, det gjør jeg! Daniel er supersjenert, mens Annette som filmer hele greia holder på å “besvime” for hun syns det er så vakkert. Haha! Jeg må innrømme at jeg savner den kvelden ganske mye. Spania i sommerferien slår aldri feil!
Da jeg var mindre skulle jeg ønske noen ga meg råd om “kjærlighetslivet” mitt. Derfor tenkte jeg å dele en liten historie med dere, og kanskje komme med noen gode råd.
Da jeg var omtrent 15 år husker jeg at jeg var utrolig forelsket i en fyr som var noen år eldre. Jeg er helt sikker på at jeg terroriserte han med meldinger, og tok ikke hintet da han gang på gang ikke hadde “tid” til å finne på noe med meg. Etter en god stund begynte jeg vel å forstå at han ikke var interessert. Jeg husker jeg var hjerteknust! Hvordan skulle livet mitt gå videre etter dette?
Hadde noen fortalt meg at om noen år vil du ikke en gang tenke på at han eksisterte, hadde jeg ikke trodd på den personen. Jeg var helt overbevist om at jeg aldri kom til å komme over han. “Kjærlighet” i den alderen kan være så intens og naiv.
Årene gikk og jeg ble mer selvsikker, fikk bedre klesstil og hadde mine egne meninger. Den håpløse forelskelsen som gikk i vasken, streifet ikke en gang minnet mitt. Jeg kunne ikke hatt det bedre. En kveld da jeg dro ut på byen, merket jeg at noen hvisket en cheesy sjekkereplikk i øret mitt! Jeg snudde meg rundt og tror dere ikke at der stod my blast from the past! Ting kunne ikke ha blitt snudd mer på hodet. Nå var han faktisk interessert i meg!
Pointet med denne historien er derfor, fortvil ikke om gutten du er forelsket i ikke er interessert i deg. Om du har kjærlighetssorg og tror at livet aldri kommer til å blomstre igjen. Jeg er helt sikker på at tiden leger alle sår. Og at gutten som ikke ville ha deg da du gikk på ungdomskolen kanskje får et helt annet syn på deg når du blir litt eldre. Time is the key baby!
Har dere vært håpløst forelsket i en gutt som ikke var interessert?
Nå har jeg nettopp kommet hjem til San Francisco etter en uke på veien. Det har vært en utrolig gøy ferie, men det var også veldig godt å komme “hjem”. Spesielt etter gårsdagens hotellopplevelse. Jeg mener, rommet hadde pelsen til en elg på veggene, og Jenny fant masse svarte hår under puta si. Nasty!
Kjenner det skal bli godt å sove i sin egen seng i natt. Forresten, har hatt begrenset med både internett og tid denne uken så har vært utrolig dårlig til å svare på alle spørsmålene jeg har fått. Skal sette meg ned å svare på alle sammen i dag. Har forresten tenkt å ha en ny Victoria’s Secret konkurranse om ikke så lenge. Så det er bare å følge med!
Fikk et leserspørsmål fra Maren som lød som følger:
…Jeg lurte på en ting.. jeg har ikke fulgt bloggen din så lenge men jeg fulgt med på den en del og det jeg lurer på er har du møtt noen kjente folk ? Jeg har fått med meg at du har vært på Britney Spears konsert,, men har du møtt noen folk utenom det?…
Før jeg flyttet til Amerika tenkte jeg at jeg helt sikkert kom til å møte noen kjente mennesker. Dette landet er jo fylt opp med dem. Men hittil har jeg ikke vært så heldig. Har vært i New York, Las Vegas og Los Angeles, og ikke sett annet en utrolig mange limosiner og bodyguards.
Men jeg har troen på at når jeg drar til NY og Las Vegas med Annette så skal vi få øye på noen celebrities. I så fall skal dere være de første som får vite det!
