Da er blitt søndag igjen, og det betyr enda et søndagstema fra meg til dere. Har forresten laget en egen kategori for søndagstemaene i sidemenyen slik at det blir enklere å finne igjen de som jeg har skrevet før. Denne søndagen tenkte jeg å skrive om det å gjemme ansiktet sitt bak et lag med sminke. Noe som jeg har ganske god erfaring med!

Jeg gikk vel i 8-9ende første gang jeg begynte å bruke sminke. Husker mamma ikke var særlig fornøyd med det, og hun tvang meg bestandig til å gå å tørke av meg foundation før hun kjørte meg til skolen! Haha, det skal ikke være lett dere. Etter hvert som jeg ble eldre hadde ikke mamma så mye hun skulle ha sagt, og jeg begynte å eksperimentere mer og mer. Jeg hadde en foundation som var alt for mørk til huden min og jeg sparte ikke akkurat på solpudderet heller! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg hadde tidenes største foundationskille, jeg skal vel bare være glad for at jeg nå har lært! Det å være lys i huden er faktisk mye finere enn å være oransje eller unaturlig brun.

Tror mottoet mitt måtte ha vært jo brunere jo bedre! Haha, huff.

Man kan spekulere fram og tilbake hvorfor man egentlig begynner med denne sminken. Jeg husker jeg syns det var spennende og det at jeg ikke fikk lov gjorde det enda mer gøy! Tror også det at når guttene begynte å legge mer merke til deg når man hadde brukt timer foran speilet på å legge den perfekte maske, var en viktig faktor til å fortsette. Selvtilliten vokste også med antall lag med foundation man smørte på, og man følte seg virkelig fresh!

Jeg har aldri vært noe spesielt fornøyd med huden min, og det å legge et lag med foundation har vært med på å gitt meg den plettfrie huden jeg bestandig har ønsket. Tror at i en periode av livet mitt så hadde virkelig sminken kontroll over meg. Før så nektet jeg å dra på butikken, skolen eller på besøk til noen uten at jeg hadde lagt en lag med sminke først. Det var en tvangshandling som styrte livet mitt, og for å være helt ærlig så tror jeg ikke at jeg er kvitt den helt enda heller. Men jeg er på bedringensvei om man kan kalle det det. Jeg har kuttet drastisk ned på mengden sminke, og det gjør meg ikke så mye lengre om noen ser meg uten sminke.

// Haha, sammenlign bildet her med bildet over. Forskjell sa du? Eh, jaa!

Jeg hører mange si at det å legge et lag med sminke før man går ut kan sammenlignes med det å ta på seg en maske. At man prøver å skjule sitt virkelige jeg bak glitter og glam. Jeg er for så vidt enig i dette, selv om jeg ikke mener at det er noe galt med det. Ja, jeg skjuler vel huden min for omverdenen, men jeg føler ikke at jeg skjuler meg selv alikevel. Føler ikke at den personen jeg er skal defineres ut i fra om jeg bruker sminke eller ei. Her mener jeg at personlighet, oppførsel og utstråling spiller en stor rolle.

Det er ikke noe galt med å bruke sminke, men jeg har lært at det er en begrensning for hvor mye man skal bruke. Å finne en foundation som passer hudfargen din, og bruk litt rouge i kinnene tror jeg er en god løsning. Så kan man heller ta litt mer av når man skal pynte seg for en spesiell anledning.

Hva tenker dere rundt dette?
Styrer sminken livet ditt?