Svisj, og så var helgen over. OG hver gang så tenker jeg, enn om man bare hadde en pauseknapp man kunne trykket på og så hadde det hele gått mye saktere. MEN jeg blir like skuffet hver gang. Disse helgene er til for å være over på et blunk. Nå sitter jeg på flyplassen på vei tilbake til Trondheim. Skal opp supertidlig i morgen, så gruer meg litt til at jeg kommer så sent hjem i kveld. Men det får jeg bare leve med. Nå ser jeg at alle de andre passasjerene begynner å gå ombord i flyet, så det er vel kanskje på tide at jeg klapper sammen Macen og joiner dem. Vil ikke at navnet mitt skal bli ropt opp heller! Hoho, det hadde tatt seg ut når jeg sitter her.

Ønsk meg god tur hjem!