Wow! Nå er det like før siklet renner og hjertet banker fortere og fortere. Jeg og Lina kjemper med nebb og klør om hvem som skal få den fineste gutten!
I dag har vi kjørt langt om lenge og lengre enn lengst. Vi forlot San Diego i dag morges for å dra på nye eventyr. Denne gangen var det ørkenen som stod for tur og jeg må innrømme at jeg ikke trodde dagen ville gi meg noe spesielt. Men så feil kan man ta. Da vi skulle stoppe for å spise lunch ved BK stod det 5 busser midt i ødemarken stappfulle med kjekke menn i uniform!
Det var over 2- til 300 kjekke soldater som bare stod der og ventet på oss. Det var nesten umulig å bestemme seg for hvor man skulle feste blikket. Heldigvis for meg var det en gjeng med “desperate” soldater, så de stirret like mye tilbake på oss. En fyr tok til og med av seg jakken og strammet musklene for å imponere. Haha, lovely.
En ting er i alle fall sikkert, og det er at menn i uniform er utrolig kjekke!
Haha, Herbjørn er så søt når vi prøver å lære han engelsk. I flere dager nå har jeg sagt. “Herbjørn, hva betyr I love you?” Hver gang har han svart meg med den søteste stemmen. “Æ elske dæ!” I dag var det andre boller derimot. Jeg lå på stranden og solte meg når han kom og satt seg ved siden av meg. “Hanna, hva er ‘ikke‘ på engelsk?” Jeg skjønte ikke helt hvorfor han ville vite det, men fortalte han at han kunne si “don’t”. Stolt som han var spratt han opp å ropte. “I love you. DON’T!”
Vi bestemte oss for å dra til San Diego, noe som jeg er veldig glad for. Med en gang jeg dro ut av bilen ble jeg forelsket i byen. Kanskje det var sola, kanskje det var alle de fine bilene, eller alle guttene. Vet ikke hvorfor, men jeg likte San Diego veldig godt.
Etter litt sightseeing rundt i byen dro vi på stranda for å sole oss. Skal love dere at stranden var herlig. Jenny og Lina var så gale at de hoppet rett ut i Stillehavet for å bade. Jeg trivdes best på land, hvor Herbjørn hadde det veldig gøy med å grave meg ned i sanden. Til min store skuffelse var det ikke noe kjekke lifeguards on duty. Bare en sær fyr som drev og sprang fram og tilbake og tok rare push-ups.
Er utrolig glad for at jeg har denne muligheten til å reise rundt og oppleve California. Det finnes så mange interessante byer der ute, som bare venter på at jeg skal oppdage dem. Akkurat nå trives jeg veldig godt her, med sand mellom tærne og vind i håret.
Fikk forresten et leserspørsmål om det går an å bade i havet nå. For min del er det alt for kaldt, men det går an å bade om du er en tøffing. Men jeg må innrømme at det frister å stikke tåa ute i vannet. Se på dette da.
Da er klokken blitt 8 om morgenen her, og Jenny og jeg ligger fortsatt og drar oss i senga. Vi burde vel egentlig stå opp snart, med tanke på at vi har en spennende dag foran oss. Vi skal enten dra til Huntington beach, ligge å sole oss på stranden å se på de alle kjekke guttene! Eller så drar vi videre til San Diego, for å oppleve en ny by. Jeg vet ikke helt hva det blir til, men det finner vi vel snart ut.
Har egentlig litt lyst til å bli igjen i L.A. Skulle møte en gutt som jeg kjenner, og ta igjen for alt det tapte. Men jeg kan fortelle dere at guttene i California er mer dramaqueens enn meg! Man vet aldri helt hvor man har dem, og meningene deres skifter fortere enn jeg “skifter” sminke. Fikk forressten enda en jeg-er-så-lei-meg-melding fra han fyren som “klikka” på meg på facebook. Han ville at vi skulle begynne med blanke ark og dra ut på cafe. No way, sier jeg bare!
