I går var en innholdsrik kveld dere. Den vil i alle fall ikke gå i glemmeboka. Var så mye rart som skjedde at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Dessuten er vel ikke alt bloggmaterialet heller når jeg tenker meg litt om.

Kvelden begynte i alle fall med forspill hjemme hos Anita. Der var det veldig hyggelig og etter et par rusbrus (ja, jeg drikker rusbrus. Mye bedre enn å drikke øl og sprit) ble jeg veldig snakkesalig. Kanskje litt for snakkesalig for han stakkaren som måtte høre på. Men jeg har bestandig så mye jeg vil fortelle, og da er det vanskelig å stoppe. “Du snakker som en foss”, som mamma bruker å si til meg.

May Anita, Katrine og Tonje.


Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Da vi tok på oss de 15 centimeter høye hælene og beveget oss ut døra fikk jeg en følelse av at det var godt å være hjemme i Norge. Det var veldig rart, for til nå har jeg ikke vært helt begeistret. Men da jeg gikk nedover mot solsiden kjente jeg at dette skulle bli en bra kveld. Og jeg kjente at jeg gledet meg skikkelig til å flytte tilbake til byåsen og begynne andre året medisin. Nesten så første skoledag ikke kan komme fort nok! Haha, men dere skjønner hva jeg mener.

Vi skulle egentlig dra på Barmuda, men etter at vi gikk lei av å stå i kø beveget vi oss nedover mot Fjordgata. Planen var å dra alle steder bortsett fra på gossip, og selvfølgelig klarer vi å ende opp nettopp der. Haha, for en plass. Møtte på en fyr som trodde det var helt OK å klipe rompa mi skikkelig hardt og gi meg et vått kyss på kinnet! Eeh, hvor er manerene dine sier jeg bare? Gjenglemt på gutterommet kanskje? Uansett, det eneste “spennende” som skjedde på gossip var at vi møtte på Kristian Valen. Eller vi så Kristian Valen sitte i VIP-loungen til gossip rettere sagt.

Etter litt uenighet om hvor neste stopp skulle være, endte vi opp på Kos og der må jeg si at jeg likte meg veldig godt. Mye bedre atmosfære, og ingen rompe-klipende-gutter i sikte. På Kos møtte jeg på tremeningen min som jeg ikke har sett siden jeg var 10 år eller noe. Så det var gøy. Han er broren til Gunnvor som jeg var ute med i Stavanger forrige uke faktisk. Han sa til meg at sist gang jeg så deg syns jeg bare du var rar for du ville aldri være med ut å leke. Haha, ikke akkurat det beste minnet.

På veien hjem møtte vi på et par gutter som skulle gå krigskolen eller noe sånt her i Trondheim. Må innrømme at jeg var så utrolig trøtt, at jeg fulgte ikke helt med på hva de sa. Det eneste som stod i hodet på meg var å sove, mens Annette var mer klar for nattmat og alt det der. Da vi endelig kom oss hjem til Anita og jeg trodde at nå skulle jeg få sove, måtte jeg endre planene mine. Der var det knekkebrødspising og nachspill som stod på planen. Jeg var så trøtt at det gikk helt i surr for meg, og det ble ikke noe bedre da det kom en pleietrengende fyr inn døra. Haha, føltes ut som jeg var på jobb der jeg prøvde å få i han litt vann. Haha, priceless!

Er dere glad i å snakke?