Dead barbie!

Jeg liker ikke når jeg tror at noen er sur på meg. Hehe, ikke det at det er noen som liker det, men når det hender meg går det skikkelig inn på meg. Eller det spørs litt på hvem det er som jeg tror er sur på meg. Men er det noen jeg bryr meg om og som jeg absolutt ikke vil at skal være sur, så får jeg det ikke ut av hodet. Sitter her og leser immunologi, men det eneste jeg tenker på er den personen som eventuelt er sur. Det verste er at jeg ikke en gang vet om personen er sur. Men når jeg først har fått en ide i hodet mitt, klarer jeg ikke å la være å tro at den er sann, og så sitter jeg her og bekymrer meg (og kanskje for ingen grunn). Blæ, føler det er så jentete som det går an å få det. Bekymre seg for tusen ting, bruke massevis av energi på det, og til slutt så viste det seg at det var ingenting å bekymre seg for. Haha, har opplevd det så mange ganger at det er ikke morsomt en gang. Skal jeg gjøre noe, finner jeg nok bestandig noe jeg kan bekymre meg for. Som regel bruker jeg å si det til pappa, for å få luftet tankene mine, men har blir bare så oppgitt over meg. Han sier “lurer på hvordan det går an å bekymre deg så mye som du gjør, Hanna”. Haha, meg i et nøtteskall. Tror jeg i alle fall.

Liker det at innlegget havnet fra surhet til bekymring på en, to, tre. Av og til så er jeg vel litt ubesluttsom også. Er så mye rart som surrer og går inne i hodet mitt. Tanker, ideer, bekymringer, følelser, dagdrømmer, faktakunnskap ++. Men regner vel med at de fleste har det sånn. Nå må jeg slutte å surre her, og gå tilbake til lesingen. Tenkte bare å skrible ned litt følelser for å gi litt livstegn.


// Livstegn og livstegn. Jeg ser ut som dead barbie! Haha.

Er dere ofte bekymret?

5 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg